Endringene og presiseringene som foreslås
i ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere
bygger på at fordelingen av ressurser til hjelpetrengende
uansett diagnose og omfang av hjelpebehov i hovedsak skjer gjennom
inntektssystemet. For å skape et mest mulig treffsikkert
opplegg er det lagt stor vekt på erfaringene fra kommuner
og innhenting av synspunkter fra fylkesmennene vinteren 2001.
Det legges derfor opp til at kommuner med relativt sett
få kostnadskrevende brukere i forhold til kommunens størrelse
faller utenfor ordningen, med mindre de ressurskrevende brukerne
er spesielt dyre. Kommuneøkonomi og kommunestørrelse
skal fortsatt vektlegges ved tildelingen. Det vil si at kommuner
med mange innbyggere og høye inntekter prioriteres lavere
enn små kommuner med lave inntekter. Dersom en kommune
faller innenfor ordningen, skal det som før ved utmålingen
av beløp tas utgangspunkt i en beregningsmodell som gir økt
kompensasjon med økt utgiftsnivå, men det kan
være aktuelt å justere beløpene for kommunestørrelse
og kommuneøkonomi.
Det nye opplegget vil etter departementets vurdering gi
en mer rettferdig fordeling. Det vil fra 2002 også være
noe enklere å forstå hvorvidt en kommune kommer
inn under ordningen. Dette gir en bedre forutsigbarhet med mulighet
for kommunene til å planlegge tilbudet til denne brukergruppen.
For å ivareta kommuner med mange særlig ressurskrevende
brukere på en bedre måte, foreslås rammen
til særlig ressurskrevende brukere innenfor skjønnspotten økt
til 500 mill. kroner i 2002.
I forbindelse med innføringen av individbasert
statistikk om behov og tjenester innen pleie- og omsorgssektoren
i kommunene (IPLOS) vil det bli vurdert om utgiftsbehovet knyttet
til særlig ressurskrevende brukere kan fanges opp på annen
måte enn gjennom skjønnstilskuddet. Inntil IPLOS
er innført og testet ut nærmere, bør
det etter departementets oppfatning ikke gjøres større
endringer i opplegget for kompensasjon til kommuner med særlig
ressurskrevende brukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i de endringer og presiseringer som foreslås i ordningen
med kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten i å ha et
opplegg som både er forutsigbart og forståelig
og som oppfattes som rettferdig. Disse medlemmer viser
til at kommunene må gis mulighet til å planlegge
tilbudet til denne brukergruppen. Disse medlemmer har
merket seg at rammen til særlig ressurskrevende brukere
er økt til 500 mill. kroner innenfor skjønnspotten.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
opplegg for finansiering av ressurskrevende brukere nå vil ivareta
balansen mellom de ulike hensyn som gjør seg gjeldende
ved utforming av en slik finansieringsordning. Etter disse
medlemmers vurdering er en stabil og forutsigbar finansiering
av kommunale tjenester til disse brukerne det viktigste hensynet.
Dette ivaretas gjennom at potten nå økes basert
på erfaringstall. Samtidig vil disse medlemmene understreke
at rammen på 500 mill. kroner er en minimumsramme. Fylkesmennene
kan benytte ytterligere skjønnsmidler til dette formålet
ut fra en lokal vurdering. Slike skjønnsmessige vurderinger
av lokale forhold er nødvendige både fordi det
er vanskelig på objektivt grunnlag å beregne utgiftsbehovet
til denne brukergruppen, og fordi behovet for statlig støtte
bør vurderes i forhold til kommunens størrelse
og økonomi.
Hensynet til kostnadseffektive løsninger
krever dessuten en viss egenandel i en slik finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil peke på at kostnadene til
de ressurskrevende brukerne er en stor kostnad for mange kommuner,
ikke minst kan de oppleves meget vanskelige for små kommuner
og kommuner med mange ressurskrevende brukere i forhold til innbyggerantallet. Disse
medlemmer mener at det ikke gir kommunene stor nok forutsigbarhet å gi
de refusjon gjennom skjønnstilskuddet.
Disse medlemmer har merket seg
at fylkesmennene har benyttet moderat grad av skjønn ved
tildeling av refusjon. Disse medlemmer mener man
må komme fram til en fast beregningsmodell for utregning av
tilskuddene til ressurskrevende brukere, men at det i tillegg gjennom
skjønnsmidlene kan tas hensyn til spesielle utfordringer
i enkelte kommuner som at enkelte kommuner har mange ressurskrevende
brukere.
Disse medlemmer vil vise til
merknad under kap. 5.2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Det innføres en toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Kommunene betaler en egenandel på kr 600 000. Staten betaler 80
pst. av kostnadene utover dette."
Komiteens medlem fra Høyre mener
at bruken av skjønnspotten for å sikre toppfinansiering
av særlig ressurskrevende brukere ikke er en god nok og stabil
nok ordning, verken for brukerne av omsorgstjenestene eller kommunene. Disse
medlemmene mener det er på tide å skjære
igjennom og å innføre en toppfinansieringsordning
for særlig ressurskrevende brukere, og at ambisjonsnivået
må være at denne kan innføres fra 2004. Disse
medlemmer mener det er viktig at en slik ordning inneholder
betydelige kommunale egenandeler slik at ikke den statlige toppfinansieringsordningen
blir mot kostnadskontroll. Disse medlemmer mener
derfor at den kommunale egenandelen må ligge på minst
30 pst. Disse medlemmer foreslår følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om en toppfinansieringsordning for ressurskrevende
brukere, med en betydelig kommunal egenandel. Det bør legges
til rette for at en slik ordning kan iverksettes fra 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag under
kap. 5.2 om å innføre en statlig toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere utenom skjønnspotten
og et uttrekk på 200 mill. kroner som følge av
dette. Ordningen Regjeringen forslår er ikke tilstrekkelig
i forhold til behovet. Ifølge Regjeringens tall bærer
nå kommunene en utgift på om lag 600 mill. kroner
til disse tjenestene.