Innledning

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (1996-1997), vurdering av den gjennomførde nedlegginga av vakthaldet på fyr, jf. Innst. S. nr. 186 (1996-1997), og den generelle teknologiske utviklingen på navigasjonssektoren, finner Regjeringen det riktig å legge fram en bred gjennomgang av fyrtjenesten for Stortinget.

I tillegg til å behandle spørsmålet om bemanning av fyrstasjonene, omhandles også problemstillinger knyttet til sikkerhet i farledene, utleie, avhending, forvaltningsansvar og vedlikehold av fyrstasjoner.

En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet. I meldingen foretas det en gjennomgang av tilgjengelige navigasjonshjelpemidler for skipsfarten. Det gis også en beskrivelse av ulike tiltak som har til hensikt å ivareta sikkerheten til sjøs, herunder en vurdering av fyrstasjonenes betydning som navigasjonshjelpemiddel og fyrbetjeningens rolle i driften av disse installasjonene.

Generelt om navigasjonshjelpemidler

Fiskeridepartementet er ansvarlig for norsk navigasjonspolitikk, og koordinerer sivile navigasjonsspørsmål.

Utviklingen innen navigasjonshjelpemidler har gjort at navigasjonsinfrastrukturen nå består av flere forskjellige systemer, med forskjellig tilbud til brukerne.

Systemene kan grovt deles inn i to grupper. Det ene er konvensjonelle navigasjonshjelpemidler som er basert på visuelle observasjoner, og det andre er elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler, herunder satellittnavigasjonssystemer, elektroniske kart og maritim IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), er et område i utvikling og får stadig større betydning for sikkerhet og kommunikasjon innen sjøtransport.

Det er åpenbart at systemer som kan benyttes under alle værforhold har avgjørende betydning med tanke på sikker og korrekt navigering. Likevel antas det at behovet for en del av de konvensjonelle navigasjonshjelpemidlene, slik som fyrlykter og merker, forblir uendret i lang tid fremover.

Et av Fiskeridepartementets arbeidsfelt er å koordinere en oversikt over hvilke navigasjonshjelpemidler som er tilgjengelig for bruk i norske farvann, vurdere hvilke som bør videreutvikles og hvilke retningslinjer som bør legges til grunn for bruk av slike hjelpemidler. I disse vurderingene må en også se på virkningen av nye tiltak i forhold til eksisterende systemer.

Sikkerhet

Fiskeridepartementet har ansvaret for fyr- og merketjenesten, lostjenesten, maritime trafikksentraler, havnepolitikken og for norsk navigasjonspolitikk. Det landbaserte Loran-C navigasjonssystemet faller inn under Fiskeridepartementets ansvarsområde. Fiskeridepartementet vil foreta en nærmere vurdering av Loran-C systemet i forhold til fremtidig engasjement med elektroniske navigasjonshjelpemidler.

I EU er det av politiske, økonomiske og strategiske grunner startet et arbeid sammen med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA om å etablere et europeisk-kontrollert globalt satellittnavigasjonssystem, kalt Galileo. Norge deltar i dette arbeidet via medlemsskapet i ESA og finansielle bidrag til EUs 5. rammeprogram.

Det statlige driftstilskuddet for Redningsselskapet bevilges over Fiskeridepartementets budsjett.

Skipsforlisene vinteren 2000/2001 satte i gang en debatt om sikkerheten langs kysten, og synliggjorde behovet for en gjennomgang av aktuelle tiltak for å forebygge ulykker. Regjeringen arbeider nå med et samlet opplegg med sikte på å iverksette en mer forebyggende og helhetlig politikk, og vil gi en første redegjørelse overfor Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett våren 2001.

Kystverket har lang erfaring i å operere automatiserte fyrstasjoner uten fast stasjonert personell. Alle installasjoner som gir lys eller elektroniske signaler er automatiserte, og fyrtjenesten kan således drives forsvarlig uten bemanning. Likevel er det pr. i dag 31 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten.

Hovedoppgaven til bemanningen på fyrstasjonene er å vedlikeholde fyr og bygninger på vedkommende stasjon. Det kan imidlertid hevdes at dagens bemanning på fyrstasjonene gir en trygghetseffekt ved fysisk tilstedeværelse. Det er på det rene at bemanningen på de 31 stasjonene har en mulighet til å observere skipsbevegelser i nærheten av stasjonene, og dermed har en mulighet til å yte enkel form for assistanse til fartøyer ved behov.

Spørsmålet blir om bemanningen har oppgaver ut over vedlikehold av stasjonene som er av så vesentlig karakter i forhold til sjøsikkerheten, at gjenværende fyr fortsatt bør ha stasjonert personell på døgnkontinuerlig basis.

I en totalvurdering av fyrenes rolle for sikkerheten til sjøs, er Regjeringens konklusjon at bemanning av fyrstasjoner ikke lenger er et avgjørende moment.

Dagens situasjon i fyr- og merketjenesten

Fyr og merker er en viktig del av infrastrukturen for sjøtransport langs norskekysten, og under fyrtjenesten ligger investering, drift og vedlikehold av et stort antall ulike installasjoner. Dette omfatter 31 bemannede fyrstasjoner, 76 ubemannede fyrstasjoner, 4 052 fyrlykter og lanterner, 13 500 faste merker, 1 980 flytende merker, 65 lysbøyer, 12 dGPS-stasjoner, 107 flomlys og 56 radarsvarere.

Alle bemannede fyrstasjoner er i dag automatisert.

Fyr- og merketjenestens primære oppgave er å gi skipsfarten og sjøfarende tilfredsstillende navigasjonsdekning med sikte på å oppnå høy sjøtrafikk- og miljøsikkerhet.

Hovedformålet med fyr- og merkesystemet er å merke farledene, hindringer i nærheten av farledene og hindringer i områder med alminnelig ferdsel.

Det er totalt bevilget om lag 850,3 mill. kroner (i nominelle tall) til fyrtjenesten i perioden 1998-2001, noe som tilsvarer i overkant av 100 pst. av den nominelle planrammen.

Kostnadene til denne delen av infrastrukturen dekkes dels av staten og dels av brukerne. Gjennom det alminnelige kystgebyret betaler skipsfarten 30 pst. av de totale kostnader til denne tjenesten.

En gjennomgang av Kystverket i 1999 viste at det er et betydelig vedlikeholds- og fornyelsesbehov i fyrtjenesten. Kystverket arbeider med langsiktige planer for å avhjelpe situasjonen.

Til tross for at det i budsjettforliket for 2000 ble bevilget ekstra midler til vedlikehold i fyrtjenesten, er det på grunn av et akkumulert vedlikeholdsbehov fortsatt nødvendig å prioritere denne type oppgave.

Fremtidig struktur i fyrtjenesten - Fiskeridepartementets vurderinger og forslag

Modernisering og automatisering av fyrtjenesten er derfor viktig, både for å møte kravene fra skipsfarten og for å kunne drive tjenesten på en økonomisk forsvarlig måte.

Fiskeridepartementet har ikke funnet tungtveiende, sikkerhetsmessige argumenter for å kunne hevde at sikkerheten til sjøs har blitt svekket som følge av den foretatte avbemanningen av fyr. Driften av de 31 bemannede fyrene legger beslag på rundt 20 pst. (ca. 45 mill. kroner i 2000) av midlene som samlet bevilges til fyrtjenesten.

I lys av den tekniske utviklingen på navigasjonsområdet, samt gjeldende vedlikeholdssituasjon i fyrtjenesten, foreslår Regjeringen gradvis å avbemanne samtlige fyrstasjoner. Regjeringen vil verken gå inn for å omdisponere fyrtjenestemenn eller rebemanne fyrstasjoner. Det legges til grunn at driften av fyrlyktene på bemannede stasjoner i dag kan drives uten fast stasjonering av personell. Regjeringens utgangspunkt er derfor at fyrstasjonene kan beholdes som del av den maritime infrastrukturen, uten at spørsmålet om bemanning er avgjørende for å opprettholde installasjonenes funksjoner og betydning i dette systemet. Avbemanning vil også frigjøre ressurser som kan settes inn på områder der effekten på sjøsikkerheten antas å være betydelig større. Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvenser av effektiviseringen i de kommende statsbudsjettene.

Å legge om de 31 bemannede fyrstasjonene til ny drift uten bemanning vil koste i størrelsesorden 75-80 mill. kroner.

For å oppnå reduksjon av fyrtjenestens drifts- og vedlikeholdskostnader legges det opp til at stasjoner som ikke har navigasjonsmessig betydning overføres til andre.

Fyreiendommene har ofte en unik beliggenhet, og som ledd i å sikre allmennhetens interesse anbefaler derfor Regjeringen at disposisjonsretten eller eiendomsretten til nedlagte fyrstasjoner overføres i henhold til følgende prioriteringsrekkefølge:

• 1. statlige institusjoner

• 2. kommunale eller fylkeskommunale institusjoner

• 3. foreninger med allmennyttige formål

• 4. private

Totalt er det i dag 34 fyrstasjoner som er potensielle for avhending.

Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Til sammen er 84 fyrstasjoner og 5 klokketårn foreslått fredet.

Som en oppfølging av verneplanen foreslår Regjeringen at Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet utreder alternative forvaltningsformer for fredede fyrstasjoner som ikke lenger benyttes som navigasjonshjelpemiddel.

Ulikt en del andre etater har ikke Kystverket opprettet et særskilt etatsmuseum. I august 2000 fikk imidlertid Fiskeridepartementet oversendt en utredning om etablering av en museumsorganisasjon for norske fyr. En realisering av denne museumsløsningen forutsetter samfinansiering mellom kommune, fylke og stat. Regjeringen er i utgangspunktet positiv til den foreslåtte museumsløsningen, men kan på bakgrunn av investeringsbehov og rådende vedlikeholdssituasjon i fyrtjenesten, ikke tilrå å prioritere denne aktiviteten på bekostning av arbeidet med å trygge sikkerheten og fremkommeligheten i farledene langs kysten. En museumsløsning for norske fyr vil likevel bli sett i sammenheng med utredningen om alternative forvaltningsformer for fredede, ikke-aktive fyrstasjoner.

Nye investeringer, vedlikeholdsarbeid og økonomiske planrammer for fyrtjenesten

Regjeringen har i langtidsperioden 2002-2011 lagt opp til en satsing på nyinvesteringer innen fyrtjenesten, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, der det er sammenfatningsvis lagt vekt på følgende prioriteringer for investeringer i farledene: satsing på utdyping og forbedring av grunne og svingete farleder der trafikkforholdene tilsier dette, utskifting fra flytende til faste merker langs store deler av kysten og ferdigmerking av sentrale hurtigbåtleder på Vestlandet og i Nord-Norge.

Denne satsingen på nyinvesteringer må ses i sammenheng med forslag til en tilsvarende økt satsing på drift og vedlikehold i Nasjonal transportplan.

I den planlagte innretningen av investeringsmidlene er det tatt hensyn til utviklingen av tilgjengelige navigasjonshjelpemidler.

Oppmerking av hurtigbåtleder er ment å skulle tilrettelegge og øke sikkerheten for denne type sjøtrafikk.

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven er igangsatt. Det er nedsatt et utvalg som etter planen skal legge frem en innstilling for Fiskeridepartementet 1. november 2001. Utvalget skal bl.a. se nærmere på muligheten for å etablere et system for klassifisering av farleder.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Av meldingen og av Nasjonal transportplan 2002-2011 går det fram at det er behov for å øke vedlike­holdsinnsatsen i fyrtjenesten.

I Nasjonal transportplan er det for perioden 2002-2005 foreslått en årlig ramme på 204 mill. kroner til drift og vedlikehold innen fyrtjenesten. Forslagene som fremmes i St.meld. nr. 28 (2000-2001) har imidlertid til hensikt å få redusert kostnadsnivået og vedlikeholdsbehovet i fyrtjenesten slik at dette kommer i overensstemmelse med planrammene som er foreslått i Nasjonal transportplan.

Det forventes at avbemanning på sikt, sammen med forslagene om avhending og utleie av fyrinstallasjoner det ikke er behov for i en navigasjonsmessig sammenheng, vil bidra til å styrke Kystverkets vedlikeholdskapasitet. Kostnader i forbindelse med omstilling, bruk av inntekter og effektiviseringsgevinster knyttet til salg, utleie og avhending av fyrstasjoner vil bli tatt opp i den ordinære budsjettprosessen. Inntektspotensialet i forbindelse med salg av fyrstasjoner er vanskelig å anslå, ettersom dette vil avhenge av om installasjonene legges ut for salg på det åpne marked eller ikke.

Som en del av omorganiseringen av Kystverket vil det bli sett nærmere på gebyrstrukturen og inntektsfinansieringen i etaten. Administrativt vil forslagene i meldingen først og fremst innebære at dagens fyrbetjening må omskoleres til generelt vedlikeholdsarbeid, og at Kystverkets tilrettelegging av dette arbeidet derfor blir gjenstand for enkelte endringer.