23.1 Andre bevilgningsforslag

23.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 71 Diverse tilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for informasjon om Norges arbeid i Sikkerhetsrådet, både fra departementet selv og gjennom organisasjoner og ulike forskningsmiljø. Det bør etter dette medlems syn legges bedre til rette for media og andre interesserte til å delta i debatten, og å følge det løpende arbeidet i Sikkerhetsrådet. Dette medlem peker på at informasjon om Norges arbeid i Sikkerhetsrådet fra instanser utenfor departementet er verdifullt, og ønsker å styrke uavhengige institusjoners muligheter for å drive informasjonsvirksomhet på dette området.

Dette medlem foreslår 2 mill. kroner på kap. 100 post 71 til tilskudd til informasjon om Sikkerhetsrådets løpende arbeid.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 71 Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet 5. juni der det framgår at det er mulig å redusere bevilgningen på kap. 116 post 71 med 100 mill. kroner. Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.3 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om justering av timesatsen for musikk- og kulturskoler i Revidert nasjonalbudsjett 2001."

Timesatsen for musikk- og kulturskolene har stått uforandret siden 1991, og heller ikke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett er det foreslått noen justering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen foreslår å øke bevilgningene til kulturskolene med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene ikke i tilstrekkelig grad er blitt kompensert for kostnadene knyttet til de kommunale kultur- og musikkskolene. Dette medlem er bekymret over at egenbetalingen i kultur- og musikkskolene har økt fra 10 til 20 pst.

Dette medlem påpeker at de kommunale kultur- og musikktilbudene må være et tilbud for alle, og ønsker å redusere egenbetalingen.

Dette medlem bevilger derfor 10 mill. kroner til musikk- og kulturskolene.

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.4 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer under budsjettbehandlingen høsten 2000 foreslo en betydelig økning av bevilgningene til etterutdannelse og faglig oppdatering for lærere i grunnskolen og videregående skole. Lærernes kompetanse er av avgjørende betydning for kvalitetsutviklingen i skolen. Disse medlemmer mener at det fortsatt er behov for å styrke lærernes muligheter til etterutdannelse, og vil bevilge 25 mill. kroner til dette formål (kfr. tilsvarende forslag under kap. 238).

Disse medlemmer viser til at det er bred politisk enighet om behovet for å vie grunnskolens ungdomstrinn spesiell oppmerksomhet. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å gjennomføre tiltak som kan gjøre ungdomsskolen mer meningsfull for langt flere elever enn i dag. Disse medlemmer har derfor bl.a. fremmet forslag om å omorganisere ungdomstrinnet, med sikte på å gi elevene gradvis større valgfrihet og større mulighet til faglig fordypning. Disse medlemmer ønsker å stimulere skolene til å åpne for mer valgfrihet og faglig fordypning på ungdomstrinnet, og vil bevilge 25 mill. kroner til "omstillingstiltak" i ungdomsskolen.

Samlet økning under post 21 blir 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.5 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring (jf. kap. 3238)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen mener at det fortsatt er nødvendig å bedre mulighetene til etterutdannelse for lærere i videregående opplæring, og foreslår å forhøye bevilgningen med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.6 Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Post 60 Utlånsordning for skolebøker i videregående skole

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (1999-2000) om å bevilge 400 mill. kroner til bokstipend for elever i videregående skole. Elevenes utgifter til undervisningsmateriell har økt. Det er ikke uvanlig at innkjøp av skolebøker beløper seg til 4 000-5 000 kroner pr. år. Dette medlem minner også om at stortingsflertallet i Innst. O. nr. 70 (1997-1998) åpnet for at det kan kreves betaling for kopier og andre utgifter. Dette medlem mener at de samlede kostnadene som nå legges på den enkelte elev truer det likeverdige opplæringstilbudet. Dette medlem påpeker at det for elever i videregående fagopplæring også påløper utgifter til skolemateriell i tillegg til bøker.

Dette medlem øker kap. 239 post 60 med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Røde Kors Nordisk United World College inneværende år vil få et betydelig underskudd, først og fremst på grunn av manglende kompensasjon for lønnsveksten. Dersom det ikke gis tilstrekkelig kompensasjon vil dette kunne redusere driftsnivået.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at United World College i Fjaler er en privatskole med egen post på budsjettet. Disse medlemmer registrerer at skolen ber om tildeling på 2,5 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette forslaget, men forutsetter at pengene kun går til å rydde opp i økonomiske misforhold. Disse medlemmer forutsetter også at skolen utarbeider aktivitetsplaner som er i samsvar med departementets bevilgninger. Disse medlemmer ber departementet om å påse at dette blir fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bortfallet av støtten til United World College har ført til svært vanskelige arbeidsforhold ved skolen. Dette er et viktig tilbud i forbindelse med å skape forståelse og respekt for ulike mennesker på tvers av etniske skillelinjer og for mennesker med handikap.

For å sikre dette tilbudet ser disse medlemmer behov for å gjeninnføre dette tilskuddet med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer ser i forlengelsen av gjeninnføringen av støtte til UWC at den naturlige konsekvens må bli at også støtten til elevene ved skolen gjeninnføres. Det er beregnet til 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.7 Kap. 240 Private skoler mv.

Post 70 Tilskudd til privatskoler

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre foreslår å øke bevilgningene til lønnskompensasjon for private skoler med 20 mill. kroner, øke tilskuddet til skolepenger til elever ved utenlandske skoler i Norge og norske elever ved utenlandske videregående skoler med 5 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at denne bevilgningen også benyttes til å gjeninnføre støtten til elevene ved United World College, jf. kap. 239 post 73.

Disse medlemmer vil samlet øke tilskuddene til private skoler med 25,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 varslet at man "vil komme tilbake til tilskuddssituasjonen for de private skoler i Revidert nasjonalbudsjett 2001. Dette har sin bakgrunn i de prinsipper som ble lagt til grunn under behandlingen av Innst. S. nr. 36 (2000-2001).

Disse medlemmer viser til beregninger foretatt av privatskoleorganisasjonene, og foreslår post 70 øket med 20,5 mill. kroner som en nødvendig korreksjon av de vedtatte satser for private skoler i 2001. Disse medlemmer viser også til at tilskuddet til undervisningsutstyr for skoler som er godkjent etter tilskuddsreglene 1, 2 og 4 ble fjernet under budsjettbehandlingen høsten 2000 - mot Høyres stemmer. Disse medlemmer mener fortsatt at dette tilskuddet er av stor betydning for mange skoler, og vil gjeninnføre denne ordningen. Post 70 økes med 7,7 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer henviser også til Høyres forslag om å gjeninnføre støtten til delvis dekning av skolepenger for elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler (kfr. Dokument nr. 8:71 (2000-2001) og Innst. S. nr. 240 (2000-2001)).Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 5 mill. kroner til dette formål.

Samlet økning på post 70 blir 33,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre.

23.1.8 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Post 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Steinar Bastesen henviser til at 90 elever ved Wang toppidrett ikke ble tatt med i vurderingen da taket for elever med topp­idrettstilskudd ble fastsatt høsten 1998, på grunn av sen saksbehandling og forskjellsbehandling i departementet. Disse medlemmer mener at denne forskjellsbehandlingen nå bør rettes opp, og foreslår bevilget 1,2 mill. kroner på post 75.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.9 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Post 74

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke bevilgningene til studium i utlandet og sosiale formål med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.10 Kap. 281 Fellesutgifter universiteter og høyskoler

Post 45 større utstyrsanskaffelser

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen går inn for å øke bevilgningene til forskningsutstyr ved universiteter og høyskoler med 50 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at norsk forskning må ha gode arbeidsbetingelser for å kunne nyttiggjøre seg de kunnskaper og ferdigheter som eksisterer i norske miljøer. Samtidig er det viktig å ha oppdatert utstyr til forskning, for å kunne gi muligheter til nyvinninger innenfor de fleste områder i dagens forskning. Det vil være dårlig utnyttelse av våre ressurser dersom vårt potensiale ikke kan benyttes fullt ut basert på ønsket om å ikke anvende midler på hensiktsmessig forskningsutstyr.

Disse medlemmer vil derfor foreslå en ekstra satsing på utstyrsinnkjøp med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.

23.1.11 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Stortingets flertall i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) ba departementet vurdere blant annet Norges Reiselivshøyskoles søknad som statsstøtte på nytt. Det er påvist sterkt behov for utdanning innen reiseliv, utdanningen ved denne skolen overlapper ikke med de statlige høyskolene, og skolene fyller de formelle kravene til statsstøtte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen godkjenne Norsk Reiselivshøyskole for statsstøtte."

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen mener at Norsk reiselivshøgskole oppfyller kravene til statsstøtte, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til denne skolen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) s. 92 der flertallet ba om en ny behandling fra regjeringen med tanke på statsstøtte til Norsk Reiselivsskole. Departementet avslo dette i brev av 25. januar 2001 med følgende begrunnelse: "Departementet kan ikke se at det foreligger noe udekket behov for denne type utdanning". Disse medlemmer ser ikke spørsmålet om evt. underdekning som et godt argument for å si nei til å gi likeverdig støtte til en utdanning som tilfredsstiller alle de faglig kvalitative krav.

Den nødvendige bevilgning er beregnet til 6,8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.12 Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår å øke bevilgningene til Døvekirken med 0,7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det særskilte behov det er for døve å få et godt tilbud innenfor Den Norske kirke. En ser behovet for å fylle gapet mellom det bevilgede beløp og Døvekirkens budsjett for å oppfylle kravene etter Kirkeloven § 15. Den nødvendige økning er på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen.

Post 73 (ny) Nidarosdomen

Komiteen viser til Innst. S. nr. 187 (2000-2001) der flertallet henviste til Nidarosdomens særstilling, og at en skulle komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett. Behovet er beregnet til 1,5 mill. kroner i 2001.

Komiteen fremmer forslag om å bevilge kr 1 500 000.

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.13 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001):

"Komiteens flertall vil understreke egenarten til de frie profesjonelle grupper. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare 3-4 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie gruppene. Flertallet er klar over at tallet på frilansere har økt mye, og at trykket på de frie produksjonsmiljøene er presserende. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift."

Disse medlemmer viser videre til at den kulturelle skolesekken vil føre til etterspørsel etter flere scenekunstproduksjoner, hvilket vil gjøre det nødvendig å sette flere frie produksjonsmiljø i stand til å lage gode forestillinger for barn og unge.

Disse medlemmer peker på at det etter Homlia-drapet er ekstra viktig å sørge for at kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn får tilgang til den norske kunst- og kulturscenen. Det flerkulturelle møtet beriker det norske kulturlivet, og gjør at ungdom, kulturarbeidere og kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn kan framstå som ressurspersoner og dermed motvirke fremmedfrykt og rasisme. Organisasjoner og institusjoner som Artists in Motion og Du store Verden står i ferd med å måtte legge ned på grunn av økonomiske årsaker. Disse medlemmer mener det trengs et løft for å øke innsatsen slik at kulturlivet blir rikere og får flere farger, og ikke fattigere og gråere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 60 Lokale og regionale bygg

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det store behovet og det betydelige etterslepet som finnes, når det gjelder statlige tilskudd til lokale og regionale kulturbygg. Dette medlem vil understreke betydningen av at den statlig delfinanseringen ytes i tråd med forutsetningene, og vil øke bevilgningen til dette formål, kap. 320 post 60 Lokale og regionale bygg, med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.14 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til ordningen med utsmykkingsmidler til kommunale og fylkeskommunale bygg bidrar til at folk flest, men særlig barn og unge, kan møtes og oppleve kunst i hverdagen, og at kunstnere kan få oppdrag der de bor. Dette er derfor et viktig kulturpolitisk virkemiddel for distrikts-Norge. Kunstnerisk aktivitet i form av utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg fikk en kraftig oppbremsing på grunn av for små bevilgninger i årets budsjett. Det trengs derfor ekstra midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.15 Kap. 324 Teater og operaformål

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Nordic Black Theatre med teaterskole utdanner ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, gir de erfaring som skuespillere og beriker det norske teaterlivet med sine oppsetninger. Teateret og skolen må sikres forutsigbare rammer for videre drift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.16 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 1 Driftsutgifter

Standpunkttabell, avsnitt 23.1.16

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Nasjonalbibioteket

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til behovet for å opprettholde dagens nivå på publikumstjenester i Nasjonalbiblioteket, og foreslår at Nasjonalbiblioteket bevilges 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i årets budsjett ikke har prioritert den delen av Nasjonalbibliotekets virksomhet som befinner seg i Oslo. Disse medlemmer beklager dette da det er av stor betydning at bevaring og tilgjengelighet av Nasjonalbibliotekets samlinger prioriteres.

Disse medlemmer peker på at NB Oslo ikke har fått noe av de ekstra midlene Nasjonalbiblioteket fikk gjennom statsbudsjettet for inneværende år, selv om NB Oslos lokaler bygges om og samlinger flyttes til nytt magasinbygg. Disse medlemmer er kjent med NB Oslos forslag til planer for å forsøke å forhindre stengning under endringsprosessen, men NB Oslo mangler midler for inneværende år for å realisere disse planene. Disse medlemmer anser det som svært uheldig med full stengning under omleggingsarbeidet, og foreslår derfor at NB Oslo tilføres ekstra midler på 1 mill. kroner.

Norsk ordbok

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser dessuten til behovet for å styrke norsk ordbok-prosjektet, og foreslår at Norsk ordbok bevilges 250 000 kroner.

Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen er kjent med at Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte (KABB) har et betydelig behov for å forbedre sitt innspillingsutstyr for å kunne produsere lydbøker på "daisy-format", en produksjonsform som er rasjonell og fremtidsrettet. Disse medlemmer vil i den forbindelse at nytt utstyr anskaffes, og fremmer forslag om at KABB styrkes med 250 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen har merket seg at Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling står overfor store utfordringer i forbindelse med at biblioteket bygges om og samlinger flyttes til nytt magasinbygg.Sentralt i dette arbeide står konservering av viktige samlinger, med til dels enestående materiale av nasjonal betydning. Disse medlemmer mener at det er en klar nasjonal forpliktelse å sørge for at Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling har tilfredsstillende tilgjengelighet og fysisk beskaffenhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 7 mill. kroner til disse formål.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader vedrørende Nasjonalbiblioteket Oslo-avdeling, Norsk Ordbok og Kristen Arbeid Blant Blinde og Svaksynte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Det flerspråklige bibliotek (DFB) er kompetansesenter for bibliotektjenester til språklige minoriteter i Norge. DFBs rolle som veileder i biblioteksspørsmål er sentral . Dette gjelder både i forhold til inkludering av mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn, og i forhold til å legge forholdene til rette for å bevare og holde vedlike eget språk og kultur. Dette medlem mener at drifta derfor må sikres på et forsvarlig nivå.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 2 (1995-1996) der flertallet gikk inn for en opptrappingsplan på 5 år for fengselsbibliotek. Ved utgangen av 1999 hadde bare 44 pst. av soningsplassene i norske fengsel bibliotekstilbud. Innsatte i fengsel med bibliotek låner langt flere bøker og andre medium enn det som ellers er vanlig i befolkningen. Fengselsbibliotekene er viktige, ikke bare som kilder til opplevelser, men også når det gjelder opplæring, lesetrening, sosial trening og som miljøtiltak. Dette medlem vil understreke at det er nødvendig å styrke dette tilbudet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.17 Kap. 334 Film- og medieformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det haster med å restaurere norske fargefilmer produsert til og med 1970. Men det vil samtidig være svært presserende å planlegge og sette i gang forarbeidet for restaurering av alle filmer fra hele 1970-tallet, fordi disse filmene vil være i eller nærme seg faresonen der filmmaterialet blir ødelagt. Dette medlem mener at Ivo Caprinos filmer fra hele denne perioden er en særs viktig del av den norske filmskatten. Dette medlem ber derfor om at det blir tatt de nødvendige initiativ for å sikre deponering av Ivo Caprinos filmmateriale og at restaureringsarbeidet blir gjort økonomisk mulig slik at filmene kan sikres og gjøres tilgjengelig for ettertiden. Dette vil kreve ekstra bevilgninger til Norsk Filminstitutt

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.18 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at Dagspresseutvalget (NOU 2000:15 Pressepolitikk) peker på behovet for økte bevilgninger til pressestøtte. Disse medlemmer mener at pressestøtta er avgjørende for eksistensen til lokalaviser, nr. 2-aviser og de riksdekkende meningsbærende avisene som ikke har mektige eiere i ryggen. Disse medlemmer vil peke på at det er stor politisk enighet om målet om å sikre ytringsfriheten, demokratiet og kulturlivet gjennom et mangfold av uavhengige medier med god geografisk spredning. Den stramme økonomiske situasjonen i flere aviser har medført at aviser nylig har gått inn. Situasjonen for flere aviser er nå så alvorlig at det trengs tiltak straks.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.19 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 75 Boligtilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det store udekkede behovet for billige utleieboliger. Etter flere år med kraftig prisstigning i boligmarkedet, både for leie og kjøp, er nå leiekostnadene blitt så høye at også en rekke husholdninger med normale inntekter ikke har råd til bolig. Norge har svært få allmennyttige utleieboliger sammenlignet med hva som er vanlig i andre europeiske land, og dette skaper store levekårs- og gjeldsproblemer for mange. Andelen allmennyttige utleieboliger må økes kraftig.

Dette medlem vil vise til egne forslag i statsbudsjett for 2001, 2000 og 1999, og en rekke private forslag om å bygge langt flere billige utleieboliger. Det er nødvendig både å øke antallet utleieboliger og å få ned leieprisen ved å øke tilskuddet til den enkelte enhet. Økt tilskuddsutmåling pr. enhet vil også gjøre det lettere for kommuner og andre aktører å etablere nye boliger. Etterspørselen etter Husbanklån til boligfinansiering vil med en slik bevilgning øke, og medføre at det ikke er hensiktsmessig å kutte Husbankens låneramme slik det er foreslått.

Dette medlem viser til Odelstingets vedtak i behandlingen av Innst. O. nr. 115 (2000-2001), der det heter at

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002".

Dette medlem påpeker at behovet for dette tiltaket allerede er til stede. Det fremmes derfor forslag om å øke post 75 med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.20 Kap. 5861 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 60 Oppstartingstilskudd

Tilsagnsfullmakt, sykehjemsplasser, omsorgsboliger m.m.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen vil vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 82 (2001-2002) på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år og for å sikre likebehandling mellom kommunene foreslår at det bygges 6 200 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002.

Disse medlemmer vil vise til at fylkesmennene i flere fylker har fått søknad om bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger enn det som er årets kvote, nemlig 58 000 boenheter. Dette fører til at prioriterte prosjekter må "ligge i kø" til 2002. Disse medlemmer vil peke på at dette fører til økte kostnadene ved prosjektene og at disse blir senere ferdigstilt. Disse medlemmer finner dette uheldig.

Disse medlemmer vil vise til at den endelige søknadsfristen om tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger er endret til 1. oktober 2001. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen i et eget tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2001-2002) vil vurdere investerings- og driftsbehovet i eldreomsorgen på grunnlag av foreliggende søknader. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til det endelige investerings- og driftsbehovet i eldreomsorgen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Disse medlemmer mener Handlingsplan for eldreomsorgen bør forlenges ytterligere, og ber Regjeringen komme tilbake med omtale og forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 2002 å legge fram plan for forlengelse av Handlingsplan for eldreomsorgen og forslag til finansiering."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen mener at det er et stort behov for å sikre kommunene tilstrekkelig med finansiering for utbygging av sykehjemsplasser. Disse medlemmer vil vise til at det i dag ikke bygges tilstrekkelig med sykehjemsplasser og at kostnadene har blitt så høye at mange kommuner ikke har råd til å bygge ut tilstrekkelig med sykehjemsplasser i tråd med utviklingen av antall eldre som har behov for slike plasser. Disse medlemmer viser til at rapporter viser at mange kommuner nå har byggekostnader opp mot 1,4 mill. kroner pr. sykehjemsplass og at det statlige tilskuddet til slike plasser snart da kun dekker halvparten av de reelle kostnadene. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å øke den statlige støtten ytterligere, slik at kommunene også får kompensasjon for den prisveksten som de ikke har fått noen justering for. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det statlige tilskuddet til å bygge sykehjemsplasser økes med kr 300 000 pr. plass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 82 (2000-2001) på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år og for å sikre likebehandling mellom kommunene foreslår at det bygges 6 200 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002.

Dette medlem vil vise til at fylkesmennene i flere fylker har fått søknad om bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger enn det som er årets kvote, nemlig 5 800 boenheter. Dette fører til at prioriterte prosjekter må "ligge i kø" til 2002. Dette medlem vil peke på at dette fører til økte kostnader ved prosjektene og at disse blir senere ferdigstilt. Dette medlem finner dette meget uheldig.

Dette medlem vil vise til at den endelige søk­nadsfristen om tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger er endret til 1. oktober 2001. Dette medlem vil videre vise til at Regjeringen i et eget tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2000-2001) vil vurdere investerings- og driftsbehovet i eldreomsorgen på grunnlag av foreliggende søknader. Dette medlem vil derfor komme tilbake til det endelige investerings- og driftsbehovet i eldreomsorgen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det gis tilsagn i 2001 om bygging av 2000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger av de 6 200 boenhetene Regjeringen foreslår å bygge i 2002.

Dette medlem foreslår følgende:

"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger for inntil 1 560 mill. kroner under kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 60 Oppstartingstilskudd."

23.1.21 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv.

Post (ny) 65 Boliger for rusmiddelmisbrukere

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre går inn for å bevilge 20 mill. kroner til etablering av boliger med individuell oppfølging og støtte for rusmiddelmisbrukere

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.22 Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste

Post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtale under 13.19.1.3 og 13.19.1.4. Flertallet vil i tråd med Stortingets intensjoner gi pasienter med nyresvikt større adgang til hjemmebasert dialyse. Dette har som budsjettmessige konsekvens at kap. 730 post 61 Poliklinisk virksomhet, økes med 30 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 13.19.1.3 og 13.19.1.4.

23.1.23 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 63 Særskilte tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at et barnevern med god kompetanse og som samhandler med barn og foreldre, andre instanser i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet, er en forutsetning for at barn og foreldre får god nok hjelp til rett tid. Dette medlem viser til at Befringutvalget (NOU 2000:12) stadfester at det for alle som arbeider i barnevernet, bør vedlikehold og videreføring av egen kompetanse være et krav og en rett for den enkelte yrkesutøveren. Dette medlem mener at barnevernet må få muligheten til å være en lærende organisasjon og sikres en kontinuerlig kompetanseutvikling. En kontinuerlig kompetanseutvikling ved det enkelte arbeidsstedet vil kunne motvirke det høye gjennomtrekket som karakteriserer dagens barnevern. Dette medlem mener at behovet for kompetanseutvikling er så akutt at det må tas initiativ nå.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.24 Kap. 961 Reiselivstiltak

Post 70

Komiteens medlem fra Venstre viser til at reiselivstiltak i form av økt satsing på Norges- profilering i utlandet er en helt nødvendig oppfølging av Reiselivsmeldingen. Dette vil øke muligheten for markedsføring av Norge som turistmål, og derigjennom legge grunnlag for økt verdiskapning innen reiselivsnæringen. Dette medlem viser til Venstres forslag i Dokument nr. 8:102 (2000-2001) om en femårig opptrappingsplan for satsingen på merkevarebygging av Norge som reisemål. Dette medlem viser også til at flertallet, alle partier unntatt Arbeiderpartiet, i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) forutsetter en ytterligere satsing på Norges-profilering i samarbeid med næringen de kommende årene.

Dette medlem går inn for å bevilge 10 mill. kroner til å styrke satsingen på merkevarebygging av Norge som reisemål.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.25 Kap. 1050 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 50 Fondsavsetninger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den fremforhandlede jordbruksavtalen går i feil retning i forhold til målsetningene om å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig, nyskapende og forbrukerorientert. Det vises i den forbindelse til Høyres merknader og forslag ved behandlingen av jordbruksoppgjøret for 2001. Disse medlemmer viser for øvrig til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag ved behandlingen av jordbruksoppgjøret for 2001. Disse medlemmer ser imidlertid ingen åpning for noen slags omkamp om jordbruksavtalen hva gjelder de budsjettmessige konsekvenser av at den nå er vedtatt i strid med Fremskrittspartiets anbefaling.

Post 73 Pristilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 50 foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 74 Direkte tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 50 foran, og fremsetter følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.26 Kap. 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064)

Ny post 34 Stad skipstunnel

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser sin merknad i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) vedrørende skipstunnel ved Stad. Stad skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.

Disse medlemmer mener derfor det er riktig å gjøre en særskilt bevilgning til Stad skipstunnel.

Disse medlemmer viser til at Fiskeridepartementet nylig har fått oversendt fra Kystdirektoratet en rapport om Stad Skipstunnel. Rapporten tar for seg den tekniske og samfunnsmessige virkningen prosjektet vil ha. Bortsett fra spørsmålet om bompengefinansiering, er finansieringsdelen ikke berørt.

Disse medlemmer går inn for å bevilge 5 mill. kroner til å framskynde departementets arbeid et helhetlig prosjekt for Stad Skipstunnel, som også tar opp finansieringsspørsmålet. Disse medlemmer ber om at Stortinget får seg forelagt en helhetlig sak om Stad Skipstunnel innen utgangen av 2001.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag :

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.27 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til Statskonsults gjennomgang av produksjonsavdelingen i Statens vegvesen. Statskonsult konkluderer med at det er store gevinster ved å konkurranseutsette alt statlig kjøp av utbyggings-, vedlikeholds- og driftstjenester inne vegsektoren. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å konkurranseutsette alt statlig kjøp av utbyggings-, vedlikeholds- og driftstjenester innen vegsektoren."

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen vil peke på den betydningen et godt utbygd og vedlikeholdt veinett har for sysselsetting og bosetting. En god standard på veinettet er dessuten viktig for næringslivet i distriktene.

Disse medlemmer vil peke på at siden Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2001 har antall arbeidsledige i anleggssektoren økt til 3 000 personer. Samtidig viser tall at så mye som 80 pst. av maskinparken står ubenyttet. Dette er situasjonen samtidig som veistandarden mange steder i landet er svært dårlig og hvor behovet for rassikring og vedlikehold dermed er stort.

Siden den ledige kapasiteten i anleggssektoren er såpass stor, mener disse medlemmer det er forsvarlig ut fra landets økonomiske situasjon å bruke av de såkalte oljepengene til vedlikehold og rassikring innen samferdselssektoren. Dette kan gjøres uten fare for prispress og rentehevinger. Først og fremst bør økningen i midler til veisektoren komme distriktene til gode.

Disse medlemmer mener det trengs et løft i statens satsing på veisektoren og vil derfor foreslå at det bevilges 1 mrd. kroner til veisektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på viktigheten et godt utbygget vegnett har for sysselsetting og bosetting. Virkningene kommer blant annet i form av redusert reisetid, reduserte transportkostnader, økt verdiskapning, bedre miljø og bedre trafikksikkerhet. Gode kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter at transporten er minst like effektiv som i de land vi konkurrerer med. Uten en effektiv transport vil næringslivets konkurranseevne svekkes, verdiskapningen reduseres og dermed gjøre velferdsgoder usikre. Dette gjelder både i distriktene og i byområdene.

Dessverre sliter vi med et stort etterslep inne vegsektoren, det gjelder både i forhold til utbygging og vedlikehold. Samtidig er det ledig kapasitet innen anleggsbransjen og det er meldt at opptil 3 000 personer er arbeidsledige i denne bransjen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at det bevilges 500 mill kroner til riksveginvesteringer, kap. 1320 post 30, utover det som ble bevilget i statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til merknad under postene 23 og 31, der disse medlemmer varsler subsidiær støtte til forslag om økte bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at anleggsbransjen for tiden har store problemer med å opprettholde kompetanse og kontinuitet på arbeidskraft og anleggsutstyr. 3 000 arbeidstagere i næringen er for tiden arbeidsledige og nesten alt tilgjengelig tyngre anleggsutstyr står stille. Ifølge beregninger fra ECON Senter for Økonomisk Analyse vil det ikke bidra til press i økonomien å bevilge opp mot 3 mrd. kroner mer til bygging av veier i Norge i 2001. Disse medlemmer viser til at prosjekter i Statens vegvesens handlingsprogram 2002-2011 står i kø, ferdig planlagt og med godkjente reguleringsplaner. Lar man være å forsere fremdriften i disse prosjektene, risikeres det at anleggsbransjen ikke har kompetanse og utstyr til å gjennomføre de vedtatte prosjekter i NTP f.o.m. 2002.

Disse medlemmer vil derfor foreslå bevilget 2 mrd. kroner til forsering av veiprosjekter i NTP. Regjeringen gis fullmakt til å foreta fordelingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen under kap. 1320 post 23, og forslaget fra flertallet under kap. 1320 post 31.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å bevilge 200 mill. kroner til riksveginvesteringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 31 Rassikring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, legger stor vekt på å prioritere trafikksikkerhet og trygg ferdsel. Ledig kapasitet i anleggsbransjen gir rom for økt innsats innenfor samferdselssektoren. Flertallet viser til Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal Transportplan for ytterligere omtale av behovet for rassikring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, foreslår at bevilgningen økes med 70 000 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under kap. 1320 post 23 og 30, og slutter seg subsidiært til forslaget om å bevilge 70 mill. kroner på post 31.

Disse medlemmer understreker at postene 23 og 31 har tilføyelsen "kan nyttes under post 30", og legger til grunn at departementet ut fra en helhetlig vurdering av behovene foretar en endelig fordeling av midlene på postene 23, 30 og 31.

Disse medlemmer vil peke på svakheten ved at rassikring er utskilt som egen budsjettpost. En slik oppsplitting kan føre til at rassikring blir utelatt ved fylkeskommunal prioritering av samferdselsmidler i påvente av statlige rassikringsbevilgninger. En slik praksis vil være uheldig både ut fra hensynet til trafikksikkerhet og rasjonell anleggsdrift. Disse medlemmer mener derfor prinsipielt at disse midlene bør legges inn under post 30.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post ny 70 Tilskudd til kollektivtrafikk

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Innst. S. nr. 119 (2000-2001). Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke kollektivtilbudet. I en rekke byer er det store miljøproblemer og køproblemer knyttet til biltrafikk, og et bedre kollektivtilbud vil være et viktig miljøtiltak. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 32 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 76 (2000-2001), for en nærmere fordeling av midlene, og foreslår at bevilgningen økes med 75 000 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post ny 71 Tilskudd til særskilte kollektivprosjekter

Komiteens medlem fra Venstre går inn for å bevilge 10 mill. kroner til prosjektering og planlegging av bybane i Bergen, og 15 mill. kroner til styrking av sikkerhetstiltak i T-banenettet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.28 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

Post 22 Fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for å bevilge 1 mill. kroner til ny post 22 til fartøyvern og seilskuter. Flertallet forutsetter at midlene skal nyttes til fartøyer der det også reises private midler.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går inn for å bevilge 7 mill. kroner til ny post 22 til fartøyvern og seilskuter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, går inn for å øke bevilgningene til Stavanger domkirke, Heddal stavkirke og Utstein Kloster med 2 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) gjorde klart at fullføring av igangsatte prosjekter ved Heddal Stavkirke, Utstein Kloster og Stavanger Domkirke skulle prioriteres. Regjeringen og riksantikvaren har ikke har fulgt opp dette, men tvert imot tildelt lavere støttebeløp til disse prosjektene enn i år 2000. Stavanger kommune har bevilget 1 mill. kroner til Stavanger Domkirke, og det har vært forutsatt at staten skulle bidra tilsvarende. Disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til kulturminner med 2 mill. kroner til middelalderbygg, for å følge opp Stortingets prioriteringer. Disse medlemmer viser til at posten til tekniske og industrielle kulturminner ble styrket med 3 mill. kroner under budsjettbehandlingen i Stortinget, særlig ble det understreket at Tyssedal skulle styrkes. Disse medlemmer er kjent med at det har vært reaksjoner på at flere andre industrielle kulturminner har fått reduserte midler selv om posten totalt ble styrket i 2001. Intensjonen med tilleggsbevilgningen for 2001 var en generell styrking, det var en forutsetning at ingen skulle komme dårligere ut. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke denne posten med 1 mill.

Totalt vil disse medlemmer foreslå å øke Riksantikvaren med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra flertallet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 256 (1999-2000), der et bredt flertall ba Regjeringen fremme et forslag om et kulturminnefond i løpet av 2000. Dette har ennå ikke skjedd. Dette medlem forventer at dette fondet blir fremmet i statsbudsjettet for 2002, men ønsker å sikre det pågående arbeidet med bevaring av kulturminner ved ekstra bevilgninger på 2 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til situasjonen ved en rekke industrikunstmuseer. Dette er bygninger av stor verdi som kulturminner, men som i dag i stor grad forfaller. Dette medlem ønsker å stoppe dette forfallet.

Dette medlem foreslår en øking av denne posten med til sammen 7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen foran.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at Avaldsnes, ett av de mest verdifulle arkeologiske området i Norge, ligger svært utsatt til, og at her ikke planlegges utbyggingsprosjekter som kan bære kostnadene ved en arkeologisk utgraving. Heller ikke er det påregnelig at kommunene kan dekke kostnadene ved konservering og utstilling av det arkeologiske materialet. Alt før utgravningene er startet, er her registrert to hele skip fra 1200-tallet som ikke kan graves ut før midler til konservering er sikret. Dette medlem antar at en fullstendig utgravning, konservering og deponering av arkeologisk materiale fra dette området vil måtte strekke seg over en periode på ca. 20 år, men dette medlem vil påpeke betydningen av at staten fra første stund er med å finansiere denne enestående kilde til kunnskap om rikets historie gjennom 3 000 år, frem til midten av 1200-tallet. Dette medlem vil påpeke at de registreringer som så langt er gjort, viser at dette området har vært et nasjonalt maktsenter og et internasjonalt knutepunkt for Norge gjennom 3 000 år, og at en sikring av materialet fra dette området ikke bare har betydning for vår egen historieforståelse, men også for den internasjonale forståelse av forbindelsene mellom Norge og Europa i de tidligste tider.

Dette medlem ber derfor Regjeringen om å avklare startbevilgningene til Avaldsnesprosjektet i budsjettet for 2002.

23.1.29 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Post 39 Oppryddingstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen vil peke på at PCB-forurensning utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder finnes allerede i naturen, og mange produkter som inneholder PCB er fortsatt i bruk.

Disse medlemmer viser til Høyre har fremmet og fått flertall for en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB, jf. Dokument nr. 8:38 (2000-2001), Innst. S. nr. 277 (2000-2001). Regjeringen skal komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettet for 2002. Disse medlemmer mener dette er positivt, men ønsker å styrke oppryddingstiltakene allerede nå med 5 mill. kroner for å komme i gang med prosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dokument nr. 8:38 (2000-2001), vedrørende en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB, og er glad for at dette forslaget fikk flertall. Imidlertid finner dette medlem det meget frustrerende at Regjeringen har så lavt ambisjonsnivå for arbeidet med å fjerne denne miljøgiften. Som at det er varslet kun ett pilotprosjekt. Dette medlem mener det er nødvendig å heve nivået, blant annet ved å iverksette flere prosjekter, og ønsker derfor å øke denne posten med 15 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti har flere ganger tatt opp og foreslått ekstra bevillinger til opprydning av gamle skipsvrak, bl.a. i Narvikområdet, og styrker dette arbeidet også i revidert.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknaden i innstillingen til St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøpolitikk, om behovet for en tiltakspakke for å redusere forurensingsproblemene i Vannsjø/Hobølvassdraget. Dette medlem støtter denne merknaden, men poengterer at situasjonen er i ferd med å bli akutt og alvorlig allerede i år. Forskere peker på at konsentrasjonen av fosfor i vannet nå er så høy at det truer drikkevannet til nærmere 60 000 mennesker. Dette medlem ønsker å bevilge penger til dette arbeidet allerede i år, og øker derfor denne posten med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.30 Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet

Post 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen ønsker generelt å øke bevilgningene til arbeidet med lokal agenda 21. Dette er en form for arbeid som er motiverende, inspirerende og informerende, og bidrar til å redusere miljøproblemene ved roten der de oppstår, nemlig lokalt.

I den forbindelse viser disse medlemmer til at et av Oslos tettest befolkede områder med over 100 000 mennesker, Groruddalen, sliter med store miljøproblemer. Boligområder forringes av helsefarlig luftforurensning og støy fra veitrafikken, trafikkbelastningen gjennom dalen er stor, og motorveiene skaper fysiske barrierer i dalen. Videre fortrenger næringsvirksomhet boligområder, noe som igjen skaper grunnlaget for trafikkøkninger.

Kollektivtilbudet i Groruddalen er nedslitt og gammelt. T-baneavgangene er så uregelmessige, at mange velger å bruke bilen i stedet, noe som igjen skaper mer luftforurensning. Disse medlemmer peker på det innlysende at T-banen trenger vedlikehold og opprustning, og viser i den anledning til sine merknader i Nasjonal transportplan.

Groruddalen har også mange gamle avfallsdeponier, og områder hvor det fremdeles finnes usikrede miljøgifter. Spesielt i dalbunnen er det mange små usikrede fyllinger og deponier.

Alnaelva som renner gjennom Groruddalen, er delvis lagt i rør og under asfalt. En åpning av Alnaelva vil gjøre det mulig å lage en sammenhengende turvei fra middelalderbyen til Grorud, og inn i marka.

Årsakene til miljøproblemene i Groruddalen er sammensatte. Sentrale myndigheter har bidratt til at trafikkbelastningen er stor, og statsbedrifter som NSB og Posten disponerer store arealer i dalen. Staten har et ansvar for å delta i oppryddingen etter forskjellige statlige engasjementer i dalen.

Alnaelva har verneverdier på høyde med Akerselva. Hvis Alnaelva blir åpnet fra Grorud til middelalderbyen vil Alnaelva kunne bli for Groruddalen det Akerselva i dag er for Grünerløkka-området. Langs de strekningene hvor Alnaelva renner åpent er det et yrende plante- og dyreliv. I forbindelse med handlingsplanen for bevaring av biologisk mangfold understrekes betydningen av å verne om bynære og artsrike grøntområder. Ett nasjonalt resultatmål for bevaring av det biologiske mangfoldet er at kulturlandskapet forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.

Alnaelva er et slikt område. Alnaelva bør derfor få en statlig miljøparkstatus på linje med det Akerselva har.

Stortinget har vedtatt målsettinger for å redusere luftforurensingen og støybelastningen. Det er vanskelig å forestille seg at disse målene kan nås uten en betydelig innsats i Groruddalen. En miljøpakke Groruddalen kan være et viktig bidrag til å nå disse målsetningene.

Målsettingen med miljøpakken er å skape gode bo- og oppvekstforhold i dalen, uten farlig forurensning og støy. Miljøpakke Groruddalen er ment å bli et løft på linje med Miljøbyen Gamle Oslo og Miljøpakke Grenland.

Miljøutfordringene i Groruddalen er for store til at Oslo kommune kan løse dem alene. Tiltakene krever et spleiselag der også staten bidrar med midler.

Etter disse medlemmers mening må Miljøpakke Groruddalen blant annet inneholde følgende tiltak:

• – Kollektivtilbudet i Groruddalen må bli langt bedre. Det må bygges ut kollektiv-tverrforbindelser, og støyskjerming langs de verste stedene. Fossumdiagonalen må legges i tunnel. Det må vurderes lokk over E6 gjennom Furuset og Hellerud.

• – Åpning av Alna-elva fra Grorud til Gamlebyen og utbedring av turstien langs elva. Dette vil øke mulighetene for rekreasjon i dalen.

• – Sikring av avfallsdeponier og gamle industritomter. Det befinner seg ennå mye miljøfarlig avfall i Groruddalen.

• – Kulturtilbudet i dalen må styrkes, og blant annet Teknoteket må legges til dalen.

Disse medlemmer mener at arbeidet med Miljøpakke Groruddalen må starte opp i år, og foreslår derfor å øke denne posten med til sammen 7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det etableres en Miljøpakke Groruddalen etter mønster av Miljøbyen Gamle Oslo og Miljøpakke Grenland."

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.31 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.32 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til betydningen av effektivisering av offentlig sektor, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.33 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en totalvurdering av trusselbildet Norge står overfor, er behovet for å prioritere det militære forsvaret betydelig overdrevet. Dette medlem viser til finansministerens brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det framgår at 2,8 mrd. kroner er udisponert på forsvarets investeringsbudsjett. Dette medlem ønsker å bruke deler av disse midlene på en mer konstruktiv måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer er imot Skytefelt Østlandet og går inn for å kutte bevilgningen til dette prosjektet for 2001. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgingen under kap. 1760, post 47 med 90 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 90 (ny) Fond for deltagelse i utvikling av og anskaffelse av 60 nye jagerfly

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarssjefen har utpekt anskaffelse av nye jagerfly til erstatning for F-16 som den høyeste prioriterte materiellanskaffelsesoppgaven. Dagens F-l6 fly er forventet å kunne brukes frem til ca. 2015. For å erstatte disse er det nå nødvendig å gå inn i en fase der prinsipielle beslutninger fattes om fremtidige flykjøp. Norsk deltagelse i mulige prosjekter bør avklares i løpet av 4 årsperioden 2002 2006, og avhengig av innretningen på prosjektet kan det også tenkes et behov for en prinsipiell avgjørelse allerede i inneværende år med tanke på å tilføre utviklingspenger til prosjekter. Disse medlemmer mener derfor at det er avgjørende å skaffe norsk kunnskap slik at norsk deltagelse i nye jagerflyprosjekter er fundamentert på en bred analyse på vårt behov og hvilke utviklingsalternativ som vil tjene Norge best.

Disse medlemmerlegger til grunn at kostnaden ved deltagelse og anskaffelse av 60 nye jagerfly sannsynligvis vil være i størrelsesorden ca. 30 mrd. kroner (2001-kroner). Dersom slike kostnader legges inn i Forsvarsbudsjettene gjennom f.eks. en 20 årsperiode, vil dette bety ca. 1,5 mrd. kroner pr. år. Fordi prosjekter vil ha relativt lave utgifter i de første årene og betydelig større utgifter gjennom selve anskaffelsesårene, vil dette kunne bli sterkt belastende for den øvrige materiellanskaffelsen og driften i Forsvaret dersom ikke disse kostnadene er forsvarlig sikret. For å unngå at øvrige forsvarsutgifter kan måtte settes under press og skape usikkerhet om såvel flyprosjekter som andre prosjekter, mener disse medlemmer at det vil være nødvendig å sikre et kjøp av nye jagerfly gjennom å sette av penger til et fond for dette prosjektet.

Disse medlemmer vilpeke på at store materiellprosjekter krever forutsigbarhet og langsiktighet gjennom hele planperioden og anskaffelsesperioden slik at Forsvarets virksomhet ikke blir påvirket av uforutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer legger derfor til grunn at det største og mest kostbare prosjektet i perioden frem til 2015 vil være erstatning av dagens F-I6 fly. Disse medlemmer foreslår derfor et fond opprettet i størrelsesorden 30 mrd. kroner som økonomisk sikring for at prosjekter kan gjennomføres. Forhold knyttet til eventuelle gjenkjøpsordninger må vurderes løpende i lys av landets økonomiske situasjon, og beslutninger om dette vil ikke påvirke selve flykjøpet, men være en del av vurderingene knyttet til hvilke krav til gjenkjøp som eventuelt skal stilles.

Disse medlemmer peker på at også andre tunge prosjekter for Forvaret bør håndteres på samme måte som gjennom en finansiering som gjelder selve prosjektet og som da sørger for at prosjektene kan gjennomføres uten at man må foreta endringer i øvrige materiellprogrammer, noe som normalt vil medføre økte kostnader.

