Internasjonalt landbruk er preget av industrialisering,
lange transporter, prispress og stadig større bruksenheter.
Dette er ifølge forslagsstillerne måter å produsere
på som i seg selv er sykdomsfremkallende. I Norge har ikke
utviklingen kommet så langt ennå. Dersom en ikke
legger om kursen i norsk landbrukspolitikk, vil imidlertid Norge
kunne miste sin hittil gode stilling når det gjelder trygg
mat, og slik miste muligheten til å konkurrere på kvalitet,
dyrevelferd, helse og matvaretrygghet. Det er behov for å tenke
nytt og finne ut hvordan man på lengre sikt skal bygge
opp et bærekraftig jordbruk også i Norge. Både
langsiktige tiltak og straksomlegging er nødvendig. Målene
for norsk landbruk må være å produsere
trygg mat på en miljøvennlig måte som
gir flest mulig arbeidsplasser og desentralisert bosetting. Trygg
mat-strategien kombinert med en sterk allianse mellom forbruker
og bonde er derfor det eneste som kan sikre landbrukets framtid i
Norge.
Norge har naturgitte fordeler når det
gjelder å ha kontroll på smittespredning og sykdom.
Besetningene er små, avstanden mellom brukere er større
enn på kontinentet, klimaet er fordelaktig når
det gjelder sykdomsutvikling og det er liten transport av levende materiale
over grensene. Disse fordelene må en dra full nytte av
og gjøre til vårt konkurransefortrinn. Forslagsstillerne
mener at norsk landbruk må legges om etter to hovedlinjer.
Tilskuddsordninger og avgiftspolitikken må legges om slik
at en oppnår omlegging til økologisk forsvarlige
driftsformer i konvensjonelt landbruk. Heløkologisk landbruk
må utvikles med sikte på en veiviserrolle. Markedsføring
og tilgang på økologisk produsert mat må styrkes.
Videre må en fortsatt satse på kombinasjonsbrukere.
Dette gir flest arbeidsplasser, sikrer distriktsjordbruket og gir
det beste grunnlag for å redusere miljøskader
og styrke dyrevelferd.
Økologisk landbruk i Norge står
nå ved en skilleveg. Mislykkede satsinger i markedet skyldes
ofte halvhjertet produktsatsing og slett markedsføring,
noe som truer utviklingen av økologisk landbruk som distriktsnæring
og leverandør av viktige fellesverdier til samfunnet. I
St.meld. nr. 19 (1999-2000) legges det vekt på at 10 pst.
av jordbruksarealet skal være økologisk om 10 år,
og at økologisk landbruk gir norsk matproduksjon økt
mangfold og tilleggsverdier som bør tas ut i markedet.
Til målet om 10 pst. økologisk areal er knyttet
en reservasjon om markedsforholdene som gjør målet
relativt uforpliktende. Målene i meldingen følges
heller ikke av tilstrekkelige virkemidler, hverken der eller i de årlige
budsjettbehandlingene. Det er derfor behov for en styrket og mer
koordinert innsats på flere områder. Skal målene
om trygg mat nås, må det etter forslagsstillernes
mening utarbeides en helhetlig politikk for å styrke generell økologisering
av konvensjonelt landbruk og en helhetlig strategi for å styrke
det økologiske landbruket. Det trengs derfor en egen stortingsmelding
som tar for seg behovet for økt og koordinert innsats gjennom
forskning, utdanning, produksjon, markedsføring og omsetting.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen stortingsmelding om økt satsing på økologisk
landbruk."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell
Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm
og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra
Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
og representanten Terje Knudsen, viser til vedlagte brev
fra landbruksministeren datert 18. april 2001 der det redegjøres
for det arbeidet som gjøres for å øke
produksjonen av økologiske produkter. Blant annet er det
i løpet av 1999 og 2000 utarbeidet strategier og handlingsplaner
for økologisk landbruk på sentrale områder
som forskning og markedsutvikling. Komiteen har merket
seg at tilskuddsordningene rettet mot de økologiske produsentene
er evaluert og at evalueringen konkluderer med at ordningene nå har
en hensiktsmessig innretning. Ifølge departementet har
man en forholdsvis god oversikt over hvilke grep som det er nødvendig å ta framover
for å nå målsettingen om 10 pst. økologisk areal
innen 2010. Komiteen har for øvrig merket
seg at statsråden i forbindelse med årets jordbruksoppgjør vil
gå inn for å styrke satsingen på økologisk
landbruk.
Etter komiteenssyn
er målet om 10 pst. økologisk areal innen 2010
et ambisiøst mål innenfor det distribusjonssystemet
vi har i dag og det vil kreve at en i perioder støtter
produksjonsvekst som ikke har et fullgodt markedssystem. Et godt
distribusjonssystem vil kreve at den økologiske produksjonen
kommer på et høyere nivå.
Komiteen er enig i at det bør
legges til rette for økt utbredelse av økologisk
landbruksproduksjon i Norge. Komiteen viser til at
Regjeringen i St.meld. nr. 19 (1999-2000) skisserte en målsetting
om at ti pst. av det totale jordbruksarealet skal være
omlagt til økologisk areal i løpet av en tiårsperiode.
I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) sluttet komiteen seg til dette,
men la til grunn at arealmålet måtte vurderes
i forhold til utviklingen på markedssiden. Komiteen mente
samtidig at en merpris i markedet er en forutsetning både
for utvikling av det økologiske landbruket og for produsentenes økonomi. Komiteen slutter
seg til dette og forutsetter at det er etterspørselen og
markedsmulighetene både i Norge og utlandet som i siste
instans blir styrende for størrelsen på det økologiske
landbruksarealet. Komiteen viser til vedlagte brev
fra statsråden, hvor det påpekes at "I den opptrappingsperioden
vi nå er inne i, må vi imidlertid være
villige til å godta at det kan oppstå tidvis ubalanse
mellom tilbud og etterspørsel".
Komiteen vil framheve tradisjonelt
landbruks fortrinn med relativ lavt forbruk av sprøytemidler
mot skadedyr, relativt allsidige produksjoner, en spredt husdyrproduksjon
som reduserer risiko for smittespredning og en god utnytting av
utmarka som økologiske fortrinn som norsk landbruk må ta
vare på og profilere seg på overfor norske forbrukere.
En mer generell økologisering av det tradisjonelle jordbruket ville
derfor kanskje gitt større miljøeffekter enn å rendyrke
den økologiske filosofien for de få. I forbindelse med
statsbudsjettet fram til 2010 bør regjeringen gi årlige
rapporter om framdriften mot målet for økologisk
produksjon og målet om en mer miljøvennlig konvensjonell
landbruksproduksjon.
Komiteen er for øvrig
enig med statsråden i at hele verdikjeden fra jord/fjord
til bord må sees i sammenheng og at det er en målsetting
at landbruket gjennom en aktiv miljø- og ressurspolitikk
skal utvikles med sikte på å oppnå økologisk
bærekraft. Komiteen har videre merket seg
at det er utarbeidet en egen miljøhandlingsplan for næringen.
Komiteen ser det ikke hensiktsmessig
med en egen melding om økologisk landbruk på det
nåværende tidspunkt. Komiteen ber
imidlertid om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet gir
en vurdering om hvordan en kan økologisere norsk matproduksjon
samtidig som en arbeider mot målet om at 10 pst. av jordbruksarealet
skal være økologisk innen 2010. Et viktig arbeid
med økologiseringen må være å redusere
energibruken i matproduksjonen og sikre "kortreist norsk mat" til
norske forbrukere.
I flere regioner av Norge vil det ikke være økonomisk
grunnlag for å lage logistikk for både en økologisk
produksjon og en konvensjonell. Den økologiske produksjonen
har også innenfor dagens effektivitetskrav biologiske utfordringer
med hensyn til å finne godt nok plantemateriale som kan
nyttes i den subarktiske sonen. Komiteen viser til
sine merknader i forbindelse med St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om
norsk landbruk og matproduksjon - jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000)
- der en framhever behovet for et studium innen arktisk landbruk
og naturbruk ved universitetet i Tromsø:
"… Et slikt studium vil være viktig
for å komme i gang med en rekke FOU-oppgaver relatert til
nordområdenes spesielle klimatiske forhold, rettighetsspørsmål
og utfordringer innen forvaltning av utmarka i hele den cirkumpolare
område i Barentsregionen."
Komiteen ber Regjeringen vurdere
mulighetene for å iverksette det nevnte studiet ved Universitetet
i Tromsø fra høsten 2001.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:65 (2000-2001) - forslag fra
stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot Valle og Hallgeir
H. Langeland om økologisk landbruk - avvises.
Viser til brev fra Næringskomiteen
av 28.03.01 der det bes om Landbruksdepartementets vurdering av stortingsrepresentantene
Karin Andersen, Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland sine
forslag knyttet til økologisk landbruk. Representantene
ber Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om økt
satsing på økologisk landbruk.
Det er i løpet av 1999 og 2000 utarbeidet
strategier og handlingsplaner for økologisk landbruk på sentrale områder
som forskning og markedsutvikling. I disse planene er både
muligheter og flaskehalser for videre utvikling analysert og nødvendige
tiltak er identifisert. Videre er tilskuddsordningene rettet mot
de økologiske produsentene evaluert. Evalueringen konkluderer
med at tilskuddsordningene nå har en hensiktsmessig innretning.
Det er også utarbeidet utredninger knyttet til utfordringer
på spesielle områder, f.eks produksjon av økologisk
korn. Slik jeg ser det, har vi derfor forholdsvis god oversikt
over hvilke grep det er nødvendig å gjøre
framover for å nå målsettingen om 10% økologisk
areal innen 2010. Etter min mening er det konkrete tiltak og handling
som nå må til for å bringe utviklingen
framover. Jeg ser det følgelig som lite hensiktsmessig å utarbeide
en egen stortingsmelding om økologisk landbruk på det
nåværende tidspunkt. Jeg er imidlertid enig i
at det er nødvendig å øke innsatsen knyttet
til å utvikle økologisk landbruk i Norge og jeg vil
derfor gå inn for å styrke satsingen på økologisk landbruk
i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.
Jeg ønsker for øvrig å gi
noen generelle merknader til representantenes forslag.
Den siste tiden har situasjonen for landbruket
i Europa dessverre vært kritisk med tanke på utbruddene av
BSE (kugalskap) og munn og klovsyke. Denne situasjonen har medført
at det er satt søkelys på konsekvensene av dagens
landbruks- og handelspolitikk. I tilknytning til dette, har økt
satsing på økologisk landbruk vært framme
i diskusjonen. Jeg vil derfor understreke at den ene eller annen
driftsform i seg selv ikke er noen garanti mot sykdommene. Spesielt
gjelder dette munn og klovsyke der smitten rammer tilfeldig. Økologisk
drift vil derfor ikke kunne hindre utbrudd, hvis smitten først
kommer. Når det er sagt, er det klart at økologisk
produksjon, både i seg selv og gjennom overføringseffekter
til det konvensjonelle landbruket, kan bidra til å føre
landbruket i en mer økologisk bærekraftig retning.
Generelt sett legger vi i vårt arbeid
stor vekt på at norsk jordbruk, på kort og lang
sikt, skal bidra til å sikre forbrukerne en stabil og fullgod
matforsyning. Dette omfatter både mengde, kvalitet og pris,
at maten er trygg og at den produseres på en etisk akseptabel
og økologisk og samfunnsmessig bærekraftig måte.
Hele verdikjeden fra jord/fjord til bord må her
sees i sammenheng. Det er videre en målsetting at det norske landbruket,
gjennom en aktiv miljø- og ressurspolitikk, skal utvikles
med sikte på å oppnå økologisk
bærekraft. Dette er en målsetting vi arbeider
aktivt for å oppnå både gjennom miljøarbeidet
i landbruket generelt og gjennom vår satsing på økologisk
landbruk spesielt. Jeg vil i denne sammenhengen nevne at det er utarbeidet
en egen miljøhandlingsplan for landbruket. Denne skal bidra
til å tydeliggjøre landbrukets sektoransvar for
miljø, hvilke prinsipper det bygger på og hvordan
dette ivaretas i landbrukspolitikken.
Representantene peker i sitt innspill på at
norsk landbruk ikke bør konkurrere på pris og
volum. Jeg mener det her er behov for å understreke at
det er nødvendig å arbeide ut fra en differensiert
strategi for norsk landbruk, der det både legges vekt på kostnadseffektiv
og billigere hverdagsmat, og på noe dyrere spesialiteter og økt
mangfold. Det siste legges det bl.a til rette for gjennom verdiskapingsprogrammet
for norsk landbruk.
Det er en målsetting at 10% av
det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk
drevet innen 2010. Representantene peker på at målsettingen
er knyttet opp mot en reservasjon om markedsforholdene og at dette
gjør målet relativt uforpliktende. Jeg er svært opptatt
av at vi skal nå målsettingen om 10% økologisk areal.
Jeg vil imidlertid understreke at økt omsetning og forbruk
av økologiske varer er en forutsetning for økt økologisk
produksjon og vice versa. På samme måte som markedsaktørene
er avhengig av økte volumer for å kunne omsette
de økologiske produktene på en rasjonell og kostnadseffektiv
måte, vil et velfungerende marked for økovarene
være en viktig motivasjonsfaktor både for eksisterende økologiske
produsenter og ikke minst for produsenter som vurderer å legge
om. Jeg er derfor ikke enig i at markedsforutsetningene knyttet
til målsettingen gjør målet uforpliktende.
I den opptrappingsperioden vi nå er inne i, må vi imidlertid
være villige til å godta at det kan oppstå tidvis
ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.
Jeg er for øvrig enig i mange av de
momentene som trekkes fram når det gjelder utfordringer
og tiltak knyttet til utviklingen av det økologisk landbruket
i Norge. I vårt satsingsforslag til jordbruksoppgjøret,
vil vi legge vekt på behovet for økt forskning,
veiledning og informasjon. Vi ønsker også ta tak
i utfordringene knyttet til markedet, bla gjennom å gi økonomisk
støtte til foredlingsleddene innenfor sektorer med store logistikkmessige
utfordringer. Verdiskapingsprogrammet legger videre til rette for økt
lokal omsetting av økologiske varer. Det er helt klart
et behov for bedre regionale forankringen av utviklingen og vi mener
her det er viktig å tillegge fylkesmennene et større
ansvar.
Både forvaltning, forskningsmiljøer,
veiledningsapparat og økologiske organisasjoner jobber
nå aktivt og målrettet. Jeg vil også hevde
at vi har opprettet en god og konstruktiv dialog med de fleste aktørene
i verdikjeden. Jeg mener derfor vi har en god strategi for arbeidet
med å nå målsettingen om 10% økologisk areal
innen 2010.
Oslo, i næringskomiteen, den 3. mai 2001
Morten Lund
leder |
Randi Karlstrøm
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |