1.
Jeg viser til finanskomiteens brev 9. oktober
2000 der komiteen oversender Dokument nr. 8:85 (1999-2000) til uttalelse.
I dokumentet foreslås å be Regjeringen vurdere å legge
fram et forslag om en egen lov som gjør det mulig for enkeltpersoner å omfordele
skatt fra militær virksomhet til et fond for konstruktivt
fredsskapende arbeid.
2.
Som et utgangspunkt vil jeg bemerke at som hovedregel
skjer statlig finansiering av ulike formål og tjenester
via budsjettering av midler fra staten. Eksempelvis har vi ingen øremerket
kirkeskatt i Norge, slik en har i Danmark og til dels i Sverige.
3.
En ordning med adgang til overføring
av skatt til et fredsfond bes vurdert utformet etter samme prinsipper som
ordningene med tilskudd til tros- og livssynssamfunn, jf. lover
av 13. juni 1969 nr. 25 og 12. juni 1981 nr. 64.
Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn etter
disse reglene skal være så stort at det svarer
om lag til de budsjetterte utgiftene til Den norske kirke. Ved beregningen
av tilskuddet skal det ikke tas i betraktning om utgiftene til Den
norske kirke dekkes av skattemidler, av fond eller andre kilder.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av
forholdstallet mellom medlemmer i Den norske kirke og i de registrerte
tros- eller livssynssamfunn. Registrerte tros- eller livssynssamfunn
må føre medlemslister, og kan derfor oppgi et
nokså eksakt medlemstall.
I forarbeidene til lov om trossamfunn, Ot.prp.
nr. 27 (1967-68) Om lov om trossamfunn på side 42, blir
det gitt følgende begrunnelse for forslaget om tilskuddsordningen:
"Justisdepartementet mener at en
bør opprettholde prinsippet om at dissentere (medlemmer
av registrerte trossamfunn) bør ha en form for kompensasjon
av hensyn til det offentliges utgifter til statskirken. I tillegg
til de ideale hensyn som ligger til grunn for en særordning,
legger man vekt på at denne særordningen har gammel
hevd hos oss - den kan føres tilbake til den tidligere
dissenterlov av 1845, og at det så vidt vites er vanlig
med en særordning i andre land med statskirkeordning."
Stortinget ga i Innst. O. XVI (1968-69) på side
2-3 sin tilslutning til denne begrunnelsen.
Ordningen med tilskudd til registrerte trossamfunn mv.
gir ut fra sin historiske begrunnelse, og sin tilsvarende eksistens
i andre land med statskirkeordning, liten grunn til påberopelse
av parallelle særordninger på andre områder.
Ordningen med tilskudd til trossamfunn mv. innebærer at
kanaliseringen av statlige midler på dette området
blir i samsvar med medlemsmassen i forskjellige slike samfunn. Når
det gjelder militært forsvar av Norge, bør utgiftsnivået
bestemmes gjennom ordinære politiske beslutningsprosesser.
4.
Alternativt bes vurdert om ordningen kan gjennomføres
ved avkryssing på selvangivelsen for å markere at
man ikke vil skatte til forsvaret, men til et fredsfond. En lignende
løsning ble vurdert ved innføringen av ordningen
med tilskudd til registrerte trossamfunn, men ble avvist med følgende
begrunnelse, se Ot.prp. nr. 27 (1967-68) på side 43:
"Et annet alternativ som er omtalt
av komiteen, og som har vært brakt i forslag i en av uttalelsene
om innstillingen er å avsette dissenteres "kirkeskatt"
til særskilte formål som har alminnelig tilslutning,
for eksempel humanitære formål eller utdanningsformål. Man
er imidlertid enig med Dissenterlovkomiteen i at en slik ordning
ikke vil være annet enn en tom form, da skattepengene ikke
er øremerket."
Etter min vurdering gjør begrunnelsen
for avvisningen av dette alternativet fortsatt seg gjeldende, og
jeg vil på denne bakgrunn ikke tilrå dette alternativet.
5.
På bakgrunn av en samlet vurdering
kan jeg ikke tilrå at det utarbeides en egen lov som gjør
det mulig for enkeltpersoner å overføre skatt
fra militær virksomhet til et fond for konstruktivt fredsskapende
arbeid.