Den forberedende fullmaktskomité som
det 145. Storting valgte til å avgi foreløpig
innstilling om fullmaktene for stortingsrepresentantene og deres
vararepresentanter på det 146., 147., 148. og 149. Storting,
la fram sin innstilling 28. september 2001.
Da Stortinget trådte sammen 1. oktober
2001, ble følgende representanter valgt til medlemmer av
fullmaktskomiteen:
Bendiks Harald Arnesen, Steinar Bastesen, Åse Gunhild
Woie Duesund, Odd Einar Dørum, Ansgar Gabrielsen, Carl
I. Hagen, Ivar Kristiansen, Asmund Kristoffersen, Ingmar Ljones,
Morten Lund, Marit Nybakk, Elisabeth Røbekk Nørve,
Rolf Reikvam, Heidi Grande Røys, Sonja Irene Sjøli,
Lodve Solholm og Signe Øye.
Fullmaktskomiteen valgte
samme dag Asmund Kristoffersen som leder, Ansgar Gabrielsen som
nestleder og Lodve Solholm som sekretær.
Stortinget oversendte i sitt møte 1.
oktober 2001 innstillingen fra den forberedende komité til
fullmaktskomiteen.
Innstillingen fra den forberedende komité følger
som vedlegg 1. Som vedlegg 2 følger en fylkesvis oversikt som
viser valglistenes stemmetall og fordelingen av distriktsmandatene,
som vedlegg 3 følger et sammendrag av Riksvalgstyrets oppgjør,
og som vedlegg 4 en fylkesvis oversikt over valgte representanter
og vararepresentanter, ifølge fylkesvalgstyrenes og Riksvalgstyrets
oppgjør. Som vedlegg 5 følger en statistisk oversikt
over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler, ifølge
tall fra fylkesvalgstyrene.
Komiteen viser til
det som er uttalt i innstillingen fra den forberedende komité,
og er enig i dens merknader.
Når det gjelder listeforslagene fra
Det Liberale Folkepartiet, viser komiteens flertall, Asmund Kristoffersen,
Bendiks H. Arnesen, Marit Nybakk, Signe Øye, Ansgar Gabrielsen,
Ivar Kristiansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sonja
Irene Sjøli, Rolf Reikvam, Heidi Grande Røys, Åse
Gunhild Woie Duesund, Ingmar Ljones, Morten Lund, Odd Einar Dørum
og Steinar Bastesen, til merknadene fra flertallet i den
forberedende komité, og er enig i disse.
Komiteens medlemmer Carl I.
Hagen og Lodve Solholm viser til merknadene fra den forberedende
komités medlemmer Carl I. Hagen og Hans J. Røsjorde,
og er enig i disse.
Komiteens medlem Steinar Bastesen viser
til sine merknader i innstillingen fra den forberedende komité.
Etter at den forberedende fullmaktskomité avga
sin innstilling, er det fra Kommunal- og regionaldepartementet innkommet
følgende brev datert 1. oktober 2001:
"Oddbjørn Markussen har i brev av 3. september 2001
klaget over feil i stemmeseddelsettet han mottok da han forhåndsstemte
på Posten. Han fant ikke partiet han hadde tenkt å stemme
på, "Kystpartiet - Tverrpolitisk Folkevalgte", og derfor
stemte han på et annet parti.
Departementet
bad i brev av 19. september 2001 klageren om å klargjøre
hvilket parti han ønsket å stemme på,
fordi vedkommende syntes å tro at Kystpartiet og Tverrpolitisk
Folkevalgte er samme parti. Videre bad vi om å få opplyst
hvor han var stemmeberettiget og hvor han forhåndsstemte.
Da vi ikke mottok noe svar på denne henvendelsen, prøvde
vi 28. september å kontakte han på telefon på bostedsadressen
hans og på Høyskolen i Harstad (hvor Harstad kommune
opplyste at han studerer), uten å lykkes.
Departementets merknader:
Oddbjørn
Markussen er stemmeberettiget i Troms fylke, og derfor klageberettiget
etter valgloven § 71 første ledd.
Posten
Norge BA har på telefon oppgitt at Oddbjørn Markussen
forhåndsstemte i sitt eget hjemfylke; Troms. Det stemmeseddelsett
han mottok på Posten skulle således ha med alle
de partier som stilte til valg i dette fylket.
I Troms
stilte Kystpartiet liste, men ikke Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
(som har endret navn til Tverrpolitisk Folkevalgte, men som ved
stortingsvalget ikke fikk stille liste under dette partinavnet).
Det er på grunnlag av de mottatte opplysningene ikke mulig for
departementet å si om klageren ikke fant listen til Kystpartiet
eller om han så etter listen til Tverrpolitisk Folkevalgte
og ikke fant denne i stemmeseddelsettet.
Departementet
har ut i fra den informasjon vi sitter med, ikke grunnlag for å uttale
oss om forhåndsstemmegivningen til klageren skjedde i overensstemmelse med
valgloven eller ikke."
I et senere brev av 1. oktober 2001 til Stortinget
har departementet gitt følgende tilleggsopplysninger:
"Departementet har i ettertid mottatt telefonisk
svar på vår henvendelse av 19. september til Oddbjørn
Markussen. Han oppgav at han ikke fant listen til Kystpartiet da
han forhåndsstemte på Posten.
Kystpartiet
stilte liste ved stortingsvalget i Troms. Posten har oppgitt at
Oddbjørn Markussen forhåndsstemte i Troms. Departementet
har ikke mottatt opplysninger, verken fra Posten eller fylkeskommunen, om
feil med stemmeseddelsettene med kandidatnavn i Troms.
Dersom
klageren ikke fikk utlevert en stemmeseddel med kandidatnavn for
hver liste som stilte ved valget, var dette et brudd på valgloven § 34
nr. 2 annet ledd."
Klageren hevder at han ikke fant stemmeseddel
for Kystpartiet i det sett med stemmesedler han fikk utlevert da
han forhåndsstemte i Troms, at han derfor trodde at dette
partiet ikke stilte liste i Troms, og at han som følge
av dette stemte på et annet parti. Departementet har ikke
mottatt andre opplysninger om feil ved stemmeseddelsettene med kandidatnavn
i Troms, jf. også brevet av 26. september 2001 til Stortinget,
som er tatt inn i kap. 3.1 i den forberedende komités innstilling. Komiteen påpeker
- som departementet - at det var et brudd på valgloven
dersom klageren ikke fikk utlevert stemmeseddel med kandidatnavn
for hver liste som stilte ved valget. Et slikt brudd på valgloven
er beklagelig. Det foreligger imidlertid ikke opplysninger om at
brudd av denne art har rammet flere velgere i Troms. Komiteen finner
det derfor ikke sannsynlig at en slik feil i Troms har hatt innflytelse
på utfallet av valget, jf. valgloven § 77. Klagen
fører derfor ikke til noe.
Komiteen viser til
det som er uttalt foran og til innstillingen fra den forberedende
fullmaktskomité og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene
for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke,
Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder
fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og
Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag
fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke
og Finnmark fylke godkjennes.
Til Stortinget
1. I stortingsmøte 11. juni 2001 ble - i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende stortingsrepresentanter valgt til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité: Kirsti Kolle Grøndahl, Jon Olav Alstad, Marit Nybakk, Bendiks H. Arnesen, Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar Lie, Åse Gunhild Woie Duesund, Siri Frost Sterri, Ansgar Gabrielsen, Hans J. Røsjorde, Carl I. Hagen, Gudmund Restad, Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim og Steinar Bastesen. Som leder ble valgt Kirsti Kolle Grøndahl og som nestleder Lars Gunnar Lie. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer for medlemmene i komiteen.
Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 10. september 2001. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen onsdag 19. september 2001.
Lars Gunnar Lie hadde forfall 19. september, og varamedlemmet Are Næss møtte. Berit Brørby hadde forfall 25. september, og varamedlemmet Sigvald Oppebøen Hansen møtte. Jon Olav Alstad hadde forfall 25. og 26. september, og varamedlemmet Ane Sofie Tømmerås møtte.
Spesialrådgiver Jan-Ivar Pavestad har vært oppnevnt som sekretær for komiteen. Dessuten har assisterende direktør Oddvar Overå vært til stede under komiteens møter.
2. Grunnloven § 64 bestemmer:
"De valgte Repræsentanter forsynes med Fuldmagter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget."
Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrifter. Dessuten følger det av Grunnlovens § 55 at valgstyrenes kjennelser om stemmerett kan påklages til Stortinget, og det følger av valgloven at også andre sider ved valget kan påklages til Stortinget. Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at før det nye Storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye Storting.
3. Etter valgloven § 50 skal fylkesvalgstyrene av eget tiltak kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget på grunnlag av de møtebøker og valgmateriell de får tilsendt fra valgstyrene i kommunene. Det materiell som skal sendes til fylkesvalgstyret, er valgstyrenes og stemmestyrenes møtebøker, alle valgkort innkommet i forbindelse med forhåndsstemmegivningen, innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, forkastede stemmegivninger og stemmesedler og alle godkjente stemmesedler. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal omgående sendes til Stortinget. Fylkesvalgstyrene skal rette feil som de finner ved valgstyrenes beslutninger om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler, og de skal rette feil i opptellingen. For Oslo valgstyres vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta den kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette valgstyrets prøving og opptelling av stemmer.
I henhold til valgloven § 53 skal fylkesvalgstyret i møteboken protokollere bl.a. følgende:
-
– oversikt over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler, med kommentarer om hyppig forekommende feil,
-
– oversikt over de feil som fylkesvalgstyret har rettet i valgstyrenes valgoppgjør,
-
– oversikt over feil ved valget som er avdekket ved fylkesvalgstyrets kontroll, især feil som kan få betydning for valgets gyldighet.
I henhold til bestemmelse i § 53 siste ledd har departementet fastsatt formular for fylkesvalgstyrets møtebok.
Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo, Riksvalgstyrets møtebok og klagene grunnlaget for Stortingets kontroll.
Klage kan innleveres enten til valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets kontor, senest kl. 15 første onsdag etter valgdagen. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende fylke. Klager over valget skal forberedes for Stortinget av Kommunal- og regionaldepartementet, som skal avgi uttalelse om klagene i brev til Stortinget, jf. valgloven § 70 annet ledd og § 71 annet ledd. Det er forutsatt at også klager som kommer inn etter klagefristen skal sendes til Stortinget, fordi Stortinget kan ta dem i betraktning.
4. Som vedlegg til denne innstilling følger
-
– en fylkesvis oversikt som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene,
-
– sammendrag av Riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene,
-
– navnene på dem som er valgt til representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og Riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis,
-
– statistikk over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende
i brev av 29. mai 2001 til Stortinget (med kopi til bl. a. fylkesvalgstyrene):
"1. Innledning:
Trond
Johansen, Åsgårdstrand, har i faks og e-postmelding
til departementet 14. mai 2001 påklaget en rekke fylkesvalgstyrers
vedtak når det gjelder behandlingen av listeforslag fra
Det Liberale Folkepartiet. Klagen er begrunnet i to forhold:
a.
Fylkesvalgstyrene i Møre og Romsdal, Hordaland, Buskerud,
Aust-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
og Troms har godkjent en valgliste under navnet Det Liberale Folkeparti
som ikke utgår fra partiet
b. Fylkesvalgstyrene
i Hordaland, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Vestfold,
Nordland og Akershus har ikke godkjent den liste som lovlig er utgått
fra partiet.
I klagen gjøres det klart at
det vil bli krevd omvalg i de fylker hvor det lovstridig er godkjent
en feilaktig liste og i de fylker hvor en liste lovstridig er underkjent.
Trond
Johansen har underskrevet klagen som leder av Det Liberale Folkepartiet.
Trond
Johansen er stemmeberettiget i Vestfold fylke, og dermed klageberettiget
når det gjelder avgjørelser som blir truffet i
forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget
i dette fylket, jf. valgloven § 71 første ledd.
Departementet
antar at saken i utgangspunktet må behandles som en klage
på Vestfold fylkesvalgstyres vedtak av 2. mai i sak 3/01.
Dette vedtaket lyder:
"Meldingen* tas til
etterretning.
Forslagsstillerne gis anledning til å samle
500 underskrifter fra stemmeberettigede i Vestfold samt gi listen
et nytt navn."
(*Den meldingen det vises
til er administrasjonens innstilling der det legges opp til at begge
listeforslagene som er innlevert i DLFs navn bør forkastes.)
Saken
vedr. DLF-listene ble utsatt i fylkesvalgstyrets møte 23.5.
I brev av samme dag anfører fylkesvalgstyret at det ikke
har truffet noe endelig vedtak angående godkjenning/forkastelse
av DLF-listene. De ønsker å avvente Oslo namsretts
avgjørelse i den saken Danielsen-gruppen har reist mot
fylkesvalgstyret i Akershus. Departementet mener likevel at fylkesvalgstyrets
vedtak av 2.5. kan gjøres til gjenstand for klagebehandling.
Realiteten
i saken antas å berøre også de øvrige
fylker.
Departementet har bedt Trond Johansen komme
med eventuelle ytterligere opplysninger i forbindelse med klagen.
Fridtjof Frank Gundersen er også bedt om å komme
med uttalelse til klagen. Ingen av dem har svart innen den fristen
departementet satte.
2. Bakgrunnen
for klagen:
Klagen har sin bakgrunn i den striden
som pågår i Det Liberale Folkeparti (DLF) om hvem
som har rett til å representere partiet. To fraksjoner
(heretter kalt "Danielsen-fraksjonen" og "Johansen-fraksjonen") hevder
begge at de har rett til å representere partiet.
Danielsen-fraksjonen
har levert listeforslag i samtlige 19 fylker, mens Johansen-fraksjonen
har levert listeforslag i 8 fylker (Nordland, Sør-Trøndelag,
Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Oslo, Akershus og Vestfold).
3. Utviklingen i DLF de siste årene:
Departementet
finner grunn til å oppsummere utviklingen og aktiviteten
innen partiet de siste årene, så langt dette er
kjent for departementet.
a. Situasjonen før
2001:
Det nåværende
DLF ble stiftet i slutten av 1980-årene, og registrert
i 1989 under navnet De Liberale-Europapartiet. Initiativtakere var
medlemmer av det opprinnelige DLF, som brøt ut fra Venstre
i 1972, men som gikk sammen med Venstre igjen i 1988. Tor Ingar Østerud
tok initiativ til stiftelsen av partiet, og var dets første
formann.
Partiet skiftet navn til De Liberale i 1991,
og til Det Liberale Folkepartiet i 1992.
Partiet
stilte til valg ved stortingsvalget i 1997 i Oslo, Akershus, Buskerud
og Vestfold.
Partiet oppnådde svært
lav oppslutning. Etter valget i 1997 synes mye av aktiviteten i
partiet å ha ligget nede.
Partiet vedtok
vedtekter på landsmøtet i 1996. Vedtektenes § 6
punkt B og C fastsetter blant annet – Landsmøtet skal holdes
i april måned hvert år og innkalles av sentralstyret
med minst 4 ukers varsel.
– Innkalling sendes fylkeslagene
ved deres styrer.
– Sentralstyret velges for ett år
ad gangen.
Vedtektenes § 16
slår fast at det er sentralstyret som avgjør tvil
om tolking av vedtektene.
Partiets siste ordinære
landsmøte ble holdt 3. mai 1997. På dette landsmøtet
ble det valgt et styre med bl.a. Trond Johansen (leder), Arne Lidwin
(nestleder) Terje Lidwin (generalsekretær), Tormod Kolsrud
(kasserer), Tor Ingar Østerud (styremedlem). (Iflg. redegjørelsen
gitt av Johansen-fløyen har Østerud aldri møtt
på sentralstyrets møter.)
Sentralstyret
avholdt et telefonmøte 21. mars 1998. På dette
møtet ble det bestemt:– Det skal ikke holdes landsmøte
i partiet. Dette fordi aktiviteten er svært lav.
– Et arbeidsutvalg får
fullmakt til å forestå den daglige ledelsen av
partiet på sentralstyrets vegne, inntil sentralstyret er
i funksjon igjen. Partiet skal fortsatt eksistere. Arbeidsutvalget
består av leder, nestleder og sekretær.
