5.1 Sammendrag

Regjeringen har igangsatt et arbeid med å vurdere hva som kan gjøres for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. En slik gjennomgang har blitt aktualisert på bakgrunn av de mange skipsulykkene i vinter, spesielt havariene av "Green Ålesund" og "John R". En økning i petroleumsaktiviteten i Nordvest-Russland samt planer om feltutbygging i Barentshavet vil føre til større skipstrafikk utenfor norskekysten. I tillegg til dette kommer muligheten for sjøveis transport av atomavfall til Russland. Denne trafikken kan representere en ytterligere miljøtrussel for norskekysten og fiskefeltene utenfor og forsterker behovet for en samlet gjennomgang og vurdering av aktuelle tiltak som kan bedre sikkerheten.

En rekke myndigheter har ansvar og oppgaver som er viktige for sikkerheten langs kysten. Miljøverndepartementet koordinerer derfor et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det vil i gjennomgangen særlig bli lagt vekt på tiltak som kan forebygge at ulykker skjer, men en vil også se på tiltak for å redusere skader når en ulykke først er inntruffet. Et viktig mål er å sikre at statens samlede ressurser utnyttes best mulig.

Det gis i proposisjonen en første redegjørelse for Regjeringens arbeid. I tillegg til midlene som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, foreslås det i denne proposisjonen en tilleggsbevilgning til oppfølging av "Sleipner"-ulykken og til oljevernberedskapen. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om arbeid med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har tatt initiativ til en gjennomgang av den nåværende ansvars- og oppgavefordeling knyttet til sikkerheten og beredskapen langs kysten med sikte på en bedre organisering og samordning. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i forbindelse med revidert, i tillegg til de midler som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, har foreslått en tilleggsbevilgning til oppfølging av "Sleipner"-ulykken og til oljevernberedskapen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Sleipner-ulykken avdekket svært uklare statlige ansvarsforhold for sikkerheten til sjøs. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en grundig gjennomgang av ansvars- og oppgavefordelingen. Disse medlemmer ber om at Regjeringen på egnet måte informerer Stortinget om dette arbeidet.

Disse medlemmer er positive til at det legges til rette for utvidelse av territorialfarvannet slik at man kan fastsette seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Et nytt system med satellittovervåking av kysten må også vurderes. Disse medlemmer understreker at en utvidelse av territorialfarvannet er nødvendig blant annet for å møte den store sikkerhetstrusselen som de lanserte planene om transport av radioaktivt avfall langs norskekysten medfører. Disse medlemmer forutsetter dessuten at Regjeringen intensiverer arbeidet internasjonalt for et mer restriktivt regelverk når det gjelder transport av radioaktivt avfall.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen krever at trygghet for liv, miljø og næring langs Norskekysten blir et nasjonalt satsingsområde i årene som kommer. En samordnet, nasjonal strategi med betydelige økonomiske ressurser må settes inn på å forebygge og hindre miljøkatastrofer, blant annet i form av radioaktivitet, oljeforurensing, algeoppblomstring og skipsulykker. Føre-var-prinsippet må legges til grunn for all aktivitet i tilknytning til våre havområder.

Disse medlemmer merker seg Regjeringens redegjørelse om arbeidet med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten, og vil særlig understreke behovet for å dekke kysten med tidsmessige sjøkart senest innen år 2006, slik Stortinget påla Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer vil utover de tiltak Regjeringen omtaler, også påpeke at internasjonal mobilisering for å stanse gjenvinningsanlegget for atomavfall i Sellafield, er nødvendig for å hindre radioaktiv forurensing av våre havområder. Disse medlemmer går også inn for et forbud mot all transport av radioaktivt avfall langs norskekysten og i nordlige havområder.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid for å vurdere behovet for en trafikksentral i Finnmark. Disse medlemmer ser positivt på dette, men vil også understreke behovet for økt fokus på sikkerheten langs kysten av Nordvestlandet. Havområdene her er av de mest trafikkerte, værharde og urene i landet. Trafikken er voksende som følge av stor fiskeriaktivitet, økt oljevirksomhet og store utbygginger som metanolfabrikken på Tjeldbergodden og modernisering av Hydro Aluminium i Sunndal. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om også å vurdere behovet for en trafikksentral for overvåking av kysten på Nordvestlandet. Disse medlemmer mener videre at utbygging av et fullgodt radarnett bør vurderes som et effektivt virkemiddel for best mulig døgnbemannet overvåkning av kysten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener også at Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for å bedre tryggheten for ferdselen langs kysten i et av våre mest trafikkerte havområder, og viser til forslaget fra disse medlemmer om å bevilge 5 mill. kroner til Stad Skipstunnel over kap. 1064.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen mener det er på høy tid at vi får en gjennomgang av tiltak og virkemidler for å styrke beredskapen langs kysten. Det gjelder både samordning og organisering av ressursene som settes inn og klargjøring av ansvar for sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer understreker at forpliktende internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for at vi skal kunne trygge vår egen kyst og beskytte havområdene mot miljøkatastrofer.

Disse medlemmer mener bedre overvåking av norskekysten vil kunne forebygge ulykker og gjøre det lettere å sette inn nødvendige tiltak hvis ulykken først er ute. Disse medlemmer viser til at Stortinget ba om en opptrapping av bevilgningene til arbeidet med elektroniske sjøkart etter betydelig press fra disse medlemmer, men at Regjeringen fikk gjennomslag for å redusere satsingen på dette området som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Disse medlemmer forutsetter at en videre opptrapping av arbeidet for å ferdigstille de elektroniske sjøkartene i 2006 følges opp i statsbudsjettet for 2002.

Disse medlemmer er positive til at det legges til rette for utvidelse av territorialfarvannet slik at man kan fastsette seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Et nytt system med satellittovervåking av kysten må også vurderes.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke oljevernberedskapen. De strakstiltak som iverksettes nå må følges opp med ytterligere tiltak og bevilgninger i budsjettet for 2002. Disse medlemmer ser behovet for en klargjøring av det finansielle ansvaret for berging og opprydding når ulykker skjer langs kysten. Disse medlemmers utgangspunkt er at forurenser skal betale og at dette ansvaret bør falle på det berørte rederiet og dets forsikringsselskap. Det er viktig at Regjeringen prioriterer arbeidet med felles internasjonale regler på dette området.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at forliset av det kypriotiske fartøyet "Jon R" den 25. desember 2000 har medført at en rekke politikere, faginstanser, lokalbefolkningen m.fl. har uttrykt bekymring for beredskapen langs kysten. Det har vært mange gode, men også lite gjennomtenkte, forslag til hva som bør gjøres for å bedre situasjonen. Det er imidlertid en sak de fleste enes om - det må prioriteres å forebygge at ulykker får finne sted. Dette medlem viser til at Sjøfartsdirektøren har uttalt at "proaktive tiltak må prioriteres fremfor reaktive tiltak".

Dette medlem viser til at Norge er et særegent land med en langstrakt kystlinje. Kystlinjen, dvs. omrisset av fastlands-Norge, er ca. 21 000 km lang. Dersom man regner omrisset av hver eneste øy og fastlandet er strandsonen ca. 57 000 km. Til sammenligning er omkretsen av jorden ved ekvator bare 40 000 km. Dersom vi ser på arealet av sjøområdet innenfor territorialgrensen, dvs. grensen på 4 nautiske mil, er dette ca. 147 000 kvadratkilometer. Dette virker gjerne ikke så mye, men det tilsvarer landarealet av våre fem - 5 - nordligste fylker. I dette kystområdet bor og arbeider hovedvekten av Norges befolkning. Dette medlem viser til at om man setter disse tallene i sammenheng er det ikke rart at politikere i Oslo viser "oppriktig bekymring".

Dette medlem viser til at Regjeringen, med miljøvernministeren i spissen, allerede i januar lovet å utrede hva som skal til for å øke beredskapen. Statsministeren lovet kystbefolkningen i Finnmark døgnkon­tinuerlig overvåking av hele kysten.

Dette medlem har i vårsesjonen stilt flere spørsmål til de ministrene som har ansvaret for kystovervåkingen. Dette har, etter dette medlems syn, brakt på det rene at Regjeringen vet altfor lite om norske kystforhold, både om geografi, skipsfart, miljø, kultur og mulighetene for overvåking av skipsfarten. Dette kan, etter dette medlems oppfatning, skyldes at offentlig forvaltning er så viselig organisert at det er ca. 20 fagetater som har et ansvar knyttet til kystforvaltningen.

Dette medlem viser til ønsket om at en proaktiv beredskap er nødvendig. Med proaktiv beredskap menes å sikre at et fartøy som utgjør en mulig trussel for kysten og befolkningen kan oppdages så tidlig som mulig, dvs. i god tid før det kommer inn til kysten, for deretter å overvåkes. Dersom et avvik fra normal seilas oppdages må ansvarlig(e) myndighet(er) varsles umiddelbart slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Et forebyggende tiltak kan være å la et annet fartøy følge risikofartøyet slik at det kan reageres fort dersom det viser seg å være behov for assistanse. Dette medlem viser til at Forsvaret, mer forutseende enn mange tror, allerede har inngått avtaler om å varsle våre bergingsselskaper slik at de følger problemskip. Dette fremgår av Forsvarets kystberedskapsplan. Dette medlem viser til at det finnes en rekke muligheter for å oppdage og overvåke et fartøy som nærmer seg kysten. Dette medlem vil imidlertid først se på hvem som bør ha ansvaret for å forestå overvåkingen av skipstrafikken. Av det arbeid miljøvernministeren har iverksatt, og utfra Kystdirektørens utsagn, virker det, etter dette medlems oppfatning, som om Fiskeridepartementet skal gis det overordnede ansvar for å koordinere overvåkingen langs kysten. Dette virker noe underlig på dette medlem. I Norge er det en etat som har ansvaret for overvåkingen av aktiviteten til sjøs i vårt interesseområde. Dette området omfatter både den økonomiske sonen, sjøterritoriet og indre farvann. Denne etaten er Forsvaret. Dette er en oppgave Forsvaret alltid har hatt, og av St prp. nr. 45 (2000-2001), som omhandler omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, fremgår det at det også vil være en oppgave i fremtiden. Dette medlem viser til at det også står at overvåkingen av disse områdene må prioriteres mer enn før når antall seilende enheter reduseres, og at en rekke av Forsvarets fremtidige oppgaver faktisk ikke vil kunne løses uten en effektiv overvåking.

På spørsmål i Stortinget den 31. januar, 14. februar og 7. mars 2001 forsikret justisministeren i forbindelse med Schengen-implementeringen Stortinget om at oppsynet langs kysten var vel ivaretatt. I statsbudsjettet for 2000 St.prp. nr. 1 (1999-2000), fremgår det at det mobile oppsyn langs kysten vil ivaretas av de kystvaktfartøyene som patruljerer i indre farvann, dvs. syv fartøyer. Dette medlem viser til at det i den samme budsjettproposisjonen imidlertid også fremgår at det

"for å utnytte fartøysressursene best mulig, vil det være nødvendig å supplere det fysiske oppsynet med elektronisk overvåking. Sjøforsvaret har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene, og det vil være behov for å integrere disse bedre i 2000."

Dette medlem viser til at det av budsjettproposisjonen for inneværende år, St.prp. nr. 1. (2000-2001), fremgår at det planlegges å etablere en maritim overvåkingssentral for å sikre en effektiv utnyttelse av eksisterende overvåkingsressurser:

"Overvåkingssentralen vil behandle informasjon fra bl.a. Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler og Forsvarets kystovervåkingssystem."

Dette medlem viser til at det fra Forsvarsdepartementets pressetalsmann er uttalt at det er uvisst om overvåkningssentralen i det hele tatt vil bli etablert. Dette til tross for at også Sårbarhetsutvalet har omtalt den som et behov i forbindelse med beskyttelse av våre olje- og gassinstallasjoner. Dette medlem undrer seg over hvordan kan det ha seg at justisministeren kan hevde at oppsynet med norsk yttergrense er ivaretatt når det nødvendige behovet med å koordinere de elektroniske overvåkingsressursene ikke er på plass. Det er ingen som har den totale oversikt over trafikkintensiteten langs kysten, men bare utenlandske fartøyer står for mer enn 35 000 anløp pr. år. Med den innledende beskrivelse av vår geografi bør myndighetene være like bekymret som dette medlem hva angår muligheten for syv små kystvaktfartøy å oppdage noe som helst langs kysten. I og med at behovet for midler til koordinering av overvåkingsressursene - og også behovet for å utrede modernisering av kystradaranlegg langs kysten - er beskrevet i de siste to statsbudsjett må vel dette bety at det foreligger et arbeid bak. Det fremgår jo viserlig at hensikten er å koordinere både militære og sivile overvåkingsressurser.

Den 17. januar 2001 stilte dette medlem i Stortingets spørretime forsvarsministeren spørsmål om det er slik å forstå at Stortinget har besluttet etableringen av og bevilget penger til en overvåkingssentral uten at det i forarbeidet er tatt hensyn til hvordan overvåkingsressursene kan koordineres best mulig. Forsvarsministeren svarte, etter dette medlems oppfatning, bekreftende på dette.

Dette medlem undrer seg over hvorfor skal så Fiskeridepartementet få ansvaret for å koordinere overvåkingen, jf. "Det nye Kystverket" (NOU 1999:5) og St.meld. nr. 13 (2000-2001). Hovedformålet med Kystverkets oppgaver er å sørge for sikker og effektiv ferdsel langs kysten. Enkelt kan det sies at Kystverket er kystens samferdselsetat, dvs. veivesen. Av de nevnte dokumenter fremgår det at det er et mål å sikre en bedre inntjening innen de enkelte "produksjonsområder". Dette omfatter trafikkovervåking og innsamling av informasjon om skipsfarten. Kystverkets strategi synes, etter dette medlems oppfatning, å være at informasjon som - med loven i hånd - er krevet inn fra skipsfarten skal selges til andre sluttbrukere "på kommersielle vilkår til en informasjonsmegler som for eksempel Telenor" (NOU 1999:5). Selvfølgelig er det av interesse for både Kystverket og Fiskeridepartementet å få ansvaret for koordineringen av kystovervåkingen. Informasjonsfangsten vil jo bli nevneverdig større, og derved gi en høyere inntjening. Det er imidlertid ikke nevnt hvorvidt samlingen av slik informasjon kan benyttes for å avdekke skipsfartsnæringens forretningshemmeligheter. Forsvaret har brukt nettopp dette argumentet overfor private interessenter og fagorganisasjoner ved avslag på søknader om tilgang på informasjon.

Dette medlem viser til at nærings- og handelsministeren på spørsmål den 7. mars 2001 bekreftet at overvåkingen av skipstrafikken bør være brukerfinansiert. Det kan, etter dette medlems mening, synes som om skipsfarten skal være en melkeku for Staten. Uansett er det forbrukerne som må betale regningen. Skipsfartens økte kostnader forbundet med transport betyr jo bare økte vareutgifter. Nærings- og handelsministeren var - i motsetning til sin kollega fiskeriministeren - inneforstått med at opplysninger om skipstrafikk og skipsruter kan avsløre forretnings­hemme­-ligheter, som burde holdes skjult for offentligheten. En offentlighet som også omfatter andre nasjoners statsorganer. Fiskeriministeren har selv bekreftet at det er inngått avtaler med andre nasjoner om slik utveksling.

Det er etter dette medlems mening hevet over enhver tvil at det er stort potensiale for å forbedre overvåkingen langs kysten. Dette medlem tror imidlertid ikke at det arbeid som nå er satt i gang vil gi noen nye svar. Gjennom opposisjonens spørsmål på Stortinget, stortingsdokumenter og artikler i media er det tydelig at Forsvaret allerede har utredet hvordan eksisterende overvåkingsressurser, både militære og sivile, kan koordineres bedre. Dette er jo vurdert å være et nødvendig behov i forbindelse med grenseovervåkingen!

Dette medlem viser til at det utover behovet for å koordinere de elektroniske overvåkingsressursene er det et behov for å koordinere alle meldinger fartøyer fremsender til norske myndigheter. Disse meldingene bør, etter dette medlems mening, gå til samme etat som har ansvaret for den helhetlige kystovervåkingen - og som både har myndighet og ressurser til å gripe inn.

Dette medlem viser til at Kystdirektøren har pekt på at alle fartøy over 300 BT i fremtiden skal pålegges å seile med en transponder. Dette er et system som sender et fartøys identitet til alle andre som har tilsvarende system ombord. Dette medlem viser til at myndighetene på land vil også kunne å holde oversikt over fartøyer med slikt utstyr ombord. Dette forutsetter nødvendig infrastruktur, og det vil forundre dette medlem om ikke Forsvaret allerede har infrastruktur som kan benyttes. Det er selvsagt også noen ulemper med dette transpondersystemet slik det foreligger. Det vil ikke omfatte alle skip, og det kan slås av ombord på fartøyet. Utstyret vil heller ikke virke dersom et fartøy mister elektrisiteten ombord.

Dette medlem viser til at det i forbindelse med debatten om en bedre kystberedskap har vært foreslått en utvidelse av territorial­grensen. Dette medlem støtter selvsagt forslaget om å utvide territorialgrensen til 12 nautiske mil og utvide den økonomiske sonen til 250 nautiske mil. Dette gir ikke en bedre beredskap alene, men en eventuell utvidelse av territorialgrensen gir, etter dette medlems oppfatning, bedre grunnlag for at myndighetene kan gripe inn noe tidligere enn i dag. For å oppnå dette kreves det en effektiv overvåking og en rettidig varsling slik at nødvendig bistand eller inngripen kan skje før et fartøy ligger i fjæresteinene.

Dette medlem viser til at det sier seg selv at en effektiv kystovervåking må kunne oppdage også de som forsøker å seile inn på kysten uoppdaget. Vi har alle hørt at Forsvarets kystradarer ikke dekker hele kysten. Stortinget har blitt fortalt at det forelå planer for oppgradering av kystradaren i Sør-Norge, men at pengene forsvant. Stortinget bør derfor, etter dette medlems oppfatning, informeres nærmere om dette og eventuelle alternativer. Dette medlem til peke på at uansett hvilke løsninger som velges for å sikre en effektiv kystovervåking vil det kreve nødvendige økonomiske midler. Den etat som gis et overordnet ansvar vil bidra til at en rekke etaters oppgaver blir mer effektivt ivaretatt, og dette vil igjen kunne gi reduserte kostnader for den enkelte etat. På bakgrunn av dette bør den etat som gis det overordnede ansvar for kystovervåkingen tilføres nødvendige driftsmidler over et eget budsjettkapittel. Som f. eks. for redningstjenesten og Kystvakten.

Det er etter dette medlems oppfatning tydelig at Regjeringen hverken har oversikt over ansvarsfordelingen mellom etatene eller mulighetene som foreligger for overvåking av kysten. Fremfor å utrede hvordan en bedre overvåking kan oppnås, burde det vært prioritert å se på det arbeid som allerede er gjort og som er beskrevet i de to siste statsbudsjett. Dette medlem viser til at forsvarsministeren selv har uttalt at en helhetlig kystovervåking vil koste mellom 600 og 1 200 mill. kroner i investeringer. Disse tallene kan ikke være tatt ut av luften. Det kan jo, etter dette medlems oppfatning, være på tide at Stortinget får vite hva som ligger bak disse tallene. Dersom Forsvaret allerede har utredet overvåkingsbehovet vil det arbeid Regjeringen nå har iverksatt etter dette medlems mening være misbruk av skattebetalernes penger.

Dette medlem mener at det bør prioriteres å gi én etat det overordnede ansvar for koordinering av all overvåking og beredskap langs kysten. Dette må være en etat som har den nødvendige ekspertise, et godt ledelsesapparat, best ressurser og den nødvendige myndighet. Dette medlem viser til Kystforvaltningsutvalgets innstilling der det ble konkludert med at en slik beskrivelse passer på Forsvaret. Det bør også legges til grunn at det bør være en etat som har den nødvendige kultur for å håndtere store mengder innsamlet informasjon på en fornuftig måte. Det er, etter dette medlems syn, fort gjort å falle for den samme fristelsen som Kystverkssjefen hva angår salg av informasjon som bør holdes skjult.

Dette medlem viser til at nødvendig myndighet er allerede tilført Forsvaret slik at det kan reageres i de enkelte situasjoner. Ifølge Forsvarskommando Nord-Norge har de også nødvendige ressurser for å ivareta en kystovervåking i Nord-Norge, men det er mangel på penger.

Dette medlem mener derfor at Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget både med en drøftelse av myndighetskoordinering og forslag til en opptrapping av innsatsen på kystovervåkingen. Denne drøftelsen bør også omfattet spørsmålet om utvidelse av territorialgrensen og den økonomiske sonen, og de overvåknings- og redningsaksjonsspørsmål som dette reiser. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader vedrørende Kystvakten.