Finnmark, Troms og Nordland domineres av mange små domstoler. For øvrig har Vest Agder, Aust-Agder, Telemark, Oppland og Hedmark hovedsakelig små domstoler.

Som et generelt utgangspunkt mener utvalgets flertall at det er nødvendig å gå bort fra enedommerembetene, og etablere førsteinstansdomstoler som består av flere dommere. Mindretallet legger i sin dissens bl.a. vekt på at hensynet til domstolens faglige kompetanse ikke i seg selv tilsier et behov for å gå bort fra enedommerembetene.

Utvalgets flertall anbefaler generelt en minstestørrelse på fem dommere inkludert dommerfullmektiger. Mindretallet anbefaler minstestørrelse med to embetsdommere. Et samlet utvalg mener at det bør unngås å etablere nye embeter med flere enn 15-20 dommere.

Domstolenes høringsuttalelser varierer sterkt, og Strukturutvalgets vurderinger og anbefalinger fremstår som kontroversielle.

Departementet viser til at demografiske og geografiske forhold gjør at antallet små domstoler fremdeles vil måtte være høyt. For domstoler med den variasjon i størrelse som vi har i dag kan ikke departementet se at Strukturutvalgets henvisning til fare for økt byråkratisering og nye ledelses- og styringsproblemstillinger i store domstoler fremstår som særlig aktuell.

Departementet peker på flere områder hvor det pågår arbeid som kan ende opp med lovendringer som trekker i retning av behov for større domstoler. Etter departementets syn bør domstoler ha minst fire dommerårsverk, hvorav en eller to dommerfullmektiger. Dette vil kunne medføre en reduksjon av dagens antall dommerfullmektiger kombinert med en økning av antallet fagdommere. Domstolene bør ha tre eller flere funksjonærer. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å sette en øvre grense for hvor stor en domstol kan være.

For å bistå de små domstolene kan det f.eks. være aktuelt med regionalisering eller sentralisering av enkelte oppgaver, eller opprettelse av samarbeidsordninger mellom domstolene.