– Kontingenten settes inntil videre
til 0, inntil sentralstyret bestemmer noe annet.
– Innmeldelser mottas på partiets
postboksadresse eller av arbeidsutvalget.
– Post og henvendelser til partiet
administreres av sekretær/nestleder.
– Arbeidsutvalget skal vurdere
partiets situasjon og vurdere om det er grunnlag for normal drift
igjen i partiet.
I 1998 ble det
søkt notarius publicus i Oslo om navneendring for partiet
til Folkepartiet-Generasjonspartiet. Initiativtaker for søknaden
var bl.a. Tor Ingar Østerud. Sentralstyret i
DLF ble underrettet om dette i brev av 1. desember 1998. Arbeidsutvalget
vedtok en protest mot dette, som de oppfattet som et kuppforsøk, og
oversendte protesten til notarius publicus. Samtidig slo arbeidsutvalget
fast at initiativtakerne til navneendringssøknaden - herunder Østerud
- ikke lenger hadde noen rettigheter til bruk av partinavnet. Søknaden
om navneendring ble trukket tilbake 21.1.99.
Det
er opplyst at fylkeslagene i Akershus og Hordaland har avholdt årsmøter
etter telefonmøtet i 1998. Akershus skal ha hatt årsmøte
til og med 2000, Hordaland til og med 1999. Tor Ingar Østerud
skal ha vært sentral i fylkespartiet i Akershus, og Svend
Albertsen i Hordaland.
Trond Johansen har på telefon
opplyst at det er registrert innmeldinger fra nye medlemmer i partiet
i perioden 1998 - 2000.
b. Situasjonen
i 2001.
Etter at det skjedde enkelte suspensjoner/eksklusjoner
i Fremskrittspartiet - og utmeldinger fra partiet - tok Østerud
og Albertsen kontakt med stortingsrepresentantene
Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, med sikte på å få de
tidligere FRP-medlemmene til å melde seg inn i DLF.
Den 10. mars 2001 avholdt Danielsen-gruppen
et møte, der det ble nedsatt et interimstyre som fikk i
oppgave å sørge for at aktiviteten i DLF ble tatt
opp igjen. Det skulle utarbeides et utkast til nytt partiprogram basert
på DLFs Europapolitikk og for øvrig FRPs politikk.
Den 23. mars 2001 ble det avholdt landsmøte
i "det nye DLF". Innkalling til landsmøtet skal være
sendt til alle registrerte medlemmer av partiet, også til
Trond Johansen. Innkallingen skjedde ved direkte kontakt til medlemmene
- med kort varsel. På dette møtet ble Fridtjof
Frank Gundersen valgt til leder, og Dag Danielsen og Vidar Kleppe
som nestledere. Det ble vedtatt nye vedtekter og nytt partiprogram.
I vedtektene blir det slått fast at DLF skal være
et liberalistisk og demokratisk parti.
Vedtektene § 7
fastsetter at landsmøtet er partiets høyeste organ
og myndighet. Landsmøtet kalles sammen med minst 4 ukers
varsel og holdes innen 1. mars hvert år. Det åpnes
for å holde ekstraordinært landsmøte,
som kalles sammen med XX dagers varsel.
Trond Johansen
har ved telefonhenvendelse og e-post til Fridtjof Frank Gundersen
protestert mot fremgangsmåten, og bestridt at Østerud
har rett til å opptre på vegne av partiet.
Johansen-gruppen
avholdt sentralstyremøte den 29. mars
2001. Sentralstyret slår fast – Det er partiets lovlig valgte
ledelse.
– Tidligere fylkeslag og lokallag
anses oppløst.
– Det opprettes interimstyrer
i 8 fylker (Oslo, Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland,
Sør-Trøndelag, Nordland). Interimstyrene får i
oppdrag å stille lister i sine respektive fylker ved stortingsvalget,
og ellers arbeide fram mot konstituerende årsmøte.
Ingen lister som ikke er levert av interimstyrene skal kunne godkjennes
som DLFs lister.
– Medlemmer i partiet er de som
betalte siste forfalte kontingent.
– Tor Inge Østerud anses
uønsket i partiet og anses utmeldt, pga sine aktiviteter
i andre partier, og fordi han ikke har betalt kontingent i 1996* og 1997.
(*Dette er omstridt. Iflg. en oversikt fra tidligere kasserer
har Østerud betalt kontingent for 1996.)
De
to grupperingene har innen fristens utløp levert listeforslag,
Danielsen-gruppen i samtlige fylker, og Johansen-gruppen i de 8
fylkene der de har opprettet lokallag.
Danielsen-gruppen
innkalte til ekstraordinært landsmøte 19. mai.
Til dette møtet skal være innkalt alle kjente
medlemmer av partiet, og listekandidater på Johansen-gruppens
lister. Innkallingen skal være skjedd ved rekommandert
brev. Johansen-gruppen har, etter det som er opplyst, ikke deltatt
på møtet. De begrunnet dette med at de ikke ville
anerkjenne at den andre gruppen hadde rett til å kalle
inn til møte i DLFs navn.
På det
ekstraordinære landsmøtet ble Fridtjof Frank Gundersen
valgt til leder, og Dag Danielsen og Vidar Kleppe ble valgt til
nestledere. Samtlige valg var enstemmige.
4. Advokatutredninger:
Det
er innhentet utredninger fra 2 advokatfirmaer:
Fylkesvalgstyret
i Nordland har innhentet utredning fra advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers
DA (PwC). Dette firmaet la frem sin utredning 20. april 2001.
Firmaet
konkluderer med at det styret som Danielsen-gruppen valgte på sitt
landsmøte må være DLFs lovlig valgte
styre. De legger avgjørende vekt på at det sentralstyret
som ble valgt i 1997 iflg. vedtektene var valgt for 1 år,
og dermed ikke kunne fungere ut over 1998. Dette sentralstyret -
og dets arbeidsutvalg - var dermed avskåret fra å kunne
foreta handlinger på partiets vegne, ut over et absolutt
minimum, for eksempel å ta imot post og å besvare
henvendelser til partiet. Det å ta initiativ til å innkalle
til landsmøte faller utenfor sentralstyrets/arbeidsutvalgets
eksklusive kompetanse. Det følger av dette at andre grupperinger
innen partiet - slik forholdene lå an - ikke kan være
avskåret fra å ta et slikt initiativ.
Danielsen-gruppen
var dermed at ikke avskåret fra å kalle inn til
et landsmøte. Følgelig måtte denne innkallingen
være lovlig, i og med at den kom før Johansen-gruppens
innkalling. Johansen-gruppen hadde tapt sin rett til å opptre
på DLFs vegne.
I en tilleggsutredning, datert
23. april, kommenterer man, etter henvendelse fra fylkesvalgstyret
i Nordland, det forhold at innkalling til landsmøtet ble
sendt ut av Danielsen-gruppen, og til enkeltmedlemmene, fra og med
17.3 og utover - mindre enn 1 uke før selve møtet. Iflg.
vedtektene av 1996 skulle innkalling til landsmøte skje
med minst 4 ukers varsel, og da ved innkalling til fylkespartiene.
PwC konkluderer med at de brudd på vedtektene som er skjedd
ikke kan ha betydning. De legger vekt på at innkallingen
måtte skje på en spesiell måte, dels
av tidshensyn, dels fordi det ikke fantes fungerende lokallag i
fylkene. Videre trekkes en parallell fra prinsippet i forvaltningsloven § 41.
De vedtektsbrudd som foreligger er uten betydning for de vedtak som
ble truffet på landsmøtet. Innkallingen har nådd
de personer den er ment å nå. Ingen protesterte
mot innkallingen. Alle vedtak var enstemmige.
Johansen-gruppen
har - via FRPs generalsekretær - innhentet en betenkning
fra advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund (TKG). I sin utredning
datert 6. mai konkluderer de med at Johansen-gruppen er DLFs lovlige
representant, og at det er kun dette sentralstyret/arbeidsutvalget
som kunne innkalle til et landsmøte i partiet. Sentralstyret/arbeidsutvalget
måtte kunne fungere ut over det året det er valgt
for, slik forholdene i partiet lå an. Det har også utvist
en viss aktivitet i årene etter 1998. Uansett kompetanse
det ellers måtte ha til å opptre på partiets
vegne, må det være sentralstyret/arbeidsutvalget
- og det alene - som er berettiget til å innkalle til landsmøte.
