Etter forslagsstillernes mening ligger fremtiden
for norsk landbruk og matproduksjon i å samordne virkemidlene
mot økt nisjeproduksjon. Forholdene ligger godt til rette
for at Norge skal kunne bli et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat.
Spesielt er det et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter kan
skape nisjeprodukter av lokalt råstoff. Et nytt samordningsprogram
der nisjeprodusenter tilbys bistand med teknologi, finansiering,
markedsføring og hjelp til å skaffe seg innpass
i matvarekjedene, vil være langt mer effektivt for å utvikle
norsk matkultur enn dagens mange og sprikende programmer.
De ulike programmer for matkultur og kommersialisering
av produktene bør samordnes for å nå målene om
bedre norsk matvaresikkerhet og omlegging til økt nisjeproduksjon
av sikker kvalitetsmat. Blant annet bør det sees på mulighetene
for å samordne verdiskapingsprogrammet, programmer som
"Norsk Gardsmat" og merkeordninger som "Godt Norsk" og "Opplysningskontorenes"
virksomhet.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til samordning av ressursene i ulike programmer for norsk matkultur
for å styrke norsk matvaresikkerhet og utvikle
norske konkurransedyktige landbruksprodukter med særpreg
og høy kvalitet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi,
Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Høyre,
Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og representanten Terje Knudsen, vil innledningsvis bemerke
at den ikke kan slutte seg til forslagsstillernes noe negative beskrivelse
av dagens norske landbruksproduksjon og næringsmiddelindustri.
Etter flertallets syn er det ikke grunnlag for å hevde
at det fokus som har vært på pris og volum har
ført til svekket norsk matkultur og gitt oss dårligere
produktkvalitet. Det er heller ikke dekning for påstanden
om at utviklingen de siste årene har svekket garantien
for at den maten vi spiser er ren og trygg. Næringens forskjellige
aktører har alltid vært opptatt av å produsere
trygg mat, noe som fortsatt er tilfelle. Flere undersøkelser
viser da også at norske forbrukere har stor tillit til
norsk mat. Allerede i dag er det grunnlag for å framheve
Norge som et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat. Flertallet viser
til St.meld. nr. 19 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon,
framlagt av regjeringen Bondevik. Flertallet kan
ikke se at meldingen inneholder opplysninger som gir grunnlag for
forslagsstillernes konklusjoner med hensyn til kvalitet og sikkerhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Randi
Karlstrøm, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, lederen
Morten Lund, og representanten Terje Knudsen, viser til
departementets brev av 10. mai 2001 (vedlagt) der det bl.a. pekes
på at det nye verdiskapingsprogrammet har til formål å fremme utviklingen
av spesialiserte matvarer av høy kvalitet. Det framgår
av brevet at programmene innenfor Konkurransestrategier for norsk
mat skal tilpasses verdiskapingsprogrammets strategi, og at det
samtidig legges opp til en evaluering av konkurransestrategiene
i forkant av jordbruksoppgjøret i 2002. Etter flertallets syn
vil verdiskapingsprogrammet på en tilfredsstillende måte
kunne ivareta forslagsstillernes ønske om et nytt samordningsprogram.
Dette programmet har også som mål å identifisere
og fjerne flaskehalser i systemet og på den måten
medvirke til at "stivbeint" regelverk hindrer oppstart av småskala
næringsmiddelproduksjon. Flertallet vil
imidlertid understreke at et regelverk som har til hensikt å sikre
trygg mat må være strengt.
Flertallet viser også til
Ot.prp. nr. 85 (2000-2001) angående hjemmel for norsk merkeordning
for landbruksprodukter. Etter flertallets syn vil
også innføringen av en merkeordning bidra til å fremme
nisjeproduksjon av høy kvalitet med basis i lokalt råstoff.
Dette arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med Statens Næringsmiddeltilsyn.
