Komiteens merknader

Innledning

Komiteen har merket seg at Strukturutvalget delte seg i to like grupperinger når det gjelder spørsmålet om tinglysing av forpliktelser og rettigheter i fast eiendom skal foregå lokalt ved den enkelte domstol, eller trekkes ut av domstolssystemet. Dette i seg selv viser at spørsmålet ikke er opplagt, og etter komiteens syn må det foreligge gode grunner for at en annen instans skal overta tinglysingsarbeidet.

Etter komiteens mening fremfører begge grupper av Strukturutvalget gode argumenter for sine standpunkt. Komiteen har imidlertid merket seg at et samlet utvalg uttaler at alternativet til dagens system er å legge tinglysingsvirksomheten til et landsomfattende register, som f.eks. Norsk Eiendomsinformasjon a/s, Registerenheten i Brønnøysund, eller å bygge opp et helt nytt landsomfattende organ. Selv om utvalget er klart i forhold til konklusjonen om eventuelt sentralt register, har komiteen registrert at Strukturutvalget også angir følgende desentrale mulige overtakere av tinglysingsvirksomheten: Statens Kartverk, fylkeskartkontorene, fylkesmannen, primærkommunene og jordskifteretten.

Komiteen har merket seg at et klart flertall blant førsteinstansdomstolene mener at tinglysingen må beholdes lokalt ved den enkelte domstol. Komiteen har også merket seg at Brønnøysundregistrene nevner seg selv som et naturlig valg ved vurderingen av en framtidig modell for tinglysing. Komiteen har videre registrert at Statens Kartverk mener en kan overføre ansvaret for tinglysingen til kartverket uavhengig av om det velges en sentral eller en desentral løsning.

Komiteen viser videre til at Finansnæringens hovedorganisasjon og Sparebankforeningen mener tiden er moden for å prioritere etableringen av et nytt landsomfattende tinglysingsregister.

Komiteen merker seg at Kommunenes Sentralforbund (KS) i utgangspunktet slutter seg til at tinglysingsfunksjonen fortsatt skal ligge til førsteinstansdomstolene, men at KS mener at dersom tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene, bør ansvaret plasseres slik at en får en best mulig samordning av matrikkel og tinglysing i et nasjonalt eiendomsregister, og at Statens Kartverk i så tilfelle er den rette instans til å overta ansvaret for tinglysingen.

Komiteen viser til at meldingen også omtaler at "Hardangerregisteret" har lansert seg som en ny virksomhet for å ivareta en sentral føring av grunnboken.

Merknader fra de ulike fraksjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til komiteens utgangspunkt om at det må foreligge gode grunner for at en annen instans skal overta tinglysingsarbeidet. Disse medlemmer mener at den teknologiske utvikling er en slik grunn, og i seg selv er et tungtveiende argument for at en skal velge en mer sentral løsning tilpasset framtiden. Disse medlemmer vil understreke at en ny løsning må være kompetent, like sikker og ha samme kvalitet som dagens tinglysningsvirksomhet, samtidig som den må være brukervennlig og publikumsnær.

Disse medlemmer er enig med Justis- og politidepartementet i at tinglysing i fast eiendom ikke er en type myndighetsutøvelse som tilsier at denne oppgaven nødvendigvis bør løses ved domstolene, og at det ikke er noen direkte sammenheng mellom tinglysingsoppgavene og de andre arbeidsoppgavene ved domstolene. Disse medlemmer mener at det for en fremtidig løsning er naturlig å se på funksjonelle, brukermessige koplinger mellom tinglysing i fast eiendom og andre typer relevant eiendomsinformasjon.

Disse medlemmer ser klart at tinglysing er en oppgave som ligger godt til rette for anvendelse av Elektronisk Dokumentutveksling (EDI). Disse medlemmer er enig i at den effektiviseringsgevinst som oppnås ved bruk av moderne teknologi vil være vanskelig å ta ut ved det enkelte lokale tinglysingskontor.

Disse medlemmer har med interesse registrert at Miljøverndepartementet nå arbeider med en ny lov om eiendomsregistrering der det foreslås at det etableres en ny såkalt matrikkel for Norge for å erstatte dagens GAB-registre (grunnregister, adresseregister og bygningsregister). I denne forbindelse har disse medlemmer notert seg at det er mye som taler for at Statens Kartverk får rollen som nasjonal matrikkelmyndighet og kommunene rollen som lokal matrikkelmyndighet. Dersom dette siste skjer, kan etter disse medlemmers syn kommunenes kompetanse tenkes videre utbygget gjennom oppgaver som lokale kontaktpunkter for veiledning i regelverk og rutiner ved tinglysing, og muntlig informasjon om innholdet i grunnboken sammen med annen eiendomsinformasjon. Disse medlemmer ser også at tilsvarende oppgaver eventuelt kan legges til de offentlige servicekontorer som planlegges opprettet i kommunene. Disse medlemmer mener at et slikt tilbud om veiledning og informasjon ved personlig fremmøte innenfor den enkelte kommune vil gi publikum større tilgang til disse tjenester enn tilfellet er i dag.

Disse medlemmer mener at de profesjonelle brukere av tinglysingstjenestene åpenbart vil være godt tjent med et nytt tinglysingssystem utenom domstolene.

At oppgaven som forvalter av tinglysingsregisteret ligger utenfor domstolenes primære oppgaver som dømmende virksomhet, og ikke har noen klar sammenheng med domstolens øvrige arbeidsoppgaver, og at det er økonomiske besparelser og samfunnsmessige gevinster å hente, taler etter disse medlemmers syn for at det er riktig å flytte tinglysingsoppgavene ut av domstolene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at føringen av flere offentlige registre, blant annet tinglysing i løsøre, skipsregistrene og handelsregistrene, tidligere er flyttet ut av domstolene for å gjøre tjenestene mer effektive og brukervennlige. Disse medlemmer er enig med Justis- og politidepartementet i at det gir best økonomi å overføre tinglysingsoppgavene til Statens Kartverk basert på en regional modell knyttet til kartverkets fylkesvise føringsenheter. Disse medlemmer peker på at en slik løsning også gir større mulighet for å benytte tinglysingsfunksjonærene fra domstolene i den nye organiseringen, samtidig som hovedelementene i det nasjonale eiendomssystemet samles på ett sted.

Disse medlemmer vil som Justis- og politidepartementet ut fra en samlet vurdering gå inn for at tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene og legges til Statens Kartverk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at dagens ordning har eksistert siden tinglysingsloven av 1857. Det er etablert en betydelig kompetanse på området i alle domstoler. Ordningen fungerer meget godt, og det skjer en betydelig veiledningsvirksomhet overfor så vel det alminnelige publikum som profesjonelle brukere. Tinglysingen bidrar også til å opprettholde en god domstolsstruktur i distriktene.

En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet i 1998 uttalte bl.a.:

"Det er i dag ingen instans som umiddelbart kan erstatte den tinglysingskompetanse som er innebygget i selve strukturen og som gjennom erfaring og stabilitet er opparbeidet i domstolene, og dermed i den kvalitetssikring som er tilstede på registrerings- og kontrollsiden."

Disse medlemmer vil videre fremholde at Strukturutvalget vurderte overføring til et sentralregister, og ikke et desentralisert, fylkesvis opplegg som nå er foreslått av Justisdepartementet. Statens Kartverk har i dag ingen faglig kompetanse på området og ble av Strukturutvalget vurdert som uaktuell til å forestå et sentralregister.

Disse medlemmer har merket seg at mens informasjonsteknologien i andre land blir brukt som virkemiddel til desentralisering, synes samme teknologi å bli brukt som argument for en sentralisering i vårt land.

Disse medlemmer vektlegger rådgiving og hjelp til brukerne. Muligheten for personlig frammøte er avgjørende for mange. Disse medlemmer har merket seg at det er feil ved 30-40 pst. av innleverte dokumenter og at også storbrukere av tinglysing (banker, meklere, advokater) gjør mange feil som må rettes opp før tinglysing kan skje. Erfaringene med dagens ordning viser at feil rettes opp og tinglysingen gjennomføres raskt og effektivt.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å overføre tinglysingen til Statens Kartverk, og mener at tinglysingen fortsatt skal beholdes ved domstolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener den teknologiske utvikling i fremtiden vil gi helt andre og mer effektive metoder for å utføre tinglysing for brukerne. Hensynet til brukernes tilgjengelighet og sikkerhet må her tillegges avgjørende vekt.

Disse medlemmer støtter Strukturutvalgets konklusjon om at det bør opprettes et sentralt, landsomfattende tinglysingsregister i en sentral database som erstatter de lokale databasene. Disse medlemmer har også merket seg at Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen ønsker et nytt landsomfattende tinglysingsregister.

Disse medlemmer har merket seg at av de nærmere 900 000 dokumenter som ble tinglyst i 1999, antas mellom 80 og 90 pst. å være innlevert av profesjonelle brukere som banker og eiendomsmeglere.

Disse medlemmer peker på at behovet for tinglysingstjenester for de fleste er aktuelt i forbindelse med kjøp av egen bolig eller eiendom. Svært ofte vil bank og eiendomsmegler være en naturlig støttespiller ved tinglysing, og målet bør være å få til et sentralt register/database, kombinert med en meget desentral struktur for å få utført selve tinglysingstjenesten. Disse medlemmer mener en desentralisert struktur der brukerne kontakter sin lokale bank, megler eller advokat for å få utført tinglysingstjenester er en god fremtidig løsning som bør utredes nærmere.

Disse medlemmer kan ikke se at Statens Kartverks fylkesnettverk med 18 lokalkontor representerer en tilstrekkelig desentral løsning, og konstaterer at en eventuell modell for et desentralisert kommunalt tjenestetilbud ikke på noen måte er ferdig utformet. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at kommunene selv, representert ved Kommunenes Sentralforbund, ønsker at tinglysingsfunksjonen fortsatt skal forbli i førsteinstansdomstolene.

Disse medlemmer understreker at de kommunale etater som håndterer eiendomssaker, nemlig plan- og bygningskontorene, svært ofte har lang responstid til publikum, store etterslep og underbemanning i forhold til oppgavene. Disse medlemmer er meget skeptisk til å overføre flere serviceoppgaver til slike kommunale instanser uten at dette er nøye utredet og det ligger som en klar forpliktelse at det finnes kapasitet til å gi publikum opplysninger på dagen. Alt annet vil svekke publikums tilbud i forhold til dagens tjenestetilbud i førsteinstansdomstolene.

Disse medlemmer ser det som helt naturlig at kartinformasjon fra Statens Kartverk teknologisk knyttes opp mot tinglysingsdokumentene, slik at publikum får enkel og samlet tilgang på kart og dokumenter. Dette kan ordnes ved kobling av ulike registre, og burde teknologisk kunne gjøres uavhengig av hvor et sentralt register lokaliseres eller hvilket desentralisert tjenestested publikum betjenes av.

Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om privatisering av Statens Kartverk i de siste års budsjettinnstillinger og mener i alle tilfeller at en slik privatisering av Kartverkets konkurranseutsatte tjenester, samt lokalisering av Kartverket til et mer naturlig departement enn Miljødepartementet, bør gjennomføres før man legger flere offentlige oppgaver til Kartverket.

Disse medlemmer viser til at Norsk Eiendomsinformasjon som i dag har ansvaret for all drift og avgivelse av informasjon til brukerne fra tinglysingens Grunnbok og GAB-registeret i Norge, mener at tinglysingen primært fortsatt bør ligge i domstolene. Argumentene som brukes er lav risiko, stabilitet, og tinglysingsfaglig kompetanse.

Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at Regjeringens forslag i meldingen er tilstrekkelig utredet med alternative løsninger angående ulike desentrale modeller kombinert med en sentral database/register. Samtidig vil nye fremtidige teknologiske muligheter åpne for langt flere modeller enn den kartverksmodellen som hittil er utredet.

Disse medlemmer er kjent med prosjektet Hardangerregisteret som ble påbegynt utredet i 1997, overlevert Justisdepartementet i 1999 og er omtalt i meldingen. Disse medlemmer understreker at et sentralt register/database for tinglysing teknologisk kan ligge hvor som helst, og at Ullensvang i Hardanger vil være et godt lokaliseringsalternativ. Disse medlemmer støtter at en fremtidig tinglysingsmodell legger opp til å lokalisere sentralregisteret til Ullensvang i Hardanger og ber Regjeringen arbeide videre med dette

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at forvaltning av et tinglysingsregister ligger utenfor domstolens primære oppgave som dømmende virksomhet, og ikke har noen klar sammenheng med domstolenes øvrige arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil på sikt ikke motsette seg at tinglysings-oppgavene flyttes ut av domstolene, såfremt hensynet til publikum er ivaretatt. Dette innebærer krav om "svar på dagen", og gjerne at publikumsservice ivaretas av private aktører med stor tilgjengelighet. Videre må en teknologisk løsning for et sentralt register med mulige koblinger til andre relevante registre være tilstrekkelig utviklet.

Disse medlemmer vil inntil slike løsninger fremlegges, anbefale at tinglysingen beholdes i førsteinstansdomstolene som i dag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at domstolene i dag håndterer sine tinglysingsoppgaver på en effektiv og rask måte og har opparbeidet en stor grad av tillit hos publikum, og er enig med Norsk Eiendomsinformasjon som begrunner støtten til at tinglysingen fortsatt skal være en oppgave for domstolene med lav risiko og høy stabilitet. Dette medlem går derfor inn for at oppgaven med tinglysing av fast eiendom fortsatt skal være en oppgave for domstolene, samtidig som departementet bør utrede en fremtidig ordning med et eget sentralt tinglysingsregister.

Komiteens medlem representanten Jørn L. Stang viser til at i dag skjer tinglysing ved de lokale domstolene, og vanligvis tar det bare 2-3 dager før dokumentene er ferdigbehandlet. Den foreslåtte flyttingen av tinglysingen til Statens Kartverk kan føre til økt behandlingstid. Den tid det tar fra skjøtet sendes inn og til det er ferdig tinglyst er av stor betydning for boligkjøpere fordi meromkostninger påløper raskt ved lang behandlingstid. Etter planen kan det ikke tas i bruk et nytt elektronisk system for tinglysing før 2004. Det vil etter dette medlems oppfatning være feil å endre dagens ordning før 2004.

Dette medlem vil også anføre at det er mange juridiske problemer som oppstår med tinglysing, og at dette tilsier at oppgavene bør utføres av domstolene som har bred juridisk kompetanse. Det er ikke ønskelig å påføre boligkjøpere ytterligere kostnader utover dagens tinglysingsgebyrer og dokumentavgifter som man allerede er belastet med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at tinglysing i fast eiendom ikke er en type myndighetsutøvelse som tilsier at denne oppgaven nødvendigvis løses ved domstolene, og at det ikke er noen direkte sammenheng mellom tinglysingsoppgavene og de andre oppgavene ved domstolene. Oppgaven ligger dessuten utenfor domstolenes kjerneoppgaver som er dømmende virksomhet.

Dagens organisering har lang tradisjon og oppgaven utføres med høy kvalitet. Flertallet har likevel merket seg at blant annet bransjeorganisasjonene i Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebank­foreningen og Eiendomsmeklerforbundet støtter forslaget om å ta tinglysingen ut av domstolene.

Flertallet er enig i departementets vurdering om at tinglysing på sikt bør tas ut av domstolene. Flertallet har imidlertid behov for ytterligere opplysninger og konkretisering av konsekvensene ved ulike løsningsalternativer. Flertallet ber derfor departementet komme tilbake til Stortinget i egnet form så snart som mulig med slike vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti tar til etterretning flertallets forslag om å be departementet utrede ulike løsningsalternativer, og ber departementet i den forbindelse utrede så vel Hardangerregisteret som et register tilknyttet Statens Kartverk.