20.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 3011

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det ble i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 bevilget til sammen 2,060 mill. kroner, hvorav 0,8 mill. kroner var en styrking av Slottsforvaltningens lønnsbudsjett. Ved en inkurie ble ikke bevilgningsøkningen videreført i budsjettet for 2001. Det foreslås derfor at bevilgningen for 2001 under kap. 11 post 1 økes med 800 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Vurdering av arbeidsdelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg og prinsipper for budsjettering av apanasjen

Sammendrag

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet under kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, der det heter at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har satt i gang et arbeid med sikte på en omfordeling av arbeidsoppgaver mellom Hofforvaltningen og de statlige etatene Slottsforvaltningen og Statsbygg. En arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, med deltakelse fra Finansdepartementet, Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, har avlevert en egen rapport om saken. I rapporten drøftes ansvars- og oppgavefordelingen ved forvaltningen av de statseide kongelige eiendommene og prinsippene for budsjettering av apanasjen.

Arbeidsgruppen anbefaler at det ansvaret Slottsforvaltningen i dag har for eiendomsforvaltningen på Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall overføres og fordeles mellom Hofforvaltningen og Statsbygg. Det legges til grunn at ansvarsdelingen mellom partene tilpasses de rollene de vil få som henholdsvis eier (Statsbygg) og bruker (Hofforvaltningen). Forslaget innebærer at Slottsforvaltningen nedlegges som selvstendig etat under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og at ansatte og arbeidsoppgaver overføres til Hofforvaltningen og Statsbygg.

Arbeidsgruppen anbefaler videre at det innføres et todelt system for budsjettering av apanasjen. Det foreslås å etablere én bevilgningspost som skal dekke kongefamiliens personlige utgifter, samt utgifter på H.M. Kongens egne eiendommer og kongeskipet. I tillegg foreslås en egen post til drift av kongehusets organisasjon, dekning av utgifter til offisielle oppgaver og utgifter forbundet med driften av de statseide kongelige eiendommene.

Arbeidsgruppens rapport gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med disse spørsmålene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil etter en høring av rapporten arbeide videre med forslagene fra arbeidsgruppen. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

20.2 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Evaluering av prosjektet Nytt Rikshospital

Under post 21 Spesielle driftsutgifter var det i budsjettet for 2000 avsatt 4 mill. kroner til evaluering av prosjektet Nytt rikshospital. Arbeidet tok lengre tid enn først antatt, og bevilgningen for 2000 ble derfor redusert med 2 mill. kroner, da de resterende midler ville komme til utbetaling i 2001, jf. St.prp. nr. 23 (2000-2001). Det foreslås derfor en gjenbevilgning av 2 mill. kroner for budsjetterminen 2001.

Opprettelse av en uavhengig granskingskommisjon for dykkevirksomheten i Nordsjøen

I samsvar med Innst. S. nr. 243 (1999-2000) fattet Stortinget følgende vedtak:

"I

Stortinget ber Regjeringen nedsette en uavhengig granskingskommisjon som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Kommisjonen skal bl.a. klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkervirksomheten har påført pionerdykkerne.

II

Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med at det oppnevnes en uavhengig granskingskommisjon, om å vurdere å gi en representant for Nordsjødykkeralliansen en observatørplass i denne kommisjonen."

På denne bakgrunn opprettet Regjeringen den 2. mars 2001 en uavhengig granskingskommisjon som skal kartlegge ansvarsforhold, kompetanse om fare dykkingen medførte og de skadevirkninger dykkevirksomheten kan ha påført pionerdykkerne. Kommisjonen skal på denne bakgrunn blant annet vurdere om det foreligger et juridisk ansvar for myndighetene eller berørte parter.

Kommisjonen består av 4 medlemmer med teknisk, medisinsk og juridisk kompetanse. Det er oppnevnt to medlemmer med medisinsk kompetanse. Det er i mandatet lagt vekt på at kommisjonen i tillegg må knytte til seg annen medisinsk kompetanse som har erfaring fra dykkevirksomhet, både i innland og utland.

Rapport skal avleveres departementet innen utgangen av 2001. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1500 post 21 økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1500 post 21 med i alt 4 mill. kroner.

20.3 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Ny post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved lønnsoppgjøret våren 1999 ble partene enige om at inntil 3 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1502 skulle kunne disponeres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet til lønn for prosjektmedarbeidere og til driftsutgifter for å utvikle etter- og videreutdanningsreformen. Det ble i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) bevilget 2,85 mill. kroner under kap. 1502 post 1 Driftsutgifter til arbeidet. Ved overføring av ubrukte bevilgninger til 2001 gjensto det 2,173 mill. kroner. 0,143 mill. kroner er overført til 2001. Midlene skal kunne anvendes i hele tariffperioden, og en foreslå derfor at resterende 2,030 mill. kroner gjenbevilges for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 1.

Ny post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Som en del av hovedtariffavtalen avsatte partene 37 mill. kroner til kompetanseutvikling, jf. St.prp. nr. 74 (1999-2000).

Det ble ført opp 18,5 mill. kroner for 2000, og det gjenstår å bevilge 18,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 2001. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det foreslås en bevilgning på kr 18 500 000 under denne posten. Videre foreslås det at posten tilføres stikkordet "kan nyttes under post 1", da partene er enige om at inntil 4 mill. kroner kan nyttes til lønn for prosjektmedarbeidere og til driftsutgifter for å følge opp etter- og videreutdanningsreformen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1502 ny post 70.

20.4 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling, jf. kap. 4520

Sammenslåing av Statskonsult og Statens informasjonstjeneste

Sammendrag

Regjeringen har besluttet å slå sammen Statskonsult og Statens informasjonstjeneste fra 1. juli 2001. Årsaken er at Regjeringen ønsker et mer slagkraftig og samordnet virkemiddelapparat i forvaltnings- og informasjonspolitikken. Det nye direktoratet får navnet Statskonsult og blir et direktorat for kommunikasjon, kompetanse og forvaltning.

I forbindelse med sammenslåingen foreslås det at kap. 1521 Statens informasjonstjenestes post 1 reduseres med 20 174 000 kroner og post 21 med 20 046 000 kroner. Samtidig økes Statskonsults kap. 1520 post 1 med 20 174 000 kroner og det opprettes ny post 21 Spesielle driftsutgifter hvor det bevilges 20 046 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Finansministerens brev 28. mai 2001 hvor det framgår at det i den trykte utgaven av St.prp. nr. 84 (2000-2001) vil være tatt hensyn til at post 21 under kap. 1520 er ny i 2001-budsjettet og at bevilgningsforslaget vil bli rettet opp i henhold til dette.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1520 postene 1 og 21 og kap. 1521 postene 1 og 21.

20.5 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 4522

Oppgradering og forbedret funksjonalitet i Odin

Sammendrag

Odin er Regjeringens sentrale fellestjeneste for publisering og dialog på internett. Det er derfor viktig for departementsfellesskapet at Odin fungerer godt. I den senere tid er det synliggjort flere kapasitetsmessige og funksjonelle begrensninger ved dagens løsning. Bl.a. tar det for lang tid fra et dokument publiseres til det er tilgjengelig for publikum. Det er viktig å foreta nødvendige oppgraderinger for at Odin fortsatt skal være en aktuell og pålitelig tjeneste.

Driftsstatistikken viser en markant økning i bruk (over 80 pst. økning i bruken av nye Odin). I tillegg er det en betydelig volumøkning i dokumenter som krever mer lagerplass både på versjonen innenfor og utenfor brannmuren. For å sikre tilgangen til Odin, er det også nødvendig å oppgradere kapasiteten på maskinvaren.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1522 post 1 økes med 3 mill. kroner til engangsinvestering for forbedring av Odin.

Statens forvaltningstjeneste overtar Miljøverndepartementets vakthold fra 1. juli 2001

Vaktholdet i Miljøverndepartementet skal fra 1. juli 2001 overtas av Statens forvaltningstjeneste. Midler til dekning av vaktholdet er tidligere bevilget under kap. 1400 post 1.

Det foreslås overført 350 000 kroner fra kap. 1400 post 1 til kap. 1522 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1522 post 1 med i alt 3,35 mill. kroner og å redusere kap. 1400 post 1 med 350 000 kroner.

20.6 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for apoteketaten

Sammendrag

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Som følge av lønnsoppgjøret for lærere og enkelte andre grupper, samt opphevelsen av knekkpunktet, har størsteparten av virksomhetene som er pålagt å betale arbeidsgiverandel til SPK fått arbeidsgiverandelen økt med virkning fra 1. januar 2001. For disse virksomhetene øker premien både som følge av at lønnen øker og som følge av at premiesatsen øker.

I budsjettet for 2001 er det lagt inn kompensasjon for økte utgifter som følge av økt lønnsnivå, og det er tatt høyde for dette i bevilgningen under kap. 1542. De bevilgningsmessige konsekvensene av premiesatsøkningen er det imidlertid ikke tatt høyde for. Premiesatsøkningen under kap. 1542 er beregnet til i alt 557 mill. kroner. På bakgrunn av den forventede økningen i premieinntekter foreslås bevilgningen under kap. 1542 redusert tilsvarende, fordelt med 313,742 mill. kroner under post 1 og 243,258 mill. kroner under post 72. Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 post 60.

Bevilgningen under kap. 1542 post 1 foreslås redusert med 313,742 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse

Sammendrag

Det er i St.prp. nr. 84 (2000-2001) foreslått at mottakere av vartpenger (godtgjørelse i ventetid etter fratredelse fra stilling) fra Statens Pensjonskasse skal likestilles med dagpengemottakere når det gjelder rett til sykepenger fra folketrygden. Dette er anslått å ville medføre merutgifter for sykepenger på om lag 1 mill. kroner i 2001, jf. omtale og bevilgningsforslag under kap. 2600 Sykepenger til arbeidstakere i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Det er forutsatt en utgiftsreduksjon på samme beløp under vartpengeordningen. Kap. 1542 post 70 foreslås derfor nedsatt med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1542 post 70.

Post 72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning

Det vises til omtale under kap. 1542 post 1 ovenfor. Bevilgningen under kap. 1542 post 72 foreslås redusert med 243,258 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1542 postene 1 og 72.

20.7 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2001 er det bevilget 1,5 mrd. kroner til boliglånsordningen. Omleggingen av låneordningen ifm. tariffoppgjøret i 2000 og økt rente i markedet for øvrig har medført en økning i antall lånesøknader til Statens Pensjonskasse (SPK).

I løpet av 2000 utbetalte SPK totalt ca. 7 500 lån. Dette medførte en økning i hovedstolen i 2000 på ca. 1,93 mrd. kroner. Ny prognose for 2001 tilsier at SPK vil utbetale ca. 15 000 lån. Gjennomsnittlig lånebeløp er nå ca. kr 450 000. Dette innebærer at SPK forventes å låne ut ca. 6,75 mrd. kroner i 2001. Samtidig forventer SPK å få inn avdrag og ekstraordinære innfrielser på ca. 2,75 mrd. kroner.

Bevilgningen under kap. 1544 post 90 foreslås på denne bakgrunn økt med 2,5 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietregistrerer at låneordningen for statsansatte er inntatt i hovedtariffavtalen, og at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen. Disse medlemmer mener denne selektive ordningen er meget fordelaktig for de ansatte. Dette bekreftes med tydelighet når man ser at interessen for denne type lån er sterkt stigende i 2000-2001, sannsynlig som følge av at markedsrenten for boliglån har vært stigende.

Disse medlemmer vil bemerke at i prinsippet skal ikke avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet være gjenstand for politiske overprøving, men disse medlemmer vil imidlertid påpeke at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver kan det stille seg annerledes fordi det her er tale om å anvende fellesskapets ressurser på best mulig måte.

Disse medlemmer mener avtalen om boliglån for statsansatte hører hjemme i denne kategorien, og mener videre at denne avtalen bør avskaffes i nåværende form.

Disse medlemmer viser til dagens muligheter for lån i det private markedet eller i Husbanken. Disse medlemmer ser ikke behov for å opprettholde en ordning med spesielt gunstige lån til statsansatte, og mener derfor at dette forhold bør tas opp i forbindelse med forhandlinger med de berørte organisasjoner.

20.8 Kap. 1545 Ventelønn m.v.

Sammendrag

Refusjonsplikten for de fristilte statlige selskapene for Statens Pensjonskasses utgifter til ventelønn, med virkning fra 1. januar 2000, er ikke blitt gjennomført etter forutsetningene. Denne refusjonsplikt for de fristilte statlige selskapene har hatt svært begrensede, om noen, budsjettmessige konsekvenser, da Telenor, NSB BA og Posten Norge BA har vært fritatt fra refusjonsplikt. Det er disse virksomhetene som har hatt den klart største bruken av ventelønn. Telenor er gitt permanent fritak for refusjon av ventelønn. NSB BA og Posten Norge BA er gitt fritak frem til 1. januar 2003. Dette foreslås utvidet frem til 1. januar 2005. Det legges videre opp til, ut fra et likebehandlingshensyn, at øvrige fristilte statlige selskap gis tilsvarende fritak for refusjon i en tre års overgangsperiode.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

20.9 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

20.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I St.prp. nr.1 (2000-2001) ble Stortinget orientert om beslutningen om å iverksette en organisasjonsprosess med sikte på å avvikle Konkurransetilsynets regionkontorer. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst. S. nr.2 (2000- 2001). Omorganiseringen av Konkurransetilsynet består av tre hovedelementer: Nedlegging av tilsynets regionkontorer, omlegging av sentralenheten og overføring av oppgaver til Forbruker-ombudet. Den pågående omorganiseringsprosessen, som forutsettes gjennomført i inneværende år, vil påføre Konkurransetilsynet ekstrautgifter i 2001.

Nedlegging av regionkontorene vil medføre 30-35 overtallige medarbeidere. Det blir lagt vekt på at behovene til de overtallige skal ivaretas, slik at de stimuleres til å søke nytt arbeid og i minst mulig grad tar i bruk ventelønnsordningen. I den forbindelse er tilsynet gitt anledning til å ta i bruk ulike virkemidler, bl.a. sluttvederlag. Det har vært behov for å engasjere ekstern bistand til individuell oppfølging av de overtallige. Avviklingsarbeidet har også medført økte reiseutgifter og utgifter til møter og samlinger.

Omlegging og styrking av sentralenheten er en selvstendig og viktig del av den pågående omorganiseringen i Konkurransetilsynet. Noen medarbeidere fra tilsynets regionkontorer vil bli innplassert i sen­-tralenheten. Samtidig er det nødvendig å styrke sentralenheten gjennom ekstern rekruttering av kompetanse som ikke er tilgjengelig blant de overtallige ved regionkontorene. Dette vil medføre ekstrautgifter fordi tilsynet samtidig har fulle lønnsforpliktelser for de overtallige i 2001. Andre merutgifter som knytter seg til omorganiseringen av sentralenheten er utgifter til utvikling av strategi og ledelse, praktisk igangkjøring av ny organisasjon samt utgifter til EDB-systemer.

Til sammen er ekstrautgiftene knyttet til nedlegging av regionkontorene og omorganiseringen av sentralenheten anslått til 9,7 mill. kroner for 2001. Den største andelen er utgifter i forbindelse med avvikling av regionkontorene. Utgiftene er i hovedsak engangsutgifter. Tiltaket vil medføre permanente innsparinger fra 2002. Innsparingen vil over tid øke som følge av at utgiftene til ventelønn og husleie etter hvert vil reduseres.

Konkurransetilsynets regionkontorer har til nå bistått Forbrukerombudet med håndheving av bestemmelser i markedsføringsloven. Videre har tilsynet hatt håndhevingsoppgaver etter kredittkjøpsloven. Omfanget på dette arbeidet har utgjort samlet ca. 6 årsverk. Som del av omorganiseringen vil disse oppgavene overføres til Forbrukerombudet. Forbrukerombudet overtar ansvaret for oppgavene fra 1. juli 2001, og fra samme tidspunkt overføres seks medarbeidere fra tilsynet til ombudet. Forbrukerombudet overtar arbeidsgiveransvaret for disse medarbeiderne, som blir fast tilsatt hos ombudet. Fire medarbeidere plasseres ved et eget regionkontor i Trondheim, og to medarbeidere overføres til ombudets hovedkontor i Oslo. Forbrukerombudet overtar tilsynets kontorer i Trondheim, med inventar og utstyr, og trer inn i nåværende husleiekontrakt. På årsbasis overføres 2,7 mill. kroner fra tilsynet til ombudet for ivaretakelse av ovennevnte oppgaver. For 2001 overføres 1,4 mill. kroner ved at kap. 1550 Konkurransetilsynet reduseres med dette beløpet, og at kap. 868 Forbrukerombudet økes tilsvarende.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1550 post 1 økes med 8,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1550 post 1.

20.9.2 Konkurransetilsynet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener det er viktig at Konkurransetilsynet fungerer og oppfattes som en uavhengig konkurransemyndighet, både i forhold til saksbehandling og faktiske vedtak. Så lenge konkurransespørsmål i alle ledd ikke er organisert klart adskilt fra politiske myndigheter, er det viktig at det finnes klare, formelle regelverk for hvordan og i hvilke spørsmål det skal kunne være kontakt mellom tilsynet og departementet. Disse medlemmer vil vise til at statsråd Jørgen Kosmo i Stortingets spørretime har innrømmet at han har instruert Konkurransetilsynet til å endre høringsfrist for oljeselskapene om konkurransevirkningene av en fusjon mellom Aker Maritim og Kværner, slik at høringsfristen kom etter Kværners generalforsamling. Disse medlemmer viser videre til at instruksjonen ikke finnes skriftlig, men har skjedd ved muntlig kontakt mellom departement og tilsyn. Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt. Det kan stilles spørsmål ved at statsråden overhodet grep inn i tilsynet arbeid, samt måten instruksen ble gitt på. Dette understrekes ytterligere av at det tidligere har eksistert en instruks om kontakt mellom departement og Konkurransetilsynet som har spesifisert at kontakt i enkeltsaker skal skje skriftlig. Disse medlemmer mener statsrådens oppførsel har vært uryddig og mener det er behov for en prinsipiell gjennomgang av retningslinjene for samhandling mellom departementet og Konkurransetilsynet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjeringen legger frem en gjennomgang av hvordan kontakten mellom departement og konkurransetilsyn har vært til nå , og forslag til regelverk for denne kontakten fremover, i forbindelse med budsjettet for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjennomgang av hvordan kontakten mellom departement og konkurransetilsyn har vært praktisert og forslag til regelverk for denne kontakten for fremtiden i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke Konkurransetilsynets viktige samfunnsfunksjon som en uavhengig konkurransemyndighet. Både Storting og Regjering må derfor bidra til at Konkurransetilsynets frie og uavhengige stilling opprettholdes og sikres.

20.10 Kap. 1575 Arbeidsmiljøtiltak

Post 71 (ny) Tilskudd til Leverandørenes Utviklings og Kompetansesenter (LUKS)

Sammendrag

Stiftelsen LUKS er en landsdekkende konkurransenøytral organisasjon som har som formål å bedre sjåførenes arbeidsforhold. Initiativet til opprettelse av stiftelsen kom fra tillitsvalgte i distribusjonsdelen av nærings- og nytelsesmiddelsektoren, men omfatter nå et bredt spekter av leverandører.

Utgangspunktet for opprettelse av stiftelsen var at arbeidsforholdene utenfor bedriftenes porter ikke ble ansett som bedriftenes ansvar, og at varemottakerne anså seg uten arbeidsgiveransvar. Sjåførenes leverings- og arbeidsforhold er lite tilfredsstillende. Arbeidsforholdene omfatter også de trafikale forhold og parkeringsproblemer i de større byene.

Stiftelsen har basert sin drift på gjennomføring av prosjekter relatert til stiftelsens formål, med finansiering fra ulike bidragsytere. Situasjonen er nå den at man risikerer en konkurs dersom man ikke får inn midler som sikrer drift ut 2001. Hvis stiftelsen får statlig støtte har de store distributørene, DFDS Tollpost, Nor-Cargo og NSB, signalisert at de vil gå inn med kontingent og kjøp av tjenester i størrelsesorden 1,6-1,8 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke stiftelsens finansiering videre.

Det er positivt at det tas initiativ fra bransjen selv til å bedre forholdene for yrkessjåførene. Et samarbeidsorgan som LUKS kan i den forbindelse være et bra tiltak. På bakgrunn av innsendte dokumenter, viser det seg at det er oppnådd resultater i forhold til bl.a. trafikale/parkeringsmessige forhold.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 1,2 mill. kroner på kap. 1575 ny post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 71.

20.11 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

20.11.1 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

20.11.1.1 Breivika VI - nytt Teorifagbygg

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ble det vedtatt å igangsette bygging av nytt Teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø. Det ble samtidig orientert om at en ville forelegge revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt.

Gjennomgangen av prosjektet er nå foretatt og prognostisert kostnadsramme i prisnivå pr. 1. juli 2001, inkludert virkningen av merverdiavgiftsreformen og risikoavsetning, er beregnet til 812,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås kostnadsrammen for UiTø-Breivika VI utvidet med 153,5 mill. kroner til 812,5 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2001. Utvidelsen forventes ikke å få bevilgningsmessige konsekvenser i budsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om utvidelse av kostnadsrammen.

20.11.1.2 Nytt Rikshospital - prosjektavslutning

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) en kostnadsramme på 5 926,5 mill. kroner (prisnivå pr. desember 1999) for Nytt Rikshospital. Dette er prisjustert til 5 944,2 mill. kroner pr. 1. juli 2001. Kostnadsrammen inkluderte en reserve på 80 mill. kroner. Hovedinnflytting på det nye sykehuset på Gaustad fant sted i mai/juni 2000. Utvidelsen som ble vedtatt i 1996 (U96) ble ferdigstilt ved årsskiftet 2000/2001, og er tatt i bruk.

Det gjensto noen arbeider etter hovedinnflyttingen, og 27 delprosjekt ble etablert i samråd med Rikshospitalet. Statsbygg har, bl.a. av den grunn, fortsatt hatt prosjektansvaret for Nytt Rikshospital, selv om sykehuset er tatt i bruk. Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fastlagt enkelte forutsetninger for prosjektavslutningen, herunder at Statsbyggs prosjektansvar skulle opphøre og overføres til Rikshospitalet senest 1. mars 2001. Videre at delprosjektene ferdigstilles og at eventuelle gjenstående midler søkes overført til Rikshospitalet.

Statsbygg avsluttet sitt prosjektansvar 28. februar 2001, og Rikshospitalet overtok fra 1. mars 2001 ansvaret for kompletteringer og driftstilpasninger på sykehuset. Det er imidlertid enkelte forhold som er Statsbyggs ansvar også etter 28. februar 2001. Dette gjelder utomhusarbeider for U96, omlegging og asfaltering av Sognsvannsveien og rydding/opparbeiding av riggområdet, prosjektadministrativ avslutning samt ferdigstillelse og sluttoppgjør av kontrakter. Videre har Statsbygg ansvar for uforutsette arbeider i forbindelse med disse forholdene og mulige tvistesaker.

Av reserven på 80 mill. kroner er 60 mill. kroner utløst og tildelt Statsbygg. Det gjenstår nå 20 mill. kroner (10 mill. kroner til hovedprosjekt bygg og 10 mill. kroner til utstyr) i tillegg til 4 mill. kroner av den del av kostnadsrammen/reserven som er utløst, til sammen 24 mill. kroner. Pr. 1. mars 2001 gjenstår enkelte mindre arbeider på noen av de 27 delprosjektene som var forutsatt ferdigstilt innen 1. mars. Det legges til grunn at Rikshospitalet overtar ansvaret for dette. Videre gjenstår det enkelte forhold som har vært inkludert i kostnadsrammen, men som senere av forskjellige grunner har blitt prioritert ned, eller utsatt i påvente av nærmere utredning. Rikshospitalet vil vurdere dette videre. Det foreslås at de gjenstående 24 mill. kroner av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital overføres til Rikshospitalet. Dette vil kunne finansiere slike forhold og resterende arbeider på delprosjektene, avhengig av Rikshospitalets prioriteringer. Det er under kap. 731 Rikshospitalet foreslått ytterligere midler til bygningsmessige forhold som ikke.214 har vært inkludert i planforutsetningene, eller forhold som har blitt avdekket i forbindelse med full drift. Det vises til omtale under kap. 731 Rikshospitalet.

Per 28. februar 2001 gjenstår etter kontantprinsippet 168,8 mill. kroner av bevilgningen for 2001. I tillegg kommer 10,9 mill. kroner som tidligere er avsatt for 2002. Gjenstående bevilgning etter overføring av 24 mill. kroner til Rikshospitalet skal dekke etterslep for fakturaer for arbeider som Statsbygg har bestilt og vært ansvarlig for å utføre før 1. mars 2001, samt de forhold som Statsbygg har ansvar for etter 28. februar 2001.

Prosjektregnskap for prosjekt Nytt Rikshospital vil ikke foreligge før mot slutten av 2001. Departementet vil til høsten få oversikt over om det vil gjenstå midler utover de 24 mill. kroner som nå foreslås overført til kap. 731. Håndteringen av eventuelle gjenstående midler vil da bli vurdert. Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at prosjekt Nytt Rikshospital ikke inngår i ordningen under post 38 Avslutning av byggeprosjekter for avsetning av eventuelle ubenyttede bevilgninger etter at byggeprosjektene er avsluttet og går inn i sitt 3. garantiår.

En overføring av gjenstående beløp vil gi følgende budsjettmessige endringer:

Gjenstående midler til prosjekt Nytt Rikshospital på 24 mill. kroner inkludert resterende reserve på 20 mill. kroner overføres fra kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen til kap. 731 Rikshospitalet.

Beløpet på 24 mill. kroner dekkes av gjenstående midler til Nytt Rikshospital i 2001 tilsvarende 13,1 mill. kroner og 10,9 mill. kroner fra andre prosjekter under kap. 1580 post 31. Det vil da ikke være behov for bevilgning til Nytt Rikshospital i 2002. Bevilgningen på 10,9 mill. kroner som er planlagt avsatt på budsjettet for 2002 til Nytt Rikshospital benyttes til andre prosjekter under post 31.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1580 post 31 settes ned med 24 mill. kroner til 608,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1580 post 31 med 24 mill. kroner.

20.11.2 Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

20.11.2.1 Prosjekt Nytt Operahus

Sammendrag

Rammen for prosjekteringsarbeider i forbindelse med operaprosjektet er satt til 90 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

På bakgrunn av at kostnadsanslaget for det nye operahuset er økt til 2 050 mill. kroner i prisnivå pr. 15. januar 1999, og behovet for en ytterligere styrking av planfasen for å redusere faren for senere overskridelser, foreslås rammen for prosjektarbeidet økt med 20 mill. kroner til 110 mill. kroner. Økningen innebærer ikke en økning av kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2002.

Det foreslås på denne bakgrunn at Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 innenfor kostnadsoverslaget på 110 mill. kroner kan inngå kontrakter om prosjekteringsarbeider, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXV under kap. 25 Komiteens tilråding.

20.11.2.2 Utvikling Bjørvika-området

Sammendrag

Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeid med utvikling av Bjørvika-området er i hovedsak relatert til å sikre fullfinansiering av veiomlegging i området og til å delta i reguleringsplanarbeidet.

Når det gjelder veiomlegging har Stortinget forutsatt at grunneierne skal yte et betydelig bidrag for å sikre fullfinansiering av senketunnel under Bjørvika. Statsbygg vurderer på oppdrag for AAD forutsetningene for og konkrete sider ved opprettelse av et felles eiendomsutviklingsselskap for området som inkluderer alle grunneierne. Fremdrift og muligheten for en slik selskapsdannelse med etablering av avtaler om finansiering mellom selskapet og staten er avhengig av at forutsetningene for grunneierfinansieringen er realistiske.

Arbeidet forventes å bli svært arbeidsintensivt for inneværende år med totale utgifter beregnet til å utgjøre ca. 6 mill. kroner. Utgiftene vil bli håndtert innenfor vedtatt budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

20.12 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Post 35 Innløsning av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres (ny)

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 242,5 mill. kroner til kjøp av areal fra Oslo kommune og innløsning av SAS sine verdier på Koksa.

SAS og Statsbygg forhandlet frem en avtale om 50 pst. deling av totalverdien på Koksa. Takstkommisjonen satte totalverdien for området til 300 mill. kroner. Som følge av dette skulle SAS innløses med 150 mill. kroner.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) ble det imidlertid vedtatt å selge statens arealer på Koksa til den private part i det nasjonale IT- og kunnskapssenteret. I følge takstkommisjonen ville en slik binding antagelig redusere salgssummen med 5 pst. SAS ble på denne bakgrunn innløst med 142,5 mill. kroner.

På bakgrunn av innvendinger fra ESA har partene reforhandlet punktet i avtalen mellom staten og IT Fornebu Technoport som fastsetter 5 pst. prisreduksjon. SAS må på denne bakgrunn innløses med differansen mellom 150 mill. kroner og 142,5 mill. kroner. Dette medfører et merbehov på 3,5 mill. kroner i 2001. Resterende 4 mill. kroner dekkes ved overføring av ubrukte midler fra 2000.

Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 1582 ny post 35 bevilges med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1582 ny post 35.

Utvikling av Fornebuområdet - utbygging av hovedføringer for vei, vann og kloakk, samt overordnet grøntstruktur

Sammendrag

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, hvor det ble gitt en orientering om det fremforhandlede avtaleverket mellom staten og Oslo kommune. Avtaleverket har til hensikt å avklare en rekke rettslige og praktiske forhold mellom partene vedrørende utbyggingen av Fornebu. Bærum kommune har som planmyndighet for området lagt ned krav om forpliktende avtaler om utbygging av infrastruktur i rekkefølgebestemmelsene i kommunedelplan 2 for Fornebu.

Det fremforhandlede avtaleverket består av fem separate avtaler. Avtalene regulerer etablering av hovedføringer for infrastruktur og grøntstruktur, ansvar for og samarbeid om opprydding av forurensing, gjennomføring av opprydding i forurensing, makeskifte av grunnarealer, og tilbakefall av eiendommer på Fornebu fra staten til Oslo kommune. Regjeringen har gitt sin tilslutning til avtaleverket. Oslo kommune har avtaleverket til behandling (primo mai). Det gjøres oppmerksom på at kollektivbetjening av Fornebu behandles som en separat sak. Som det fremgår av St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, baseres avtalen om etablering av infrastruktur og grøntstruktur på et foreløpig rammebudsjett på 1,7-1,95 mrd. kroner, og med en fordelingsnøkkel som innebærer at Oslo kommune dekker 55,8 pst. og staten 44,2 pst. av kostnadene. Kostnadsberegningene vil bli kvalitetssikret av eksterne konsulenter, og det vil bli gjennomført egne usikkerhetsanalyser. Regjeringen tar sikte på å presentere et bindende forslag til kostnadsramme for infrastruktur og grøntstruktur på Fornebu i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

I kommunedelplan 2 for Fornebu er det fastsatt at adkomsten til Fornebu og Snarøya, herunder adkomst til Telenor og IT Fornebu Eiendom AS, skal etableres ved nybygging og delvis omlegging av Snarøyveien. For at dette arbeidet ikke skulle forsinkes var det nødvendig at veiutbyggingen ble igangsatt tidlig i 2001. Fremdriften i prosjektet ble sikret ved bevilgningen i 2001 på kap. 1582 post 30 Investeringer på Fornebu, og ved at Oslo kommune forpliktet seg til å dekke sin del av kostnadene ved midlertidig avtale om infrastrukturutbygging på Fornebu.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

20.13 Kap. 1590 Aetat

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På bakgrunn av den økte tilstrømningen av yrkeshemmede til Aetat foreslår regjeringen å øke samlet bevilgning til tiltak for yrkeshemmede (kap. 1592) og personellressurser i Aetat (kap. 1590) med 75 mill. kroner. Ved opptrapping av tiltakene for yrkeshemmede, er det nødvendig med økte personellressurser for å administrere tiltaksøkningen. Økningen i personellressurser er tilpasset økningen i antall tiltaksplasser. Dette gir grunnlag for 50 stillinger tilsvarende 7,8 mill. kroner under kap. 1590 post 1. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til yrkeshemmede.

Bevilgningen under kap. 1590 post 1 foreslås økt med 7,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti gikk i mot å redusere stillinger i A-etats administrasjon ved budsjettbehandlingen for 2001, med den begrunnelse at det ville være behov for kapasiteten for å ivareta behovene hos ledige, spesielt hos yrkeshemmede. Dette medlem vil påpeke at etaten ikke må styres så kortsiktig som nå, slik at en sier opp folk i januar for så å måtte ansette nye i juni.

Dette medlem vil påpeke behovet for endring i arbeidsmarkedspolitikken slik at ledige får raskere tilbud om kvalifisering og kompetanseheving, og at A-etat skal ha hovedfokus på formidling og opplæring, ikke på kommersiell drift som vikarutleie.

20.14 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 70 Arbeidsmarkedstiltak

Sammendrag

Høsten 2000 og hittil i 2001 har det vært en økt tilstrømning av yrkeshemmede til Aetat. Den økte tilstrømningen skyldes i hovedsak skjerpede krav til attføring før uførepensjon innvilges og økt satsing på reaktivisering av uførepensjonister. For å møte utfordringen som den økte tilstrømningen representerer, foreslår regjeringen å øke tiltaksnivået under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke samlet bevilgning til tiltak for yrkeshemmede (kap. 1592) og personellressurser i Aetat (kap. 1590) med 75 mill. kroner. Dette gir grunnlag for om lag 1150 plasser i gjennomsnitt for 2. halvår 2001, tilsvarende 67,2 mill. kroner under kap. 1592 post 70.

Satsingen for 2. halvår 2001 er konsentrert om avklarende og integrerende tiltak, men det inkluderes også en økning i antall ASVO-plasser. Inneværende års bevilgning medregnet regjeringens forslag til økning gir rom for totalt noe over 21 000 plasser på årsbasis i 2001 under tiltakene for yrkeshemmede.

Det er lagt opp til rutiner som sikrer at en større del av aktiviteten utbetales og regnskapsføres i budsjettåret. Dette medfører reduksjon i tilsagnsfullmakten, men vil øke bevilgningsbehovet tilsvarende nedgangen i tilsagnsfullmakten.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1592 post 70 med 427,121 mill. kroner med en tilsvarende nedsettelse av tilsagnsfullmakten.

Regjeringen har som mål å fremme deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Dette innebærer en omfattende satsing på å gjøre utdanning og arbeid mer tilgjengelig for funksjonshemmede. I denne forbindelse vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet stille 1 mill. kroner til rådighet for Samferdselsdepartementet i forbindelse med den landsdekkende forsøksordningen vedrørende funksjonshemmede og transport. For nærmere omtale av ordningen henvises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 20.14

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen slutter seg også til forslaget om til­sagnsfullmakt, jf. forslag XXVI. under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at yrkeshemmede arbeidssøkere utgjør en ressurs det er viktig å mobilisere. Flertallet mener derfor at det er viktig å møte den økte tilstrømmingen av yrkeshemmede arbeidssøkere til Aetat med økt tiltaksnivå. Flertallet foreslår av budsjettmessige grunner en økning på 47,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går i mot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1592 post 70 med 427,121 mill. kroner og kap. 1592 post 1 og 2 med 67,2 og 427,121 mill. kroner til sammen 494,321 mill. kroner.

Disse medlemmer går inn for å opprettholde tilsagnsfullmakten med tilsvarende beløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 kan gi tilsagn for inntil 494,321 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1592 post 70."

Disse medlemmer viser dessuten til merknad foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1592 post 70 med 494,321 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er behov for økning i et bredt spekter av tiltak for yrkeshemmede. Det er stort behov for at A-etat har større rammer og fullmakter til å inngå i samarbeid med andre tilbydere av opplæring, for eksempel fylkeskommuner for å oppnå best mulig resultat for den enkelte ledige.

Dette medlem vil vise til at Regjeringens satsing kun er en omgjøring av tilsagnsfullmakt til bevilgning. Det er derfor behov for å øke posten ytterligere, for å holde et høyt nivå på den prioriterte oppgaven tiltak for yrkeshemmede som er uten fast arbeid. Dette medlem vil derfor foreslå å øke post øke post 70 med ytterligere 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

20.15 Kap. 2543 Yrkesrettet attføring

Post 70 Attføringspenger og Post 7 1 Attføringsstønader

Sammendrag

Hittil i år har tallet på mottakere av attføringspenger og attføringsstønader vært vesentlig høyere enn hva som er lagt til grunn for bevilgningen. Økningen har blant annet sammenheng med at flere som søker uføretrygd får prøve attføring. Det vises bl.a. til omtale under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Bevilgningen for 2001 under kap. 2543 foreslås økt med hhv. 135 mill. kroner under post 70 og 135 mill. kroner under post 71. Total økning under kap. 2543 er 270 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2543 postene 70 og 71.

20.16 Kap. 2445 Statsbygg, jf. kap. 5445

20.16.1 Gimlemoen

Sammendrag

I forbindelse med utbyggingen av høgskolesenteret på Gimlemoen i Kristiansand ble det vedtatt rekkefølgebestemmelser som innebærer at Statsbygg som eier av området, ved ytterligere utbygging, vil bli pålagt å finansiere en ny vegforbindelse til området. Denne vegforbindelsen er kostnadsberegnet til ca. 60 mill. kroner.

Kristiansand kommune ønsker nå å etablere en kunnskapspark i tilknytning til høgskolesenteret og har i den forbindelse signalisert interesse for å kjøpe deler av arealene i tilknytning til høgskolen. Det er på denne bakgrunn fremforhandlet avtale mellom Statsbygg og Kristiansand kommune om salg av deler av området (felt O) for 5 mill. kroner.

I den grad den planlagte kunnskapsparken blir realisert vil kravene i rekkefølgebestemmelsene om ny vegforbindelse bli utløst. I avtalen er det derfor forutsatt at kommunen overtar ansvaret for å gjennomføre ovennevnte vegprosjekt mot at Statsbygg og Samferdselsdepartementet bidrar med 5 mill. kroner hver. Det legges i egen stortingsproposisjon fra Samferdsels­-departementet frem forslag for Stortinget om at resterende utgifter i hovedsak finansieres gjennom en utvidelse av bompengeordningen på E18 i Kristiansand kommune. Det er videre en forutsetning at veiprosjektet igangsettes innen 1. januar 2002 eller ferdigstilles innen 1. januar 2004.

På bakgrunn av ovennevnte bes det om samtykke til å selge felt O på Gimlemoen til Kristiansand kommune for 5 mill. kroner, og at salgssummen benyttes til å delfinansiere vegprosjektet i tilknytning til Gimlemoen-området, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXV nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

20.16.2 Post 32 Prosjektering av bygg

20.16.2.1 Høgskolen i Oslo

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 18 (2000-2001) Salg av eiendommer og fremtidige statlige investeringer i Pilestredet Park, jf. Innst. S. nr. 143 (2000-2001).

I forbindelse med Stortingets behandling av saken ble det gjort oppmerksom på at en midlertidig innplassering av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Patologibygget har vist seg mer komplisert enn tidligere antatt. Blant annet er det problemer knyttet til kapasiteten ved eksisterende ventilasjonsanlegg, asbest, sopp- og råteskader.

I meldingens pkt. 2.4.2 er det antatt at Patologibygget med enkelte tilpasninger kan tas i bruk av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo høsten 2001. Statsbyggs konklusjon etter nærmere gjennomgang av bygget er at ventilasjonsanlegget er i en slik forfatning at man ikke kan garantere en forsvarlig luftkvalitet i kontorlokalene og eksisterende undervisningsarealer. For undervisningsrommene er dette spesielt kritisk. Luftmengden (kapasiteten) i anlegget er ikke tilstrekkelig og dagens krav til inneklima oppnås ikke. I tillegg vil det bli problemer med å holde akseptabel temperatur. En fullstendig renovering av ventilasjons-anlegget vil innebære sanering av asbestholdige materialer. I forhold til en midlertidig innplassering av sykepleierutdanningen er dette problematisk både av tids- og kostnadsmessige årsaker. Dette har skapt uforutsigbare arbeidsforhold for høgskolen. Det er derfor viktig med en rask avklaring av spørsmålet om permanente lokaler.

Med bakgrunn i ovennevnte jobbes det nå med andre midlertidige lokaliseringsalternativer.

Når det gjelder permanente løsninger for lokalisering av deler av Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park (herunder sykepleierutdanningen), vurderer Statsbygg på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ulike løsninger.

Regjeringen vil komme tilbake saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

20.16.2.2 Bygg ved Universiteter og høgskoler

Sammendrag

Høgskolen i Østfold er forutsatt samlokalisert på Remmen. Statsbygg foretar nå prosjektering av nybygg/ombygging på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å videreføre prosjekteringen foreslås en prosjekteringsbevilgning på 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Høgskolen i Østfold

Komiteen er enig i Regjeringens forslag og viser til de respektive samlede bevilgningsforslag nedenfor.

Høgskolen i Nesna

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til tidligere omtale av viktigheten av utbyggingen av Høgskolen i Nesna i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 57 (2000-2001) hvor et flertall gikk inn for en bevilgning på 3,4 mill som prosjekteringsmidler for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø. Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold, Stavanger og Nesna."

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:

"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn."

Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at prosjekteringsarbeidet til denne utbyggingen begynner allerede i år.

Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 1 mill. kroner i startbevilgning til nybyggingen ved Høgskolen i Nesna.

Høgskolen i Bergen

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget i behandlingen av budsjettet for 2000 bevilget prosjektmidler til samlokalisering av Høgskolen i Bergen, og konstaterer at midlene pr. i dag ikke er benyttet. Disse medlemmer kjenner til at tomtespørsmålet nå er løst, og ber Regjeringen gi de nødvendige fullmaktene for at Statsbygg kan sikre seg den aktuelle tomten.

Disse medlemmer viser til behovet for nybygg ved Høgskolen i Bergen, til den lange planleggingsperioden frå 1994, og ber om at departementet foreslår prosjektet samlokalisering av Høgskolen i Bergen i budsjettforslaget for 2002.

Velferdsbygg Universitetet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til videre prosjektering av velferdsbygg ved Universitetet i Bergen, for å sikre nødvendig fremdrift i prosjektet.

Forslag om bevilgning kap. 2445 post 32

Standpunkttabell, avsnitt 20.16

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til merknad foran og slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 7 mill. kroner til Høgskolen i Østfold.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

20.16.2.3 Utvikling av Vestbanen

Sammendrag

Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, har Statsbygg igangsatt et planleggingsprosjekt for Vestbanetomten i Oslo. Formålet er å utvikle tomten, få den regulert og selge den. Statsbygg arbeider med utvikling av tomten med utgangspunkt i en sammensatt utnyttelse av tomten med betydelige innslag av kulturbygg. Basert på Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 22 (1999-2000) vil departementet be Statsbygg forhandle med Nobelinstituttet om realisering av et fredsprismuseuim i stasjonsbygningen på Vestbanen. Saken har ikke bevilgningsmessige konsekvenser i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

20.17 Kap. 5446 Salg av eiendommer, Fornebu

20.17.1 Post 1 Leieinntekter

Sammendrag

Det er inngått leieavtale med SAS for Koksa.Videre forventes betydelige inntekter fra utleie av Terminalbygget. Samlet forventes leieinntektene å øke med 13 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5446 post 1 foreslås økt med 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

20.17.2 Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Sammendrag

Salg og overlevering av IT-området vil bli foretatt senest 1. juli 2001. Videre legges Fornebu hovedgård ut for salg medio 2001, forutsatt at reguleringsplanen for området blir vedtatt. Inntektene fra salg av disse to områdene forventes nå å utgjøre 698 mill. kroner, dvs. 43,7 mill. kroner mer enn opprinnelig lagt til grunn. Bevilgningen under kap. 5446 post 40 foreslås økt med 43,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

20.18 Virkninger av merverdiavgiftsreformen

Sammendrag

Høsten 2001 ble det vedtatt å innføre generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Statsbygg har på denne bakgrunn foretatt en gjennomgang av prosjekter som er igangsatt, for å avklare hvilke konsekvenser reformen vil ha for kostnadsrammene. Basert på denne gjennomgangen er det beregnet at reformen vil innebære følgende utvidelser av kostnadsrammene for de igangsatte prosjektene, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

I tillegg vil det måtte foretas mindre justeringer av kostnadsrammene for igangsatte kurant- og fullmaktsprosjekt, dvs. prosjekt som Statsbygg kan igangsette innenfor egne fullmakter.

For øvrig er virkningen av reformen allerede hensyntatt ved beregning av ny kostnadsramme for Tromsø tinghus og Breivika VI. Disse prosjektene er derfor ikke tatt med i ovennevnte oversikt. Videre vil virkningen av reformen bli hensyntatt ved fremleggelse av ny kostnadsramme for Tromsø kretsfengsel og UiO Urbygningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.