I tråd med det etablerte styringsopplegget
for Posten Norge BA (Posten) legger Samferdselsdepartementet fram
en stortingsmelding om virksomheten i selskapet.
Formålet med stortingsmeldingene om
Postens virksomhet er å gi Stortinget en orientering om
viktige saker som er vedtatt og/eller gjennomført
i forrige planperiode og om Postens hovedutfordringer, strategier
og planer for de kommende årene, for med basis i dette å utforme
politikken for Regjeringens/Samferdselsdepartementets og
Stortingets eierstyring av selskapet.
Stortingsmeldingen fra Samferdselsdepartementet tar
utgangspunkt i Postens plandokument for 2000-2002 (§ 10-planen
2000), som følger som trykt vedlegg til meldingen.
Posten er gjennom konsesjon pålagt å tilby
postale basistjenester og grunnleggende banktjenester i hele landet.
Konsesjonen har i dag et innhold i tråd med det som etter
politisk drøfting har vært ansett som nødvendige
minstekrav til tilbudet av og servicen på posttjenester
i hele landet. Skal Posten også i framtiden kunne oppfylle
sine samfunnsforpliktelser, må selskapet ha en sterk økonomisk
ryggrad. Staten må gjennom ordningen for statlig kjøp
av posttjenester betale merkostnadene konsesjonsforpliktelsene påfører
selskapet.
Statens eierstyring av selskapet er særlig
knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk.
Det er også statens oppgave som eier å vurdere
egenkapitalen i selskapet.
I sin eierstyring av Posten er Samferdselsdepartementet
opptatt av at:
– Selskapet
gir staten størst mulig verdiskaping over tid.
– Selskapet oppfyller de samfunnspålagte
forpliktelsene på en så god og kostnadseffektiv
måte som mulig.
– Selskapet ut over dette er opptatt
av å gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte
kundegruppenes behov og til konkurransedyktige priser for derved å styrke
selskapets konkurranseevne. Dette bør skje både
gjennom videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye tjenester
som støtter opp under postvirksomheten.
– Selskapet tar ut synergiene
av vedtatte omstillingsprosjekter.
– Selskapet skal være
en god og attraktiv arbeidsplass med dyktige og serviceinnstilte
ansatte, og der de ansatte blir trukket inn i prosesser som berører
deres arbeidssituasjon.
– Selskapet utnytter teknologien
til å opprettholde/etablere desentrale lokaliseringer
der det er mulig og forretningsmessig lønnsomt.
Da stortingsmeldingen er en "eiermelding", inneholder
den ikke vesentlige drøftelser av regulatoriske spørsmål
knyttet til postvirksomheten. På bakgrunn av bl.a. Riksrevisjonens
merknader i Dokument nr. 3:6 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse
av statens kjøp av posttjenester, er det i kapittel 8.1
i meldingen likevel gitt en rapportering om resultatet av bevilgninger
til statlig kjøp av posttjenester. Samferdselsdepartementet
har funnet det mest hensiktsmessig å gi en slik rapportering
i denne stortingsmeldingen, da mange av spørsmålene
er nært knyttet til rammebetingelsene for Postens virksomhet
og det ikke ville være hensiktsmessig å skille
dette ut i et eget stortingsframlegg.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Anita Orlund
og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen
og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen
Oddvard Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher
Stensaker, fra Senterpartiet Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge
Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, legger til grunn
at hovedformålet med statens engasjement på postområdet
er å sikre landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger
til en rimelig pris og av god kvalitet.
Komiteen legger til grunn at
målsettingen på postområdet forutsetter
at Posten må ha en sterk økonomisk ryggrad. Komiteen legger
til grunn at staten som eier og som kjøper av posttjenester
har et ansvar for å sikre dette. Samtidig har Posten også selv
et betydelig ansvar for å sikre en rasjonell, kostnadseffektiv og
framtidsrettet drift. Selskapet har og må fortsatt ha stor
frihet til selv å utvikle sitt tjenestetilbud og sin organisasjon
så lenge de samfunnspålagte oppgaver og servicekrav
oppfylles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener at landsdekkende formidlingstilbud
av postsendinger til en rimelig pris og av god kvalitet skal sikres
gjennom de krav som fastsettes i Postens konsesjon, gjennom statlig
kjøp av posttjenester og gjennom statens eierskap i Posten
Norge BA.
Posten står foran betydelige utfordringer,
spesielt når det gjelder å bedre lønnsomheten,
jf. inntektsreduksjon grunnet forventet nedgang i brevpostmengden
m.m. og eventuell begrensning av enerettsområdet.
Posten må møte den økte
konkurransen i postmarkedet og den forventede nedgangen i fysisk
brevpost gjennom forbedring av service og kvalitet, utvikling av nye
tjenester tilpasset kundenes etterspørsel og behov samt
kostnadseffektivitet i alle deler av produksjonen.
Posten har også store utfordringer
knyttet til å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Posten må ha rammevilkår som bidrar til at selskapet
kan møte disse utfordringene på en god og effektiv
måte.
Ellers er utfordringene bl.a. knyttet til:
– Strukturendringene
og globaliseringen i postmarkedet, jf. at oppkjøp, fusjoner
og inngåelse av strategiske allianser skjer i et stadig
større tempo og omfang. Bakgrunnen for oppkjøpene,
fusjonene og alliansene er i første rekke ønsket
om å bidra til at selskapene kan utvikle og levere helhetlige
og integrerte løsninger for stadig mer globale kunder innen
transport, logistikk, elektronisk handel og bank-/finanstjenester.
– Teknologiutviklingen. Elektroniske
tjenester konkurrerer med og erstatter til dels tradisjonelle brevpostprodukter.
Dette forventes å gi et vesentlig fall i fysisk informasjonsformidling,
og derved et betydelig inntektsbortfall for Posten i årene
som kommer.
– Forventet volumnedgang innen
kjerneområder.
– Evnen til å ta ut synergiene
av de omstillingsprosjektene som er vedtatt, både i form
av lavere kostnader, mer effektiv drift og økt kundeservice.
– Høye driftskostnader.
Det er derfor nødvendig for Posten å redusere
driftskostnadene slik at marginene økes og lønnsomheten
bedres.
– Bedre økonomistyring.
Departementet legger til grunn at innføringen av det nye økonomistyringssystemet
pr. 1. januar 2001 vil medføre en vesentlig bedre økonomistyring
av selskapet.
– Å gjennomføre
de vedtatte omstillingene på en slik måte at det
ikke går ut over kvaliteten på posttjenestene
og at motivasjonen og serviceinnstillingen til de ansatte opprettholdes.
– Selskapets evne til å rekruttere,
utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft.
– Reduksjon av antall sykemeldte
og uføretrygdede.
Når det gjelder forventet liberalisering
av brevmarkedet, la EU-kommisjonen i juli 2000 fram et endelig forslag
til endringsdirektiv til Europaparlaments- og rådsdirektiv
97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler
for utviklingen av fellesskapets indre marked for posttjenester
og forbedring av disse tjenestenes kvalitet (postdirektivet) og
som er innarbeidet i norsk rett, jf. St.prp. nr. 12 og Ot.prp. nr.
18 (1998-1999).
I forhold til kravene på brevpostområdet
er det foreslått at det mulige enerettsområdet
reduseres til en vekt- og prisgrense på inntil 50 gram
og 2,5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første
vektklasse (20 gram).
Komiteen er kjent
med at Posten står overfor store utfordringer på mange
områder i årene framover. Endringer i etterspørsel,
globalisering og strukturendringer i det europeiske postmarkedet
gjør at omstilling er nødvendig innenfor de fleste
områder av selskapets virksomhet. Komiteen deler
departementets oppfatning av at hovedutfordringene særlig
er knyttet til best mulig service og til å bedre lønnsomheten.
Komiteen vil peke på at
det er liten tvil om at utviklingen hvor Posten møter stadig økende
konkurranse, vil fortsette i årene framover. Komiteen legger
derfor til grunn at kravet til kostnadseffektiv produksjon forsterkes
i åra framover, og er opptatt av at Posten har en god og
fleksibel organisasjon som er rustet til å møte
disse utfordringene.
Komiteen viser til at omleggingene
stiller store krav til Postens ansatte. Komiteen viser
i den forbindelse til merknader under kapittel 4.
I april 2000 ble det innført en ny
konsernstruktur i Posten. I tillegg er det i forrige planperiode
gjennomført en rekke endringer i organiseringen av selskapets virksomhet,
både gjennom oppkjøp av nye selskaper og overføring
av funksjoner til andre deler av virksomheten.
Det er vedtatt betydelige omorganiseringer innen bl.a.
ekspedisjonsnettet, sorteringskontorstrukturen (Logistikk 2000)
og administrative funksjoner som skal bidra til effektivisering
av driften, bedre kundeservice og tilgjengelighet og betydelige
kostnadsreduksjoner. I tillegg vurderer Posten for tiden organiseringen
og tjenestetilbudet i landposttjenesten. Omorga-niseringene
er nærmere beskrevet i kapittel 3 i meldingen. Gjennomføringen
av disse omorganiseringene vil prege virksomheten i Posten de nærmeste årene.
Samferdselsdepartementet har merket seg at Posten
i første halvår 2001 foretar en gjennomgang av
landposttjenesten og forutsetter at konsesjonskravene oppfylles
også etter en eventuell omlegging av tjenesten, og at de
som bruker landposttjenesten får et tilbud minst på linje
med dagens tilbud.
Når det gjelder lokalisering av virksomhet,
har Samferdselsdepartementet lagt stor vekt på at Posten
bl.a. utnytter teknologien til å opprettholde desentrale
lokaliseringer der det er grunnlag for det. Postens strategier når
det gjelder lokalisering av virksomhet synes å være i
godt samsvar med dette.
Utviklingen i markedet og konkurransesituasjonen setter
løpende nye krav til Posten. Selskapet kan bare møte
denne utviklingen gjennom å være best i Norge innenfor
sine kjerneområder. Konsernet legger derfor i perioden
opp til omfattende og gjennomgripende endringer i virksomheten.
Ifølge § 10-planen vil Posten ha sterk fokus på følgende
områder:
– Utvikling
av nye tjenester med stor vekt på å møte kundenes ønsker
og behov for integrerte løsninger med høy grad
av fleksibilitet og tilgjengelighet. Selskapet vil også knytte
til seg eksterne samarbeidspartnere på aktuelle områder
hvor Posten ikke har den nødvendige kompetanse eller kapasitet.
– Investere og ta i bruk ny teknologi
for å utvikle nye tjenester og for å effektivisere
interne produksjons- og styringsprosesser. Dette skal bidra til
et styrket framtidig grunnlag for økte inntekter og reduserte
enhetskostnader i produksjonen.
– Søke å oppnå rolle
som "tiltrodd tredjepart" med nasjonal status for elektronisk identitet
og sammenknyting av elektroniske og fysiske adresser.
– Gjennomføre nødvendig
omstilling og kapasitetstilpassing innenfor forskjellige funksjoner
og deler av konsernet. Både endring i kundebetjeningsformer
og økt bruk av teknologi skaper behov for omfattende tilpassing
av produksjons- og styringssystemer. Konsernet vil ha stor fokus
på gjennomføringen av omstillingsprogrammene.
– Vurdere behov for mulig endring
i Postens selskapsform fra særlovselskap ("BA-formen")
til heleid statsaksjeselskap. Dette for å sikre mest mulig
like selskaps- og styringsmessige rammebetingelser som for Postens
konkurrenter.
– Vurdere allianser og mulige
oppkjøp for å sikre tilgang til internasjonale
transport- og logistikksystemer mv.
Posten satser sterkt på utvikling av
nye tjenester for å posisjonere seg i netthandelsmarkedet.
Det satses også sterkt på nye elektroniske tjenester,
f.eks. gjennom etablering av ePosten som er en ny elektronisk kanal
for selskapet.
Styret for Posten har et selvstendig ansvar
for organiseringen av selskapets virksomhet og for å vurdere hvilke
tiltak som er nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne
og økonomi.
Det synes etter Samferdselsdepartementets vurdering å være
godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor
og de overordnede strategier og planer selskapet har for de kommende år.
Departementet understreker også viktigheten
av at selskapet kontinuerlig arbeider for å utvikle og
bedre sitt tjenestetilbud i tråd med endrede kundekrav
i markedet, og at driften av selskapet må være
så effektiv som mulig. Skal Posten overleve i konkurransen
med andre nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er
god kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjørende.
Departementet legger også til grunn
at omstillinger vil være kontinuerlige prosesser i Posten
som skal bidra til å gjøre selskapet så konkurransedyktig
som mulig.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
dagens lovfestede enhetsportosystem for enerettssendinger opprettholdes
så lenge Posten har et enerettsområde.
Komiteen viser til
at det i 2000 ble innført en helt ny organisasjonsstruktur
i Posten, hvor hensikten var at selskapet bedre skal kunne ivareta
de krav kundene stiller, samtidig som driften effektiviseres. Komiteen har
merket seg at omleggingen også gir bedre mulighet til å kunne
tallfeste mål og resultater, noe som er viktig i den økonomiske
situasjonen Posten befinner seg i.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 248 (1999-2000), jf. St. meld. nr. 37 (1999-2000) om omlegging
av Postens ekspedisjonsnett, hvor Stortinget sluttet seg til Postens
planer om å øke antallet poststeder med nærmere
200, samt en betydelig omlegging fra egendrevne poststeder til poststeder
drevet av samarbeidspartnere
Komiteen er kjent med at denne
omleggingen er i gang, og legger til grunn at det ikke legges ned
noen ordinære postkontor før en alternativ betjeningsform som
sikrer at et likeverdig servicetilbud er etablert i området.
Komiteen understreker at en eventuell
endring i landpostbudtjenesten forutsetter at konsesjonskravene oppfylles
og at brukerne av tjenesten vil få et tilbud minst på linje
med dagens tilbud.
Komiteen viser til konsesjonens
krav om omdeling av prioritert brevpost og lettgods til alle landets husstander
6 dager i uken, med mindre ekstraordinære omstendigheter
eller særlige geografiske forhold tilsier noe annet. Komiteen understreker
betydningen av dette kravet.
Komiteen har merket seg Postens
planer om å lokalisere flere enheter i distriktskommuner. Komiteen ser
positivt på dette, og ser det som viktig at Posten arbeider
for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser på steder
som vil bli berørt av omstillingstiltak.
Komiteen har merket seg at Posten
ser på kravet om enhetsporto innenfor enerettsområdet
som en ulempe. Komiteen vil understreke viktigheten
av et prissystem som baserer seg på likhet uansett geografiske
forhold. Komiteen ser det derfor ikke som aktuelt å endre
enhetsportosystemet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
Posten i dag ikke er underlagt mållova. Flertallet viser
videre til at Regjeringen har varslet at det vil bli lagt fram ei
stortingsmelding om målbruk i offentlig tjeneste. Flertallet har
merket seg at Kulturdepartementet har oppfordret Posten til i mellomtiden å følge
mållova så langt det er mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til sine flertallsmerknader
i Innst. S. nr. 248 (1999-2000) der det heter:
"Flertallet har merket seg at departementet legger
til grunn at omleggingen av ekspedisjonsnettet totalt sett vil bidra
til økt tilgjengelighet for kunder over hele landet. Flertallet
slutter seg til dette.
Flertallet legger til grunn
de krav som går fram i Postens konsesjon. I henhold til
konsesjonen skal basistjenestene, det vil si formidling av brevpost,
aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 20 kg, samt grunnleggende
banktjenester, være tilgjengelig for hele befolkningen
gjennom et landsdekkende postnett."
Flertallet er kjent med at Posten
har inngått en avtale med Kommunenes Sentralforbund om
Post i Offentlige servicekontorer og at disse skal ha fortrinn framfor
Post i Butikk. Flertallet mener det er viktig å prioritere
offentlige servicekontor når det gjelder posttjenester
for å sikre et så kvalitativt godt og sikkert tilbud
til Postens kunder som mulig. Statens arbeid med å etablere
offentlige servicekontorer må derfor intensiveres.
Flertallet har merket seg at
Posten i løpet av første halvår 2001
vil foreta en vurdering av landposttjenesten, særlig i
forhold til etablering av Post i Butikk. I Innst. S. nr. 248 (1999-2000),
jf. St. meld. nr. 37 (1999-2000) heter det fra flertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre):
"Med de omfattende omleggingene som har vært
til nå og som nå er foreslått, vil landposttjenesten
være av avgjørende verdi for den servicen Posten
skal yte til kundene. Flertallet forutsetter at landposttjenesten
vil bli ført videre med samme service og kvalitetsnivå"
Flertallet legger fortsatt dette
til grunn, og understreker viktigheten av å opprettholde
et servicetilbud som inneholder basistjenestene til alle, uavhengig
av geografiske forhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet stiller seg positive til at det tilbys
posttjenester på offentlige servicekontor på steder
der det ikke er kontraktspostkontor eller hvor Posten selv ikke
driver ekspedisjonssted.
Disse medlemmer mener at kontraktspostkontor
skal ha fortrinn framfor post på offentlige servicekontor
der kontraktspostkontor i butikker og bensinstasjoner har lengre åpningstider
enn offentlige servicekontor, og slik innebærer et bedre
postilbud gjennom utvidet tilgjengelighet for brukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
det som uheldig at etableringa av offentlige servicekontor kommer
i ettertid i forhold til omstrukturering av postkontornettet. Dette
har bl.a. medført at postkontor som har ytt andre offentlige
tjenester (offentlig servicekontor på postkontor), nedlegges
før offentlig servicekontor etableres. Dette er ikke uttrykk
for god planlegging.
Dette medlem registrerer at Posten
i sin strategi for å lokalisere virksomhet i distriktskommuner
prioriterer større og mellomstore byer, og ser ut til å ha
glemt den del av landet som ligger nord for Saltfjellet. I en lokaliseringsstrategi
vil det være viktig å se på mindre tettsteder,
samt den landsdelen som har vært sulteforet på statlige
arbeidsplasser.
Dette medlem registrerer at det
inngår i planene å bygge nytt brevsenter i Oslo
fordi dagens brevsenter "ikke er tilstrekkelig dimensjonert for
de brevvolum som i dag håndteres." Samtidig slås
det fast i meldinga at det forventes betydelig volumreduksjon i
brevpost, samt at det regnes med at konkurranse vil kunne gi Posten
en lavere andel av dette reduserte brevvolum. Jf. også planene
i EU om å redusere enerettsområdet ned til 50
gram for A-post. Dette medlem forutsetter at en slik
investering avgjøres ut fra det forventede brevvolum i
framtida, ikke dagens volumnivå.
Posten går for tiden gjennom de største
omstillingsprosessene i selskapets historie. Siden omgivelsene stadig
forandrer seg, vil også omstillinger måtte være kontinuerlige
prosesser i Posten. Dette vil berøre svært mange
ansatte i selskapet.
Etter Postens beregninger vil de vedtatte omorganiseringene
innen ekspedisjonsnettet, sorteringsterminalstrukturen og administrasjon
og støttetjenester samt løpende rasjonaliseringer
medføre en bemanningsreduksjon i selskapet på om
lag 5 000 årsverk, eller i underkant av 6 000 ansatte,
innen 2005. Det vil ikke lenger være mulig å tilby
ansatte nytt arbeid i selskapet i samme grad som ved tidligere omorganiseringer. Dessuten
har selskapet et stort behov for å redusere personalkostnadene.
Det må derfor forventes at et betydelig antall ansatte
vil måtte sies opp som følge av omorganiseringene.
Bemanningsreduksjonene vil komme innen alle deler
av virksomheten og i alle deler av landet.
Det er etablert en sentral og flere lokale omstillingsenheter
i selskapet som skal være en støtte for linjen
i arbeidet med nedbemanning og bidra til administrering av ulike
virkemidler. Omstillingsenhetene bidrar også ved administrering
av tiltak for ansatte som berøres av omorganiseringene.
I tillegg er det inngått en ny omstillingsavtale mellom
Posten og personalorganisasjonene.
Samferdselsdepartementet legger stor vekt på at omstillinger
som gjennomføres i selskapet skjer i samarbeid med og med
stor åpenhet i forhold til de ansatte. Videre er det viktig
at omstillinger gjennomføres slik at motivasjonen og serviceinnstillingen
til de ansatte opprettholdes og at berørte kommuner holdes
orientert og gis anledning til å uttale seg om omstillinger
som berører dem.
Posten sliter med høyt sykefravær
og stort antall uføretrygdede. Det er satt i verk en rekke
tiltak for å redusere dette, og departementet legger til
grunn at dette arbeidet gis høy prioritet.
Komiteen viser til at Posten
gjennomgår omfattende omstillinger innen alle forretningsområder,
og er kjent med at dette har betydelige personalkonsekvenser.
Komiteen understreker at omstillingsprosessen må foregå i
nært samarbeid med de ansatte.
Komiteen viser til tiltak overfor
overtallige i Posten, hvor det tilbys kompensasjonsløsninger
for fratreden på frivillig basis, samt at det søkes
etter løsninger også utenfor konsernet eller mellom
konsernet og eksterne samarbeidspartnere. Komiteen ser
det som viktig at slike tiltak følges opp i hele omstillingsperioden.
Komiteen har merket seg at en
av Postens hovedutfordringer er å ta vare på og
bedre å utnytte arbeidstakernes kompetanse, samtidig som
det rekrutteres nye arbeidstakere. Komiteen mener
at dette må oppnås gjennom å gjøre
Posten til en attraktiv arbeidsplass, hvor både et godt
arbeidsmiljø og muligheter for utvikling er et sentralt
mål. Komiteen forutsetter at Posten gjennomfører
nødvendige tiltak for å sikre dette.
Komiteen ser med bekymring på veksten
av uføretrygdede og det høye sykefraværet
i bedriften. Komiteen legger til grunn at dette blant
annet kan henge sammen med de store omstillingene og nedbemanningen
som Posten gjennomfører, hvor presset på den enkelte
kan være høyt.
Komiteen vil understreke viktigheten
av forebyggende arbeid og oppfølging i hele konsernet,
og at Posten iverksetter nødvendige tiltak for å få ned
sykefraværet og antallet uføretrygdede.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, ser at en nedbemanning i Posten
kan være vanskelig for den enkelte som blir berørt
og understreker viktigheten av omstillingstiltak overfor overtallige.
Flertallet har merket seg at
det har vært et godt samarbeid mellom Posten og personalorganisasjonene gjennom
bl.a. omstillingsavtaler, og forutsetter at dette videreføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er enig i behovet for å redusere
antallet ansatte i Posten Norge BA.
Disse medlemmer er derimot skeptisk
til opprettelsen av en egen omstillingsenhet innen Posten Norge
BA.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Posten Norge BA i arbeidet med å finne
nytt arbeid til de overtallige tar i bruk de tjenestene og den kompetansen
som aktørene innen arbeidsformidling besitter.
En orientering om den økonomiske utviklingen
i Posten i perioden 1997 til 2000 går fram av kapittel
5 i meldingen.
Mens den økonomiske utviklingen i selskapet
fram til og med 1999 var god, gir de økonomiske resultatene for
2000 grunn til bekymring. Resultatet i 2000 bærer bl.a.
preg av at Posten fortsatt sliter med høye driftskostnader,
noe som har bidratt til at driftsresultatet dette året
ble vesentlig lavere enn de siste par årene.
Samtidig er det i 2000 foretatt avsetninger
til restrukturering og økte pensjonskostnader på 1,2
mrd. kroner. Etter de foreløpige regnskapstallene for 2000
ble ordinært resultat før skatt i konsernet dermed
på - 878 mill. kroner. Driftsresultatet i konsernet er
beregnet til 352 mill. kroner. Når det gjelder morselskapet,
er resultat før skatt beregnet til - 951 mill. kroner.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til den
forventede økonomiske utviklingen i årene framover.
Posten peker særlig på følgende usikkerhetsmomenter:
– Den forventede
liberaliseringen av brevmarkedet vil kunne gi negative pris- og
volumeffekter.
– Den teknologiske utviklingen,
herunder innføringen av eFaktura, kan gi betydelige volumfall.
– Når det gjelder pensjonsordninger
for ansatte i Posten Norge BA, gjenstår fortsatt spørsmålene vedrørende
reelle fond og flyttemuligheter mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger.
– Innføringen av merverdiavgift
på alle posttjenester fra 1. juli 2001 har i utgangspunktet
nøytral virkning for Posten, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001).
Endringen antas likevel å føre til en forsterkning
i overgangen til andre former for informasjonsformidling.
– Regulatoriske rammevilkår
ut over det som er nevnt i foregående strekpunkter.
For Posten innebærer dette skjerpede
krav til omstillings-, fornyelses- og utviklingsevne. Det er ventet
at konsernets driftsinntekter og driftskostnader fortsatt vil øke
noe fram mot 2003. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet
til prognosene når det gjelder framtidig inntekts- og kostnadsutvikling.
Postens investeringsbehov for å sikre
en rasjonell og effektiv drift og tilpasning til de strukturelle
endringene er meget stort i årene som kommer. Løpende driftsinvesteringer
samt investeringer i kostnadsreduserende tiltak er beregnet til
om lag 7,2 mrd. kroner for perioden 2000-2004. I tillegg kommer
eventuelle investeringer knyttet til strategiske investeringer/oppkjøp.
Posten foretar for tiden analyser av egenkapitalsituasjonen
i selskapet, herunder behovet for eventuell tilførsel av
egenkapital. Styret har valgt å ikke kommet med konkret
forslag om økning av egenkapitalen, men vil komme tilbake
til dette på et senere tidspunkt.
Departementet er enig med Posten i at det vil
kunne bli nødvendig å foreta strategiske investeringer/oppkjøp
og inngå allianser i årene som kommer for å sikre Postens
evne til å oppfylle de samfunnspålagte krav om
landsdekkende posttjenester. Når selskapet kommer med konkrete
forslag til slike investeringer, vil departementet nøye
vurdere forslagene, inklusive forventet avkastning og risiko, før
Regjeringen tar stilling til behovet for eventuell tilførsel
av ny egenkapital.
Som et ledd i eieroppfølgingen vil
Samferdselsdepartementet hvert annet år gjennomføre
verdivurderinger av Posten for å kunne synliggjøre
endringer i formuesverdi, jf. kap. 5 i meldingen.
En ekstern verdivurdering våren 2000
ga konsernet en verdi på 4,8 mrd. kroner, mens bokført
verdi pr. 31. desember 1999 var på 2,7 mrd. kroner. Det
er i analysen pekt på de store utfordringene Posten står
overfor, med en betydelig usikkerhet om den framtidige utviklingen.
Ved vurdering av avkastningskrav til Posten
har Samferdselsdepartementet pekt på de verdiene som synes å ligge
i selskapet, kombinert med de utfordringer som Posten står
overfor.
Etter en samlet vurdering vil departementet
skjerpe kravet til avkastning og legger til grunn at det i perioden
2001-2002 skal stilles krav til Posten om en årlig avkastning
etter skatt på 10,8 pst. av egenkapitalen.
Departementet foreslår at man for perioden
viderefører gjeldende utbyttepolitikk og stiller krav om
et utbytte som svarer til 30 pst. av resultatet etter skatt.
Forslaget innebærer en videreføring
av dagens utbyttenivå.
Komiteen har merket
seg at Posten i perioden 1997 til 1999 har kunnet framvise en positiv
utvikling i lønnsomhet og finansiell soliditet, men at
utviklingen i 2000 har gitt grunn til bekymring. Komiteen deler departementets
vurdering av at Posten har behov for å redusere kostnader
og øke driftsinntekter, og understreker behovet for omstillinger
i selskapet. Komiteen ser positivt på at
departementet våren 2000 har fått gjennomført
en verdivurdering av Posten, og har merket seg at departementet
i hovedsak deler de konklusjonene som er framkommet i verdivurderingsrapporten. Komiteen har
videre merket seg departementets krav til avkastning og utbyttenivå for
perioden 2001-2002, og har ingen merknader til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg at departementet
til enhver tid vil vurdere selskapets egenkapitalsituasjon, og at
det med stor sannsynlighet vil være nødvendig med
strategiske investeringer og oppkjøp for å trygge Postens
evne til å overleve som postselskap. Flertallet regner
med at eventuell tilførsel av ny egenkapital til selskapet
vil bli lagt fram for Stortinget på egnet måte.
Etter departementets vurdering fungerer dagens
tilknytningsform tilfredsstillende for den situasjon Posten nå befinner
seg i. Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag om
endringer i enkelte elementer i særloven våren
2001.
Samferdselsdepartementet foreslår en
presisering av hvilke saker som skal legges fram for Stortinget
før selskapet kan gjennomføre endringene. Stortingsframlegg
bør etter departementets vurdering gjelde saker om utskilling
av basisvirksomhet av en viss størrelse og ikke mindre,
konserninterne utskillinger.
Behovet for å forelegge saker for generalforsamlingen
og eventuelt Stortinget i forkant av endelig styrebeslutning må etter
departementets vurdering i det enkelte tilfellet også veies
opp mot selskapets behov for raskt å kunne inngå forpliktende
avtaler med tredjepart.
Departementet er kjent med at det er enighet
mellom styret, administrasjonen og de tillitsvalgte i Posten om å gå bort
fra ordningen med bedriftsforsamling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg at departementet
fortløpende vurderer hensiktsmessigheten og konsekvensene
av Postens selskapsform. Flertallet er av den oppfatning
at dagens organisering, hvor Posten er et særlovsselskap
med begrenset ansvar i hovedsak fungerer tilfredsstillende.
Flertallet har
merket seg at Regjeringen har lagt fram en sak for Stortinget, Ot.prp.
nr. 89 (2000-2001), med endringer av enkelte elementer i særloven. Flertallet vil
peke på at slike justeringer kan være nødvendig
for å sikre at selskapsformen kan møte nye utfordringer. Flertallet viser til
at Posten i dag har stor frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud
og til å velge de mest effektive betjeningsformer så lenge
samfunnspålagte oppgaver og servicekrav oppfylles.
Flertallet støtter departementets
forslag om at framlegg av saker for Stortinget bør gjelde
saker om utskilling av basistjenester av en viss størrelse
og ikke mindre, konserninterne utskillinger. Flertallet har merket
seg at Samferdselsdepartementet vil endre vedtektsformuleringer,
slik at viktige enkeltsaker legges fram for samferdselsministeren,
uten at dette nødvendigvis må være i
en generalforsamling.
Flertallet har videre ingen merknader
til at Samferdselsministeren vil godkjenne at ordningen med bedriftsforsamling
i Posten avvikles, dersom det etter lov om statens postselskap § 27
inngås avtale mellom selskapet og tilsatte eller tilsattes
organisasjoner om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen
ikke etterkommer styret i Posten Norge BA sitt ønske om å omdanne
selskapet til et aksjeselskap. Posten Norge BA står overfor
store utfordringer i et marked som er i rask forandring. I en slik
situasjon kan det oppstå behov for å inngå allianser
hvor krysseierskap inngår. Det krever at Posten Norge er
et aksjeselskap. Det forutsettes også at Posten Norge er
et aksjeselskap for å kunne hente inn kapital i privatmarkedet.
En omdannelse til aksjeselskap vil også gjøre det
lettere å foreta den nødvendige nedbemanning.
Når styret i Posten Norge BA ber om
at selskapsformen blir vurdert, er det å betrakte som et ønske
om å bli aksjeselskap. At Regjeringen ikke etterkommer
styrets ønsker, fører til at Posten Norge møter
framtiden dårligere rustet enn det selskapet bør
være. Det er Regjeringens ansvar.
Dette føyer seg inn i rekken av eksempler
hvor Regjeringen vegrer seg for å foreta nødvendige
strukturelle endringer innen samferdselssektoren. Denne handlingsvegring
fra Regjeringens side fører til at norske bedrifter og
forbrukere får dårligere og dyrere tjenester enn
de kunne og burde fått.
For å gjøre Posten Norge bedre
i stand til å møte framtidens utfordringer vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omdanne
Posten Norge BA til aksjeselskap."
I kap. 7 i meldingen er det inntatt en orientering
om status vedrørende konsesjonskrav og om Postens oppfylling
av de samfunnspålagte oppgavene i 1999.
Konsesjonen gjelder til og med 30. september
2001.
Posten plikter å sørge for
en effektiv formidling i Norge av landsdekkende postsendinger (basistjenester)
til rimelige priser og til god kvalitet. Basistjenestene, det vil
si formidling av brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement
inntil 2 kg eller lettgods inntil 20 kg, i tillegg til grunnleggende
banktjenester, skal være tilgjengelige for befolkningen
i hele landet gjennom et landsdekkende postnett.
Posten utarbeider årlig en rapport
til Post- og teletilsynet over selskapets oppfylling av samfunnspålagte oppgaver
og fastsatte service- og kvalitetsmål. Tilsynet har gjennomgått
Postens årsrapport for 1999 og foreliggende kvartalsrapporter.
Fra Post- og teletilsynets side er det generelt gitt uttrykk for
at Posten oppfyller fastsatte konsesjonskrav med unntak av tilsynets
vedtak om dispensasjon, og at resultatene av målinger og vurderinger
gir en forholdsvis god karakter til Posten. Dette er også noe
en brukerundersøkelse utført av Opinion AS på oppdrag
fra Post- og teletilsynet indikerer.
Ved årsskiftet 2000/2001 foretar
Posten de kvalitetsmålinger selskapet er pålagt å utføre,
og de fastsatte kvalitetskrav i konsesjonen oppfylles mht. de aktuelle tjenestene.
Til tross for dette har Posten for sin virksomhet og oppfyllelse
av konsesjonskrav etter departementets vurdering fortsatt behov
for å forbedre resultatene og iverksette enkelte tiltak.
Posten arbeider kontinuerlig med å forbedre
kvaliteten på framsending av A-post. Kvalitetsmålingene
for framsendingstidene på A-post i fjerde kvartal 2000 viser
at utviklingen går den rette veien og at selskapet nå oppfyller
konsesjonskravet også på dette området.
Videre understreker departementet at det er
viktig at Posten fortsetter med å utarbeide rutiner for å bedre dokumentasjonen
og rapporteringen overfor tilsynet mht. enkelte forhold, f.eks.
konsesjonens krav om tilgjengelighet.
Komiteen viser til
at Postens samfunnspålagte oppgaver er fastsatt gjennom
Postens konsesjon, og at denne sist ble revidert i oktober 1999. Komiteen har merket
seg at kravet til framsending av prioritert brevpost (A-post) ble
endret i forbindelse med denne revisjonen, og at kvalitetsmålinger
for 4. kvartal 2000 viser at konsesjonens minimumskrav for første
gang er oppfylt. Komiteen merket seg at Post- og
teletilsynets vurdering innebærer at Posten oppfyller fastsatte
konsesjonskrav, men deler departementets vurdering av at Posten
fortsatt har behov for å forbedre resultatene. Komiteen forutsetter
at Posten kontinuerlig arbeider med dette. Komiteen har
merket seg at Post- og teletilsynet ikke har konstatert forskjeller
i tilbudet av betydning mellom ulike deler av landet.
Komiteen har merket seg at Post-
og teletilsynet har gitt dispensasjon for kontraktspostkontorer
når det gjelder konsesjonskravet om at innlevering av utenlandspakker,
samt inn/utlevering av verdisendinger skal tilbys ved alle
faste ekspedisjonskontorer og i alle landpostruter. Komiteen er
opptatt av at tjenestetilbudet skal være godt også ved
kontraktspostkontorer, og er skeptiske til en utvikling hvor dette
tilbudet reduseres. Komiteen ber departementet følge
denne utviklingen nøye, med henblikk på å forhindre
at slike dispensasjoner medfører et dårligere
tjenestetilbud ved kontraktspostkontor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, vil understreke at selv om Posten Norge BA klarte å oppfylle konsesjonskravene
til framføring av A-post i 4. kvartal i 2000, er det fortsatt
rom for betydelige forbedringer, og man ligger langt under det tidligere
framføringskravet på 93 pst.
Hensikten med de statlige bevilgningene til
kjøp av posttjenester er å sikre at det kan ytes
tilfredsstillende posttjenester også i de deler av landet
der det ikke svarer seg bedriftsøkonomisk å opprettholde
tjenestene, eventuelt opprettholde dem på et ønsket
servicenivå. Her vil det særlig være
viktig med tilgjengelighet til tjenestene og framsendingstid for
postsendingene.
Det er særlig kravene om minst ett
postkontor/kontraktspostkontor i hver kommune, levering
over natt av prioritert brevpost, lørdagsomdeling og grunnleggende banktjenester
i hele postnettet som bidrar til bedriftsøkonomisk
ulønnsomhet.
Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:6 (1999-2000) Riksrevisjonens
undersøkelse av statens kjøp av posttjenester
tatt opp spørsmålet om Samferdselsdepartementet har
fulgt opp at servicenivået i de ulønnsomme delene
av postnettet blir opprettholdt, og om rapporteringen til Stortinget
er tilstrekkelig. Riksrevisjonen mener at departementet ikke har
utarbeidet gode nok oppfølgingskriterier og rapporteringsrutiner
som samsvarer med Stortingets intensjon med tilskuddsordningen.
Når det gjelder klargjøring
av servicebegrepet, peker departementet i meldingen på at
det er Postens konsesjon som er virkemiddelet staten bruker for å få gjennomført
de samfunnspålagte oppgavene på postområdet.
I den reviderte konsesjonen til Posten som ble fastsatt 29. oktober
1999, er det tatt inn en del endringer som definerer servicekravene
mer presist enn det som gjaldt tidligere. Samferdselsdepartementet
har lagt til grunn at det ikke lages særskilte ordninger
der statens betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester
blir gjort avhengig av Postens måloppnåelse,
ettersom dette skal være ivaretatt gjennom bestemmelsene
i konsesjonen.
Som en oppfølging av bestemmelsene
i konsesjonen, gir Posten hvert år en rapport til Post-
og teletilsynet om oppfølging av kravene i konsesjonen.
Posten foretar nå målinger mht. tilgjengelighet
og framsendingstider m.v. og tilfredsstiller kravene til framsendingstider. Fra
tilsynets hovedkonklusjoner peker departementet særlig
på utsagnet om at det ikke er "konstatert forskjeller i
tilbudet av betydning mellom ulike deler av landet." Ut fra dette
bør det, med de målinger som har vært
til rådighet, kunne konkluderes med at alle deler av landet
har likeverdig tilgang til posttjenester.
Posten har dessuten gjort ytterligere målinger
for første halvår 2000 for deler av landet. Disse
gir etter departementets mening en brukbar indikasjon på at leveringspålitelighet
i og mellom sentrale og spredtbygde strøk ikke skiller
seg i vesentlig grad fra hverandre. Dette skulle bety at hensikten
med bruk av statlige midler til kjøp av posttjenester er
oppnådd. Departementet vil i samarbeid med Posten og Post-
og teletilsynet videreutvikle rapporteringen vedrørende
tilbudet av posttjenester til ulike deler av landet.
Riksrevisjonen er i sin rapport også opptatt
av spørsmålet om uønsket kryssubsidiering.
Posten har satt i gang nærmere utredninger
av spørsmålet om kryssubsidiering, bl.a. en mer
prinsipiell gjennomgang av begrepet kryssubsidiering, for å få en bedre
forståelse av dette begrepet. Samferdselsdepartementet
vil følge opp dette arbeidet.
Stortingets samferdselskomité har ved
behandlingen av revidert statsbudsjett 2000 pekt på at
en modell for kjøp av posttjenester ville kunne være
tilsvarende den som brukes i forbindelse med statens kjøp
av tjenester fra NSB BA. Samferdselsdepartementet har vurdert dette,
men er kommet fram til at det ikke er hensiktsmessig å legge
opp til bruk av samme modell for statens kjøp av posttjenester
som for kjøp av persontransporttjenester fra NSB, jf. kap.
8.2 i meldingen. Departementet vil imidlertid arbeide videre med
alternative løsninger til dagens ordning for kjøp
av posttjenester. I den forbindelse vurderes også et innspill
fra Posten om en mer kjøpsavtalebasert ordning for statlig kjøp.
Komiteen legger til
grunn at hensikten med statlig kjøp av posttjenester er å sikre
at det kan ytes tilfredsstillende posttjenester i alle deler av
landet - også i de områder hvor det ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomt å opprettholde disse tjenestene. Kravene
til disse tjenestene stilles gjennom Postens konsesjon.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 108 (1999-2000) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor
det heter:
"Komiteen konstaterer at Samferdselsdepartementet etter
ca. 7 års erfaring med tilskuddsordningen ennå ikke
har etablert oppfølgingskriterier og et tilfredsstillende
system for tilbakerapportering av resultater. Som en konsekvens
har departementet ikke kunnet etterprøve hvilke resultater
som er oppnådd gjennom tilskuddet og om disse er i samsvar
med Stortingets forutsetninger. Heller ikke har departementet kunnet fastslå om
servicenivået i det ulønnsomme postnettet er på samme
nivå som før omstruktureringen av postnettet eller
om det gis et likeverdig tjenestetilbud til de ulike deler av landet.
Dette er spesielt uheldig på bakgrunn av den betydelige
omstrukturering av postnettet som er gjennomført med betydelig
risiko for å svekke servicen for de ulønnsomme
delene.
Komiteen er kjent med at departementet i
tiden fremover vil vurdere å få utviklet bedre
systemer som også ivaretar behovet for rapportering og
oppfølging av forholdet mellom lønnsomme og ulønnsomme
deler av postnettet og forutsetter at dette arbeidet gis høy
prioritet.
Komiteen viser til at både Riksrevisjonen
og Posten mener det kan være stor usikkerhet knyttet til å beregne den
offentlige betalingen direkte ut fra de pålagte krav til
servicenivået, fordi mye vil måtte baseres på skjønn. Komiteen
er enig i at en klargjøring av servicebegrepet, utarbeidelse
av oppfølgingskriterier som svarer til Stortingets intensjon
med bevilgningen, og innhenting av rapporter om resultatene i henhold
til disse kriteriene, styrker mulighetene til å foreta
en reell avveining mellom størrelsen på bevilgningene
og de kravene som stilles til tjenestens kvalitet. "
Komiteen er kjent med at det
i gjeldende konsesjon for Posten, gitt i oktober 1999, er tatt inn
en del endringer som definerer servicekravene nærmere enn det
som gjaldt tidligere. Komiteen viser til at Post- og
teletilsynet kan iverksette sanksjoner som tvangsmulkt dersom konsesjonskravene
ikke oppfylles, slik det ble gjort sommeren 2000.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 246 (1999-2000), hvor det heter:
"Komiteen er også i likhet med Posten opptatt
av at kravene til samfunnspålagte tjenester i konsesjonen
til Posten må være i tråd med viljen
fra staten til å betale for disse tjenestene.
Komiteen
legger til grunn at departementet kommer tilbake til dette i forbindelse
med framleggelsen av melding om Posten Norge BAs virksomhet høsten 2000.
Komiteen vil peke på at en modell kan være den som
brukes i forbindelse med statens kjøp av tjenester av NSB
BA"
Komiteen har merket
seg at departementet ikke finner NSB-modellen direkte anvendelig
for kjøp av posttjenester, og at departementet arbeider
videre med alternative ordninger for kjøp av posttjenester
- herunder et forslag fra Posten. Komiteen legger
til grunn at det etableres en modell som gir Posten større forutsigbarhet
i forhold til statens kjøp av tjenester, og forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette på egnet
måte.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
at leveringspåliteligheten ikke er dårligere i
spredtbygde strøk enn i de sentrale strøk av landet,
og at det ofte er de spredtbygde strøk som kommer best
ut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at det hevdes at spredtbygde strøk ikke kommer dårligere
ut enn sentrale strøk når det gjelder leveringspålitelighet.
I motstrid til dette kommer det mange signaler fra spredtbygde strøk om
at sentralisering av sorteringsterminaler har ført til dårligere
pålitelighet. Det vises videre til at det nå planlegges å fjerne
ytterligere sorteringssteder, bl.a. 10 i Nord-Norge. Dette medfører
en betydelig forlenget reiserute for post som har lokal adressat,
i tillegg til sentralisering av arbeidsplasser. Dette medlem er meget
skeptisk til at dette medfører bedre service, bl.a. leveringspålitelighet.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge BA
til aksjeselskap.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 26 (2000-2001) - om virksomheten til Posten Norge BA - vedlegges protokollen.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 30. mai 2001
Oddvard Nilsen
leder |
Marthe Scharning Lund
ordfører |
May Britt Vihovde
sekretær |