Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram for Stortinget forslag til nytt forvaltingsområde for ulv."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien,
Rolf Terje Klungland, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra
Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind
Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror
Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre,
Gunnar Kvassheim, vil vise til St.meld. nr. 35 (1996-1997)
og Innst. S. nr. 301 (1996-1997) der det henvises til Norges forpliktelser
i henhold til Bern-konvensjonen og Stortingets tilslutning til målsetningen
om vern av ulv i Norge.
Flertallet har merket seg forslaget
fra representanten John Dale om at planen om å etablere
et forvaltningsområde for ulv skal forelegges Stortinget
for behandling.
Med bakgrunn i at Regjeringens forslag til forvaltningsplan
medfører at flere fylker for fremtiden vil bli leveområder
for ulv, har flertallet forståelse for ønsket
om medinnflytelse over hvilke områder som skal inkluderes
i den planlagte forvaltningsplanen. Dette er forståelig
også utfra det konfliktnivå som finnes i de berørte
områdene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er imidlertid av den oppfatning
at dette er et spørsmål av forvaltningsmessig
karakter, og som det derfor tilligger forvaltningen ved Regjeringen å avklare. Dette
flertallet er opptatt av at det ikke skapes uklarhet om
ansvarsforholdene mellom regjering og Storting.
Dette flertallet vil dessuten
understreke at fastsettelse av denne type forvaltningsplaner krever
en kompetanse som Stortinget ikke i tilstrekkelig grad har. Dette
gjelder både i forhold til nivået for en levedyktig
bestand av ulv i Norge, vurderingen av forvaltningsmodeller og oppfølgingen
av disse. Dette flertallet kan derfor ikke gi sin
tilslutning til forslaget om å bringe denne saken inn for
Stortinget.
Dette flertallet vil likevel
fremheve enkelte forhold knyttet til ulveforvaltningen og gi visse
føringer for Regjeringens videre behandling av saken:
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre,
fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
"Det geografiske området
for den nye forvaltningsplanen for ulv avgrenses så mye
at konfliktene kan reduseres til et minimum innenfor målsettingen
om levedyktig bestand av ulv i Norge."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil
videre fremheve følgende:
– Etableringen
av et forvaltningsområde for ulv krever et gjennomarbeidet
opplegg for hvordan man tenker seg dette fungere i praksis, og konsekvensene
for de områder som er planlagt innlagt i forvaltningsområdet.
Det bør også avklares hvilke økonomiske
kostnader en slik plan vil utløse. Dette flertallet ber
Regjeringen på en egnet måte redegjøre
for Stortinget om dette. Dette flertallet er kjent
med at fylkesmennene har fått i oppdrag å utarbeide
detaljerte fylkesvise forvaltningsplaner for alle store rovdyr,
herunder ulv, i løpet av 2001. Forvaltningsplanene skal
utarbeides i et nært samarbeid med kommunene og andre berørte
parter, og være fylkenes eget verktøy for gjennomføringen
av rovdyrpolitikken. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene skal
konflikter kartlegges og tiltak planlegges. Når det gjelder
ulv vil det også innenfor forvaltningsområdet
være aktuelt å klarlegge hvilke områder
som er mindre egnet og hvilke områder som er mer egnet
for familiegrupper med ulv.
– Dette flertallet vil
understreke at etableringen av egne forvaltningsområder
for ulv må innrettes slik at det todelte målet
om aktiv utnyttelse av utmarksområder og reproduserende
bestander av rovdyr blir ivaretatt. På virkemiddelsiden,
f.eks. ved bruk av BU-midler, bør det ikke legges andre begrensninger
enn det som strengt tatt er nødvendig for å sikre
dette målet.
– Det er naturlig at Stortinget
får en gjennomgang av hvordan forvaltningsplanen har fungert
etter en tids iverksettelse. Dette flertallet vil
derfor be om at Regjeringen i den nye stortingsmeldingen (jf. innstilling
til Dokument nr. 8:18 (2000-2001)) kommer tilbake med en vurdering
av erfaringene med ulveforvaltningen, og at en konsekvensanalyse
fremlegges så raskt som mulig etter at de fylkesvise forvaltningsplaner
foreligger, og senest i løpet av første halvår
2002.
Komiteen vil vise til at konfliktnivået
i forhold til rovdyrspørsmålet er voksende. Dette
gir seg bl.a. utslag i økende mistillit mellom forvaltningen, utmarksnæringene
og verneinteressene. Mange gir også uttrykk for at de ikke
blir tatt på alvor i rovdyrdebatten og at frykt, depresjon
og andre psykiske problemer følger i kjølvannet
av ulvens tilstedeværelse. Spesielt gjelder dette i befolkningstette
områder hvor ulven til tider ferdes nær opp til
bebyggelse og bosetting.
Komiteen mener at disse reaksjonene
for noen er reelle hverdagsproblemer som må tas på alvor,
i erkjennelsen av at dette ikke i tilstrekkelig grad har vært
gjort tidligere. Selv om dette ikke skal være noe avgjørende
forvaltningsmessig kriterium, ønsker komiteen likevel
en sterkere fokusering på disse problemene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil be Regjeringen vurdere tiltak
med sikte på å avhjelpe dette, slik det fremgår
av vedtak IV.
På denne bakgrunn anbefaler flertallet at
forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:8 (2000-2001) avvises.
Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet
og medlemen frå Senterpartiet, John Dale, meiner
svært mange omsyn talar for at Regjeringa legg fram for
Stortinget forslag til nytt forvaltingsområde for ulv.
Det kan såleis med rette reisast tvil om forslaget er i
tråd med dei oppfatningar og forestillingar som rådde
i Stortinget då hovudlinene for rovdyrpolitikken vart drøfta.
Seinare har det òg vist seg at det har vore uråd å fylgja
opp viktige prinsipp i rovdyrmeldinga. M.a. har det ikkje vore mogeleg å nå det todelte
målet om aktive utmarksnæringar og reproduserande
rovdyrbestandar. Desse erfaringane tilseier at Stortinget på nytt
får høve til å vurdere bruken av kjerneområder
og soneringsplanar. Desse medlemene har merka seg
at komiteen klart har påvist at målsettinga om
ei balansert rovdyrforvalting ikkje er fylgd opp. Eit fleirtal i
komiteen meiner det bør fremjast ei ny melding om rovdyrpolitikken,
der også bruken av kjerneområde vert handsama.
Dette viser at det i Stortinget rår uvisse om viktige synspunkt
og prinsipp som vart lagt til grunn for rovdyrpolitikken i handsaminga av
St.meld. nr. 35 (1996-1997). Alt talar for at ulvesoneringsplanen
blir drøfta og forankra i Stortinget.
Desse medlemene vil vidare peika
på at Stortinget bør få kjennskap til
dei fylgjer forslag til forvaltingsområde for ulv vil få for
utmarksnæringar, ressursutnytting, økologi, dyrevern
og trivselen i mange lokalsamfunn. Det er serleg grunn til å understreke
at folk opplever frykt som eit stigande trugsmål i sin kvardag.
Stortinget bør også få kjennskap til
kva kostnader praktiseringa av ein forvaltingsplan vil måtte
få, og også til omfanget av framtidige erstatningar.
Desse medlemene har merka seg
at fleirtalet i komiteen ber Regjeringa avgrense det geografiske leveområdet
for ulv "... så mye at konfliktene kan reduseres til et
minimum". Jamvel om eit slikt fråsegn er eit vitnemål
om at konfliktnivået er sterkt stigande, vil desse
medlemene påpeike at Regjeringa gjennom vedtak
av forslaget vil få fullmakter til å avgjere spørsmålet
på eiga hand, i strid med det forslaget Senterpartiet sin
medlem har sett fram i Dokument nr. 8:8 (2000-2001).
Desse medlemene kan difor ikkje
akseptere at soneringsplanen for ulv vert rekna som eit forvaltingsspørsmål
som Regjeringa skal avklare på eiga hand. Desse
medlemene er ikkje samd i at ei drøfting av planen
for forvaltingsområde for ulv i Stortinget vil skape uklåre
tilhøve mellom Storting og Regjering. Sett frå eit
prinsipielt synspunkt er forvaltingsplan for ulv eit godt døme
på saker Stortinget bør ta stilling til. Så vel
prinsippa bak planen, omfanget av planen og fylgjene av den bør
drøftast i Stortinget. Desse medlemene vil
minna om at det knyter seg stor offentleg interesse til saka. Men
mange gjev uttrykk for at dei ikkje blir tekne på alvor
i rovdyrdebatten, og at frykt, depresjon og andre psykiske problem
gjer seg gjeldande i aukande grad, også i område
der det bur mykje folk. Framtidige forvaltingsløysingar
må difor sikrast god demokratisk forankring.
Desse medlemene har merka seg
at komitéfleirtalet uttalar fylgjande:
"Denne typen forvaltningsplaner krever en kompetanse
som Stortinget ikke i tilstrekkelig grad har. Dette gjelder i forholdet
til nivået for levedyktig bestand av ulv i Norge, vurderingen
av forvaltningsmodeller og oppfølgingen av disse."
Desse medlemene tek sterk avstand
frå eit slikt synspunkt, og vil minne om at dei aktuelle
planane utløyser store interessekonflikter. Slike kan ikkje
overlatast til byråkratar og ekspertar. Spørsmålet
om kva som er eit akseptabelt konfliktnivå kan berre avgjerast på politisk
plan.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til aktuelle problemstillinger knyttet til foreslått uttak
av bl.a. to ulveflokker, og viser til begrunnelse for motstand mot
dette i sin særmerknad i forbindelse med behandlingen av
Dokument nr. 8:92 (1999-2000).
Dette medlem vil for øvrig
gå imot vedtak II i denne innstillingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Stortinget ber Regjeringa om å leggja
fram for Stortinget forslag til nytt forvaltingsområde
for ulv.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Dokument nr. 8:8 (2000-2001) - forslag frå stortingsrepresentant John Dale om at Stortinget skal få seg førelagt planen om å etablere eit forvaltingsområde for ulv - avvises.
II
Det geografiske området for den nye forvaltningsplanen for ulv avgrenses så mye at konfliktene kan reduseres til et minimum innenfor målsettingen om levedyktig bestand av ulv i Norge.
III
Regjeringen bes på egnet måte legge frem for Stortinget en konsekvensanalyse av forvaltningsplanen, herunder forhold knyttet til økonomi og forvaltningspraksis i de aktuelle områdene planen omfatter, så raskt som mulig etter at de fylkesvise forvaltningsplaner foreligger, og senest i løpet av første halvår 2002.
IV
Stortinget ber Regjeringen vurdere og igangsette tiltak for å avhjelpe de menneskelige omkostninger som er knyttet til rovdyrpolitikken, herunder frykt og andre psykiske belastninger, redusert trivsel og nedsatt livskvalitet for deler av befolkningen i rovdyrnære områder.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 25. januar 2001
Tore Nordtun
leder |
Bror Yngve Rahm
ordfører og sekretær |