I meldingen gir Regjeringen en bred omtale av det nordiske samarbeidet på de ulike områdene i 1999-2000. Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. I kapittel 2 gir Regjeringen en vurdering av reformer og organisasjonsstrukturen i det nordiske samarbeidet. I kapittel 3 gis en omtale over samarbeidet mot nærområdene, med vekt på Nordisk Ministerråds nærområdeprogram, Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Vestnorden-samarbeidet. Kapittel 4 er en oversikt over andre tverrsektorielle saksområder. Kapittel 5 omtaler sektorsamarbeidet, både det som faller inn under Ministerrådets formelle rammer, og annet regjeringssamarbeid, f.eks. det utenrikspolitiske samarbeidet og samarbeidet på det forsvarspolitiske området.
Som vanlig er også rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd inntatt som vedlegg til stortingsmeldingen. Kapittel 4 i rapporten omtaler organisasjonsstrukturen og reformprosessen i Nordisk Råd. Som bilag til rapporten fra delegasjonen er rekommandasjoner, fremstillinger, uttalelser og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 51. sesjon, resolusjon fra den 8. parlamentarikerkonferansen om samarbeid i Østersjøområdet. Nordisk Ministerråds årsrapport for 1998 følger som utrykt vedlegg.
Regjeringen minner innledningsvis om at det
nordiske samarbeidet også har en nærområdedimensjon som
omfatter de tre baltiske land, Nordvest-Russland og Kaliningrad,
og at det er behov for samarbeid og samråd som Nordens
forskjellige veivalg i forhold til et integrert Europa medfører.
En fremtidig østlig utvidelse av EU gjør det aktuelt å diskutere
endringer i plattformen for det nordiske samarbeidet. I løpet
av år 2000 vil det bli lagt fram en ny strategi for nærområdesamarbeidet
og et bredt sammensatt "Vismannspanel" vil legge fram ett eller
flere scenarier for hvilke krav et nytt århundre stiller
til det nordiske samarbeidet, både det politiske innholdet
og den geografiske avgrensningen.
Regjeringen understreker at det internt nordiske
alltid vil være det grunnleggende og den viktigste del
av det nordiske samarbeidet. Dette er et samarbeid som også støttes
godt opp av det omfattende frivillige samarbeidet mellom organisasjoner
og institusjoner i Norden. Det sies i meldingen at det i år
2000 er vedtatt nærmere retningslinjer for samarbeidet
mellom Nordisk Ministerråd og den frivillige sektor/NGO.
I Oslo er det, i samarbeid med den norske Foreningen
Norden, åpnet et informasjonsvindu - Norden i Fokus - som
har til formål å synliggjøre det nordiske samarbeidet
på en bedre måte og lette tilgangen på informasjon.
"Norden i Fokus" skal være en sentral institusjon når
det gjelder informasjon om nordisk samarbeid, både det
offisielle og det frivillige samarbeidet. Meningen er å overta
også en del av de informasjonsforpliktelser som i dag ligger
på f.eks. Nordisk Råds sekretariat i Stortinget,
Nordisk Sekretariat i Utenriks-departementet, og de nordiske institusjonene i
Oslo.
I 1998 vedtok de nordiske statsministrene en
deklarasjon om et bærekraftig Norden. I tiden etter har
det vært arbeidet med en tverrsektoriell strategi med et
20-års perspektiv bygget inn i seg. Regjeringen sier i
meldingen at strategien vil bli lagt fram mot slutten av år 2000
for endelig behandling av Nordisk Råd i 2001. Strategien
ventes å omfatte følgende tverrgående
innsatsområder: Klimaendringer, biologisk mangfold og genetiske
ressurser, natur- og kulturmiljø, havet, kjemikalier og
matvaretrygghet. Strategien dekker også følgende
sektorområder: Energi, transport, jord- og skogbruk, fiske,
fangst og akvakultur og øvrig næringsliv.
Identifisering og nedrivning av gjenværende
grensehindringer i Norden er stadig en prioritert oppgave for Ministerrådet.
Undervisnings- og forskningssektoren er en viktig del
av det nordiske samarbeidet. I 1999 er det lagt fram en strategi
for utdannelses- og forskningssamarbeid for årene 2000-2004.
På barne- og ungdomssiden legges det
fortsatt vekt på utviklingsprosjekter og elev- og lærerutveksling.
Et utvekslingsprogram for elever i grunnskolen, NORDPLUS-mini, er
videreført som pilotprosjekt i 1999.
Det framgår av meldingen at man fra
norsk side har lagt vekt på å utvikle også et
offisielt nordisk samarbeid om samepolitikken. Selv om det ikke
er opprettet et formelt ministerråd for samepolitikk, ble
det i mars 1999 etablert et fast samarbeid mellom de ansvarlige statsråder
for samepolitikken i Norge, Sverige og Finland. Nordisk Ministerråd
er sekretariat for dette samarbeidet, som bl.a. skal arbeide fram
en nordisk samekonvensjon og arbeide med spørsmål
knyttet til samisk parlamentarisk råd.
Med referanse til Innst. S. nr. 12 (1999-2000)
har Regjeringen i meldingen for år 2000 gitt en vurdering av
reformene og den nye organisasjonsstrukturen som Nordisk Råd
vedtok i 1995. Også delegasjonen til Nordisk Råd
har utarbeidet en rapport (avsnitt 4 i vedlegg 5 Tillegg til St.meld.
nr. 30) om erfaringene med den nye strukturen og den utvidelse av
parlamentarikernes arbeidsområde som har skjedd som en
konsekvens av reformprosessen i Europa.
Regjeringen sier i meldingen at Ministerrådet
for sin del og i all hovedsak har fulgt opp og lagt reformforslagene
til grunn for sitt arbeid, og det er Regjeringens oppfatning at
det har bidratt til å forsterke samarbeidets politiske
relevans og fleksibilitet.
Det er likevel Regjeringens oppfatning at det
nordiske samarbeidets innhold, struktur og arbeidsformer krever
en kontinuerlig overvåkning og justeringer, slik at det
kan fange opp nye behov og tilpasse seg nye rammebetingelser. Samarbeidsministrene
har derfor tatt initiativet til flere utredninger som kommer til behandling
i løpet av høsten 2000 og som kan bli av vesentlig
betydning for samarbeidets innhold og arbeidsform i de kommende år:
a) For det
første det såkalte "Vismannspanelet" som har fått
i oppdrag å presentere ett eller flere scenarier for det
nordiske samarbeid i et nytt årtusen.
b) For det andre arbeidsgruppen som overveier
behovet for en revisjon av de strategiske retningslinjer for det
fellesnordiske nærområdesamarbeidet.
c) For det tredje arbeidet med en budsjettreform
der det nå foreligger forslag fra generalsekretæren
som er sendt på en omfattende høring.
Ved behandlingen av disse utredningene vil Regjeringen
naturligvis legge stor vekt på delegasjonens synspunkter
og på erfaringene med de strukturendringer som ble vedtatt
i 1995.
Regjeringen er av den oppfatning at de reformer
som berører regjeringenes arbeid i all hovedsak har virket positivt.
Regjeringen sier i meldingen at konsentrasjonen
i de tre søylene Samarbeid i Norden, Norden og Europa/EU/EØS
og Norden og Nærområdene, innebar bl.a. en formell
bekreftelse på en utvikling som hadde vært tydelig
siden begynnelsen av 90-årene, nemlig at det ikke lenger
hadde noen fornuftig mening å begrense det offisielle nordiske
samarbeidet til det internt nordiske.
Samtidig understrekes at det grunn til å være
oppmerksom på at innholdet i de tre søyler er
så mangfoldig at vedtaket snarere betød en utvidelse
av dagsordenen enn en konsentrasjon. Eksempelvis er det nordiske forsvarssamarbeid
nå blitt en fast post på sesjonens dagsorden etter
et norsk initiativ i 1997.
På regjeringssiden har søyleinndelingen
stort sett falt positivt ut. Miljøverndepartementet rapporterer eksempelvis
at den tematiske inndelingen i de tre områder har bidratt
til å fokusere og vitalisere det nordiske miljøvernsamarbeidet.
På den annen side har de budsjettmessige konsekvensene
med relativt store overføringer til de to nye samarbeidsområdene
ikke falt ut til fordel for kultursamarbeidet, som et genuint nordisk
samarbeidsområde. Mye taler for at den nye strukturen bare
kan utvikles som en realistisk ramme for det fremtidige kultursamarbeidet,
dersom nye midler kan tilføres i rimelig grad, mener regjeringen.
Regjeringen sier at den nåværende
utvalgsstruktur i en viss utstrekning innebærer noen praktiske
problemer i forhold til Ministerrådet, og fremholder dessuten at
en vårsesjon som kunne kombineres med en kort budsjettsesjon
om høsten vil innebære visse fordeler. Regjeringen
har merket seg at det gjennomsnittlige antall årlige medlemsforslag
er halvert i forhold til første halvdel av nittiårene.
Delegasjonen konstaterer på sin side at det har vært
en konsentrasjon om færre, men mere betydningsfulle saker.
Regjeringen ser positivt på denne utviklingen.
Det framgår av meldingen at de nordiske
lands regjeringer har lagt stor vekt på arbeidet med og
presentasjonen av de årlige formannskapsprogrammer. Det
er Regjeringens oppfatning at disse programmene har bidratt positivt
til utviklingen av samarbeidet og at de har vært nyttige,
og bidratt til økt oppmerksomhet om det nordiske samarbeidet
og stimulerer til kreativitet og nytenkning hos alle aktører.
Regjeringen sier i meldingen at det både
innenfor, men også utenfor selve nærområdeprogrammet
pågår et utstrakt samarbeid om utdanning og forskning
mellom Norden og Baltikum. Man har sett på en mulig etablering
av et felles baltisk-nordisk utdanningsrom innenfor høgre
utdanning og har foreløpig konkludert med at det ikke foreligger
formelle hindringer, og at de hindringer som finnes er av praktisk
og i første rekke økonomisk art.
Det fremgår også at Ministerrådet
har utarbeidet en tverrsektoriell handlingsplan for barn og unges
situasjon i nærområdene. Planen inneholder tiltak
som kan bedre den sosiale utvikling og levekår for barn
og unge i nærområdene, da med fokus på særlig
utsatte barn og unge. I 1999 ble det formulert en aksjonsplan som
en konkret oppfølging av denne handlingsplanen.
Det nordiske samarbeidet om miljøproblemene
i Nærområdene har høy prioritet i alle
de nordiske land. En rekke økonomiske virkemidler som er
avgjørende for iverksetting av tiltak er etablert.
Regjeringen minner om at Arktisk Råd
er eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte arktiske
land, de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Rådet har
i tillegg "permanente deltakere" som representerer urbefolkningene
i den arktiske regionen.