Flertallet mener at formålet
med merkeordningen er å skape merverdier som i hovedsak
skal tilfalle primærprodusentene samtidig som forbrukerne
skal få bedre valgmuligheter og bedre informasjon om matvarens
opprinnelse og kvalitet.
Flertallet deler forslagsstillernes
syn på behovet for å legge til rette for økt
nisjeproduksjon og at det er et stort potensial for samarbeid der
lokale produsenter kan videreforedle lokalt råstoff. Flertallet er
derfor enig i at den offentlige politikken må fremme og
ikke hindre denne type produksjon. Videre er flertallet enig
i betydningen av samarbeid mellom forsknings- og utviklingsinstitusjonene
og landbrukets egne bedrifter.
I likhet med forslagsstillerne og departementet
ser flertallet at en samordning av ressursene til
de ulike aktørene vil gi positive synergieffekter. Flertallet har
merket seg at dette er et av de områdene som ifølge departementet
vil bli vurdert kontinuerlig i forbindelse med den videre utviklingen
av en mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.
Flertallet viser til ovenstående
og kan på denne bakgrunn ikke se det som hensiktsmessig å be
Regjeringen fremme forslag for Stortinget i samsvar med forslagsstillernes ønske. Flertallet vil
imidlertid be om at Regjeringen informerer Stortinget på en
hensiktsmessig måte om framdriften av dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Venstre
Leif Helge Kongshaug viser til innstillingen til St.meld.
nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, der en enstemmig
komité uttaler:
"Komiteen ønsker å videreføre
et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur som alternativ
til en mer industribasert næring."
Dette medlem viser til at forslagene
i Dokument nr. 8:96 (2000-2001) innebærer virkemidler for å sikre denne
målsetningen. Samordning av programmer og ressurser, styrket
samarbeid om forskning og utvikling, økt lokal nisjeproduksjon,
forenkling i næringsmiddellovgivning, utvikling av kvalitetsmat
i småskalaproduksjon m.v. er alle tiltak som bygger opp
om et desentralisert småskalalandbruk.
Dette medlem fastholder at industrialiseringen av
norsk landbruksproduksjon over tid har ført til for stort
fokus på stort volum og lav pris, og at dette på flere
områder har gått på bekostning av fokus
på kvalitet. Et eksempel på denne utviklingen,
er det faktum at hovedtyngden av norske bearbeidede kjøttvarer
i dag er tilsatt 10-15 pst. vann, uten at dette er gjort kjent for forbrukerne
gjennom varedeklarasjoner.
Dette medlem vil understreke
at denne utviklingen snarere har skjedd på tross av enn
på grunn av holdninger hos den enkelte bonde, og vil understreke
at landbrukets organisasjoner gir tydelig uttrykk for at de ønsker
et større fokus på kvalitet og varemangfold enn det
som er tilfelle i dag. Dette medlem vil også peke
på at St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og
matproduksjon gir klare signaler om at norsk landbruk bør
utvikles i den retning forslagsstillerne ønsker.
Dette medlem viser til at komiteen
slutter seg til forslagsstillerne på sentrale punkter,
og at komiteen ber Regjeringen informere Stortinget på en
hensiktsmessig måte om framdriften av dette arbeidet. Dette medlem anser
at komiteen med dette ivaretar forslagsstillernes intensjon og foreslår
at Dokument nr. 8:96 (2000-2001) vedlegges protokollen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:96 (2000-2001) vedlegges
protokollen."
Forslag fra Venstre:
Dokument nr. 8:96 (2000-2001) vedlegges protokollen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:96 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Terje Johansen og Leif Helge Kongshaug om samkjøring av ressurser til styrking av norsk matvaresikkerhet og utvikling av norske konkurransedyktige landbruksprodukter av høy kvalitet - bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 04.05.01 vedrørende
forslag om samordning av ressurser til styrking av norsk matvaresikkerhet
og utviklingen av norske konkurransedyktige landbruksprodukter av
høy kvalitet.
I forslaget til stortingsrepresentantene Terje
Johansen og Leif Helge Kongshaug er det satt et kritisk lys på utviklingen
av norsk matkultur, og hvor de mener at framtiden for norsk matproduksjon
i stor grad ligger i forbrukernes økende etterspørsel
etter trygge kvalitetsprodukter med særpreg. For å oppnå dette
peker de på behovet for å samordne virkemidlene
innenfor sektoren, både innenfor forvaltning, forretningsutvikling
og forskning. Dette vil medføre at involverte aktører
kan samles om en felles strategi for å bedre norsk matvaresikkerhet,
og å produsere kvalitetsprodukter for betalingsvillige
nisjer i markedet. Det er i brevet spesielt pekt på rollene
til Norsk Gardsmat, Godt Norsk og Opplysningskontorene.
I forbindelse med etableringen av verdiskapingsprogrammet
for norsk matproduksjon ble også aktørene/programmene
innenfor Konkurransestrategier for norsk mat en del av dette programmet.
Hovedformålet med verdiskapingsprogrammet er å bidra
til høyere verdiskaping både
innenfor primærproduksjon og foredling, og hvor hovedstrategien
i programmets først fase, til og med 2002 er som følgende:
"Verdiskapingsprogrammet skal legge til rette for primærprodusenter
og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer
av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet
og som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene."
Dette har medført at programmene innenfor
Konkurransestrategier for norsk mat skal tilpasses verdiskapingsprogrammets
strategi, samtidig som legges opp til en evaluering av konkurransestrategiene
i forkant av jordbruksoppgjøret i 2002.
Med denne satsingen legger Regjeringen til grunn
at virkemiddelapparat bør ha en felles forståelse
og strategi for hvordan den norske landbruksproduksjonen i større
grad kan gjøres konkurransedyktig med utgangspunkt i en
differensiert markedsstrategi, og hvor den ene hovedretningen har
sitt konkurransefortrinn i norsk matvaresikkerhet, særpreg
og høy kvalitet.
Stiftelsen Godt Norsk er en av aktørene
i Konkurransestrategier for norsk mat, og vil i denne forbindelse også ta
på seg oppgaven med å forvalte en norsk merkeordning
for landbruksprodukter, basert på geografisk opprinnelse,
tradisjon og egenart, jf. Ot.prp. nr. 85 (2000 2001). Det
tas sikte på at dette arbeidet vil bli gjennomført
i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, og hvor de
vil få ansvaret for å fastsette forskrifter på området.
Norsk Gardsmat var i oppstartsfasen en del av
Konkurransestrategier for norsk mat, og hvor formålet var å tilføre
forbrukerne en tilleggsverdi gjennom deres opplevelse av at maten
er naturlig og ekte, samt å gi maten en nærhet
til stedet hvor den er produsert. Etter etableringen gikk Norsk
Gardsmat over til å bli en medlemsstyrt organisasjon av
Norske bønder som produserer og selger egenproduserte matvarer,
og hvor medlemstallet nå er på over 210 produsenter.
Opplysningskontorene finansieres med unntak
av melkesektoren, med omsetningsmidler bevilget av Omsetningsrådet.
Det ble i forkant av jordbruksforhandlingen i 1998 foretatt vurderinger
vedrørende en koordinering av disse, og da også i
forhold til andre aktører innen Konkurransestrategier for
norsk mat. I dette arbeidet var en av hovedutfordringer de forskjellige
aktørenes finansieringskilder.
Jeg ser imidlertid de positive synergieffektene
av en samordning av ressursene til de ulike aktørene i
arbeidet med å styrke satsingen på trygg norsk
mat med særpreg og høy kvalitet. Dette vil være
et av de områdene som kontinuerlig vil bli vurdert i forbindelse
med den videre utviklingen av en mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. mai 2001
Morten Lund
leder |
Gunnar Breimo
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |