Regjeringen foreslår i meldingen å si
nei til mer vannkraftutbygging i Saltfjellet-Svartisen-området,
og det gis en vurdering av de tre prosjektene i Beiarn, Bjellåga
og Melfjord.
Det ble i 1986-1987 lagt frem en samlet sak
for Stortinget om kraftutbyggingen i Saltfjellet-Svartisen-området,
og det ble gitt tillatelser til utbygging av de tre vassdragene
i 1989 og 1990. Etter en lang og omfattende behandling av Beiarnsaken,
besluttet imidlertid Regjeringen å stoppe de planlagte
utbyggingene i Saltfjellet-Svartisen-området.
Regjeringen foreslår i meldingen at
kommunene Beiarn, Rana og Rødøy skal beholde de
allerede utbetalte næringsfondene. Når det gjelder
avtalene som er gjort med kommunene, vises det til at dette er en
sak mellom avtalepartene - og som ikke vedkommer Olje- og energidepartementet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen
Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde
Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie
og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
viser til at Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Storlia naturreservat
ble etablert i 1989. Selv om kraftutbyggingspotensialet etter dette ble
kraftig redusert, ble store områder med viktig naturverdi
holdt utenom vern. Disse tre konsesjonene ble gitt på slutten
av en periode med store kraftutbygginger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i de
over ti årene som gikk etter at konsesjon ble gitt, har
det vært en samfunnsutvikling som gjør at Stortinget
i sterkere grad vektlegger verdien av områdets naturkvaliteter.
Dette førte til at representanter for et flertall på Stortinget engasjerte
seg i saken for å sikre at det i disse sakene ikke ble
foretatt en utbygging som i ettertid ville bli oppfattet som et
alvorlig feilgrep.
Flertallet viser til at Regjeringen
har foretatt en lang og omfattende vurdering av saken og konkludert med
at disse utbyggingene ikke ville ha blitt gitt konsesjon i dag.
Flertallet er enig i at nytten
av disse inngrepene ikke er stor nok til at en kan forsvare de inngrepene som
blir foretatt i naturen, og viser til flertallets merknader
om fremtiden for vannkraften.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil derfor slutte seg til Regjeringens vurderinger
og avgjørelse om å instruere Statkraft til å legge
bort utbyggingsplanene for disse tre prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Senterpartiet viser til at partiene har en annen vurdering
knyttet til Melfjordutbyggingen, og vil ta opp forslag i samsvar
med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til at saken
representerer en fornyet linje i Stortingets holdning til større vannkraftutbygginger.
Denne linjen innebærer derimot ikke et automatisk vern
av området, det spørsmålet må, som
Regjeringen redegjør for i meldingen, fremmes på ordinær
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at det ble gitt tillatelser
til utbygging av de tre vassdragene i 1989 og 1990. Da Statkraft
startet utbyggingen i Beiarn mange år senere, var denne
av en annen størrelsesorden enn det som i sin tid ble behandlet.
Dette, i tillegg til lokal motstand mot det utbyggingsalternativ
Statkraft valgte, gjorde at også Fremskrittspartiet støttet
kravet om en ny konsekvensutredning av dette endrede utbyggingsalternativ.
Disse medlemmerviser
til at Statkraft nå har utarbeidet alternative planer for
Beiarnutbyggingen, hvor listen legges mye høyere med tanke
på miljøtilpasning av utbyggingsprosjektet.
Statkraft viser til at dette kan oppnås
ved å:
– Sløyfe
overføringen av Høgmobekken.
– Redusere oppdemmingen av Ramskjellvatnet.
– Legge restriksjoner på bruk
av vann fra Ramskjellsvatnet.
Disse medlemmermener
Statkrafts nye planer for Beiarnutbyggingen er svært interessante,
og i langt større grad ivaretar områdets naturkvaliteter
- med langt mindre naturinngrep enn det opprinnelige utbyggingsalternativ.
Statkrafts alternativ 2 med 3 m oppdemming av Ramskjellsvatnet i
stedet for de opprinnelige 7 m, vil redusere dammen størrelse
fra 110 m til 40 m. Dette vil likevel ikke redusere kraftproduksjonen med
mer enn 8 GWh/år, som er ca. 4 pst. av den opprinnelige
planlagte produksjon.
Disse medlemmervil
derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve
instruksjonen til Statkraft om å legge bort utbyggingsplanene
for de tre prosjektene Beiarn, Bjellåga og Melfjord, og
at Statkrafts alternativ 2 med 3 m oppdemming av Ramskjellsvatnet
legges til grunn ved Beiarnutbyggingen."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de føringene
som er gitt i saken og lokalsamfunnet og regionens motstand mot prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de føringene
som er gitt i saken og lokalsamfunnet og regionens motstand mot prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Melfjordutbyggingen berører
to kommuner, Rødøy og Rana. Rødøy
kommune vil være hovedlokaliteten. Fylkestinget i Nordland
har, etter høringsfristens utløp, vedtatt at de ønsker
en supplerende konsekvensutredning:
"Nordland Fylkesting ber om at man nøye
gjennomgår Melfjordprosjektet for å se om det
kan la seg realisere uten vesentlige inngrep i naturen."
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
har gått sterkt imot utbyggingen og mener at utbyggingen
får store negative konsekvenser for naturen tett inntil
nasjonalparken og naturreservater. Rødøy kommune
er fortsatt positiv til utbyggingen, mens Rana er negativ.
Flertallet viser til at utbyggingen
vil ha en produksjon på 478 GWh. Den vil innebære
etablering av 4 dammer i et unikt naturområde. Austerdalsvatnet
vil bli regulert gjennom 4 m oppdemning og 13 m senking. Til vannet
går det en bretunge som fremdeles kalver. Storavatnet vil
bli oppdemmet med en fyllingsdam ved utløpet. Dette vil
gi en regulering på 27 m heving og 44 m senking. I skjønnet
ble det lagt til grunn at fiske i Storevatnet blir totalskadet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, gir sin tilslutning til at Regjeringen instruerer
Statkraft i å stanse utbyggingen av Melfjord.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Senterpartiet viser til at Melfjordutbyggingen, etter
Statkrafts justerte forslag, vil ha mindre skadevirkninger på naturområdene
sammenliknet med den betydning utbyggingen vil ha for verdiskaping,
ny næringsutvikling og sikring av bosetning i området. Disse
medlemmer viser til at Nordland fylkesting støtter
utbyggingen under forutsetning av supplerende konsekvensutredninger. Disse
medlemmerstøtter dette
syn, og vil be om at det foretas supplerende konsekvensutredninger
bl.a. knyttet til konsekvensene for Ranafjorden og Melfjorden. For å redusere
negative natur og miljøkonsekvenser må det iverksettes
nødvendige avbøtende tiltak før endelig
tillatelse gis.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for utbygging av Melfjord. Før endelig tillatelse
gis, må det foretas nødvendige supplerende konsekvensutredninger
og eventuelle avbøtende tiltak må iverksettes."