Initiativet til et miljøsamarbeid i
Arktis ble tatt for ca. 10 år siden, formalisert i Den
arktiske miljøvernstrategien (AEPS), eller Rovaniemi-prosessen
som ble etablert i 1991. Arktisk Råd ble opprettet i 1996
som etterfølger til AEPS. Med etableringen av Arktisk Råd ble
samarbeidet utvidet til også å omfatte bærekraftig utvikling,
som i prinsippet åpner for at de fleste områder
av betydning for utviklingen av den arktiske regionen kan innbefattes,
bortsett fra sikkerhets- og forsvarspolitikk.
På flere områder er det utarbeidet
regionale handlingsplaner for Arktis som er en direkte oppfølging
av globale avtaler.
Et av de viktigste resultatene av det arktiske
miljøsamarbeidet, var statusrapporten om det arktiske miljø, som
ble lagt fram i 1997. Denne rapporten dannet grunnlaget for beslutningen
om at det skulle utarbeides en handlingsplan mot forurensning av
Arktis. Norge har ledet arbeidet med handlingsplanen som legges frem
for vedtak på ministermøtet til høsten.
Prioriterte innsatsområder er organiske miljøgifter,
tungmetaller, radioaktivitet og reduksjonen i ozonlaget.
Arktisk Råd har også tatt
initiativ til en utredning om konsekvenser for naturmiljøet
av eventuelle klimaendringer i Arktis, og i neste omgang også sosioøkonomiske
konsekvenser. Fra norsk side vil man engasjere seg sterkt i det
videre arbeid med klimaprosjektet, både på ekspertplan
og myndighetsplan.
Regjeringen understreker at det er i norsk interesse å utdype
og videreutvikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal
bli et substansielt og politisk relevant organ for sirkumpolart
samarbeid. En viktig dimensjon ved samarbeidet i Arktisk Råd
er urbefolkningenes status som permanente deltakere. Deres deltakelse
bidrar til en mer helhetlig forståelse av kompleksiteten
i miljøproblemene og av samfunn i nord. Enkelte miljøproblemer
rammer urbefolkningen i sterkere grad enn andre, bl.a. grunnet kosthold.
På statsbudsjettet for 2000 ble det opprettet en egen underpost
på kr 250 000 til støtte for urfolks deltakelse
i Arktisk Råd.
Norske interesser i nord ivaretas primært
gjennom nasjonal politikk og i bilaterale kontakter. Gjennom Arktisk
Råd er det imidlertid mulighet for å supplere bilaterale
kontakter med multilaterale drøftelser. Både Russlands
og USAs politikk i de nordlige områder er av stor betydning
for Norge. Gjennom aktiv deltakelse i Arktisk Råd har Norge
fått en ny mulighet til å påvirke den
fremtidige utviklingen i sine nordlige nærområder.
Barentssamarbeidet ble opprettet på norsk
initiativ i 1993. Det består av seks medlemsland (Norge,
Sverige, Danmark, Island, Finland og Russland), EU-kommisjonen og
en rekke observatører. Det har to nivåer: det
mellomstatlige Barentsrådet som møtes på utenriksministernivå 1
gang hvert år (hvert formannskap), og Regionrådet
der norske, svenske, finske og russiske fylkesmyndigheter i Barentsregionen
møtes om lag 4 ganger i året. Ulike fagministre
har også hatt møter innenfor rammen av Barentssamarbeidet.
Barentssamarbeidet har fra første stund
hatt to hovedmål. Det ene er å skape et stabiliserende
samarbeidsmønster i forholdet mellom de nordiske land og Russland,
og på den måten bidra til å knytte Russland til
europeisk samarbeid. Dette har også gitt Barentssamarbeidet
et sikkerhetspolitisk element. Det andre hovedmålet er å styrke
den økonomiske og sosiale utvikling i Barentsregionen.
Dette andre hovedmålet retter seg i praksis kun mot Nordvest-Russland. Hovedtyngden
av det praktiske prosjektarbeid foregår dermed i Murmansk
og Arkhangelsk fylker, Republikken Karelen og Nenets autonome område.
Barentssamarbeidet har ikke minst skapt et aktivt lokalt
engasjement. Det folk-til-folk samarbeid som er utviklet mellom
Russland og de øvrige nordiske land i nord, er uten tvil
Barentssamarbeidets største suksess.
Regjeringen påpeker at Barentssamarbeidet
i realiteten er en formell ramme for utredning, planlegging og styring/koordinering
av et prosjektsamarbeid som i all hovedsak er bilateralt. Ministermøtene
fungerer som overordnet styringsorgan og har stor betydning når
det gjelder å sette et saksfelt på dagsordenen
og på den måten få styrt midler og prosjektarbeid
i alle medlemsland i ønsket retning. Barentsrådets
helseprogram er et eksempel på dette. Etter norsk initiativ
ble det vedtatt et 4-årig samarbeidsprogram for helse på Barentsrådsmøtet
våren 1999. Prioriterte områder er smittsomme sykdommer,
mor/barn, livsstil, urfolk og generell kvalitetsforbedring.
Fra norsk side er det i år disponert ca. 15 mill. kroner,
fordelt på 21 prosjekter.
Norge har lagt store ressurser inn i Barentssamarbeidet,
som er den av de regionale samarbeidsordninger i nord som er sterkest
fokusert mot Nordvest-Russland, og som dermed har størst
potensial for å kunne bidra til en ønsket utvikling
i våre nærområder og til vårt
samarbeid med denne delen av Russland. Fra norsk side vil en fortsatt
legge vekt på en videreutvikling av Barentssamarbeidet,
konkret ved at innsatsen i prosjektsamarbeidet økes, både
på sentralt og regionalt nivå.
Østersjørådet var
det første regionale samarbeidsforum som ble opprettet
med både vestlige land og tidligere østblokkland
etter jernteppets fall. Rådet ble stiftet i København
i 1992 av Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Norge, Polen,
Russland, Sverige og Tyskland, samt EU-kommisjonen. Island ble medlem
i 1995. Hovedmålsetningen for norsk deltakelse i Østersjøsamarbeidet
er å styrke europeisk sikkerhet ved fortsatt integrasjon
av Russland i vestlige samarbeidsfora samt å utvikle og
styrke forholdet til de nye demokratier i Baltikum. Østersjørådet
kan dessuten bidra til å forbedre forbindelsene mellom
Russland og nabostatene, både som et forum for politisk
dialog og praktisk samarbeid.
Østersjørådet består
av utenriksministrene i medlemslandene og er et mellomstatlig samarbeid
uten overnasjonal myndighet. Beslutningene tas ved konsensus. Iverksettelse
forutsetter nasjonale beslutninger. Formannskapet veksler hvert år
mellom landene. Norge hadde formannskapet i 1999/2000.
Statsministrene i Østersjøregionen
har hittil møttes tre ganger. Toppmøtene er en
egen prosess som utvikler seg parallelt med Østersjørådet,
og til dels i samarbeid med dette. En praksis med møter
hvert annet år synes å være etablert.
Foruten å trekke opp politiske retningslinjer har statsministrene
også tatt initiativ til praktisk samarbeid på en
rekke felt, ved å nedsette "Task Forces" med begrenset
mandat, som f.eks. arbeider med bekjempelse av organisert kriminalitet
og smittsomme sykdommer.
Den nordiske samarbeidsmodellen har på mange måter
vært en inspirasjon for Østersjøsamarbeidet.
I noen tilfeller, spesielt innen energisamarbeidet, har man etablert
et vellykket samarbeid med Nordisk Ministerråd.
Østersjørådet har
ikke et eget budsjett for å sette kraft bak beslutningene.
I den grad man har satt i gang konkrete fellesprosjekter, har enkeltland
deltatt med frivillige bidrag.
Regjeringen mener at en EU-utvidelse som omfatter både
Polen og Litauen vil sette den russiske regionen Kaliningrad i en
spesielt vanskelig situasjon som en enklave i EU. Det vil derfor
være viktig å involvere Kaliningrad i grenseregionalt
samarbeid og å koordinere innsatsen overfor enklaven med
andre engasjerte internasjonale aktører. En utfordring
fremover vil være å bidra med konkrete forslag
for samarbeid til EUs handlingsplan om den nordlige dimensjon.
Et viktig aspekt er å etablere et
effektivt og bedre integrert regionalt energisystem. Man vil også se
på mulighetene for at regionen kan bli et testområde
for implementering av Kyotoprotokollens fleksible mekanismer.
Et viktig bidrag til Østersjørådets
hovedmålsetning om å bidra til stabilitet og demokratisk
utvikling i regionen er EuroFaculty, Østersjørådets
utdanningsprosjekt innen jus, økonomi og statsvitenskap.
Da prosjektet er en akademisk suksess i de baltiske land, har man vedtatt å opprette
et lignende konsept i Kaliningrad.
Østersjørådets kommissær
for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter har bidratt
til å sette viktige spørsmål om demokratisering
og menneskerettigheter på dagsorden.
I 1996 nedsatte statsministrene en Task Force for å bekjempe organisert
kriminalitet. Samarbeidet har vært meget vellykket. Etter
norsk initiativ vedtok statsministrene også å etablere
en Task Force for bekjempelse av smittsomme
sykdommer. Gruppen ble, under norsk ledelse, gitt i oppdrag å utarbeide
en plan mot spredning av smittsomme sykdommer innen utgangen av
2000. Det er forventet at forslagene vil trekke betydelige ressurser
inn i arbeidet med smittevern for regionen i de påfølgende år.
Regjeringen vil arbeide for bedre koordinering
mellom Østersjørådet, det nordiske nærområdeprogrammet
og andre organisasjoner for å oppnå synergieffekter
og flere konkrete resultater som betyr noe for menneskene i regionen.
Nordisk Atlantsamarbeid er et samarbeid mellom Island,
Færøyene, Grønland og Norge med overordnet mål å drive
regionalt næringsutviklingssamarbeid mellom landene.
Fra Norge deltar Samarbeidsrådet for
Vest- og Sørlandet (SAVOS), Landsdelsutvalget for Nord-Norge og
Nord-Trøndelag (LU) og Regionalpolitisk avdeling i Kommunal-
og regionaldepartementet (KRD).
De 6 nordsjølandene Norge, Sverige,
Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia har utarbeidet en visjon
for Nordsjøregionen. Formålet har vært å skape en
visjon som skal brukes som hjelpemiddel i arbeidet med å fastlegge
en langsiktig kurs for det regionale samarbeidet over nasjonale
grenser, og bruke regionens muligheter når det gjelder
en framtidig økonomisk, sosial og miljømessig
bærekraftig utvikling.
Det sies i meldingen at endrede politiske rammebetingelser
har ført til en internasjonalisering av arbeidet hvor både
utenriks-, sikkerhetspolitiske- og forsvarspolitiske spørsmål
står på dagsordenen. Til tross for ulik EU-tilknytning
forsøker de nordiske land å opprettholde et nært
samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen FN-systemet.
Fra norsk side vil en gjennom den nordiske kanalen søke å bidra
til å gjøre norske synspunkter kjent og fremme
norske interesser med henblikk på viktige prosesser i EU.
Særlig viktig er utviklingen av EUs nordlige dimensjon,
hvor det svenske EU-formannskapet vil arrangere en egen ministerkonferanse
for EU og partnerlandene. Norge følger EUs arbeid i saken
nøye og søkte såvel bilateralt som gjennom
formannskapet i Østersjørådet å bidra
til EUs utforming av den nordlige dimensjon.
De nordiske land har etablert et "tidlig varslingssystem"
for konkrete EU/EØS-spørsmål.
Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS
av fellesnordisk betydning på et tidlig tidspunkt drøftes
i en nordisk ramme. I tillegg til å identifisere fellesinteresser
er det viktig for å få rettet oppmerksomheten
mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser. Regjeringen
ser det som en viktig oppgave å styrke de kontakter, den
informasjonsutveksling og de påvirkningsmuligheter i forhold
til EU som skjer gjennom det nordiske samarbeidet.
Integreringen av deler av Schengen-samarbeidet
i EUs overstatlige samarbeid har berørt de nordiske land meget
sterkt. Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger
for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet ble undertegnet
18. mai 1999. Avtalen muliggjør opprettholdelse av Den
nordiske passunion og innebærer at de nordiske land inngår
i et større europeisk reisefrihetsområde. Avtalen oppretter
et fellesorgan utenfor EUs rammeverk. I dette organet møtes
Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte
alle Schengen-spørsmål som kommer opp. Avtalen
gir adgang til full dialog med EU-landene både om Schengen-saker
og om andre saker som har forbindelseslinjer til Schengen. Implementering
av Schengen-regelverket forutsettes å finne sted samtidig i
alle de nordiske land.
Nordisk Råd har bedt Nordisk Ministerråd
om å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan for barne-
og ungdomspolitikk i Norden. Utkast til en slik plan vil oversendes
Nordisk Råd til behandling høsten 2000.
For å følge opp rekommandasjonen
fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn
er det igangsatt et utredningsprosjekt om behandling i tillegg til
straff for de som er straffedømt for seksuelle overgrep
mot barn. Oppfølgingsarbeidet har også resultert i
flere henstillinger fra Ministerrådet til de nordiske reiselivsforeningene
om tiltak mot barnesex-turisme.
Når det gjelder tiltak mot kommersiell
seksuell utnytting av barn er det satt i gang et samarbeid mellom medlemslandene
i Østersjørådet der de nordiske landene
spiller en aktiv rolle.
Det er gjort flere felles henvendelser fra de
nordiske miljøvernministrene vedrørende utslippene
fra Sellafield. Slik samordnet innsats og koordinering av de nordiske
posisjonene når det gjelder radioaktive utslipp i fora
som f.eks. Oslo og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli videreført.
De nordiske landene arbeider for tiden med å vurdere mulighetene
for å etablere nasjonale kvotesystemer for klimagasser.
Det har derfor blitt drøftet om det er mulighet for å forene
de enkelte nasjonale kvotesystemer i et felles nordisk kvotemarked.
Det framgår av meldingen at den vedtatte
strategi for samarbeid med den frivillige sektor åpner
for forskjellige virkemidler: samnordisk forskning omkring den frivillige
sektor, utvekslingsordning for representanter fra de frivillige
organisasjonene, reisestøtte for representanter fra Vestnorden,
tolkingsstøtte, utvikling av sivilsamfunnet i nærområdene, økt
samarbeid mellom den frivillige sektor og Nordisk Kulturfond. I
tillegg er de enkelte sektorer i Nordisk Ministerråd oppfordret
til å styrke samarbeidet med den frivillige sektor. Dessuten
skal dialogen med den frivillige sektor intensiveres. Det siste
gjelder ikke minst i forhold til Foreningen Norden.
Regjeringen mener at flere av de fellesnordiske
avtaler om gjensidig godkjenning av eksamener og vitnemål
ikke alltid har vist seg å fungere fullt ut etter intensjonene.
Arbeidet med å fjerne hindringer for fri bevegelighet av
utdanningssøkende og forskere og for gjensidig godkjenning
av akademiske kvalifikasjoner og eksamener i de nordiske land pågår
derfor kontinuerlig. Det vil bl.a. bli utarbeidet forslag til en
ny avtale om nordisk tentamensgyldighet.
Det skal dessuten nevnes at det er gjennomført
et svensk-norsk utredningsarbeid som har resultert i en handlingsplan
for en fordypet integrasjon mellom Norge og Sverige.
Regjeringen opplyser i meldingen at et program
om velferdsforskning vil bli gjennomført i perioden 1999-2004.
Fra og med 2001 vil det bli igangsatt nye forskningsprogrammer
om oceanklima og nordisk sikkerhetspolitikk. Regjeringen har tidligere
signalisert (St.meld. nr. 39 (1998-1999)) at man fra norsk side
vil arbeide aktivt for å etablere nye nordiske forskningsprogrammer
som utnytter de nordiske lands komparative fortrinn faglig og geografisk,
og som kan bidra til å styrke nordisk forskningssamarbeid
og nordiske nettverk i forhold til forskningssamarbeidet med EU.
Det budsjettforslag for år 2001 som
samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk Råd er basert
på en økning av totalrammen med 10 millioner DKK.
Den norske regjering ga sin tilslutning til generalsekretærens
forslag om å øke totalrammen med 20 millioner DKK,
men det lyktes ikke å oppnå enighet om en slik økning.
Av det totale budsjett på 751,5 millioner DKK skal Norge
bidra med 161,9 millioner. Norge skal dessuten bidra med 21,9 millioner
DKK til betalingsordningen som er avtalt i overenskomsten om adgang
til høyere utdannelse.
Når det gjelder finansieringen av det
nordiske samarbeid er det verdt å være oppmerksom
på at det gis betydelige nasjonale bevilgninger til nordiske
formål i tillegg til det som bevilges som tilskudd til
Nordisk Ministerråds budsjett.
Det danske formannskap har tatt initiativ til
en vurdering av om det nordiske budsjett er hensiktsmessig som politisk
styringsverktøy og redskap til å fremme det nordiske
samarbeid. Med dette utgangspunkt har generalsekretæren
gjennomført en budsjettanalyse og lagt frem forslag om
en budsjettreform.
Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet
mellom de nordiske statsministre og er av den oppfatning at statsministrenes
møter er av stor betydning for det nordiske samarbeidet.
Statsministrene har drøftet aktuelle
og viktige spørsmål som står på Nordisk
Ministerråds dagsorden. Det gjelder bl.a. arbeidet med å avvikle
unødvendige grensebarrierer, den planlagte budsjettreformen,
og arbeidet med en strategi for en bærekraftig utvikling.
Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har
det vært holdt to nordiske statsministermøter,
og to møter med baltiske kollegaer. I juni 2000 møtte
statsministrene den sørafrikanske president og vedtok "The Skagen
Declaration", som bl.a gir støtte til president Mbekis
afrikanske initiativ for rask økonomisk vekst og bærekraftig
utvikling på det afrikanske kontinent og videre gir uttrykk
for vilje til å arbeide for mer gunstige handelsbetingelser
for Afrika i kommende WTO-runde.
Samarbeidsministrene har fortsatt arbeidet med å identifisere
ulike typer av grensebarrierer som hindrer den frie bevegelse i
Norden. Flere forslag som tar sikte på å fjerne
eller redusere slike hindringer behandles nå av de berørte
fagministerråd.
Samarbeidsministrene har gitt sin tilslutning
til et forslag fra forsvarsministrene om et treårig sikkerhetspolitisk
forskningsprogram.
Samarbeidsministrene har behandlet og blitt
enige om en nasjonal tilleggsfinansiering av Nordisk Prosjekteksportfonds
virksomhet. Tilleggsfinansieringen skal kompensere bortfallet av
midler fra det særskilte baltiske investeringsprogrammet.
Det er også vedtatt en kapitalutvidelse i Nordisk Utviklingsfond.
På tross av ulik forankring i forhold
til EU og NATO, fungerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært
og godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske
arkitekturen innebærer at Norden i dag i stadig større
utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.
Dette interessefellesskap sammen med vårt felles kultur-
og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte ulik tilknytning
til internasjonale organisasjoner til felles initiativ og tiltak.
Regjeringen legger vekt på at man fra
norsk side har stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de
nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål.
Det nylig gjennomførte finske EU-formannskapet (høsten
1999) og de kommende svenske og danske formannskap i EU våren
2001 og høsten 2002 vil også gi muligheter for større
gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU. Det er en
stor grad av enighet mellom de nordiske landene i en rekke sentrale
spørsmål som står på EUs dagsorden.
Disse spørsmål har ikke bare betydning for de
tre medlemslandene, men også for Norge og Island som EØS-medlemmer.
Det nordiske samrådet har medført at fellesnordiske
holdninger og vurderinger har fått avgjørende
innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a. på områder
som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern,
matvaresikkerhet og likestilling.
De nordiske kulturministrene har i 1999-2000
vært sterkt opptatt av å se på grunnlaget
og forutsetningene for kultursamarbeidet. Det er enighet om at økt
politisk engasjement er en viktig forutsetning for et levende fremtidsrettet
kultursamarbeid. Som et ledd i dette foreslås det opprettet,
ved kutt i eksisterende budsjettposter, en budsjettpost for strategiske
kultursatsninger i kulturbudsjettet for 2001. Hensikten med denne
budsjettposten er å gi kulturministrene muligheten til å foreta
egne kulturpolitiske prioriteringer og dermed aktualisere og synliggjøre
kultursamarbeidet.
Fra norsk side har det vært viktig å understreke
bredden og den folkelige forankringen av samarbeidet. Det er videre
en viktig oppgave å legge til rette for og styrke de små språkområders
og utkantregioners deltakelse i det nordiske kultursamarbeidet.
Regjeringen vil arbeide for å styrke
det økonomiske grunnlaget for kultursamarbeidet. Utviklingen
i kulturdelen av Ministerrådets budsjett de siste årene
har ikke gjort det mulig å styrke og utvikle det nordiske
kulturfellesskapet i forhold til de politiske målsetningene
for det nordiske samarbeidet.
Elev- og lærerutveksling inngår
som et viktig kontaktskapende virkemiddel i det nordiske skolesamarbeidet.
Arbeidet med etablering av et nytt utvekslingsprogram for elever
i grunnskolen, NORDPLUS-mini, er videreført som et pilotprosjekt
i 1999. Dette kommer i tillegg til allerede etablerte utvekslingsordninger
som NORDPLUS-jr for aldersgruppen 16-19 år og et særskilt
utvekslingsprogram for Vest-Norden
Samarbeidet om IT-spørsmål
i relasjon til utdanning og forskning har fortsatt høy
prioritet, og man har i 1999 bl.a. sammen med Nordisk forskningspolitisk
råd bidratt til å løfte fram språkteknologi
som et satsingsområde for det nordiske forskningspolitiske
samarbeidet. Det er også blitt tatt initiativ til prosjektet Nordunet2,
en fellesnordisk utvikling av nye tjenester og nye produkter under
internett. Prosjektet har en ramme på 30 millioner DKK
over 3 år, finansiert utenom det fellesnordiske budsjett.
Meldingens kapittel om miljøsamarbeidet
viser på mange området at det nordiske samarbeidet
medfører at landene unngår unødvendig
dobbeltarbeid og drar nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper
på de aktuelle områdene. Det nordiske miljøfinansieringsselskapet
(NEFCO), som skal fremme miljøinvesteringer i Nordens nærområder,har vist seg å være
særlig effektivt når det gjelder å utløse
prosjekter i Nordvest-Russland. I NEFCOs "pipeline" ligger nå 3
prosjekter i Russland og hhv. 7 og 4 i Latvia og Litauen. Norge deltar
i 13 av disse.
Det fremgår også at det samnordiske
arbeidet med miljøindikatorer har fått god gjenklang
internasjonalt. Rapportering av Nordens miljøtilstand ved
hjelp av miljøindikatorer er avløst av den indikatorrapporten EUs
miljøbyrå (EEA) gir ut regelmessig, og der konseptet
bygger på den nordiske rapporten.
Energisamarbeidets virksomhet har i 1999 i stor
grad vært fokusert på oppfølging av de
nordiske statsministrenes erklæring (Bergen-erklæringen)
om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen.
Energisamarbeidet under Nordisk Ministerråd har derfor
en aktiv profil i forhold til samarbeidet med Nærområdene,
og det opplyses bl.a. at det er et direkte samarbeid med de tre baltiske
statene. Det legges opp til et ministermøte i denne kretsen
sommeren 2001 i Finland.
Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass innen
det nordiske samarbeidet, heter det i meldingen. Felles for alle
de nordiske landene er at en åpnere økonomi og
en rask teknologisk utvikling gir endrete forutsetninger for regional
utvikling, og endrete handlingsrom for utformingen av regionalpolitikken. Regionsamarbeidet
har fått en sterk europeisk dimensjon gjennom nordiske
lands deltakelse i EUs grenseregionale program Interreg. Regionsamarbeidet
berører også nærområdene i Østersjø-
og Barentsregionen.
Det er vedtatt et nytt regionalpolitisk samarbeidsprogram
for perioden 2001-2005. Emner som en ønsker å prioritere
er samordnet regional utvikling og regionale virkninger av det kommunale
inntektssystemet. Det vil også bli tatt initiativ til gjennomgangen
av regionalpolitikken i et eller flere nordiske land.
Det er også en ambisjon å komme
videre med konkretisering av hva bæredyktig utvikling betyr
for regionalpolitikken. Det vil bli igangsatt arbeid vedrørende IT
og den regionale utviklingen, en komparativ undersøkelse
av flyttemotiver og studier av de regionale virkningene av det kommunale
inntektssystemet.
Regjeringen understreker at samarbeidet på området genetiske
ressurser ved flere anledninger er vurdert å ha høy
nordisk nytte. En samlet strategi for genressursarbeidet på sektoren
vil bli sluttført i løpet av 2000, noe som forventes
ytterligere å forsterke fokus på dette området.
Et viktig punkt i den nye strategien vil være opprettelsen
av et nytt råd for genetiske ressurser som skal rådgi
Ministerrådet i policyspørsmål av strategisk betydning
på området. Spørsmål knyttet
til både dyre- og plantegenetiske ressurser blir stadig
viktigere internasjonalt og Norden spiller en sterk og aktiv rolle
på feltet.
Spørsmål omkring matvaretrygghet
og forbrukerhensyn blir stadig mer vektlagt innen nordisk samarbeid.
Det er fra norsk side foreslått som målsetning
at de nordiske land skal være et foregangseksempel når det
gjelder å sikre forbrukerne trygg mat. Man har derfor aktivt
støttet opp om en videreutvikling og styrking av et nordisk
samarbeid på området, både innenfor landbrukssektoren
og ved samarbeid med næringsmiddelsektoren. Ulike forhold
har aktualisert behovet for dette, bl.a. EUs Hvitbok om matvaretrygghet
som ble vedtatt i januar 2000.
Det baltiske investeringsprogrammet (BIP), som
har hatt som målsetting å fremme investeringer
i små og mellomstore bedrifter i de baltiske land gjennom å utvikle
finanssektoren i disse landene, har vært den hittil største
samnordiske satsningen rettet mot Estland, Latvia og Litauen. Programmet,
som ble avsluttet ved utgangen av 1999, omfatter finansiell støtte
fra de nordiske landene og EBRD på totalt 175 mill. euro,
som svarer til om lag 1,4 mrd. kroner.
Den nordiske investeringsbanken (NIB) og Det
nordiske prosjekteksportfondet (Nopef) har medvirket i gjennomføringen
av BIP. NIB hadde et overskudd på 106 mill. euro eller
870 mill. kroner for regnskapsåret 1999.
Det nordiske ministerrådssamarbeidet
innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning
og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging
for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.
Det er særlig områdene bekjempelse
av smittsomme sykdommer og handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene
som er økonomisk prioritert i 2000.
Det norsk-initierte smittevernsprosjektet for
Nordens nærområder fortsetter i sitt tredje år.
Dette prosjektet er en samnordisk innsats for å styrke
smittevernet i Baltikum og Nordvest-Russland gjennom trening av
nøkkelpersonell og utvikling av en handlingsplan for modernisering
av smittevernet i regionen. Statens institutt for Folkehelse i Norge
koordinerer dette prosjektet i et tett samarbeid med søsterinstitutter
i andre nordiske land og i Nærområdene.
Norge har de siste årene med stor etterspørsel
etter arbeidskraft hatt god nytte av det felles nordiske arbeidsmarkedet.
Svenske innvandrere til Norge har bl.a. bidratt til at mange ledige
stillinger i bygge- og anleggssektoren og i servicesektoren er blitt
fylt. Den aktive formidlingsvirksomheten fra arbeidsmarkedsetaten
i Norge har det siste året vært konsentrert om rekruttering
av helsepersonell, særlig sykepleiere fra Finland.
De nordiske land har tatt initiativ for å fremme
geografisk mobilitet av arbeidskraft mellom landene. Samordnet nordisk
regelverk under ordningen med mobilitetsfremmende stønader
er et spørsmål som er vurdert. Landene er innstilt
på et regelverk som fremmer mobilitet. En problemstilling
som har vært reist, er om en felles nordisk ordning for å stimulere
til geografisk mobilitet innenfor de nordiske land er forenlig med
EU/EØS-retten.
Forbrukersektoren har i mange år vært
kjennetegnet av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner,
interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer.
Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske interesseområder.
Den europeiske dimensjon preger i stadig økende grad
samarbeidet. Det er nedfelt en systematisk politikk for samarbeid
for å identifisere, analysere og påvirke EU-regelverk
under utvikling. Det samarbeides også regelmessig om gjennomføring
av EU/EØS-regelverk.
Samarbeidet om gjennomføringen av vedtatte
direktiver tar sikte på både å få til
en felles tolkning og forståelse av innholdet i direktivene,
og søke å få til felles regler der landene ønsker
et høyere nivå på forbrukerbeskyttelse
enn det direktivet legger opp til.
Økende internasjonal integrasjon har
forsterket betydningen av det nordiske næringsmiddelsamarbeidet.
Koordinering av nordiske synspunkter i relasjon til EU har vært
særs nyttig i bl.a. diskusjon om hygienelovgivningen.
Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren
har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning
i de nordiske land. Det er også et viktig ledd i samarbeidet å sikre
nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal
lovgivning. Innenfor strafferetten, har man blant annet utarbeidet
en rapport om de nordiske landenes strafferettslige regulering av
rasisme og fremmedfiendtlighet. Det nordiske politi- og tollsamarbeidet
er videreført fra bekjempelse av narkotikakriminalitet
til generell grenseoverskridende organisert kriminalitet av betydning
for de nordiske land. Grunnpilarene i samarbeidet er fortsatt de
felles nordiske politi/toll-liaisoner (for tiden 33) utplassert
rundt i verden og kriminaletterretningsprogrammene (for tiden 8).
Norge, Sverige, Danmark og Finland samarbeider med
de baltiske land på fengselssektoren. Arbeidet koordineres
fra Europarådet. Faddervirksomheten består i studiebesøk,
materielt og faglig utviklingsarbeid som i løpet av en
tre års periode har vist meget positive resultater. Norge
har siden 1998 inngått i et fengselsfaglig samarbeid med
fem fengsler i Russland etter samme modell og erfaringer fra samarbeidet
med Baltikum.
Nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid har
utviklet seg i betydelig grad etter murens fall. For Norge har den
nordiske dialogen på dette området fått økt
fokus, og det er også oppnådd enighet om å styrke det
nordiske samarbeidet på flere områder. For Norge er
det særlig viktig å opprettholde dialogen med
Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt
utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig
gis Sverige og Finland økte muligheter for samarbeid med
NATO.
Samarbeidet om fredsbevarende operasjoner har
blitt vesentlig styrket ved etableringen av Nordic Coordinated Arrangement
for Military Peace Support (NORDCAPS). Organisasjonen ble etablert
1. juli 1998, og har til hensikt å styrke de nordiske lands
kapasitet til å operere sammen i internasjonale militære
operasjoner i regi av FN, NATO, OSSE og eventuelt også EU.
Under det nordiske forsvarsministermøtet i april 2000 ble
det besluttet å styrke det nordiske samarbeidet om fredsoperasjoner
ved å etablere et permanent militært planleggingselement
for NORDCAPS bestående av én til to stabsoffiserer
fra hvert av de nordiske land. Planleggingselementet lokaliseres
fast i Stockholms-området, og planlegges etablert innen
1. oktober 2000.
De nordiske land er nå inne i en avgjørende
fase med hensyn til mulig felles nordisk anskaffelse av helikoptre.
For øvrig fortsetter det nordiske samarbeidet vedrørende
utfordringer i tilknytning til flygermangel-problematikken i Forsvaret.
Også når det gjelder forsvarsrelatert
støtte til de tre baltiske land foregår det et
utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, og da i hovedsak innenfor
en større multilateral ramme.
De nordiske land legger i sitt løpende
arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsetting
om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen
av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene.
Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utviklingsprosessen
og integrering av miljøhensyn i landstrategiene og prosjektvirksomheten har
lenge vært langsiktige prioriteringer for de nordiske land.
De nordiske land engasjerte seg i 1999 sterkt
i utformingen av Verdensbankens og Det internasjonale valutafond
(IMF)s gjeldsletteordning for de fattigste utviklingslandene,
den såkalte HIPC-ordningen.