Departementet foreslår at samlet skjønnsramme
for 2002 settes til 4 440 mill. kroner. Dette er en reell nedgang
på i underkant av 180 mill. kroner i forhold til 2001.
Den samlede skjønnsrammen består av en ordinær
og en ekstraordinær skjønnsramme.
Den ordinære skjønnsrammen
er satt til 2 714 mill. kroner, noe som er en nominell økning
på om lag 360 mill. kroner sammenlignet med 2001. Den ordinære skjønnsrammen
er i utgangspunktet videreført på samme nominelle
nivå som i 2001. Det er i tillegg satt av 87 mill. kroner
mer til særlig ressurskrevende brukere. Videre er 175 mill.
kroner av omsorgstilskuddet (kap. 670 post 61, under Sosial- og
helsedepartementets budsjettområde) foreslått
innlemmet i skjønnstilskuddet fra 2002. For å kompensere
kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet
og sykehusreformen er det lagt inn 105 mill. kroner ekstra i rammen
for 2002. Der er også lagt inn 50 mill. kroner ekstra til
kompensasjon til kommuner som får økonomiske vansker
som følge av stor befolkningsendring. Reduserte utgifter
til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som
taper på en høyere sone for arbeidsgiveravgift
og overføring av midler til tospråklighet (norsk
- samisk) til Sametinget, bidrar til å redusere skjønnsrammen med
55 mill. kroner.
I 2001 ble inntil 25 mill. kroner av de ordinære skjønnsmidlene
satt av til utviklings- og utredningsprosjekter. Departementet foreslår
at denne ordningen videreføres i 2002, og at det settes
av inntil 25 mill. kroner til dette formålet.
Den ekstraordinære skjønnsrammen
går til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen
av inntektssystemet i 1997. For 2002 er den ekstraordinære
skjønnsrammen satt til 1 726 mill. kroner. Dette er en
reduksjon sammenlignet med 2001, og har sammenheng med at den ekstraordinære
skjønnsrammen fra og med 2002 skal legges inn i innbyggertilskuddet med
1/5 hvert år fra 2002 til og med 2006.
Kommunal- og regionaldepartementet fikk fullmakt til å fordele
4 474 mill. kroner i skjønnstilskudd for 2001 ved behandling
av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Det var da blitt
overført 300 mill. kroner fra skjønnstilskuddet
til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Av de 4 474 mill. kronene
gikk 2 121,4 mill. kroner som ekstraordinært skjønn
til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen
av inntektssystemet i 1997. Den ordinære skjønnsrammen for
2001 utgjorde 2 352,6 mill. kroner.
For 2000 ble det fordelt 4 310 mill. kroner
i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette utgjorde
1 663,3 mill. kroner ekstraordinært skjønnstilskudd
til de som taper på omleggingen av inntektssystemet. Overgangsordningen
knyttet til innføringen av løpende inntektsutjevning
på 273,9 mill. kroner ble skilt ut på egne poster.
De resterende 2 372,8 mill. kronene ble fordelt som ordinært
skjønnstilskudd.
I proposisjonen er det redegjort nærmere
for skjønnstildelingen i 2000 og 2001.
Tabell 5.1 viser skjønnsfordelingen
for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 2000 og 2001.
Tabell 5.1 Ordinært
skjønnstilskudd til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene
i 2000 og 2001 i mill. kroner, ekskl. overgangsordningen for innføringen
av løpende inntektsutjevning.
| Kommuner | Fylkeskommuner |
| 2000 | 2001 | 2000 | 2001 |
Østfold | 74,7 | 56,8 | 34,2 | 25,9 |
Akershus | 100,9 | 102,8 | 0,0 | 0,0 |
Oslo | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
Hedmark | 97,9 | 88,3 | 33,5 | 27,3 |
Oppland | 89,7 | 78,9 | 31,2 | 25,1 |
Buskerud | 47,7 | 52,2 | 34,1 | 26,2 |
Vestfold | 42,3 | 46,5 | 43,5 | 36,4 |
Telemark | 56,5 | 45,6 | 33,0 | 27,5 |
Aust-Agder | 35,3 | 41,8 | 22,8 | 19,4 |
Vest-Agder | 34,3 | 34,8 | 44,5 | 36,3 |
Rogaland | 46,5 | 45,7 | 24,8 | 24,3 |
Hordaland | 146,8 | 123,9 | 35,3 | 28,8 |
Sogn og Fjordane | 82,1 | 78,7 | 54,9 | 51,3 |
Møre og Romsdal
| 108,0 | 97,3 | 43,7 | 35,6 |
Sør-Trøndelag
| 127,8 | 112,9 | 50,9 | 30,1 |
Nord-Trøndelag
| 97,8 | 90,7 | 38,3 | 34,0 |
Nordland | 194,0 | 179,5 | 79,8 | 71,8 |
Troms | 143,0 | 146,8 | 55,3 | 46,8 |
Finnmark | 128,8 | 129,5 | 36,1 | 33,6 |
Etterfordelt
| 22,8 | 180,9 | 0,0 | 0,0 |
Sum | 1676,9 | 1733,6 | 695,9 | 619,0 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i at
Regjeringen gis fullmakt til å fordele 4 440 mill. i samlet
skjønn for 2002, hvorav den ordinære skjønnsrammen
utgjør 2 714 mill. kroner og den ekstraordinære
skjønnsrammen er satt til 1 726 mill. kroner.
I tillegg foreslår flertallet en økning
i skjønnsrammen på 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Flertallet viser
til begrunnelsen for dette i merknad under kap. 2.2.2 foran.
Flertallet foreslår
følgende:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 4 640 mill.
kroner for 2002. Midlene foreslås bevilget over kapittel
571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet støtter Regjeringens
forslag til skjønnsrammen for 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 4 440 mill.
kroner for 2002. Midlene foreslås bevilget over kapittel
571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til forslag nedenfor om en statlig toppfinansiering av tilskuddet
til særlig ressurskrevende brukere. Uttrekket fra skjønnet
som følge av dette settes til 200 mill. kroner. Det gir
totalt en økning i skjønnet på 300 mill.kroner.
Dette gir et langt større rom for skjønn, noe
som er nødvendig nettopp for å kunne fange opp
de problemer som oppstår ved nedgang eller økning
i befolkningstallet.
Ifølge Regjeringens tall bærer
nå kommunene en utgift på om lag 600 mill. kroner
til disse tjenestene.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 4 240 mill.
kroner for 2002. Midlene foreslås bevilget over kapittel
571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg
at den ordinære skjønnsrammen er videreført
på om lag samme nominelle nivå som i 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
imidlertid til at Regjeringen har satt av 87 mill. kroner mer til
særlig ressurskrevende brukere, 175 mill. kroner av omsorgstilskuddet
innlemmes i skjønnstilskuddet, 105 mill. kroner i kompensasjon
til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen
av inntektssystemet og sykehusreformen. Disse medlemmer har
også merket seg at det er lagt inn 50 mill. kroner til
kommuner som får økonomiske vansker som følge
av store befolkningsendringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet,
er enig i at den ekstraordinære skjønnsrammen
reduseres sammenlignet med 2001. Flertallet viser
til at dette har sammenheng med at det ekstraordinære skjønnet
skal avvikles og legges inn i innbyggertilskuddet med
1/5 hvert år fra 2002 til 2006.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad under kap. 8.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at de går imot å øke Nord-Norge
tilskuddet til Finnmark permanent som en kompensasjon for tap av
tapskompensasjon. Også i Finnmark må særlig
utslag av endringene i inntektssystemet takles gjennom ordinært skjønn. Disse
medlemmer viser for øvrig til at flere kommuner
i Finnmark er nettovinnere på omleggingene i inntektssystemet
de kommende årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å overføre
kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som har utgifter til
pålagt tospråklighet fra skjønnsrammen
til Sametinget. Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser meget positivt
på at skjønnsmidlene til kompensasjon for tospråklighet
overføres til Sametinget som får ansvar for å fordele
midlene til de aktuelle kommunene, overføringene må tilsvare
disse kommunenes reelle kostnader i forbindelse med tospråklighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i at denne kompensasjonen skal overføres til Sametinget. Disse
medlemmer er av den oppfatning at denne kompensasjonen skal
overføres direkte til de kommuner og fylkeskommuner som har
ekstrakostnader ved tospråklighet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har tidligere påpekt de problemene
som kommuner får når folketallet endres betydelig.
Det gjelder både i vekst- og fraflyttingskommuner. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen har foretatt en
vurdering av denne problematikken og er positive til at det er lagt inn
50 mill. kroner i skjønnspotten for å ivareta
kommuner som får økonomiske problemer som følge
av betydelig befolkningsendring.
Disse medlemmer mener imidlertid
at disse skjønnsmidlene må prioriteres til kommuner
som har en sterk vekst (over 2 pst.) eller en tilsvarende sterk
tilbakegang av innbyggertallet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at en løsning gjennom økning i skjønnspotten
ikke er en varig løsning for vekstproblemene, men at det
er riktig å takle store fraflyttingsproblemer og tilpassing
til dette gjennom skjønnspotten. Disse medlemmer støtter
at det avsettes 50 mill i skjønnspotten for neste år,
men viser til merknader under kap. 11.2 om å arbeide videre
med mer permanente løsninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har merket seg at de 14 kommunene som fra
1. januar 2000 fikk høyere arbeidsgiveravgiftssone vil
få refundert 50 pst. av sine økte kostnader gjennom
skjønnsmidlene, mot 100 pst. refusjon i 2001. Disse
medlemmer mener at disse kommunene bør få refundert
100 pst. av sine økte kostnader.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå følgende endringer:
"De 14 kommunene som fra 1. januar
2000 fikk forhøyet arbeidsgiveravgift refunderes 100 pst.
av sine økte kostnader."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at kompensasjonen til de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgiften
fra 1. januar 2000 bør trappes ned, i tråd med
tidligere merknader fra et flertall på Stortinget. Men disse
medlemmer mener at departementets nedtrapping går
for raskt. Disse medlemmer mener kommunene bør
få refundert 75 pst. av kostnadene neste år og
at man frem til 2005 jevnt faser ut kompensasjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at befolkningsvekst og nedgang nå skal
inngå i kriteriene for skjønn. Dette er nye og
krevende avveininger som må vektlegges både før
skjønnsmidlene blir fordelt mellom fylkene og også i
fordelingen innen fylket.
Dette medlem har merket seg at
innlemming av tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltning
i inntektssystemet medfører store omfordelingseffekter, og
er derfor positive til at dette blir kompensert gjennom skjønnstilskuddet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) om oppgavefordelingen
vedrørende sikring av kompetanse på landbruk og
miljø i kommuner og fylkeskommuner etter reformen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det gjennom flere år
har vært foretatt endringer i ordningen med kompensasjon
til særlig ressurskrevende brukere med sikte på forbedringer. Disse
medlemmer viser til svar fra statsråden på spørsmål
nr. 20 fra Senterpartiets stortingsgruppe, der det framgår
at til tross for økte midler, vil Regjeringens forslag
for neste år også innebære svært
forskjellig dekning fra bruker til bruker og fra kommune til kommune. Disse
medlemmer er kommet til at dette er et område der
både den enkelte bruker, pårørende, ansatte
og folkevalgte bør ha trygghet for større forutsigbarhet
når det gjelder økonomiskkompensasjon. Disse
medlemmer viser til forslag under kap. 10.2.
Disse medlemmer har merket seg
at skjønnstilskuddet beregnet på særlig
ressurskrevende brukere er økt for bedre å kunne
ivareta kommuner med mange ressurskrevende brukere. Disse
medlemmer mener at kommunene trenger en bedre forutsigbarhet når
det gjelder refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende
brukere og vil foreslå at kommunene refunderes 80 pst.
av sine kostnader utover egenandelen på kr 600 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag de
siste år om å innføre en statlig toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere. Ordningen Regjeringen
forslår er ikke tilstrekkelig i forhold til behovet. Tilskuddet
til særlig ressurskrevende brukere nå er lagt
inn i skjønnspotten og tilskuddet varierer fra år
til år og fra kommune til kommune, avhengig av størrelsen
på skjønnsramma, hvilke andre områder
som skal tilgodesees innenfor ramma, hvor mange brukere som kommer
inn under ordninga og kommunenes evne til medfinansiering.
Disse medlemmer vil hevde at
tjenester til disse brukerne er fullstendig uegnet for utøvelse
av generelt skjønn. Dette er mennesker som er helt avhengig
av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert
personale. Verken brukernes behov og eller behovet for stabilt og
kvalifisert personell kan sikres ved dagenes finansiering.
Disse medlemmer vil påpeke
at en ordning uten innslag av skjønn betyr mindre byråkrati
og bedre sikring for de mest hjelpetrengende. Disse medlemmer vil
derfor foreslå en toppfinansiering der alle kommunale utgifter
over 600 000 kroner dekkes 100 pst.
Disse medlemmer viser til at
en slik ordning vil medføre økte tilskudd til
kommunene med 5-600 mill. kr. Dette vil komme som en direkte styrking
av disse kommunenes økonomi.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringens begrunnelse for ikke å støtte
et slikt forslag er at det ville føre til at kommunene
velger dyre løsninger. Dette er nok et eksempel på manglende
tillit mellom forvaltningsnivåene, der resultatet går
ut over de aller svakeste brukerne. Dette kan ikke få fortsette.
Både Regjeringen og Stortinget må forutsette at
kommunene har evne og vilje til å løse oppgaver
uten å kaste penger ut av vinduet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Det innføres en statlig
toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av
kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker
dekkes av staten."
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter
at ekstramidler til ressurskrevende brukere i kommunene bevilges
gjennom skjønnspotten i 2002, men viser til forslag og
merknad under kap. 10.2 om fremtidig løsning.