Disse medlemmer peker også på at deltagelse i internasjonale operasjoner er svært uforutsigbart, og at også utgifter til internasjonale operasjoner som hovedprinsipp må bevilges i takt med de styrkebidrag som Stortinget til enhver tid vedtar å sende. Disse medlemmer vil sterkt vektlegge disse prinsipper, noe som vil være med på å gi en stabil og forutsigbar utvikling av det norske forsvar.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"a

Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for deltagelse i utviklingen av og anskaffelsen av 60 nye jagerfly. Regjeringen gis fullmakt til å utforme vedtekter for fondets kapitalforvaltning, organisering og gjennomføring av fondets formål.

b

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.34 Kap. 1790 Kystvakten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at Stortingets flertall i vår avviste forslag (Dokument nr. 8:44 (2000-2001)) om å styrke Kystvakten. Dersom Kystvakten ikke får denne styrking vil det føre til redusert miljø- og ressursovervåkning. Dette kan ikke disse medlemmer godta og disse medlemmer styrker derfor Kystvakten med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.35 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til ODs kritikk av sikkerheten på norsk sokkel, og ønsker å styrke kontroll- og tilsynsvirksomheten med to stillinger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.36 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 72 Tilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dokument nr. 8:103 (2000-2001) og St.meld. nr. 37 (2000-2001) hvor et flertall går inn for en nasjonal varmeplan. Bakgrunnen for dette er behovet for å introdusere alternative energikilder i Norge, og for å ha en infrastruktur som gjør dette mulig. Dette medlem ser samtidig at det pågående arbeidet med å introdusere alternative energikilder er nødvendig og bør intensiveres, og ønsker derfor å øke denne posten med 75 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.37 Kap. 1830 Energiforskning

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til behovet for økt forskning på bedre utnyttelse av eksisterende energikilder og forskning på alternative energikilder og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at Norge bidrar til å utvikle ny og fornybar energiteknologi. Dette vil bidra til å redusere utslippene av drivhusgasser, og også hjelpe utviklingslandene til å unngå en utvikling der de blir ansvarlig for utslipp av store mengder drivhusgasser. Dessuten er dette et viktig skritt for Norge i overgangen fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi, og det vil kunne bli et viktig næringsområde når produksjonen av olje skal reduseres.

Dette medlem ønsker derfor å øke denne posten med 25 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.38 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår å øke stipend til utenlandsstudenter med 6 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Statens Lånekasse for utdanning i fjor endret sine rutiner for utbetaling til utenlandsstudenter, gjennom en forbedret valutamodell for studentene. Flertallet vil påpeke viktigheten av at valutamodellen også omfatter gebyr- og tilleggsstipend, og at modellen tar hensyn til de studentene som må forholde seg til en annen valuta enn studielandets.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen foreslår bevilget 30 mill. kroner til utbygging av stipendordningen for elever i videregående opplæring. Disse medlemmer vil dessuten foreslå økt stipend for utenlandsstudenter med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte flertallets forslag om 6 mill. kroner i bevilgning til utenlandske studenter.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Kystpartiets program om utvidelse av rett til opplæring i videregående skole med 3 år, frem til det nye året eleven fyller 22. Dette medlem vil påpeke at barnetrygden opphører ved fylte 18 år, og at en utvidet stipendieordning for elever i videregående skole vil være en del av et helhetlig program for å stimulere flest mulig til å gjennomføre en målrettet opplæring i tråd med evner og anlegg. Dette medlem vil også understreke betydningen av at ikke foreldregenerasjonens økonomi skal være av betydning for den neste generasjons rett og mulighet til å fullføre en utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at den svekkelse av støtten til elever ved franske lyceer har medført en klar nedgang i søkermassen til disse. Dette er ellers en godt fungerende avtale som strekker seg tilbake til 1917 (da administrert av UD). Det vil spesielt være problematisk dersom nedgangen i søkermassen fortsetter og Norge ikke kan stille med kvalifiserte studenter til lyceet i Rouen. Det er derfor viktig at støtten til studentene ved disse skolene umiddelbart kommer tilbake til samme nivå. Dette er beregnet til kun kr 125 000.

Disse medlemmer ser i forbindelse med det økte behov for internasjonalisering at det er viktig at forholdene legges til rette for våre utenlandsstudenter. På denne bakgrunn ser disse medlemmer behovet for raskt å innføre den fullstipendieringen av to hjemreiser som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997) (IV).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen ikke benytter anledningen til å bedre studiefinansieringen til tross for at en økning av kostnadsnorm og stipendandel foreslås i St.meld. nr. 27 (2000-2001).

Dette medlem forslår at ny studiefinansieringsordning gjøres gjeldende fra skoleåret 2001-2002.

Dette medlem foreslår at kap. 2410 post 70 økes med 500 mill. kroner. Dette medlem foreslår dessuten økning med 6 mill. kroner til stipend for utenlandsstudenter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra flertallet.

Post 73 Avskrivninger

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over stadig større vanskeligheter med å rekruttere lektorer til videregående skole. Etter Høyres mening er det nødvendig å gjennomføre stimuleringstiltak for å fremme rekrutteringen av lektorer, og vil som et ledd i dette arbeide foreslå post 73 øket med 15 mill. kroner til en avskrivningsordning for kandidater med hovedfag som tar praktisk-pedagogisk utdannelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.39 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 50 Utviklingstilskudd, fond

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en sterkere satsing på veibygging og lavere avgifter for å styrke næringslivets konkurranseevne og foreslår derfor å redusere kap. 2420 post 50 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.40 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten mv.

Post 74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) under kap. 2711 post 74 der sosialkomiteens merknad lyder:

"Komiteen mener derfor at nye behandlingsplasser må tas i bruk straks det er mulig. Komiteen forutsetter at Glittreklinikken sikres full drift fra og med januar 2001 i samsvar med klinikkens kapasitet."

Komiteen har fått informasjon om at med dagens budsjettsituasjon er det ikke mulig for Glittreklinikken å utnytte full kapasitet slik Stortinget har forutsatt. I brev fra departementet til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke datert den 26. april 2001 påpekes det at:

"Sosial- og helsedepartementet finner ikke å kunne øke tildelingen av midler til Glittreklinikken ytterligere, innen de gjeldende budsjettrammer, på bekostning av Granheim lungesenter."

Komiteen vil understreke at det er viktig at Stortingets forutsetninger oppfylles til beste for de pasientgrupper som er avhengige av Glittreklinikkens tilbud.

Komiteen vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.41 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det lave forbruket på denne posten hittil i år, og et behov for å styrke det nasjonale helsevesenet. Dette medlem foreslår derfor å redusere posten med 250 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.42 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 4 Gebyr for registrering av småbåter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til merknad under kap. 1610 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.43 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m.

Post 72 Produktavgift på øl

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at det høye avgiftsnivået på brennevin, vin og øl er en medvirkende årsak til den store handelslekkasjen til Sverige og Danmark, samt til en storstilt smugling og ulovlig produksjon av hjemmebrent. Disse medlemmer viser til at Sverige 1. juli 2000 økte innførselskvotene av alkohol fra resten av EU. Sverige har samtidig fått pålegg fra EU om at øl og svakvin må behandles avgiftsmessig likt. Dette medfører at avgiftene på svakvin senkes med ca. 10 kroner pr. flaske fra 1. juli. Sammen med andre tilpasninger i det svenske avgiftsnivået vil dette føre til økt innførsel av alkohol fra Sverige til Norge. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere alkoholavgiftene med 10 pst. fra 1. juli 2001. En slik lettelse i alkoholavgiftene vil motvirke den stadig økende grensehandelen og redusere lønnsomheten av smugling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på alkohol for 2001 gjøres følgende endringer:

Nytt II skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd nr. 1-4 være:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 6,34 kr pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; 3,29 kr pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; 3,29 kr pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a. til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: 2,26 kr pr. liter,

  • c. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: 8,51 kr pr. liter,

  • d. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: 14,73 kr pr. liter."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.44 Kap. 5536 Avgift på bensin

Post 76 Avgift på bensin

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at de høye bensinprisene er et betydelig problem for næringslivet og husholdningenes økonomi. Særlig i områder med store avstander betyr en reduksjon av bensinavgiften mye. For å redusere avgiftsbelastningen på næringslivet og husholdningene foreslår disse medlemmer å redusere bensinavgiften med ytterligere 28 øre/liter fra 1. juli, slik at bensinavgiften samlet går ned 60 øre/liter fra 1. juli 2001. Det fremsettes følgende forslag:

"I Stortingets avgift på motorvogner B V avgift på bensin gjøres følgende endringer:

I § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,25

• b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,71

• c) For blyfri bensin: kr 3,46 "

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under post 77 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner V avgift på bensin med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr.1,76

• b) For blyholdig bensin med blyinnhold =,05 g/l eller under: kr.1,22

• c) For blyfri bensin: kr.0,97."

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Høyre og representanten Steinar Bastesen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem gikk imot det foreslåtte kuttet i bensinavgiften. Dette er et galt signal å sende i en situasjon der mange miljøindikatorer peker i feil retning. Dette medlem har i stedet gått inn for en betydelig styrking av kollektivtrafikken gjennom økte bevilgninger til NSB og nullsats med fradragsrett for inngående moms for kollektivtransporttjenester.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortingets vedtak om avgift på bensin

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,85,

• b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,31,

• c) For blyfri bensin: kr 4,06."

Dette medlem fremmer i tråd med dette, følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er kjent med at reduksjonen av dieselavgiften har svekket konkurranseforholdene for godstransport på tog. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for økt godstransport på bane. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen legge fram en vurdering av konsekvensene av reduksjonen av dieselavgiften og mulige tiltak for å styrke togets konkurranseevne, blant annet redusert eller ingen kjørevegsavgift for godstog og endringer i andre skatte- og avgiftsvilkår der lastebilnæringen i dag har bedre vilkår enn gods på tog.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen foreslår å redusere dieselavgiften med ytterligere 28 øre/liter fra 1. juli 2001. Lavere dieselavgift er viktig for å sikre transportnæringen mer konkurransedyktige rammevilkår. En konkurransedyktig transportnæring er nødvendig for at norske bedrifter skal kunne overvinne de store avstandene innenlands og lange transportveier til de viktigste markedene i utlandet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på motorvogner m.m. VI Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,44 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiftsnivået og rammebetingelser for norsk transportnæring ikke reflekterer det faktum at mye av den verdiskapningen som skjer i distrikts-Norge, har lang vei til aktuelle markeder og dermed er avhengig av god og effektiv samferdselsstruktur og akseptabelt avgiftsnivå som i seg selv ikke bidrar til å drive transportkostnadene opp. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:30 (1999-2000) og Innst. S. nr. 169 (1999-2000) om endringer i avgift på autodiesel. Forslaget fikk kun støtte fra Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer registrerer at drivstoffprisene igjen har blitt svært høye. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene ved de årlige budsjettforhandlinger og vil selvsagt også følge dette opp ved budsjettforhandlingene for 2002. Men disse medlemmer mener likevel det nok en gang har oppstått en ekstraordinær situasjon hva gjelder avgiftsnivået på autodiesel og bensin og vil i den sammenheng vise til at det har vært betydelig uro i transportnæringen og næringslivet siden årsskiftet på grunn av økte transportkostnader og forverrede konkurranseforhold. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om redusert avgift på autodiesel og bensin, slik at pumpeprisen blir om lag kr 6,75.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner VI avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 1,66 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Høyre og representanten Steinar Bastesen.

23.1.45 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Forbruksavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene førte til at el-avgiften økte fra 8,8 øre/kWh i 2000 til 11,3 øre/kWh i 2001. Det samme flertallet sto bak en tilsvarende økning fra 1999 til 2000. Disse medlemmer viser til at kombinasjonen av økt elavgift og stigende priser på elektrisk kraft påfører husholdninger og bedrifter store ekstrakostnader. For en normal husholdning ned et forbruk på 20 000 kWh betyr avgiftsøkningen 1 000 kroner i økte utgifter. Økt elavgift rammer i første rekke barnefamilier og andre husholdninger med høyt strømforbruk. Avgiften har samtidig dårlige fordelingsvirkninger. Disse medlemmer konstaterer videre at miljøhensyn ikke er tillagt vekt ved utformingen av avgiften, som derfor utelukkende må oppfattes som en ekstra inntektskilde for staten. Disse medlemmer viser til at det ikke er noe selvstendig mål å redusere energiforbruket. Det er neppe noen negative miljøvirkninger knyttet til forbruk av elektrisk kraft. Det er derimot en rekke negative miljøvirkninger knyttet til ulike produksjonsformer av elektrisk kraft. Miljømessig er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensingen knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge forbruket av elektrisk kraft. Det fremsettes følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endring:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 8,80 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at avgiftstrykket i Norge rammer svært usosialt. Det er selvsagt de som har aller minst fra før som i sterkest grad blir rammet av stadige avgiftsøkninger. Det er paradoksalt for disse medlemmer at økningen i elektrisitetsavgiften som ble vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2001, i seg selv har ført til økt inflasjon i Norge. Med tanke på det urovekkende høye rentenivået i Norge, vil disse medlemmer fremme forslag om en reduksjon i el-avgiften nå, både for å bidra til lavere inflasjon, men også for at de s om har det trangt økonomisk skal få lavere strømregning.

Disse medlemmer viser videre til at strømprisen pga. økte markedspriser er på et nivå som ligger langt høyere enn det som ble lagt til grunn ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001. For å komme ned på det forventede prisnivå for 2001, og dermed i samsvar med den forventede effekt av strømprisene på konsumprisindeksen, er det nødvendig å redusere el-avgiften med 4,5 øre pr. kWh fra 1. juli 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjt­t­terminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 6,8 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen."

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.46 Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

Post 70 Avgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til disse medlemmers forslag om redusert elavgift. For å unngå at forbrukerne skal gå over fra å bruke olje til å bruke elektrisitet som oppvarmingskilde når el-avgiften reduseres fremsettes følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,195 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan benyttes som fyringsolje."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

23.1.47 Kap. 5521 Mva. og investeringsavgift, fritak for investeringsavgift

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å frita fjernvarmeprodusenter for merverdiavgift. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for merverdiavgift i statsbudsjettet for 2002."

23.2 Andre tekstforslag og merknader

23.2.1 Veksthusnæringen

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil viser til at veksthusnæringen har kommet dårlig ut i forhold til flere avgiftsøkninger som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer vil blant annet vise til at veksthusnæringen er særlig avhengig av olje og elektrisitet til oppvarming og belysning, og at disse produktene, i tillegg til å være forholdsvis tungt belagt med avgifter, også har hatt en forholdsvis stor prisstigning siden statsbudsjettet for 2001 ble vedtatt. Disse medlemmer er bekymret for at kombinasjonen av høye prise og et generelt høyt avgiftsnivå kan virke negativt inn på konkurranseevnen til den norske veksthusnæringen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 foreslår relevante tiltak som kan styrke næringens konkurranseevne i forhold til våre viktigste konkurrenter som Nederland og Danmark. Herunder bes Regjeringen vurdere tiltak som stimulerer bruk av mer miljøvennlig energikilder.

23.2.2 Gruvejernbane på Kongsberg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg den vanskelige situasjonen Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg er oppe i etter at gruvejernbanen tidligere i vår måtte stenges av brannsikkerhetsmessige årsaker. Flertallet er på det rene med at det på dette tidspunkt er usikkert hvilke tiltak som vil måtte iverksettes og til hvilke kostnader for at det utfra sikkerhetsmessige hensyn vil være forsvarlig å gjenåpne gruvejernbanen. Flertallet ser Norsk Bergverksmuseum som en viktig institusjon ikke bare for lokalsamfunnet, men for hele landet som et symbol på og som formidler av den norske gruvedriftshistoria. På bakgrunn av dette ber flertallet Regjeringen om å legge frem en vurdering av det sikkerhetsmesige og kostnadsmessige aspektet ved gruvejernbanen på Kongsberg i forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet for 2002 og vurdere om hvordan dette eventuelt kan finansieres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at gruvejernbanen i sølvgruvene på Kongsberg er blitt stengt av sikkerhetsmessige hensyn. Dette får store konsekvenser for den viktigste turistattraksjonen i Kongsberg-regionen og reiselivet. Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjettet for 2002 fremme forslag som muliggjør drift av gruvejernbanen.

23.2.3 Opsjoner i arbeidsforhold

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at tildeling av aksjeopsjoner til ansatte er et viktig virkemiddel for nyskapingsbedrifter som er avhengige av å tiltrekke seg og holde på nøkkelmedarbeidere. Nystartede kunnskapsbedrifter med dårlig likviditet vil sjelden være i stand til å tilby lønnsbetingelsene på linje med etablerte virksomheter. Gjennom aksjeopsjoner kan de likevel belønne og sikre seg sentrale medarbeidere i form av en andel av bedriftens fremtidige inntjening. Ansatteopsjoner er derfor viktig for bedrifter i oppstartsfasen og gjør ansatte til medeiere i egen bedrift. Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 45 (1999-2000) og Innst. O. nr. 84 (1999-2000) der Regjeringen foreslo og fikk gjennomslag for endringer i opsjonsbeskatningen som innebærer at opsjoner i arbeidsforhold beskattes på det tidspunktet opsjonen utøves.

Disse medlemmer mener de forbedringene som da ble gjort ikke tilfredsstiller behovet for en konkurransedyktig opsjonsbeskatning som stimulerer medeierskap blant de ansatte i virksomheten. Siden arbeidstaker ikke får realisert gevinsten av opsjonene før enten opsjonene eller aksjene selges, vil det med dagens regler fortsatt være et betydelig misforhold mellom skatteplikt og skatteevne. Beskatning ved opsjonsutøvelse kan derfor føre til at arbeidstakerne enten må selge aksjer eller ta opp lån for å betale skatt. Dette kan føre til mer kortsiktige disposisjoner og gjøre opsjonsordninger mindre egnet til å holde på nøkkelpersonell, hindre langsiktig industriell tenkning og utvikling, og gjøre det vanskeligere å utvikle et økonomisk fellesskap mellom eiere og ansatte. Disse medlemmer mener det er urimelig å innkreve skatt av inntekter skattyter ennå ikke har fått og går derfor inn for at det gis adgang til å utsette beskatningen til aksjene selges.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk innebærer at arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av den fordelen som oppstår når opsjonen utøves. Utløses høyeste trinn i arbeidsgiveravgiften, kan denne utgiften bli en stor belastning. Belastningen blir særlig stor for bedrifter i en vekst- og oppstartsfase som nettopp utstedte opsjonene for å begrense lønnskostnadene. Internasjonale sammenligninger av skattereglene for ansatteopsjoner viser at Norge særlig skiller seg ut med en svært høy arbeidsgiveravgift. Andre landene illegger ingen eller nesten neglisjerbar arbeidsgiveravgift. Også for den ansatte er skattebelastningen meget høy dersom høyeste trinn i toppskatten utløses. Høy skatt og arbeidsgiveravgift har derfor ført til at ansatteopsjoner er en relativt ugunstig avlønningsmetode i Norge. Norske IKT-bedrifter har dermed fortsatt dårligere konkurransevilkår enn konkurrenter i andre land. Innenfor et system med progressiv beskatning av lønnsinntekt og progressiv arbeidsgiveravgift mener disse medlemmer det er urimelig at hele fordelen ved en opsjon som har løpt over flere år kommer til beskatning i et inntektsår. Disse medlemmer foreslår derfor at det gis adgang til å beregne opsjonsinntekten forholdsmessig over den perioden den blir opparbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntektsåret opsjonen utøves. På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:

"a

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag til endringer i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold slik at det gis adgang til å utsette beskatningen til aksjene selges. Fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved ut­-øvelse av opsjonen."

b

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag til endringer i beskatningen av opsjoner slik at fordelen av opsjonen beregnes forholdsmessig over den perioden den opparbeides. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntektsåret opsjonen utøves."

23.2.4 Samordning av pensjoner

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener det strider mot vanlig rettsoppfatning at samordningen kan føre til at pensjonister taper på at de selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. En ordning som innebærer at pensjonister straffes økonomisk for arbeidsinnsats og opptjening av pensjonspoeng er uakseptabel. Disse medlemmer viser til at Stortinget gjentatte ganger har bedt Regjeringen om å legge fram en egen sak om dette problemet. Tatt i betraktning av at Samordningsutvalget har utredet forslag til endring av samordningsreglene for å eliminere negativ effekt i NOU 1995:29, er det oppsiktsvekkende at så ikke er skjedd. Disse medlemmer mener Regjeringen så snart som mulig må foreta nødvendige forskriftsendringer eller legge fram forslag som sikrer at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i Folketrygden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:66 (1995-1996) forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. Dette er slik disse medlemmer ser det en problemstilling som stadig fører til at en del etterlattepensjonister taper flere tusen kroner hver måned på at pensjonisten selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspoeng i Folketrygden. I Aftenposten den 28. mai d.å. omtales en etterlattepensjonist som har et tap på kr 3 380 pr. måned pga. at hans avdøde hustru hadde opptjent poeng i folketrygden. Disse medlemmer peker på at dette fenomenet, såkalt "negativ effekt", har vært behandlet av Stortinget ved flere anledninger. Ved behandlingen av Innst. O. nr. 51 (1991-1992) til Dokument nr. 8:52 (1990-1991) forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, John I. Alvheim og Inger-Marie Ytterhorn om lov om endring i lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons og trygdeytelser, ble det vedtatt en lovendring i samordningsloven som gikk ut på at det skulle utarbeides forskrift for å rette opp feilen med "negativ effekt". Disse medlemmer vil påpeke at slik forskrift aldri er fastsatt.

I juni 1990 vedtok Stortinget å oversende til Regjeringen Dokument nr. 8:24 (1989-1990) om endringer i samordningsloven med et nytt fjerde ledd i lovens § 23 nr. 2 "Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden". I St.meld. nr. 29 (1991-1992) la Regjeringen frem sine vurderinger av de spørsmål og problemstillinger som ble reist i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:24 (1989-1990). Også i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 126 (1991-1992) til St.meld. nr. 29 (1991-1992) ble problemet med "negativ effekt" behandlet og forbruker- og administrasjonskomiteen uttalte følgende:

"Komiteen legger til grunn at det er behov for en justering av dagens regelverk slik at det blir en bedring av pensjonsvilkårene for disse ca. 600 personene som departementet anslår dette vil omfatte."

Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 8:66 (1995-1996) forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden og Innst. S. nr. 66 (1996-1997). I innstillingen fremmer flertallet følgende forslag :

"Dokument nr. 8:66 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden - oversendes Regjeringen for vurdering og oppfølging i forbindelse med arbeidet med Samordningsutvalgets innstilling og lovforslag i denne forbindelse."

Disse medlemmer vil peke på at Samordningsutvalget, som var ledet av professor Asbjørn Kjønstad, avga sin innstilling i juni 1995. I innstillingen NOU 1995:29 er tatt inn følgende om "negativ effekt" på side 113-114:

"At samordningen kan føre til at man taper i samlet pensjonsinntekt på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden, strider mot de fleste menneskers rettferdighetssans. Man kan til nød akseptere at den økte opptjeningen ikke gir noen effekt for den samlede pensjonsutbetalingen, men ikke at man direkte skal tape på det. Dette svekker også oppfatningen om at folketrygden er et bærende element i pensjonssystemet. Et naturlig argument i samordningsdebatten er derfor at problemer som negativ effekt ikke skal forekomme."

I Aftenposten den 30. mai 2001 påpekes det at problemet med "negativ effekt" "kan bli borte av seg selv dersom politikerne har tålmodighet til å vente i 40-50 år". Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har vedtatt en omgjøring av enke- og enkemannspensjoner til nettopensjonsordninger. Dette vil føre til at problemet med "negativ effekt" blir borte. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at ordningen kun er innført for de som var under 50 år da lovendringen ble vedtatt. I Aftenposten den 30. mai 2001 uttaler professor Asbjørn Kjønstad at det spesielle problemet med "negativ effekt" er ferdig utredet av Samordningsutvalget og at ballen ligger hos politikerne.

Spørsmål om "negativ effekt" vært tatt opp spørsmål i Stortingets spørretime flere ganger og disse medlemmer vil nevne at stortingsrepresentant Harald T. Nesvik den 16. mai 2001 tok opp spørsmålet overfor statsråd Guri Ingebrigtsen.

Flere utvalg har behandlet saker om samordning og forskjellige problemstillinger forbundet med samordningslovens praktisering. Disse medlemmer vil også peke på at feil praktisering av samordningsloven tidligere er blitt rettet opp og disse medlemmer nevner Bjørånesset-saken som førte til at en feil ble rettet opp i 1989. Den feil som oppstår ved "negativ effekt" er så vidt disse medlemmer vet den siste feilen som gjenstår ved praktisering av samordningsloven og disse medlemmer mener at det nå er på tide at det blir tatt en beslutning om at også feilen med "negativ effekt" blir rettet opp. Disse medlemmer er klar over at det nylig er nedsatt en pensjonskommisjon under ledelse av fylkesmann Sigbjørn Johnsen som skal arbeide til 2003. Imidlertid har denne saken vært behandlet så mange ganger og de pensjonistene som blir utsatt for feil samordning har ventet så lenge og pådratt seg store økonomiske tap at disse medlemmer anser at saken er "overmoden". Disse medlemmer viser derfor til professor Kjønstads uttalelser i Aftenposten den 30. mai i år om at saken er ferdig utredet av Samordningsutvalget og at det nå er opp til politikerne.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

23.2.5 Fradrag i skatt for utgifter til forskning og utvikling (FoU)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, advarer mot at Regjeringens manglende satsing på forskning og utvikling vil redusere de fremtidige utviklingsmulighetene i norsk næringsliv. For å nå målsetningen om at forskning- og utviklingsinnsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP, må det stimuleres til økt innsats også når det gjelder forskning og utvikling i bedriftene. Den bedriftsbaserte forskningen er betydelig lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Økt innsats på dette området er avgjørende for å øke innovasjonstakten og nyskapingen i næringslivet.

Flertallet viser til at Hervik-utvalget (NOU 2000:7) for over et år siden la frem forslag til tiltak for å øke forsknings- og utviklingsinnsatsen i bedriftene gjennom en ordning med et fradrag i skatt for FoU-utgifter. Dette forslaget er ikke blitt fulgt opp av Regjeringen. For å stimulere næringslivets egen FoU-innsats foreslår flertallet å innføre en ordning med skattestimulans av bedriftsbasert forskning og utvikling i tråd med Hervik-utvalgets forslag. Det foreslås en ordning der bedriftene får anledning til å trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter opp til 4 mill. kroner pr. år i betalbar skatt. For samarbeidsprosjekter med universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner kan det trekkes fra 25 pst. av FoU-utgifter opp til 8 mill. kroner. For at bedrifter som ikke er i skatteposisjon skal få full glede av fradraget gis et supplerende tilskudd, jamfør 15.4 FoU-prosjekter i næringslivets regi. Flertallet mener ordningen må legges opp slik at skattereduksjonen kan tas ut løpende gjennom inntektsåret.

Det fremsettes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknadene i denne innstillingen."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at forskning har vært og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP.

Disse medlemmer mener at et virkemiddel som en tilskuddsordning vil stimulere bedre til større grad av fornyelse i bedriftenes forskningsstrategier enn et skattefradrag, og til at bedriftene senere vil følge opp med egenfinansierte forskningsmidler. En tilskuddsordning vil være mer oversiktlig og bedre synliggjøre satsningen på FoU, noe som er viktig for at ordningen lettere kan evalueres og omfanget avveies i forhold til andre prioriterte mål.

Disse medlemmer viser videre til at Hervik-utvalget er fulgt opp gjennom en ny tilskuddsordning, kalt FUNN, "FoU prosjekter i næringslivets regi" i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer går derfor imot å gi skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti synes at tilskudd til forskning er en bedre og mer oversiktlig ordning enn skattefradrag, men vil vurdere forslaget på fritt grunnlag i neste års statsbudsjett.

23.2.6 Bioinnovasjonssenteret Ås

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er kjent med at det arbeides med å etablere "Bioinnovasjonssenteret Ås". Hensikten med dette er å utvikle FoU-miljøet i Ås til et ledende miljø innen undervisning, forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at biobasert verdiskaping vil få stor betydning både internasjonalt og nasjonalt. Ås-miljøet er Norges største FoU-miljø innen biologisk forskning, og har svært gode forutsetninger for å bli et ledende miljø for forskning/utdannelse og nyskaping innen flere biobaserte disipliner.

Disse medlemmer ber Regjeringen om å bevilge de omsøkte midler til forprosjekt for Bioinnovasjonssenteret på Ås innen årets budsjettrammer, eventuelt fremme forslag om en slik bevilgning i forbindelse med neste års statsbudsjett.

23.2.7 Norsk Koksverk

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at det ennå gjenstår rehabiliteringsarbeid på Koksverkstomten i Rana. Disse kostnadene skulle dekkes ved statlige bevilgninger gjennom Næringsdepartementet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen i budsjettet for 2002 bevilger de nødvendige midler for å få ryddet opp på tomten etter Norsk Koksverk i Mo i Rana."

23.2.8 Energigjenvinning i industrien

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med energimeldingen ba Regjeringen fremme forslag om incentiver som kan øke energigjenvinning i industrien.

Eramet Norway A/S, Tinfoss Jernverk A/S og Elkem A/S har overfor Olje- og energidepartementet kommet med slike forslag, som kan utløse investeringer i store gjenvinningsanlegg. Modellen bygger på at dagens avgiftsfritak videreføres. De omtalte investeringer kan skaffe betydelige energimengder uten miljøkostnader og uten at det må gis offentlige bevilgninger.

Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vurdere en modell som stimulerer investeringer i prosjekter av den typen de nevnte bedriftene har planer for.

23.2.9 Radiografutdanning ved Høgskolen i Buskerud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til søknad om etablering av grunnutdanning for radiografer ved Høgskolen i Buskerud. I brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet datert 23. april 2001 avslås søknad fra Høgskolen. I brevet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vises det til at søknaden har vært til behandling i Sosial- og helsedepartementet som dessverre finner å måtte avslå alle søknader om finansiering av grunnutdanning pga. manglende midler til nye tiltak for utdanning av personell. På basis av ovennevnte har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet avslått søknaden.

Disse medlemmer viser blant annet til enstemmig vedtak i Helseregion Sør (regionalt helse- og sosialutvalg 23. desember 2000) som lyder:

"Regionalt helse- og sosialutvalg for Helseregion Sør anbefaler Høgskolen i Buskerud sin søknad til KUF ved etablering av radiografutdanningen".

Disse medlemmer viser også til at Høgskolen har en unik intensjonsavtale med Det norske Radiumhospital i forbindelse med utviklingen av utdanningen. Disse medlemmer vil mene at det er grundig dokumentert at det er behov for radiografutdanning blant annet for å følge opp de screeningundersøkelser man gjennom stortingsvedtak har lagt opp til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med fremlegget til statsbudsjett for 2002, innpasse etablering av radiografutdanning i Buskerud fra høsten 2002 i sitt budsjettforslag."

23.2.10 Import og omsetning av genmat

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at det ble fremmet forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å innføre et forbud mot import og omsetning av genmat i 10 år. Forslaget ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering bl.a. for å avvente behandlingen på Arbeiderpartiets landsmøte i november 2000. Disse medlemmer er kjent med at vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte var positivt til et midlertidig forbud. Det er derved et flertall på Stortinget for et midlertidig forbud. Disse medlemmer vil også vise til at Lekfolkspanelet i desember 2000 enstemmig vedtok å gå inn for et moratorium som omfatter all dyrking av genmat og genfór og forbud mot import og salg av genmodifisert mat og dyrefór. Et moratorium vil gi oss tid til å skaffe fram sikrere kunnskap om virkningene av genmat på helse og miljø fra uavhengige forskningsmiljøer, samt sikre en brei debatt om dette. Disse medlemmer finner det nødvendig at Stortinget nå fatter vedtak som sikrer at genmodifiserte organismer og genmodifisert mat ikke medfører risiko for menneskers helse og naturmiljø, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forby import og omsetning av genmat, i første omgang ved å innføre et midlertidig forbud (moratorium) i 10 år."

23.2.11 ODA-rapportering

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen velger å fortsette praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse på flyktninger i Norge. Nedtrappingen som foreslås nå har ingen sammenheng med endring i denne politikken. Det er kun et resultat av at reglene ikke tillater innrapportert så stor sum som foreslått i budsjett for 2001. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har motsatt seg at midler brukt til flyktninger i Norge skal innrapporteres som u-hjelp, og har bedt om en nedtrapping av bruken for å få slutt på praksisen.

Dette medlem fremmer derfor forslag om at denne praksisen må opphøre.

"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med å innrapportere penger brukt til flyktninger i Norge som ODA-godkjente u-hjelpsmidler."

23.2.12 KAF-modellen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i statsbudsjettet for 2001 varslet Regjeringen at den ville legge frem forslag om en reform av næringsbeskatningen i forbindelse med budsjettet for 2002, og skisserte en skattemodell for næringsbeskatning der det innføres et progressivt element; den såkalte KAF-modellen.

Flertallet viser til at en progressiv kapitalbeskatning, vil medføre at overskuddet i bedriftene utover "normal" avkastning skal skattlegges med en høyere sats. Dette er et system som vil straffe de bedrifter som tjener mye i forhold til den fysiske kapitalen de bruker, for eksempel i "den nye kompetanseøkonomien" samt bedrifter med store svingninger i inntjeningen.

Flertallet understreker at når investeringsbeslutninger skal tas fremover vil altså høyere skatt på prosjekter som forventes å gi avkastning utover normalnivået medføre at denne type prosjekter vil bli diskriminert i forhold til prosjekter som forventes å gi lavere lønnsomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener at dette samfunnsøkonomisk er en totalt forkastelig modell og bryter fundamentalt med nøytralitetsprinsippet i skattereformen. Disse medlemmer varsler allerede nå at Regjeringen bør legge til side KAF-modellen i sitt videre arbeid med en stortingsmelding om et nytt skattesystem.

23.2.13 Inntektsfradrag for brukere av månedskort

Komiteens medlem fra Senterpartiet ber Regjeringen utrede en ordning med inntektsfradrag for brukere av månedskort. Det bør gjennomføres en forsøksordning for Oslo-regionen for inntektsåret 2002. Målsettingen er å stimulere til økt bruk av kollektive transportmidler og dermed overflødiggjøre nye store veiprosjekter i regionen.

Dette medlem ber Regjeringen evaluere virkningene av en omlegging av reisefradragsordningen ut fra miljømessige hensyn, som for eksempel økt bruk av kollektivreiser og "kompiskjøring" og konsekvensene for pendlere med lange arbeidsreiser.

23.2.14 Legemiddelet Aricept

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil vise til at legemiddelet Aricept som brukes i behandlingen av Alzheimer - pasienter ennå ikke er å finne på den ordinære blåreseptforskriften § 9 og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi ordinær blåreseptrefusjon (blåreseptforskriftens § 9) for legemiddelet Aricept."

23.2.15 Styrking av grunnfondsbeviset

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at sparebankene utgjør en betydelig del av finansnæringen her i landet. Rammebetingelsene for denne næringen er av stor betydning, og for sparebankenes del dreier dette seg særlig om grunnfondsbevisets posisjon i forhold til investormarkedet og konkurrentene. Grunnfondsbevisets posisjon for sparebankene legger grunnlaget for en fortsatt desentralisert struktur som også bidrar til kompetanseoppbygging og konkurranse i distriktene. På denne måten bidrar sparebankene til mangfold og opprettholdelse av konkurranse i finansnæringen i hele Norge.

Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere en styrking av grunnfondsbeviset ut i fra de endringer som har funnet sted i rammebetingelsene og konkurranseforholdene, senest i forbindelse med budsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner det naturlig at Regjeringen vurderer de forslagene Sparebankforeningen har kommet med om å styrke grunnfondsbevisene i forbindelse med søknaden til Gjensidige NOR om omdanning til aksjeselskap. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i forbindelse med budsjettforliket for 2001 ble enige om både å innføre dobbelt beskatning av utbytte og foreta endringer i RISK-reguleringen av grunnfondsbevis, noe som klart svekket grunnfondsbevisenes stilling. Disse medlemmer gikk imot endringene bl.a. fordi de ønsket å opprettholde grunnfondsbevisene posisjon som et viktig egenkapitalinstrument for det regionalt baserte bankvesenet.

23.2.16 Utredning av SMB-lovgivningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at aksjeloven, konkursloven og regnskapsloven representerer viktige rammebetingelser for næringslivet og særlig for nyskapingsbedrifter. Det er av stor betydning at lovgivningen legger mest mulig til rette for nyskaping og små og mellomstore bedrifter. De siste årene har Stortinget vedtatt både ny aksjelov, ny regnskapslov og ny konkurslov. Flertallet mener disse reformene i lovverket ikke er tilstrekkelig konsekvensvurdert i forhold til reformenes betydning for næringsutvikling og nyetableringer. For å sikre at lovgivningen er tilpasset hensynet til nyskaping og små og mellomstore bedrifter mener flertallet det er behov for en uavhengig gjennomgang av selskapslovgivningens virkninger på innovasjon og verdiskaping, med sikte på å identifisere endringer som kan styrke norsk verdiskaping i årene som kommer. Det fremsettes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en uavhengig og tverrfaglig utredning av næringslovgivningen for små og mellomstore bedrifter med sikte på forbedringer som kan stimulere til næringsutvikling og nyskaping."

23.2.17 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, kval og selfangstnæringa

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen går inn for å redusere produktavgifta fra 3,8 pst. til 3,2 pst.

Dette medlem har merket seg at departementet i alle årene etter 1995 har underestimert førstehandsverdien på fangsten. Dette fører til an man ved budsjettbehandlingen legger til grunn et for lavt anslag.

Dette medlem har merket seg at Norges Fiskarlag har lagt til grunn annen førstehandsverdi på avgiftspliktig fangst. Hvis man legger til grunn anslaget for førstehandsverdi fra Norges Fiskarlag kan man redusere avgiftssatsen ned til 3,2 pst. uten at samlet avgiftsinntekt blir mindre enn det som ordningen skal dekke av utgifter via folketrygda. Forslaget om å redusere avgiften på vil etter dette medlems oppfatning ikke få provenyvirkning, da dette medlem mener at departementets anslag over førstehandsverdien er for lave. Dette medlem fremmer derfor forslag om å senke produktavgiften fra 3,8 pst. til 3,2 pst., med virkning fra og med 1. juli 2001.

Dette medlem fremmer følgende forslag til endringer i stortingsvedtak av 28. november 2000 om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, kval og selfangstnæringa for 2001:

"II første ledd skal lyde:

Produktavgiften skal fram til 1. juli 2001 være på 3,8 pst. Fra dette tidspunkt skal avgifta være på 3,2 pst."

23.2.18 Skipsleia sør for Vega

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen mener at neglisjeringen transportsektoren er en av de største ulempene det norske samfunnet har i forhold til våre konkurrentland. Dette gjelder spesielt sjøtransportnæringen og fiskerinæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks havner og farleder. Dette medlem mener det er bedre å investere i infrastruktur her i landet enn å plassere statens overskudd i utlandet, i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger av løyvingene til havner og farleder og til veisektoren.

Dette medlem har flere ganger pekt på særskilte farleder som har vært under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i praksis. Dette medlem viser til at det i forbindelse med revidert budsjett for 2000 ble omtalt initiativet til tidligere stortingsrepresentant Harald Warholms vedrørende bedre oppmerkingen av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled sør vest av Vega. Dette medlem viser til at det er nå foretatt nye beregninger av kostnadene og tekniske løsninger, og det er lagt nye planer for å bedre oppmerkingen langs denne strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene beløper seg til om lag 5 mill. kroner. Dette medlem mener dette er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende. Noe som forsterker behovet for bedre oppmerking med Blink på Høgbraken med Racon samt lys på Kollsett grunnene, er det faktum at det 1996 var en brann i Bremstein Fyr som gjorde at rekkevidden til dette sentrale fyret er redusert fra 18 n.mil til 13 n.mil. Fyret dekker ikke lengre innseilingen ved Høgbraken i tilstrekkelig grad. Dette medlem viser videre til Nord-Norges losforening alt i 1983 uttale seg positiv til en bedre oppmerking av dette farvatnet. For øvrig er det bred støtte fra andre kompetente instanser. Kystverkets 4. distrikt sier i skriv av 15. juli 1998 at oppføringen av blink på Høgbraken vil lang på veg kompensere tapt lysstyrke på Bremstein Fyr, og vil således i vesentlig grad imøtekomme behovet for bedre oppmerking.

Dette medlem viser til at det nå i lengre tid har vært arbeidet fra havnevesenet og næringslivet i Brønnøy for å tilrettelegge for vedlikehold av oljerigger ved havnevesenet anlegg. Dette vedlikeholdsarbeidet vil medføre store synergieffekter for hele Helgelandsområdet og vil skape hardt tiltrengte arbeidsplasser i regionen.

Dette medlem viser også til at det nå er utdannet to loser for losing av oljerigger i denne leia etter anbefaling fra Losoldermannen for området. Losinspektøren i Kystdirektoratet har avslått å godkjenne losenes sertifikater, siden denne skipsleia ikke er tilfredsstillende og tilstrekkelig oppmerket. Videre begrunnes avslaget med at trafikken av andre fartøyet vil øke om denne skipsleia blir tatt i bruk. Kostnadene med oppmerkingen står ikke forhold til de store fordelene som en slik oppmerking vil medføre for næringslivet og innbyggerne i denne regionen

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 kommer med en avklaring av finansieringen av oppmerkingen av skipsleia mellom ytre og indre hovedled sør for Vega."

23.2.19 Gassferge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er svært viktig å redusere norske utslipp av NOx og klimagasser. Flertallet viser til at det i Nasjonal Transportplan er lagt opp til å bygge 10 nye ferger i løpet av 10-årsperioden. Flertallet mener det er nødvendig med en raskere utskifting av gamle ferger. Flertallet er kjent med at det er planer for å ta i bruk gassferge flere steder. Gassferger vil føre til vesentlige reduksjoner i de nasjonale utslippene av NOx. Flertallet mener det er nødvendig å gi klarsignal for at det skal settes inn gassferge i samband der det ligger til rette for dette.

Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med en orientering om innfasing av gassferjer i budsjettet for 2002.

23.2.20 Merverdiavgift på bilutleie

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at det ved forskriftsendring 1. januar 1998 ble gjennomført endringer i merverdiavgiftsregelverket for utleie av personkjøretøy, jf. blant annet omtale i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Endringen ble anslått til å gi et merproveny på lang sikt på 500 mill. kroner, og 200 mill. kroner i 1998. Erfaringene siden omleggingen tyder på at bilutleiefirmaene er rammet hardt av endringene, og resultatene i bransjen er preget av underskudd. Samtidig er det mye som tyder på at bilutleiebransjens kjøp av nye biler har gått drastisk ned, noe som innebærer inntektstap for staten gjennom engangsavgiften og merverdiavgift. Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en evaluering av virkningene av forskriftsendringen, både når det gjelder virkningene for bransjen og for statens inntekter. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av endringene i merverdiavgiftsregelverket fra 1. januar 1998 for utleie og leasing av personkjøretøy, for å kartlegge effektene for bransjen og virkningen for statens inntekter samlet sett. Evalueringen bes lagt frem for Stortinget sammen med eventuelle forslag til justeringer av reglene."

23.2.21 CO2-avgift for nærfraktefartøy

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser merknader under kap. 943 post 70 om de vanskelige konkurranseforholdene som skipsfarten i Norge lider under. Dette medlem viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I Stortingets budsjettvedtak av 28. november 2000 om CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 1 bokstav c oppheves.

§ 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart."