9.1 Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Post 70 Tilskudd til trossamfunn og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn er redusert i forhold til forutsetningen i saldert budsjett. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

Sammendrag

Søknader om tilskudd til privateide skole- og kirkebygg som er mottatt innen søknadsfristen må i henhold til gjeldende retningslinjer behandles i inneværende år. Videre skal tilskuddet først utbetales når det foreligger midlertidig brukstillatelse eller skjøte. Dette kan innebære at tilsagn som er gitt i 2001 først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning på posten, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der det ble flertall for å videreføre tilskuddsordningen til privateide kirkebygg og skolebygg. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har endret reglene for denne tilskuddsordningen i Rundskriv F-015-2001 og gått bort fra prinsippet om fastsatt tilskuddssats pr. kvm. Dette gjør tilskuddsordningen mindre forutsigbar for søkerne. Disse medlemmer mener tilskuddssatsene fra 2000 må videreføres også for 2001, og ber Regjeringen endre rundskrivet i tråd med dette.

9.2 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Post 63 Tilskudd skolefritidsordninger, kan overføres

Sammendrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 at tilskuddet til skolefritidsordninger skulle innlemmes i rammetilskuddet fra skoleåret 2001-2002, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000). Regjeringen foreslår at innlemming av tilskuddsordningen foreløpig utsettes, inntil det er nærmere vurdert hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Stortingets vedtak i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 bør følges opp - ikke utsettes slik Regjeringen foreslår. I Innst. S. nr. 252 (1999-2000) vedtok Stortinget at tilskuddet skulle innlemmes i rammetilskuddet. Disse medlemmer støtter dette, og ønsker at bevilgninger til SFO skal være gjenstand for lokale vurderinger og prioritering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlemme tilskuddet til SFO i rammetilskuddet iht. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1999-2000)."

Post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2002 (2. halvdel av skoleåret 2001-2002) etter de satsene som blir fastsatt 2. halvår 2001 (1. halvdel av skoleåret 2001-2002), jf. forslag til vedtak III nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.3 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Sammendrag

Kommunene fikk i St.prp. nr. 1 (1998-1999) en endelig frist til 31. desember 2000 for å erstatte midlertidige lokaler med permanente. Dersom de midlertidige lokalene ikke er erstattet med permanente lokaler på dette tidspunktet, vil kommunenes investeringsramme bli redusert tilsvarende den andelen av rammen som skulle dekke de investeringene som ikke er foretatt.

Nord-Aurdal kommune har inngått avtale om kjøp av lokalene til nåværende Fagernes videregående skole fra fylkeskommunen. Lokalene kan først overtas 1. september 2001. Etter dette må lokalene tilrettelegges for grunnskolevirksomhet. Denne løsningen anses å innebære en bedre disponering av kommunens ressurser enn andre alternativer til ferdigstillelse av permanente lokaler innen fristen. Det foreslås derfor å gi Nord-Aurdal kommune utsatt frist for ferdigstilling av permanente lokaler til 1. august 2002.

Oslo kommune har tidligere fått utvidet frist til 31. desember 2003 bl.a. som følge av kommunens størrelse og omfang av byggesaker, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens merknader

Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til de betydelige utgifter kommunene har hatt i forbindelse med grunnskolereformen. Disse medlemmer mener det fortsatt er et betydelig behov for å vise fleksibilitet med hensyn til de statlige overføringsordninger på dette felt. Dette understrekes av de unntak som er gitt blant annet for Nord-Aurdal kommune og Oslo kommune.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en generell utvidet frist til 31. desember 2001 med hensyn til at kommunene skal erstatte midlertidige lokaler med permanente. Det foretas således ingen endring av kommunenes investeringsramme på dette felt nå."

Post 72 (ny) Tilskudd til Lycée Francais René (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo)

Sammendrag

Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for et ytterligere styrket samarbeid med Tyskland og Frankrike samt å styrke det tyske og franske språks stilling i Norge, ved å støtte driften av den tyske og franske skolen i Norge. Dette vil man gjøre på en hensiktsmessig måte ved å bringe foreldrebetalingen ned til et rimelig nivå, samtidig som skolene får støtte fra henholdsvis den tyske og franske stat.

Norge har startet drøftinger med Tyskland og Frankrike om bilaterale avtaler om utdanningssamarbeid. En inngåelse av slike avtaler er en forutsetning for at det skal gis støtte til skolene. De bilaterale avtalene skal inneholde:

• – Mulighet for lærlinger innen spesielle fagområder til å ta deler av sin læretid i Tyskland eller Frankrike,

• – Tilskudd fra Norge til Lyceé Francais René Cassin (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) på til sammen 5 mill. kroner pr. skoleår. Tilskuddet utbetales ved begynnelsen av hvert skoleår. Det vil også bli vurdert en ordning for samarbeid om tjenestegjøring for embets- og tjenestemenn i de respektive lands administrasjoner.

En forutsetning for inngåelse av avtalene er at Lyceé Francais René Cassin og Deutsche Schule Oslo - Max Tau godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter opplæringsloven § 2-12. Etter at godkjenning etter opplæringsloven § 2-12 er vurdert og lærlingenes mulighet for opplæring i de to land er skissert, vil avtalene bli forelagt Stortinget for samtykke.

På denne bakgrunn foreslås det at det bevilges 5 mill. kroner over kap. 229 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner under kap. 229 ny post 72.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å gi tilskudd til Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo. Disse medlemmer mener prinsippet for årlig støtte skal følge privatskolelovens kriterier, men bare utgjøre 50 pst. av dette fordi den tyske-, henholdsvis den franske stat forutsettes å bidra med like mye. Dermed blir tilskuddet på linje med det andre skoler vil få etter privatskoleloven. Disse medlemmer tar Regjeringens forslag på 5 mill. kroner til etterretning, og legger dette til grunn for budsjettåret 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om støtte til Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo, men forutsetter at de foreslåtte beløp ikke bindes opp i de foreslåtte bilaterale avtaler. Disse medlemmer henviser til at begge skoler hadde kommet bedre ut økonomisk hvis de var blitt godkjent etter privatskoleloven. Disse medlemmer mener fortsatt at godkjennelse etter privatskoleloven hadde vært naturlig for disse skolene, og mener at det må være en forutsetning at skolene og foreldrene ikke kommer dårligere ut med den løsning Regjeringen foreslår.

9.4 Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å overføre Ørland meieriskole fra staten til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001. Anlegg, bygninger og utstyr som er nyttet i opplæringen ved Ørland meieriskole, eies av Tine Norske Meierier og omfattes ikke av overføringen.

Det legges opp til en avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune der staten i en periode fra overtakelsestidspunktet og i 3 år fremover stiller til disposisjon for fylkeskommunen et særskilt tilskudd, som dels går til driften av skolen og dels til kompetansehevende tiltak for personalet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å kunne overføre Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001, jf. forslag til vedtak V nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Tilskudd til den norsk-russiske videregående skolen i Moskva

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) ber Stortinget om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Akershus fylkeskommune, vurderer ulike løsninger som sikrer driften av den norsk-russiske videregående skolen i Moskva i fremtiden. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er nå kommet til enighet med Akershus fylkeskommune, som medfører at det vil bli utbetalt tilskudd i januar 2002 for skoleåret 2001-2002. Budsjettmessige virkninger vil bli innarbeidet i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.5 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70

Post 70 Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det vises til at post 21 har stikkordsfullmakten "kan nyttes under postene 60 og 70", mens post 70 har stikkordsfullmakten "kan nyttes under post 21". Med tanke på realistisk budsjettering foreslås det derfor å øke bevilgningen på kap. 249 post 70 med 23 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 249 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Bårdar Akademiet av departementet er gitt tilsagn om at det kan påregnes støtte til den nye Danselinje III med kr 500 000, og vil foreslå at det bevilges 500 000 kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.6 Kap. 253 Folkehøgskoler

Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60

Sammendrag

Igangsetting av Østerdal folkehøgskole er utsatt fra 1. august 2001 til 1. august 2002. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 1,9 mill. kroner. Den samiske folkehøgskole og Fredheim folkehøgskole nedlegges fra og med 2001. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 3,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 70 med i alt 5,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår å øke bevilgningene til folkehøgskolene med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, dvs. med 4,7 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

9.7 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere

Sammendrag

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til om lag 597 mill. kroner. Videre er det et etterslep fra 2000 på om lag 54,9 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås dermed til om lag 652 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 247 mill. kroner.

I tillegg er det bevilget 26,1 mill. kroner til formålet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med forsøk med rammefinansiering i 20 kommuner. Forsøkskommunene inngår ikke i ovennevnte prognoser for bevilgningsbehov. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle justeringer av bevilgningen knyttet til forsøkskommunene til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 60 med netto 247 mill. kroner.

Post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år

Sammendrag

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til 89,7 mill. kroner. I tillegg er det etterslep fra 2000 på om lag 5,2 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås til om lag 95 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 36 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 62 med netto 36 mill. kroner.

9.8 Endring i rutiner knyttet til omlegging til nettobudsjettering ved universitetene

Sammendrag

Universitetene ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2001. Det innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2000-2001) at en i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 ville komme tilbake til en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Pensjonsutgifter

Ved overgangen til nettobudsjettering er det for universitetene innført direkte innbetaling av pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse, jf. St.prp. nr. 1 (2000- 2001). I saldert budsjett er det i den forbindelse bevilget 380 mill. kroner. Basert på oppdaterte beregninger foreslås det at bevilgningene til universitetene økes med til sammen 52 mill. kroner. Tilskuddet til Statens Pensjonskasse blir justert ned tilsvarende. Pensjonsutgiftene blir fordelt med 26,4 mill. kroner til UiO, 6,5 mill. kroner til UiB, 6,6 mill. kroner til UiTØ, 12,3 mill. kroner til NTNU. Beløpene inkluderer pensjonsutgifter for stipendiater som finansieres av Norges forskningsråd (NFR). Departementet tar sikte på å overføre midler til pensjonsutgifter for stipendiater finansiert av forskningsrådet til NFR fra og med 2002, slik at alle sosiale utgifter knyttet til stipendiatene bevilges samlet.

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2000 posteres i 2001, samtidig som universitetene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2001. Dette innebærer at det må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en termin ekstra i 2001. For universitetene samlet utgjør dette 84,3 mill. kroner, fordelt med 30,4 mill. kroner til UiO, 20,5 mill. kroner til UiB, 10,8 mill. kroner til UiTØ, 22,6 mill. kroner til NTNU.

Feriepenger

Som nettobudsjetterte institusjoner skal universitetene føre lønnskostnader med avsetninger, dvs. etter regnskapsprinsippet. Dette innebærer dobbel belastning av feriepenger første året med nettobudsjettering. Feriepenger opptjent i 2000 er ikke utgiftsført i 2000, og foreslås derfor bevilget i 2001. Utgiftene knyttet til avsetning til feriepenger til universitetene utgjør til sammen 419,2 mill. kroner, fordelt med 158,1 mill. kroner til UiO, 93,1 mill. kroner til UiB, 53,7 mill. kroner til UiTØ, 114,3 mill. kroner til NTNU.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 23.2.16

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser når det gjelder kap. 260 Universitetet i Oslo kap. 261 Universitetet i Bergen og kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet til merknader under henholdsvis avsnittene 9.10, 9.11 og 9.12.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 263 Universitetet i Tromsø post 50 med i alt 71 mill. kroner.

Studium i arktisk landbruk og naturbruk

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparitet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til Stortingets behandling av stortingsmelding om norsk matproduksjon Innst. S. nr. 167 (1999-2000) der komiteen hadde følgende merknad om arktisk landbruk og naturbruk:

"Komiteen viser til Kolstad-utvalgets utredning om kompetansen innen landbruk i nordområdene, og mener det må vurderes en igangsettelse av et studium innen arktisk landbruk og naturbruk ved Universitetet i Tromsø. Et slikt studium vil være viktig for å komme i gang med en rekke FOU-oppgaver som er relatert til nordområdenes spesielle klimatiske forhold, rettighetsspørsmål og utfordringer innen forvaltning av utmarka i hele det cirkumpolare området i Barentsregionen."

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 222 (2000-2001) om økologisk landbruk ba komiteen Regjeringen vurdere muligheten for å iverksette det nevnte studiet ved Universitetet i Tromsø 2001. Studiet bygges opp i stor grad på kompetanse og undervisningsopplegg universitetet i Tromsø allerede har, og en bevilgning på 1,3 mill. kroner på KUF sitt budsjettet til dette formålet vil sikre oppstart fra høsten 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Universitetet i Tromsø har kapasitet til å øke studentopptaket ved farmasistudiet. Det er for tiden mangel på farmasøyter. Opptakskapasiteten kan økes fra 27 til 35 studenter pr. år. Disse medlemmer foreslår at universitetet i Tromsø får ta opp 35 studenter fra og med studieåret 2001-02. Det bevilges 0,5 mill. kroner på post 50 til å dekke kostnadene med det økte opptaket av studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Tromsø med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene. Dette medlem viser dessuten til merknad om midler til farmasistudium og studium i arktisk landbruk foran.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknad om farmasistudium og studium i arktisk landbruk foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.9 Salg av eiendom ved universitetene

Sammendrag

Stortinget har i tidligere år gitt samtykke til at universitetene kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om tilsvarende fullmakt for 2001, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.10 Kap.260 Universitetet i Oslo

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo vil i 2001 bidra med til sammen 4,5 mill. kroner til en permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva. SHD og UD bidrar med 1,5 mill. kroner hver, mens 1 mill. kroner finansieres over kap. 281 post 1. I tillegg dekkes 0,5 mill. kroner til prosjektet innenfor rammene til Universitetet i Oslo på kap. 260 post 50. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 260 post 50 økes med 4 mill. kroner, mot en reduksjon på 1,5 mill. kroner hver på Utenriksdepartementets budsjett (kap. 197 post 70) og Sosial- og helsedepartementets budsjett (diverse kapitler), samt en reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.10

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser når det gjelder kap. 197 post 70 til merknader under avsnitt 8.21. Komiteen viser når det gjelder kap. 281 post 1 til merknader under avsnitt 9.15.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 260 post 50 med i alt 219 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Oslo med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.11 Kap. 261 Universitetet i Bergen

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der komiteen understreker betydningen av raskest mulig oppstart av arbeidet med nytt studentsenter i Bergen. Komiteen oppfordret departementet til å komme tilbake til Stortinget med en kostnadsramme for prosjektet og en vurdering om hvordan saken skal løses i Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Statsbygg har satt i gang en prosjektkonkurranse for byggeprosjektet Studentsenteret i Bergen, og forventer at resultatet fra konkurransen vil foreligge i september 2001. Forprosjekt vil foreligge i løpet av 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Forslag om bevilgning, jf. også avsnitt 9.8

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 261 Universitetet i Bergen post 50 med i alt 120 mill. kroner, jf. avsnitt 9.8.

Komiteens medlem fra Høyre, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Disse medlemmer er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet.

Komiteen viser til forslag om å øke bevilgningene til universitetene med 100 mill. kroner, jf. kap. 281 post 1, avsnitt 9.15.

Komiteens medlem fra Venstre vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Bergen med 7,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.12 Kap. 262 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til oppstart av Restprosjektene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet innenfor eksisterende ramme på kap. 262 post 50, jf. forslag til vedtak. Godkjent kostnadsramme pr. april 1997 er 92,2 mill. kroner. Prognostisert kostnadsramme ved ferdigstillelse av prosjektet er beregnet til 112 mill. kroner basert på 50 pst. sikkerhet. Det legges opp til at prosjektet delfinansieres innenfor NTNUs budsjettramme og ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak V nr. 3.

NTNU har bekreftet at institusjonen vil påta seg delfinansiering av prosjektet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V nr. 3 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Forslag om bevilgning, jf. også avsnitt 9.8.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet post 50 med i alt 149 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstremener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for NTNU med 4,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.13 Kap. 274 Statlige høgskoler

Sammendrag

På kap. 2445 foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner til videre prosjektering av nybygg/ombygging ved Høgskolen i Østfold, jf. omtale under kap. 2445 post 32.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.16, jf. kap. 2445 post 32.

9.14 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Den økonomiske situasjonen ved Norges veterinærhøgskole

Sammendrag

Norges veterinærhøgskole har de siste årene hatt et aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettet har gitt rom for. Ved utgangen av 2000 var det akkumulert overforbruk på til sammen om lag 7 mill. kroner. I tillegg til dette har Norges veterinærhøgskole overført forpliktelser for om lag 6 mill. kroner fra 2000 som må dekkes i 2001. Høgskolen befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har pålagt Norges veterinærhøgskole å tilpasse aktiviteten ved høgskolen til budsjettrammene og legge opp til et driftsmønster og dimensjonere ressursforbruket slik at høgskolens økonomi bringes i balanse innen 2003. Høgskolen er, i tråd med vanlig praksis, pålagt å dekke inn tidligere års merforbruk over budsjetterminene 2001 og 2002. Samtidig har det vært en klar forutsetning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets side at undervisningen ikke skal forringes som følge av de økonomiske problemene ved høgskolen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har engasjert et eksternt konsulentselskap for å få en utredning av utviklingen i aktivitetsnivået ved NVH i perioden 1996 til 2000, og for å få utarbeidet et realistisk og periodisert internbudsjett for 2001 som grunnlag for den videre oppfølging av høgskolen.

Det har vist seg at pålegget om å bringe høgskolens økonomi i balanse, samtidig som tidligere merforbruk skal dekkes innen 2003, vanskelig kan forenes med de oppgaver Norges veterinærhøgskole står overfor. Konsulentselskapet konkluderer med at det ikke er mulig å opprettholde kravet om å komme i balanse i løpet av en toårsperiode uten at dette får alvorlige konsekvenser for NVH og for at institusjonen skal ha et realistisk budsjettgrunnlag. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor frafalle innsparingskravet for inneværende budsjettermin.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil arbeide med å få en bedre tilpasning av de økonomiske rammene til NVH og vil eventuelt komme tilbake til saken til høsten.

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, vil peke på den vanskelige økonomiske situasjonen som Norges veterinærhøyskole er i, og viser til at dette vil få store negative konsekvenser for kvaliteten av undervisningen, forskning og kompetanseutviklingen innen veterinærmedisin. Flertallet vil som et første steg for å rette opp den alvorlige økonomiske situasjonen, foreslå å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært en ekstern gjennomgang av økonomien ved Norges veterinærhøgskole og at Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet vil frafalle innsparingskravet ved skolen for inneværende budsjettermin. Dette vil avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen ved skolen noe. Disse medlemmer viser videre til at KUF vil arbeide med å få en bedre tilpasning av de økonomiske rammene til NVH.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til forslag under post 45 nedenfor.

Post 45

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen finner det underlig at Regjeringen konstaterer de betydelige økonomiske problemer som er ved høyskolen, og samtidig konstaterer at et pålegg om å bringe høyskolens økonomi i balanse vanskelig kan forenes med de oppgaver skolen står over for.

Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene for 2001 økes med 13 mill. kroner for å dekke akkumulert overforbruk fra tidligere år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.15 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Senter for medisinske studier i Moskva

I forbindelse med permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva foreslås det at bevilgningen på kap. 281 post 1 reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 260 post 50, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Det vises dessuten til omtale av Falstadsenteret under ny post 77 nedenfor og til forslag om å redusere post 1 med ytterligere 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.15

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. 50 mill. kroner benyttes til å opprette nye rekrutteringsstillinger 2. halvår 2001, og 50 mill. kroner brukes til omstilling ved universitetene. Omstillingsmidlene fordeles etter samme kriterier som tidligere. Det forutsettes at de nye stipendiatstillingene som opprettes andre halvår 2001 finansieres fullt ut. Flertallet viser til at dagens rammebevilgninger til stipendiater både fra departementet og fra Norges Forskningsråd medfører en betydelig underfinansiering i forhold til institusjonenes faktiske utgifter til lønn, sosiale utgifter, infrastruktur og direkte driftsutgifter. Resten av utgiftene må dekkes av universitetets grunnbudsjett. Dette vil bli et kritisk punkt i forhold til planene om en kraftig opptrapping av tallet på rekrutteringsstillinger de kommende årene, og flertallet ber Regjeringen ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2002 å utarbeide en modell med høyere rammebevilgninger til hvert enkelt stipendiat, og bedre finansiering av eksisterende rekrutteringsstillinger.

Flertallet henviser til at universiteter og høyskoler har et klart behov for økte midler til omstilling. Dette behovet vil øke ytterligere hvis forslagene i meldingen om reformer i høyere utdannelse skal kunne følges opp på en forsvarlig måte. Flertallet foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om en økning i bevilgningen til fellesutgifter ved universiteter og høyskoler med til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener at 50 mill. kroner av bevilgningen bør brukes til å opprette nye rekrutteringsstillinger, og at 50 mill. kroner bør brukes til omstilling ved universiteter og høyskoler.Disse medlemmermener at utdanningssystemet står overfor store utfordringer og at det derfor er behov for forandring og fornyelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 27, og de utfordringer og endringsprosesser universiteter og høyskoler står ovenfor. For at arbeidet med ny gradsstruktur og bedret studiekvalitet skal komme igang raskest mulig, mener dette medlem det er nødvendig å sette av midler til slikt arbeid i inneværende år. Dette medlem støtter også forslag om økte midler til rekrutteringssstillinger.

Komiteen viser til de respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 30 Fellesmidler

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner i forbindelse med delfinansiering av prosjekteringsbevilgningen angående Høgskolen i Østfold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 77 Falstadsenteret (Ny)

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der Stortinget vedtok en bevilgning på 2 mill. kroner på kap. 281 post 1 til Falstadsenteret. Midlene ble bevilget på kap. 281 post 1. Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 77 Falstadsenteret. I den forbindelse foreslås det at kap. 281 post 77 økes med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2 mill. kroner under ny post 77.

9.16 Ny kostnadsramme for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ble det vedtatt å igangsette bygging av nytt teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø, Breivika IV. I den forbindelse ble det orientert om at det vil bli forelagt en revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt.

Gjennomgangen av prosjektet er nå foretatt. Basert på denne gjennomgangen er prognostisert kostnadsramme beregnet til 812,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kostnadsrammen for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø utvides med 153,5 mill. kroner. Utvidelsen forventes ikke å få bevilgningsmessige konsekvenser i budsjettet for 2001.

Det vises til omtale under kap. 1580 post 31 på Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.11.1.1.

9.17 Nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett, der Regjeringen ønsker å gi statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler økt frihet ved å gjøre om høgskolene til nettobudsjetterte institusjoner når forholdene er lagt til rette for dette. Omlegging til nettobudsjettering krever betydelig ressursinnsats både ved den enkelte institusjon og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vurderes derfor slik at omlegging til nettobudsjettering fra 1. januar 2002 begrenses til 5-8 institusjoner. For å gjennomføre omlegging til nettobudsjettering for ytterligere institusjoner, vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprette en innføringsorganisasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til hvilke institusjoner som eventuelt foreslås lagt om til nettobudsjetterte institusjoner og opprettelse av en innføringsorganisasjon i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber på denne bakgrunn om samtykke til at det innføres nettobudsjettering ved statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler så snart det lar seg praktisk gjennomføre, tidligst fra 1. januar 2002, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.18 Merinntektsfullmakter

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen på post 1 Driftsutgifter under kap. 268, 269, 273, 278 og 279 mot tilsvarende merinntekt på post 11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak under henholdsvis kap. 3268, 3269, 3273, 3278 og 3279, jf. forslag til vedtak II.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.19 Pilestredet Park, Høgskolen i Oslo

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 18 (2000-2001) Salg av eiendommer og fremtidige statlige investeringer i Pilestredet Park, jf. Innst. S. nr. 143 (2000-2001).

Statsbygg har utredet innplassering av deler av Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park etter utflytting av Rikshospitalet. Tre av høgskolens avdelinger med om lag 3 200 studenter er planlagt samlokalisert. Det gjelder Avdeling for sykepleierutdanning, Avdeling for estetiske fag og Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag.

Det vises for øvrig til omtale av Pilestredet Park under kap. 2445 post 32 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.16.

9.20 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforsknings-­organisasjoner

Sammendrag

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til disse organisasjonene blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene til de internasjonale forskningsorganisasjonene vil variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på vel 8,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes at den norske kronen har blitt svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2001.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 342 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.21 Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Post 79 Til disposisjon for departementet

Sammendrag

I forståelse med Oslo kirkelige fellesråd og Oslo kommune om behovet for å gjennomføre oppussingsarbeider ved Oslo domkirke i anledning HKH Kronprins Haakons vielse, er det ved kgl.res. 9. mars 2001 gitt samtykke til å overskride kap. 294 post 79 med 3 mill. kroner som statens bidrag til oppussingsarbeidene. Det er forutsatt at det av kommunale midler avsettes et tilsvarende beløp til oppussingsarbeidene. Saken ble av tidshensyn behandlet som overskridelsessak.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.22 Kap. 295 Presteskapet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 295 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3295 post 4 Husleieinnbetalinger mv., jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.23 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend Post 71 Andre stipend

Sammendrag

Forsøksordningen med støtte fra Lånekassen til elever i videregående opplæring som tar ett år i utlandet som en del av det treårige løpet ble evaluert høsten 1999. Evalueringen var positiv. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett framgår det at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av støtteordningen for elever i rettighetsbasert videregående opplæring. En del av dette arbeidet vil være å vurdere muligheten for å gi støtte fra Lånekassen til elever i slike opplegg som dette.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i 2000 godkjent en ny søknad om å bli innlemmet i støtteordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det ikke kan godkjennes ytterligere nye opplegg i denne prøveordningen før Stortinget har fått seg forelagt spørsmålet i sammenheng med ny støtteordning for videregående opplæring.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser til de respektive merknader under avsnitt 23.1.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Kystpartiets program om utvidelse av rett til opplæring i videregående skole med 3 år, frem til det året eleven fyller 22. Dette medlem vil påpeke at barnetrygden opphører ved fylte 18 år, og at en utvidet stipendieordning for elever i videregående skole vil være en del av et helhetlig program for å stimulere flest mulig til å gjennomføre en målrettet opplæring i tråd med evner og anlegg.

Dette medlem vil også understreke betydningen av at ikke foreldregenerasjonens økonomi skal være av betydning for den neste generasjons rett og mulighet til å fullføre en utdanning.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgingen på posten med 94 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.24 Kap. 3221 Tilskudd til grunnskolen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

I beregningen av bevilgningsbehovet på kap. 221 post 65 er det lagt til grunn at kostnadene til opplæring av barn i asylmottak er på om lag 90 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 48,6 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3221 post 4 er 24,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 24,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.25 Kap. 3254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Det anslås at tilskudd for 2001 til opplæring i asylmottak over kap. 254 post 60 utgjør 111,5 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 60,2 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3254 post 4 er 57,1 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.26 Kap. 3274 Statlige høgskoler

Post 2 Salgsinntekter

Sammendrag

Det er inngått en avtale om overføring av virksomheten ved Avdeling for sikkerhetsopplæring ved Høgskolen Stord/Haugesund til ResQ AS, med virkning fra 1. juni 2001. Statsbygg har samtidig avhendet anlegget der virksomheten har vært drevet til det samme selskapet. Selskapet har i avtalen forpliktet seg til å drive virksomheten videre. For øvrig vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-01) og St.prp. nr. 15 (2000-2001). Inntektene fra salget vil bli ført på kap. 3274 post 2 Salgsinntekter.

I tilknytning til driften av Avdeling for sikkerhetsopplæring har Høgskolen Stord/Haugesund opparbeidet et underskudd på interimskonto for oppdrag og eksterne prosjekt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil behandle dette som egen sak, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i denne forbindelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.27 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 193 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.28 Opptrappingsplan for forskningsbevilgningene

Sammendrag

Forskning har vært, er og vil også i framtiden være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette er et svært ambisiøst mål og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i bevilgningene til forskning de neste årene og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Videre vil Regjeringen iverksette tiltak for å øke kvaliteten i norsk forskning og for å styrke rekrutteringen til forskningen.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 la Regjeringen fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Ved behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2001 fattet Stortinget vedtak om en ny opptrappingsplan.

Denne opptrappingsplanen er en videreføring av planen Regjeringen la fram i 2000. Regjeringen har lagt vekt på å gjøre planen noe mer utdypende i forhold til spørsmålet om å angi et konkret, årlig vekstmål for de offentlige bevilgningene. Regjeringen ønsker dessuten å utdype og vektlegge enkelte viktige forskningspolitiske områder. Dette gjelder rekruttering/kapasitet, kvalitet/konsentrasjon og tiltak for å øke næringslivets innsats.

Regjeringens mål om at Norges samlede FoU-innsats målt som andel av BNP innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, har blitt slått fast blant annet i Langtidsprogrammet for 2001-2005. Regjeringen vil understreke at dette er et ambisiøst mål.

Det er hevet over tvil at forskningsinnsatsen i Norge må styrkes betydelig for å nå målet om OECD-gjennomsnittet. Regjeringen legger derfor opp til en styrking av den samlede forskningsinnsatsen på minimum 10 mrd. kroner innen 2005. I avsnittet Et stort vekstbehov i årene framover omtales offentlig vekstbehov. Det redegjøres videre for en del satsinger på forskning som Regjeringen vil foreslå i den kommende fireårsperioden.

Forskning har vært, er og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette er et svært ambisiøst mål og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i de offentlige bevilgningene til forskning og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Regjeringen står fast ved dette målet. Dette tilsier at de offentlige bevilgningene til forskning må styrkes med anslagsvis 4 mrd. kroner innen 2005, dvs. i gjennomsnitt 1 mrd. kroner pr. år.

En såvidt sterk økning over en relativt kort periode vil gjøre det nødvendig å sikre at midlene blir brukt på en effektiv og formålstjenlig måte. Det vil også bli en utfordring å sikre tilstrekkelig tilgang på dyktige forskerrekrutter, og å passe styrkingen inn i de årlige budsjettene.

Styrkingen av den offentlig finansierte forskningsinnsatsen skal komme på de prioriterte områdene i forskningspolitikken, dvs. langsiktig grunnleggende forskning, fire tematiske satsinger og tiltak rettet mot næringslivet. Regjeringen vil videre iverksette tiltak for økt forskningskvalitet og økt rekruttering til forskningssektoren, og vil komme tilbake med slike tiltak i St.prp. nr. 1 for 2002. Regjeringen vil øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005. Regjeringen vil styrke ordningen "FoU-prosjekter i næringslivets regi". Basert på de erfaringer man gjør de første årene vil Regjeringen også vurdere om ordningen bør gjøres regelstyrt.

I statsbudsjettet for 2002 tar Regjeringen sikte på å:

• – Styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner.

• – Øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping. Avkastningen øker dessuten med vel 240 mill. kroner fra 2001 til 2002.

• – Øke rammene til tilskuddsbevilgningen "FoU-prosjekter i næringslivets regi" slik at aktivitetsnivået kan videreføres på helårsbasis.

• – Øke bevilgningene til de prioriterte områdene (langsiktig, grunnleggende forskning og fire tematiske satsinger). Innenfor langsiktig forskning vil styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høgskoler gis prioritet.

• – Bevilge midler slik at det kan opprettes flere doktorgradsstipendiatstillinger.

• – Bevilge ca. 300 mill. kroner til bygging av nytt havforskningsfartøy.

• – Videreføre byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

• – Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår som stimulerer til at flere gode kandidater velger forskning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Arbeiderpartiet, vil understreke at det fremdeles er langt igjen før Norge når et OECD-gjennomsnitt i forskingsinnsats, og at dette krever en helt annen vilje til å prioritere forskning på de årlige budsjettene enn det Regjeringen har vist til nå. Flertallet viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2001 ville ha ført Norge ytterligere på etterskudd i forhold til målet om å øke norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Endringene i budsjettforliket bidro i første rekke til at Norge ikke sakker ytterligere akterut. Flertallet vil understreke at det er nødvendig med ytterligere satsing både på institusjonenes grunnbudsjetter, grunnforsking, næringsrettet forsking og forskingsinnsats i privat sektor dersom vi skal nå målene i forskingsmeldingen innen 2005.

Flertallet viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett har lagt fram en opptrappingsplan for forskningsinnsatsen, slik stortingsflertallet påla Regjeringen å gjøre, etter at en slik plan ikke ble lagt fram i Statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer er positive til at målet om forskningsopptrapping innen 2005 nå tallfestes, og at behovet for årlig vekst i forskningsbevilgningene på et langt høyere nivå enn Regjeringen foreslo for 2001, innrømmes. Flertallet understreker spesielt betydningen av at en betydelig del av disse midlene må gå direkte til universitetene og høyskolene, og styrke den frie grunnforskningen. Flertallet merker seg at det i Revidert Nasjonalbudsjett ikke fremmes noen nye konkrete forslag om å styrke forskningen, heller ikke om å øke kapitalen i Fondet for Forskning og Nyskaping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også uttrykke skepsis til Regjeringens vurdering av at så mye som 60 pst. av økningen skal komme fra den privatfinansierte forskningen. Flertallet vil peke på at flertallet i Hervik-utvalget ikke primært tilrådde en tilskuddsordning for forskningsinvesteringer i næringslivet slik Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2001, og i Revidert Nasjonalbudsjett varsler at den vil videreføre. Flertallet er enig med flertallet i Hervik-utvalget om at en ordning med skattefradrag for forskingsinvesteringer i næringslivet er den beste løsningen for å nå de nasjonale målene om opptrapping av den samlede forskingsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til det som står i proposisjonen om opptrappingsplan for forskningsbevilgningene.

Disse medlemmer vil understreke at forskning har vært og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette har blant annet blitt slått fast i Langtidsprogrammet for 2001-2005.

Disse medlemmer mener i likhet med Regjeringen at dette er et ambisiøst mål som vil kreve betydelig styring av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i de offentlige bevilgningene til forskning og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Offentlige bevilgninger må styrkes med anslagsvis 4 mrd. kroner innen 2005, i gjennomsnitt 1 mrd. kroner i året.

Disse medlemmer vil peke på at den offentlige innsatsen skal komme på de prioriterte områdene i forskningspolitikken:

• – langsiktig grunnleggende forskning

• forskning på de fire tematiske satsingene; marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk- og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsflatene mellom miljø og energi

• – tiltak rettet mot næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen Stoltenberg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 la fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Disse medlemmer viser også til at det som en del av budsjettavtalen for 2001 ble fattet vedtak om økt forskningsopptrapping samt at kapitalen i Forskningsfondet ble økt med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag på 3 mrd. kroner

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av Revidert budsjett for 2001 redegjør for hovedtrekkene i den økte satsingen på forskningsområdet som det tas sikte på i statsbudsjettet for 2002 og at Regjeringen står fast ved målsettingen om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005.

Disse medlemmer støtter målsettingen om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005. For å understøtte målsettingen om en økning av kapitalen i Forskningsfondet ønsker disse medlemmer en styrking av fondskapitalen med 2,5 mrd. kroner i inneværende års budsjett slik at denne vil komme opp i 10 mrd. kroner i år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslag under avsnitt 15.9 om å bevilge 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger, 50 mill. kroner til omstilling og 2,5 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping, og å innføre en ordning med skattestimulering av forskningsinvesteringer i næringslivet fra 2002. Disse medlemmer mener disse forslagene er målrettede tiltak for å styrke norsk forskning, og motvirke den passiviteten som gjør seg gjeldende i Regjeringens forskningspolitikk.

Disse medlemmer vil påpeke at opptrappingsplanen inneholder svært lite nytt ut over tiltak Stortinget allerede har vedtatt med eller uten støtte fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar av 31. mai 2001 på spørsmål nr. 5 fra Venstres Stortingsgruppe. Her opplyses det at det varslede siktemålet om å styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner neste år inkluderer økningen på 240 mill. kroner i avkastning fra Forskningsfondet, som følge av tidligere vedtak fattet i Stortinget. Videre opplyser departementet om at forskningsmilliarden inkluderer 300 mill. kroner til bygging av nytt forskingsfartøy, et prosjekt Regjeringen opprinnelig ønsket å utsette på ubestemt tid, men som etter påtrykk fra Stortinget likevel blir realisert i 2002. Forskningsmilliarden inkluderer også i følge departementet budsjettvirkningen av å gi tilskuddsordningen for næringslivets FoU-prosjekter som innføres i andre halvår 2001, helårsvirkning i 2002. Budsjettvirkningen av dette er anslagsvis 200 millioner kroner dersom ordningen ikke skal svekkes i forhold til 2001-nivå.

Disse medlemmer slutter seg ut fra dette til at Regjeringens ambisjonsnivå for økt forskningsinnsats ut over disse tre tiltakene, som summerer seg til minst 740 mill. kroner og er direkte oppfølginger av tidligere stortingsvedtak, er på maksimalt 260 mill. kroner. Disse medlemmer mener at en "forskningssatsing" på maksimalt 260 mill. kroner hovedsakelig vil gå med til å kompensere for lønns- og prisvekst. Dette er på ingen måte tilstrekkelig til å finansiere det nødvendige løftet for blant annet flere rekrutteringsstillinger til forskning, styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler, bedre lønns- og arbeidsvilkår for å stimulere til bedre forskerrekruttering, et krafttak for bevilgninger til forskningsutstyr, styrke næringsrettede forskningsprogrammer og alle andre forskingsrettede tiltak for øvrig. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i praksis legger opp til et nytt stramt budsjett for forskningen ut over de konkrete tiltak som allerede er vedtatt av Stortinget og får full budsjetteffekt først i 2002.

Forslag om bevilgninger til forskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Steinar Bastesen, går inn for å øke kapitalen i forskningsfondet kap. 286 post 90 med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen er enig med Norges forskningsråd i at det er mange positive sider ved Regjeringens forslag, men at Regjeringens ambisjonsnivå er noe for lavt. Disse medlemmer har merket seg Forskningsrådets påpekning av at opptrappingsplanen ikke lar seg gjennomføre uten snarlige vedtak som kan øke næringslivets FoU-satsing vesentlig. Disse medlemmer minner om at Høyre - sammen med Fremskrittspartiet - under budsjettbehandlingen høsten 2000 fremmet forslag om å innføre en ordning med skattestimulans for bedriftsbasert FoU i tråd med Hervik-utvalgets forslag (kfr. Innst. O. nr. 23 (2000-2001)).

Disse medlemmer har også merket seg Forskningsrådets ønske om at Forskningsfondet økes til 15 mrd. ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er enige i nødvendigheten av en slik forsering av den planlagte økning av Forskningsfondet, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring :

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 110 (1999-2000).

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge stadig sakker akterut med tanke på forskning og utvikling. Det vil være nødvendig for muligheten til fremtidig produktutvikling og konkurransemulighet at Norge tar et krafttak på dette området.

Derfor vil disse medlemmer øke avsetningen til Forskningsfondet med 2,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av forskningsmeldingen i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) der Stortinget vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000."

Dette medlem ser ingen grunn til å vente med den anmeldte opptrapping fra Regjeringens side til neste års budsjett, og foreslår at forskningsinnsatsen økes fra inneværende år. Framtidas næringsliv og framtidas offentlige sektor utvikles ved de valg vi tar i dag. En av de viktigste ting vi kan gjøre er å satse på forskning og nyskaping. Norge ligger langt nede på rangstigen blant de vestlige landene i OECD når det gjelder innsatsen til forskning. Norges forskningsinnsats, målt som andel av BNP ligger langt under gjennomsnittet, og langt bak de andre nordiske landene. En stor satsing på forskningsbevilgningene er nødvendig dersom vi skal komme opp på målsetningen om gjennomsnittlig OECD nivå, og på sikt gjøre Norge til en konkurransedyktig kunnskapsnasjon. For å nå denne målsettingen innen en femårsperiode trengs 10 mrd. kroner. 5 mrd. av dette må komme fra offentlig sektor. Innsatsen i forskningen bør økes allerede i inneværende år.

Dette medlem viser til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 1 (2000-2001) der dette medlem foreslo en opptrappingsplan for forskningen fra inneværende år, med en innsats på 1 mrd. årlig.

Dette medlem øker bevilgningen til forskningsrådet med 100 mill. kroner, til vitenskapelig utstyr og fellesutgifter ved universiteter og høyskoler med 170 mill. kroner, og kapitalen i forskningsfondet med 2,5 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring: