Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram et lovforslag som hjemler inndragelse av skjenkebevillingen til utesteder som diskriminerer minoriteter."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at en rekke undersøkelser har dokumentert at det i relativt stort omfang foregår mer eller mindre systematisk diskriminering av minoriteter på utesteder.
Det framholdes at slik forskjellsbehandling er forbudt etter straffeloven § 349a, men at straffebestemmelsenes strenge krav til bevisførsel fører til at de fleste sakene blir henlagt. Forslagsstilleren mener at dersom dagens sanksjonsmuligheter ikke blir forbedret, vil etniske minoriteters tillit til politiet og til myndighetene generelt bli svekket.
Det uttales at behovet for å styrke minoriteters vern mot daglig diskriminering i lengre tid har blitt framholdt fra en rekke hold. Forslagsstilleren mener dagens praksis fungerer slik at utesteder mer eller mindre vilkårlig kan ekskludere deler av befolkningen fra sine varer og tjenester, og finner dette uakseptabelt.
Det understrekes at konkrete og tydelige tiltak ikke bare vil ha en forebyggende effekt overfor bransjen, men også gi et viktig og inkluderende signal fra norske myndigheter til personer med minoritetsbakgrunn. Forslagsstilleren mener ut fra dette at det er behov for utvidede sanksjonsmuligheter, og uttaler at en slik skjerpet sanksjon vil være å koble følgene av diskriminering opp mot skjenkebevillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund
Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are
Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene
Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser
til den senere tids oppmerksomhet mot etnisk diskriminering generelt,
og ved utesteder spesielt, og slutter seg til intensjonene i forslaget.
Flertallet vil påpeke
at diskriminering i næringsvirksomhet er forbudt i henhold
til straffeloven § 349 a. Videre kan kommunene allerede
i dag legge inn kriterier om diskriminering i administrering av
skjenkeløyvene i kommunen. Den lovgivning som allerede finnes
på området, bør brukes mer aktivt enn
tilfellet er i dag. Ønsker man særregler for administrativ
reaksjon ved etnisk diskriminering ved serveringssteder, vil lovendring
være nødvendig enten man velger serveringsloven
eller alkoholloven som middel.
Flertallet viser til at alkoholloven
er et alkoholpolitisk virkemiddel, og at lovens mål er
i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige
og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Kommunene
står svært fritt ved vurdering av søknader
om skjenkebevilling. Adgangen til å avslå en søknad
er videre enn adgangen til å inndra en bevilling.
Flertallet vil vise til serveringslovens
formålsbestemmelse. I § 1 framgår bl.a.
at loven skal "sikre forsvarlig drift av serveringssteder med hensyn
til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig".
Flertallet forutsetter at "forsvarlig
drift" i alle fall må innebære at det ikke skjer
brudd på såpass enkle bestemmelser som det generelle
forbudet mot diskriminering i næringsvirksomhet.
Selv om det er i samsvar med serveringslovens
formål å hindre etnisk diskriminering ved utesteder,
vil det etter flertalletsoppfatning
være nødvendig med lovendring for å gi
hjemmel til administrative reaksjoner i slike tilfeller.
Flertallet viser til at Nærings-
og handelsdepartementet administrerer serveringsloven.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvilke lovendringer som er nødvendige for å gi
hjemmel til administrative reaksjoner overfor utesteder som diskriminerer minoriteter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, er av den oppfatning
at det ikke er behov for ytterligere lovhjemler for å forhindre at
minoriteter diskrimineres på utesteder. Disse medlemmer vil
vise til at den type forskjellsbehandling som det vises til i dette
forslaget, allerede er forbudt etter straffeloven § 349
a. Disse medlemmer vil hevde at den argumentasjon
som fremlegges med at straffebestemmelsenes krav til bevisførsel
er så strenge at dette er grunnlag for at sakene henlegges,
ikke kan være et argument for at det skal komme andre bestemmelser. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dersom noen hevder å bli
utsatt for etnisk diskriminering, så er dette en så alvorlig
anklage at det må stilles strenge krav til bevisførsel
slik at begge parter vil kunne fremlegge sitt syn i en slik sak. Disse
medlemmer mener at dagens lovverk er tilstrekkelig på dette
området, og fremmer derfor følgende forslag:
"Dokument nr. 8:50 (2000-2001) -
Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om at
Stortinget skal få seg forelagt et lovforslag som skal
forhindre diskriminering av minoriteter på utesteder -
bifalles ikke."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Dokument nr. 8:50 (2000-2001) - Forslag fra
stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om at Stortinget skal
få seg forelagt et lovforslag som skal forhindre diskriminering
av minoriteter på utesteder - bifalles ikke.
Komiteen viser til dokumentet
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke lovendringer
som er nødvendige for å gi hjemmel til administrative
reaksjoner overfor utesteder som diskriminerer minoriteter.
Oslo, i sosialkomiteen, den 29. mars 2001
John I. Alvheim
leder |
Einar Olav Skogholt
ordfører |
Are Næss
sekretær |