Det står ikke enhver fritt til å ta et slikt initiativ
på partiets vegne.
Danielsen-gruppen har
ikke fått noen kompetanse til å opptre på partiets
vegne og innkalle til landsmøtet. Heller ikke kan vedtektsbruddene
repareres gjennom vedtak på landsmøtet.
Det
legges videre til grunn at fylkesvalgstyrene plikter å treffe
en avgjørelse. De kan ikke nekte å godkjenne et
listeforslag med den begrunnelsen at det er uklart hvem som representerer
partiet sentralt. For TKG er konklusjonen klar: Fylkesvalgstyrene
skal spørre Johansen-gruppen og legge dens vurderinger
til grunn når det gjelder spørsmålet
om hvem som kan stille liste i DLFs navn.
5. Departementets tidligere befatning med saken:
Fylkesvalgstyret
i Nordland ba i brev av 25. april 2001 om et råd fra Kommunal-
og regionaldepartementet om hvordan en skulle forholde seg i saken.
I brev av 30. april til fylkesvalgstyret uttalte departementet at
det ikke finner å kunne gi noe slikt råd. Departementet
la vekt på to forhold: 1. Den endringen i valgloven som ble vedtatt
i 1997, og som fastsetter at departementet i klagesaker skal sende
brev til Stortinget med uttalelse om klagene, jf. § 70
andre ledd andre og tredje punktum. Departementet fant at det kunne
være uheldig for behandlingen av en eventuelle klagesak
til Stortinget dersom det skulle avgi en uttalelse på det
daværende tidspunkt.
2. Realiteten i saken dreier seg om bedømmelse
av faktiske forhold, ikke bare om en tolking av valglovens bestemmelser.
Saken faller derfor utenfor departementets saksområde.
Departementet
uttalte samtidig at det fant det positivt at de fylkesvalgstyrer
som hadde to listeforslag til behandling etablerte kontakt med sikte
på en felles holdning i saken. Kopi av departementets brev
er sendt samtlige fylkesvalgstyrer til orientering.
6. Fylkesvalgstyrenes behandling av listeforslagene:
De
fylkesvalgstyrene som har mottatt to listeforslag fra DLF har ikke
kommet frem til en samordnet holdning. Situasjonen er følgende: a) I tre fylker (Nordland,
Vestfold og Akershus) er begge lister forkastet (I Nordland foreligger
det innstilling til nytt møte i fylkesvalgstyret 28. mai, der
sekretariatet tilrår Danielsen-fløyens forslag godkjent.
Det legges her avgjørende vekt på det ekstraordinære
landsmøtet 19. mai)
b) Danielsen-fløyens listeforslag
er godkjent, og Johansen-fløyens forslag forkastet, i tre
fylker (Sør-Trøndelag, Hordaland og Aust-Agder)
c) I Vest-Agder er det ene listeforslaget
(Danielsen-fløyens) godkjent som en lokal liste (Sørlandslista). Johansen-fløyens
listeforslag er forkastet.
Oslo
valgstyre tar stilling til listeforslagene i møte 31. mai.
Det foreligger en innstilling på å godkjenne Johansen-fløyens
listeforslag. Danielsen-fløyen gis anledning til å innlevere
listeforslag med ny overskrift og 500 underskrifter innen 12. juni.
I
de fylkene som har mottatt ett listeforslag - fra Danielsen-fløyen
- foreligger etter det departementet kjenner til vedtak eller innstilling
om godkjenning av dette.
7. Departementets
merknader:
Valgloven § 26 nr 1 første
ledd tredje og fjerde punktum gir anvisning på at valgmyndighetene
skal rette en henvendelse til partiets sentrale organisasjonsledd,
og legge til grunn et vedtak fra hovedstyret i partiet eller en
uttalelse fra et arbeidsutvalg eller lederen, dersom det er uklart
hvem som har retten til å representere et parti i fylket.
Disse bestemmelsene bygger imidlertid på den forutsetning
at det er klart hvilket organ som representerer partiet sentralt,
og at det er kun på lokalt nivå det er strid om
retten til å representere partiet. Loven regulerer ikke
det forhold at det er to stridende fraksjoner sentralt i partiet.
Kommunaldepartementet
finner derfor at valglovens regler ikke gir svar når det
gjelder spørsmålet om hvilket organ som har rett
til å representere DLF sentralt. Dette spørsmålet
må løses ut fra generelle foreningsrettslige prinsipper.
Departementet har derfor konsultert Justisdepartementets lovavdeling
om de foreningsrettslige spørsmålene som saken
reiser.
Lovavdelingens uttalelse av 22. mai følger
som vedlegg til dette brevet. Kommunaldepartementet viser til Lovavdelingens
drøftelse når det gjelder foreningsrettslige spørsmål,
og da særlig følgende hovedspørsmål:
Kommunal-
og regionaldepartementet kan slutte seg til de synspunkter som fremkommer
i Lovavdelingens uttalelse, og legger disse til grunn i det følgende.
Vi mener således at det sist valgte sentralstyret eksisterte i
mars 2001, riktignok med begrenset kompetanse. Videre mener vi at
det bare var sentralstyret som hadde kompetanse til å innkalle
til landsmøte.
Spørsmålet
blir videre om det sist valgte sentralstyret kan ses som "hovedstyre",
jf. valgloven § 26 nr 1 første ledd tredje punktum.
Som nevnt er det hovedstyrets vedtak som er avgjørende
for hvem som er berettiget til å representere partiet lokalt.
Uttrykket
"hovedstyre" er ikke nærmere definert i valgloven § 26
nr 1 første ledd eller i forarbeidene til bestemmelsen.
I Ot.prp. nr 2 (1984 - 85) og Ot.prp. nr 30 (1994 - 95) - som omhandler
partienes sentrale organisasjoner og deres rolle i forhold til valgmyndighetene
- legges det imidlertid til grunn at et parti bare kan ha ett sentralt organ.
Kommunal-
og regionaldepartementet mener det må være en
forutsetning at det organet som skal representere et partis sentralorganisasjon
utleder sin kompetanse fra gyldige vedtak i partiets organisasjon, og
at det ikke har tapt sin rett å ivareta partiets interesser.
Saken
har reist tvil, men vi legger til grunn at det sentralstyret som
ble valgt på DLFs landsmøte i 1997 må anses å være
partiets sentrale organ, og at dette styret fortsatt vil ha kompetanse
til å opptre på partiets vegne (riktignok med
en begrenset kompetanse som nevnt i Lovavdelingens uttalelse). Departementet
finner derfor at dette sentralstyret må anses som "hovedstyre"
i henhold til valgloven § 26 første ledd. Sentralstyret kan
følgelig avgjøre spørsmålet
om hvem som har rett til å representere partiet på fylkesnivå."
Justisdepartementet, Lovavdelingen, uttalte
følgende i brev av 22. mai 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet:
"Listeforslag fra Det Liberale
Folkepartiet (DLF)
1. Innledning
Vi
viser til henvendelse fra Kommunal- og regionaldepartementet 16.
mai 2001 og møte samme dag.
Hovedspørsmålet
i saken er hvem som i tilfelle har rett til å stille valgliste
til stortingsvalget 2001 under navnet "Det Liberale Folkeparti"
(DLF). Det er to grupperinger som begge mener at de har denne retten, den
såkalte Johansen-gruppen og den såkalte Danielsen-gruppen.
Saken
reiser spørsmål som knytter seg både
til tolkningen av valgloven og til anvendelsen av foreningsrettslige
regler. Vi vil i det følgende ikke gå inn på tolkningen
av valgloven. Når det gjelder de foreningsrettslige sidene
av saken, nøyer vi oss med å drøfte de
spørsmålene vi anser som de mest sentrale, i første
rekke spørsmålet om hvem som har rett til å representere
DLF. Vi tar ikke for oss spørsmål som de to fraksjonene
er enige om.
De foreningsrettslige spørsmålene
må løses på grunnlag av DLFs vedtekter
fra 1996 og alminnelige foreningsrettslige regler. Ved rettsanvendelsen
må det tas hensyn til særegenhetene ved DLF som
et politisk parti uten representanter i folkevalgte organer. Videre må man
ved tolkningen av partiets vedtekter ha for øye at det
foreligger en ekstraordinær situasjon. Vedtektene er utformet
med sikte på en normalsituasjon, hvor det er operative
partiorganer både sentralt, regionalt og lokalt (se paragraf
5 i vedtektene). Når denne forutsetningen ikke lenger er
til stede, kan det få innvirkning på tolkningen.
Faktum
i saken er uklart og til dels omstridt. Vi har ikke grunnlag for å ta
stilling til hvilket faktum som skal legges til grunn. Vi baserer
oss i det følgende på beskrivelsen av saken i
Kommunal- og regionaldepartementets notat med vedlegg, og understreker
at vi med det ikke har foretatt noen form for bevisvurdering av det
faktum vi har basert oss på i våre vurderinger.
2. Hadde DLF noe sentralt organ i mars 2001?
Dersom
DLF hadde et sentralt organ i mars 2001, vil det ha betydning for
hvem som kunne anses kompetente til å "gjenopplive" partiet
(punkt 3 nedenfor). Det vil også kunne ha betydning for
hvem som har myndighet til å ta opp nye medlemmer i partiet
(punkt 4.1 nedenfor). Vi antar dessuten at det kan ha betydning
for om partiet kan anses å ha et "hovedstyre" etter valgloven § 26
nr. 1 første ledd tredje punktum (tolkningen av valglovens
bestemmelse går vi imidlertid ikke nærmere inn
på).
DLFs siste ordinære landsmøte
ble avholdt 3. mai 1997. På landsmøtet ble det
valgt et nytt sentralstyre. I telefonmøte 21. mars 1998
bestemte sentralstyret bl.a. at det inntil videre ikke skulle avholdes
landsmøte i partiet, og at et arbeidsutvalg skulle stå for
den daglige ledelsen av partiet inntil sentralstyret "igjen finner å kunne
komme i aktivitet". Bakgrunnen var at aktiviteten i partiet hadde
vært svært liten siden stortingsvalget i 1997,
og at det var flere som ikke lenger var interessert i å drive
aktivt politisk arbeid for partiet. Vedtakene på sentralstyrets
telefonmøte innebar at arbeidsutvalget skulle være
det eneste aktive sentralorganet i DLF. Spørsmålet
i det følgende blir dermed hvilken status arbeidsutvalget
hadde når det i mars 2001 ble tatt initiativ for å gjenopplive
den politiske virksomheten i partiet.
Siden arbeidsutvalget
utleder sin myndighet fra sentralstyret, må det avklares
om styremedlemmenes funksjonstid har utløpt. I vedtektene
paragraf 6 bokstav c første ledd annet punktum heter det
at "Sentralstyret velges for et år av gangen". Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers har tolket dette slik at sentralstyrets funksjonstid
opphørte 3. mai 1998; ett år etter at det ble
valgt på landsmøtet. I utgangspunktet virker en
slik tolkning nærliggende. Vedtektene bygger imidlertid
på en forutsetning om at det skal velges nytt sentralstyre
hvert år. Dersom denne forutsetningen svikter, er det ikke
gitt at styrevervene automatisk faller bort etter ett år.
Etter vårt syn er dette et spørsmål som
må løses på grunnlag av alminnelig foreningsrett.
Hva
som er gjeldende foreningsrett på dette punktet, er noe
tvilsomt. Geir Woxholth uttaler at dersom samtlige styremedlemmer
står på valg samtidig og tjenestetiden er utløpt
for alle, så må løsningen bli at foreningen
ikke lenger har noe kompetent styre, se Geir Woxholth, Foreningsrett,
1999, s. 265. Han mener likevel at styret er kompetent til å foreta
innkalling til ekstraordinær generalforsamling med sikte
på å gjennomføre nyvalg. En alternativ
løsning kan være at styremedlemmene gyldig kan
bli stående i tjenesten inntil nytt styre er valgt. Dette
er løsningen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-6
tredje ledd og selskapsloven § 2-14 første ledd
annet punktum. Hensynet til at foreningen til enhver tid bør
ha et styre, kan tale for en slik løsning. En mellomløsning
kan være at styret består også etter
den ordinære funksjonstidens utløp, men med begrenset
kompetanse, dvs. at styret bare kan foreta seg det som er nødvendig
for å ivareta mer grunnleggende funksjoner.
Det
er lite tvilsomt at sentralstyret etter vedtektene hadde en plikt
til å innkalle til landsmøte våren 1998 for å sørge
for at det ble valgt et nytt styre, eventuelt for å få endret
vedtektene slik at man fikk nødvendig hjemmel for den ordningen
sentralstyret selv vedtok på telefonmøtet i mars
1998. Vi ser det heller ikke som tvilsomt at det forhold at sentralstyret
unnlot å innkalle til landsmøte, hadde konsekvenser
for styrets kompetanse. Som det pekes på i betenkningen
fra advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers, ville noe annet
innebære at styret ville ha hatt mulighet til å sette landsmøtet
ut av funksjon. Når forholdene likevel var slik at styrets
funksjonstid etter vedtektene var utløpt uten at det var
innkalt til landsmøte for å velge nytt styre,
kan vi på den annen side ikke se at det på grunnlag
av vedtektene kan konkluderes med at DLF var helt uten sentrale
organer fra 3. mai 1998.
For det første antar
vi at styret må anses å ha hatt en viss kompetanse
selv om funksjonstiden var utløpt, og viser til omtalen
foran om hva som antas å følge av alminnelig foreningsrett.
Vi legger imidlertid til grunn at kompetansen har vært
begrenset, og da antakelig til det som er nødvendig for å holde
virksomheten i gang eller for å revitalisere denne.
For
det annet legger vi vekt på den spesielle situasjonen partiet
var i på vårparten i 1998. Den var preget av at
det etter valget i 1997 hadde vært lavt aktivitetsnivå og
liten interesse for å drive aktivt politisk arbeid. Slik situasjonen
lå an, antar vi at sentralstyret mente at det ikke ville
ha noe for seg å innkalle fylkeslagene til landsmøte,
ettersom det var liten eller ingen aktivitet i disse. I stedet ble
det bestemt at et arbeidsutvalg skulle forestå den daglige
ledelsen av partiet inntil sentralstyret igjen skulle finne at det
er grunnlag for å ta opp igjen aktiviteten i partiet. Etter
det vi kjenner til, ble det ikke fra noe hold protestert mot at
sentralstyret ikke innkalte til landsmøte og mot at det
ble nedsatt et arbeidsutvalg.
Selv om sentralstyret
skulle eksistere utover den ordinære funksjonstiden, kan
det spørres om det i mars 2001 hadde gått så lang
tid at sentralstyret - i praksis arbeidsutvalget - ikke lenger kunne
anses som representant for DLF sentralt.
Den nedbyggingen
av partiorganisasjonen som ble besluttet på telefonmøtet
i 1998 må betraktes som et utslag av en unntakstilstand.
At partiets ordinære organer ikke lenger skal være
operative, kan klart nok ikke aksepteres som en permanent ordning
(til det fraviker den vedtektene i for stor grad). Tanken var da
også at dette bare var ment å skulle være
en midlertidig ordning. Når det skal trekkes en grense
for hvor lenge en slik midlertidig ordning kan aksepteres, må det
tas hensyn til at DLF er et parti uten representanter i folkevalgte
organer. I slike partier kan det i og for seg være naturlig
at mobiliseringen skjer i tilknytning til valgene, og at aktiviteten
for øvrig ligger på et forholdsvis lavt nivå.
Dette taler for at arbeidsutvalget i mars 2001 måtte regnes
som representant for DLF sentralt. Ved vurderingen må det
også tas hensyn til at arbeidsutvalget i sin virketid tross
alt har utvist en viss aktivitet, bl.a. i forbindelse med at Tor-Ingar Østerud
m.fl. (som nå tilhører den såkalte Danielsen-gruppen)
søkte notarius publicus om endring av partinavnet.
Vi
heller etter dette i retning av at DLF hadde et sentralt partiorgan
i mars 2001. Siden man har å gjøre med et uklart
faktum, og det på enkelte punkter er noe uklart hva som
er gjeldende foreningsrett, må løsningen karakteriseres
som noe usikker.
Vi har fått opplyst at Tor-Ingar Østerud
muligens ikke har vært innkalt til sentralstyrets telefonmøte
i 1998. Dersom dette stemmer, foreligger det en grov saksbehandlingsfeil.
Vi antar likevel at dette alene ikke kan være tilstrekkelig
til å medføre ugyldighet for de beslutningene
som ble truffet på dette sentralstyremøtet.
3. Hvem hadde kompetanse til å innkalle
til landsmøte i mars 2001?
Etter DLFs
vedtekter er det sentralstyret som skal innkalle til landsmøte,
jf. paragraf 6 bokstav b første ledd annet punktum. Under
forutsetning av at man legger til grunn den løsningen vi
har antydet avslutningsvis i punkt 2, mener vi at det sist valgte
sentralstyret var kompetent til å innkalle til landsmøte
i mars 2001. Etter vårt syn ville sentralstyret ha en slik
kompetanse, uavhengig av om organet for øvrig skulle ha
noen myndighet til å opptre på vegne av partiet.
Det sentrale spørsmålet blir om også den
såkalte Danielsen-gruppen hadde innkallingskompetanse.
Ifølge
vedtektene er det bare sentralstyret som kan innkalle til landsmøte.
Utgangspunktet er dermed at enkeltmedlemmer eller en gruppe medlemmer
ikke kan innkalle til landsmøte. Problemstillingen er om den
ekstraordinære situasjonen i DLF ga grunnlag for å fravike
dette utgangspunktet.
Det rettslige utgangspunktet
er at enkeltmedlemmer eller en gruppe medlemmer ikke kan innkalle
til årsmøte, selv om styret unnlater å innkalle
til årsmøte. I en kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett
som er inntatt i Rettens Gang 1980 s. 536 heter det (på s.
541): "Selv om det gamle styret ikke handlet korrekt ved å utsette det
ordinære årsmøte, mener lagmannsretten
etter dette at man ikke kan godta en nødkompetanse for
opposisjonsgruppen til selv å innkalle ekstraordinært årsmøte 1.
august 1979." Videre peker lagmannsretten på "den mulighet
opposisjonsgruppen har til å begjære midlertidig
forføyning for å tvinge styret til å innkalle
til årsmøte dersom styret ikke av eget tiltak
gjør dette" (s. 542). I Foreningsrett, 1999, s. 238 uttaler
Geir Woxholth at det bare er i helt ekstraordinære tilfeller
hvor det er fare for alvorlig tap eller skade, at det kan tenkes at
enkeltmedlemmer eller en gruppe har "nødkompetanse" til å foreta
innkalling.
Dersom styret i en forening unnlater å innkalle
til årsmøte, vil den normale fremgangsmåten
være at medlemmene først anmoder styret om å foreta
innkalling. Det er etter vårt syn først dersom
styret ikke etterkommer medlemmenes anmodning, at det blir spørsmål
om medlemmene selv kan innkalle til årsmøte. Hvis
forholdet er slik at Danielsen-gruppen ikke har anmodet sentralstyret/arbeidsutvalget
om å innkalle til landsmøte, kan de etter vårt
syn ikke høres med at det var tvingende nødvendig å foreta
innkallingen på egen hånd. Situasjonen var riktignok
spesiell på den måten at det var lenge siden sentralstyret
sist avholdt møte. Vi antar likevel at det ikke skulle
by på nevneverdige problemer å komme i kontakt
med de sist valgte sentralstyremedlemmene, slik at sentralstyret
selv kunne ha vurdert å innkalle til landsmøte.
Ut
fra den forutsetning vi har lagt til grunn ovenfor kan vi etter
dette ikke se at Danielsen-gruppen hadde rettslig grunnlag for å innkalle
til landsmøte i DLF. Konsekvensen er at det landsmøtet
som ble avholdt 23. mars 2001, ikke kan anses som et landsmøte
i DLF. Vi antar at det samme er forholdet når det gjelder
det ekstraordinære landsmøtet Danielsen-gruppen
avholdt 19. mai 2001.
4. Øvrige
foreningsrettslige spørsmål
4.1 Spørsmålet om utbryterne
fra Fremskrittspartiet (FrP) er opptatt som medlemmer i DLF
Et
spørsmål som i liten grad er berørt i
advokatutredningene, er om utbryterne fra FrP er opptatt som medlemmer
i DLF.
I DLFs vedtekter fra 1996 oppstilles visse
vilkår for medlemskap, jf. paragraf 4. Dersom den som søker medlemskap
ikke oppfyller vilkårene, kan medlemskap nektes. Vi kjenner
ikke til de prosedyrene som er fulgt ved opptak av nye medlemmer
(punkt 3 i referatet fra sentralstyrets telefonmøte i 1998
kan tyde på at opptak av nye medlemmer er noe som har skjedd
sentralt). Uansett kan medlemskap bare tildeles av et organ som
har myndighet til å opptre på vegne av partiet.
Dersom det tidligere er sentralstyret som har avgjort søknader
om medlemskap, kan det tyde på at utbryterne fra FrP ikke
kan anses som medlemmer av DLF. Dersom fylkesstyrene og eventuelt
også lokallagsstyrene har slik kompetanse, vil utgangspunktet være
at utbryterne fra FrP kan ha fått medlemskap gjennom disse.
På bakgrunn av vårt syn på de spørsmålene
som er drøftet under punkt 2 og 3, ser vi ikke grunn til å gå nærmere
inn på spørsmålet om de som er tilknyttet
den såkalte Danielsen-gruppen kan regnes som medlemmer
i DLF. Vi antar imidlertid at dette er et spørsmål
som kan ha betydning i forhold til tolkningen av valgloven. (Dersom
FrP-utbryterne ikke kan regnes som medlemmer av DLF, er det vanskelig å tenke
seg at de skal kunne stille liste under dette navnet.)
4.2 Spørsmålet om gyldigheten
av vedtakene på DLFs sentralstyremøte 29. mars
2001
Under punkt 2 ovenfor ble det antatt at
sentralstyrets kompetanse - etter utløpet av ordinær
funksjonstid - begrenser seg til det som er nødvendig for å holde
virksomheten i gang eller for å revitalisere denne. Den
29. mars 2001 ble det avholdt sentralstyremøte i DLF. Etter
det vi forstår var det bare representanter fra Johansen-gruppen
som ble innkalt til møte. På dette møtet
ble det truffet flere vedtak. Et spørsmål som
reiser seg, er om sentralstyret har overskredet sin materielle kompetanse.
Vi
viser blant annet til at sentralstyret i sitt vedtak har bestemt
at alle fylkeslag og lokallag er å betrakte som oppløst. Å treffe
et slikt vedtak faller utenfor sentralstyrets kompetanse. Vedtaket
må derfor anses ugyldig.
Det samme gjelder
antakelig beslutningen om at det skal dannes nye fylkeslag i fylker
hvor det allerede eksisterer aktive fylkeslag (i alle fall dersom
de som står for virksomhetene i fylkeslagene er lovlig
innmeldt i DLF).
Det ble også truffet vedtak
om at Tor-Ingar Østerud ikke lenger skal anses som medlem
av partiet. Dersom Østerud på vedtakstidspunktet
ikke var medlem av partiet, har vedtaket ingen selvstendig betydning.
Dersom Østerud var medlem på vedtakstidspunktet,
antar vi at beslutningen er ugyldig fordi det ikke er fattet eksklusjonsvedtak
i samsvar med paragraf 14 i vedtektene."
I pressemelding 29. mai 2001 gjorde Kommunal-
og regionaldepartementet rede for konklusjonen i sitt brev samme
dato til Stortinget og uttalte videre:
"Departementet mener at forslagsstillerne til de
listeforslag som ikke godkjennes bør innvilges en rimelig frist
til å oppfylle lovens krav, dvs"1) skaffe 500 underskrifter fra personer med
stemmerett i vedkommende fylke
2) forandre overskriften, slik at listen
ikke kan forveksles med andre lister i fylket
Departementet
mener at denne saken er av en slik karakter at forslagsstillerne
kan gis en mulighet til å oppfylle kravene, selv om dette
innebærer at den formelle fristen for endelig godkjenning
av valglister - 1. juni - blir overskredet. Det er imidlertid opp
til fylkesvalgstyrene å treffe eventuelle avgjørelser
om dette."
I brev av 31. mai 2001 til fylkesvalgstyrene
presiserte Kommunal- og regionaldepartementet følgende:
"1) Departementet
forutsetter at fylkesvalgstyrene treffer vedtak om en eventuell
omgjøring av tidligere vedtak om godkjenning av listeforslag
fra DLF senest 1. juni, jf. valgloven § 26 nr. 2 første ledd
2) Fylkesvalgstyrene kan gi forslagsstillerne
frist ut over 1. juni når det gjelder å skaffe
underskrifter fra minst 500 personer med stemmerett i fylket, og å legge
fram en ny overskrift på listeforslaget. Fylkesvalgstyret
bør i så fall innen 1. juni treffe vedtak om godkjenning
av listen under forutsetning av at de nødvendige underskrifter
fremskaffes sammen med en ny overskrift."
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende
i brev av 13. juni 2001 til Stortinget:
"1. Bakgrunnen for saken:
Kommunal-
og regionaldepartementet viser til vårt brev av 29. mai
2001, der vi oversendte klage fra Trond Johansen, Åsgårdstrand,
vedr. fylkesvalgstyrenes avgjørelser når det gjaldt
retten til å stille valglister på vegne av Det
Liberale Folkepartiet (DLF) ved årets stortingsvalg. Departementet
avgav uttalelse om klagen i henhold til valgloven § 71
andre ledd, jf. § 70 andre ledd. I samråd med
Justisdepartementets lovavdeling kom Kommunal- og regionaldepartementet frem
til at det sentralstyret som ble valgt på DLFs landsmøte
i 1997 - med Trond Johansen som leder - må anses som partiets
hovedstyre i henhold til valgloven.
Stortingsrepresentant
Fridtjof Frank Gundersen bestrider denne konklusjonen. I flere fakser
sendt til departementet anføres det at landsmøtet
i 1997 ikke ble avholdt i samsvar med vedtektene, og at de valg
som ble holdt der må være ugyldige. Som støtte
for dette synet fremlegges flere erklæringer fra personer
som hadde verv i partiet i 1997, og som hevder at det verken er
innkalt til landsmøte eller sendt ut noe referat fra dette
møtet. Gundersen anfører videre at det må være styret
som ble valgt på landsmøtet i 1996 som i tilfelle må være
det lovlige styret for partiet.
Trond Johansen har
på sin side imøtegått Gundersens anførsler.
Han har blant annet lagt frem en oversikt over de personer som skal
være innkalt til landsmøtet (vedlegg 6).
I
tillegg til anførslene fra Gundersen og Johansen er det
lagt frem dokumenter fra flere andre enkeltpersoner som er involvert
i saken. Dette gjelder – Runar
Henriksen (tidligere leder i DLF) - benekter at han har vært
medlem i Generasjonspartiet/Sosialdemokratene, slik Trond
Johansen hevder. Hevder at han, som leder av DLF etter landsmøtet
i 1996, ikke har eller er blitt innkalt til landsmøtet
i 1997.
– Gunnar Gundersrud (leder i Akershus
DLF - "Danielsenfløyen") - sender referat fra årsmøter
i Akershus DLF i perioden 1997 - 2001.
– Svend Albertsen (fylkesleder
i Hordaland DLF 1993 - 2001) - skriver at Hordaland DLF ikke har fått
innkalling til, og heller ikke referat fra, årsmøtet
i 1997.
– Svein A. Borgundvaag (partisekretær
i Sosialdemokratene) - støtter Henriksens fremstilling
i forhold til Sosialdemokratene.
– Tor Ingar Østerud (stifter
av DLF) - støtter Henriksen når det gjelder det
som skal ha skjedd i partiet i 1996.
2. Departementets merknader:
De
involverte parter har ulik oppfatning når det gjelder spørsmålet
om DLFs landsmøte i 1997 ble avviklet i samsvar med partiets
vedtekter. Det kan synes noe uklart hva som faktisk skjedde i forbindelse
med landsmøtet. Dette kan likevel, etter departementets
mening, ikke ha avgjørende betydning når det gjelder
spørsmålet om hvem som har rett til å representere
partiet. Departementet legger til grunn at sentralstyret som ble valgt
i 1997, og dets arbeidsutvalg, i perioden etter dette landsmøtet
har opptrådt på partiets vegne, og at det tidligere
ikke er reist innsigelser mot sentralstyrets kompetanse. Departementet
finner ikke at det kan legges vekt på innsigelser som først
reises nå, 4 år etter landsmøtet.
Kommunal-
og regionaldepartementet finner på denne bakgrunnen at
de nye dokumentene som er fremlagt, ikke gir grunn til å endre
det standpunktet departementet gav uttrykk for i vår uttalelse
av 29. mai 2001.
- - -"
8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot en stemme å godkjenne
listeforslaget fra DLF ved Tore Boye (Danielsen-gruppen), mens det
ble enstemmig vedtatt ikke å godkjenne listeforslaget fra
DLF ved Sandor Maté (Johansen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF
ved Sandor Maté (Johansen-gruppen). Listeforslaget fra
DLF ved Tore Boye (Danielsen-gruppen) ble nå ikke godkjent,
men det ble vedtatt at listeforslaget vil kunne godkjennes dersom
forslagsstillerne innen 15. juni 2001 fremlegger minst 500 underskrifter
som støtter listeforslaget, og dette gis en annen, lovlig
overskrift. Innen den fastsatte fristen ble det innlevert mer enn
500 underskrifter på listeforslaget med overskriften "Sørlandslista
Aust-Agder", som dermed ble godkjent.
14. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å forkaste
listeforslaget fra DLF (Johansen-gruppen). "Sørlandslista"
(fra Danielsen-gruppen) ble godkjent, jf. nærmere omtale
under egen klagesak. 31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Johansen-gruppen).
8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å forkaste
begge listeforslagene fra DLF, under henvisning til at det var strid
om hvem som hadde rett til å representere partiet, og at
striden gjaldt forhold som fylkesvalgstyret mente burde finne sin
løsning gjennom andre organer. Begge listers forslagsstillere
ble gitt mulighet til å endre overskriften og innen 23.
mai fremlegge minst 500 underskrifter fra forslagsstillere
som kunne godtas av fylkesvalgstyret. Det siste ble vedtatt med
13 mot 2 stemmer, idet mindretallet bare ville gi denne mulighet
til listeforslaget fra Johansen-gruppen.
I prosesskrift til Oslo namsrett 10. mai 2001
begjærte Fridtjof Frank Gundersen på vegne av
"Styret i Det Liberale Folkepartiet i Akershus fylke v/formann
Gunnar Gundersrud" midlertidig forføyning overfor Akerhus
fylkeskommune fordi fylkesvalgstyret ikke ville ta stilling til
hvilket av de to listeforslagene som utgikk fra DLF. I kjennelse
den 25. mai 2001 påla namsretten fylkesvalgstyret i Akershus
senest 31. mai å treffe nytt vedtak om enten å godkjenne
eller forkaste listeforslaget fremsatt av saksøkeren.
31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot 3 stemmer at
listeforslaget med Trond Johansen som førstekandidat ikke
skulle godkjennes, fordi det ikke var dokumentert at det var utgått
fra en etablert lokalavdeling i fylket.
Samme dato vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å godkjenne
listeforslaget med Fridtjof Frank Gundersen som førstekandidat,
under forutsetning av at forslagsstillerne innen 12. juni skaffer
500 underskrifter fra personer med stemmerett i Akershus, samt forandrer
overskriften. Disse forusetninger ble ikke oppfylt innen den fastsatte
fristen.
9. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å godkjenne
listeforslaget fra DLF med tillitsvalgt Sigrun Sangolt Natås
(Danielsen-gruppen). Listeforslaget fra DLF med tillitsvalgt Pål
N. Deisz (Johansen-gruppen) ble mot 2 stemmer ikke godkjent, men
listestillerne fikk anledning til å gi forslaget ny overskrift og
skaffe 500 underskrifter innen 21. mai. Trond Johansen meddelte
14. mai at gruppen avslo dette tilbudet.
30. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot en
stemme å forkaste et forslag om å godkjenne listeforslaget
fra Johansen-gruppen. Samme dato vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å beklage
sterkt at det var gitt motstridende meldinger fra departementet
om hvordan fylkesvalgstyret bør behandle godkjenning
av valgliste for DLF. Videre ble det mot 2 stemmer vedtatt å omgjøre
vedtaket om å godkjenne listeforslaget med tillitsvalgt
Sigrun Sangolt Natås (Danielsen-gruppen). I stedet fikk
listestillerne frist til 12. juni med å gi listeforslaget
ny overskrift og underskrift av minst 500 personer med
stemmerett i fylket.
Innen den fastsatte fristen ble det innlevert
listeforslag fra denne gruppen med overskrift "Hordalandslista"
og mer enn 500 gyldige underskrifter, og denne lista ble enstemmig
godkjent av fylkesvalgstyret den 18. juni 2001.
7. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret ikke å godkjenne
noen av listeforslagene med overskriften DLF, under henvisning til
at striden om hvem som har rett til å representere
partiet bør finne sin løsning gjennom andre organer.
Begge grupperinger som hadde innlevert forslagene ble gitt mulighet
til å endre overskriften og innen 23. mai fremlegge minst
500 underskrifter fra stemmeberettigede i fylket.
29. mai vedtok fylkesvalgstyret med 6 mot 3
stemmer å oppheve sitt tidligere vedtak. Med henvisning
til uttalelse fra sentralstyret i DLF (Danielsen-gruppen), godkjente
fylkesvalgstyret listeforslaget innlevert av Sture Wisth og Rolf
Reiersen (Danielsen-gruppen) som valgliste for DLF. Listeforslaget
innlevert av Fred Jensen og Ken Andreassen (Johansen-gruppen) ble ikke
godkjent, under henvisning til at det ikke støttes av sentralstyret
i DLF og at innlevererne ikke hadde tatt imot tilbudet om å stille
liste under annen overskrift og med 500 underskrifter.
31. mai vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å trekke tilbake
tidligere vedtak. Under henvisning til uttalelsen fra Kommunal-
og regionaldepartementet ble listeforslaget underskrevet av Fred
Jensen og Ken Andreassen (Johansen-gruppen) godkjent som valgliste
for DLF. Det ble konstatert at den andre grupperingen ikke ønsket å stille
liste under annet navn og med 500 underskrifter.
Valgstyret vedtok 31. mai 2001 enstemmig å godkjenne
listeforslaget for DLF med Arne Lidwin som førstekandidat
(Johansen-gruppen). Listeforslaget for DLF med Dag Danielsen som
førstekandidat ble forkastet, men Danielsen-grupperingen
ble gitt anledning til å innlevere listeforslaget med annen
overskrift og 500 underskrifter innen 12. juni 2001. Til valgstyrets møte
13. juni 2001 fremmet sekretariatet forslag om godkjenning av "Oslo-lista",
under henvisning til at Danielsen-grupperingen hadde innlevert de
nødvendige 500 underskrifter. Under valgstyrets møte
13. juni ble det fremmet forslag om forkastelse av "Oslo-lista", fordi
de 500 ikke hadde underskrevet på et listeforslag med 21
kandidater, men bare på følgende erklæring: "Undertegnede
støtter registreringen av uavhengig liste ved Stortingsvalget
i Oslo år 2001. (Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen
). ---." Danielsen og Gundersen var kandidat nr. 1 og 2 på listeforslaget.
Det ble også vist til Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse
i brev av 26.02.01 til denne listes tillitsmann Ingar Malvang. (Det
er sitert fra dette brevet i klagen over godkjennelsen av Sørlandslista,
se nedenfor i denne innstilling.) Valgstyret vedtok 13. juni 2001 å utsette
saken.
Til valgstyrets senere møte la sekretariatet
fram nye 516 underskrifter til Oslo-lista på underskriftslister
der selve listeforslaget fremgikk. Valgstyret vedtok den 28. juni
2001 enstemmig å godkjenne "Oslo-lista". I merknader til
vedtaket pekte valgstyret på den vanskelige situasjon flere
fylkesvalgstyrer er brakt i denne våren i forbindelse med
godkjennelse av valglister. Valgstyret ba Kommunal- og regionaldepartementet vurdere
hvordan det kan gis riktig og ensartet veiledning til fortolkning
av valgloven når det skal fremmes forslag til ny valglov.
8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF med Ole Christian Østlund som førstekandidat
(Danielsen-gruppen). Listeforslaget fra DLF med Trond Johansen som
førstekandidat ble ikke godkjent. I saksfremlegget fra
fylkesrådmannen var det opplyst at sistnevnte listeforslag
var innkommet pr. fax 30.03.01. Ifølge departementets hovedvalgrundskriv
er det tilstrekkelig til at innleveringsfristen 31. mars blir brutt
at listeforslag sender på fax, men det er i så fall
nødvendig at liste med original underskrift sendes i posten
"med en gang". Tillitsmannen ble ved brev av 09.04.01
gjort oppmerksom på dette og gitt frist til senest 18.04.01
med å innlevere det originale listeforslaget. Originallisten
ble først poststemplet inn til fylkesvalgstyret den 24.04.01.
31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret - i tråd
med melding fra KRD, datert 29. mai - å omgjøre
fylkesvalgstyrets beslutning om å godkjenne listeforslaget fra
DLF med Ole Christian Østlund som førstekandidat (Danielsen-gruppen).
Det ble nå vedtatt å godkjenne dette listeforslaget
under forutsetning av at det innen 21. juni ble innlevert med en
annen overskrift og underskrevet av minst 500 personer med stemmerett
i fylket. Listeforslaget fra DLF med Trond Johansen som førstekandidat
ble ikke godkjent fordi originallisten ble innlevert for sent (24.04.01).
Vedtaket ble gjort mot 2 stemmer. Danielsen-gruppen fremkom ikke innen
den fastsatte fristen med annen overskrift og flere underskrifter
på listeforslaget.
2. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret om de to
listeforslagene fra DLF: "Forslagsstillerne gis anledning til å samle
500 underskrifter fra stemmeberettigede i Vestfold samt gi listen
et nytt navn." I henhold til vedtaket ble det sendt varsel til begge
listers forslagstillere om at listen ville bli anbefalt underkjent
dersom den ikke endret navn og ble bekreftet med underskrift av 500
stemmeberettigede i Vestfold. Ingen av listene benyttet seg av dette
tilbudet. 31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF v/Trond Johansen og forkaste listeforslaget
fra DLF v/Kai W. Stensrød (Danielsen-gruppen).
De siste ble gitt anledning til å innlevere listeforslaget
med annen overskrift og de nødvendige 500 underskrifter innen
12. juni. Gruppen benyttet seg ikke av dette tilbudet.
Buskerud
9. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret med 10 mot
3 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen).
1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å trekke
tilbake sitt tidligere vedtak, under henvisning til tilråding
av 29.05.01 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget.
Forslagsstillerne for listeforslaget ble gitt anledning til - innen
14. juni - å endre listeoverskriften og fremskaffe
500 underskrifter fra personer som er stemmeberettiget i fylket.
Forslagsstillerne benyttet seg ikke av dette tilbudet.
Finnmark
29. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret enstemmig - under henvisning til Kommunal- og regionaldepartementets
brev av 29. mai 2001 og senere pressemelding - å oppheve
sitt tidligere vedtak vedrørende DLFs listeforslag og ikke
godkjenne dette. Det ble likevel vedtatt å godkjenne listeforslaget
dersom forslagsstillerne innen 14. juni skaffet underskrifter fra
minst 500 personer med stemmerett i fylket og endret overskriften. Forslagsstillerne
benyttet seg ikke av denne muligheten.
Hedmark
28. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve sin tidligere godkjenning
av lista fra DLF, men godkjenne lista forutsatt at den innen 15.
juni får et nytt navn og 500 underskrifter fra personer
med stemmerett i fylket. Fylkesordføreren fikk mandat til å godkjenne underskriftene
og det nye navnet. I henhold til dette ble "Hedmarkslista" godkjent
den 18. juni.
Møre og Romsdal
10. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret med 13
mot 2 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen).
31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve
vedtaket om godkjenning av listeforslaget fra DLF. I stedet ble
det vedtatt å avvise listeforslaget, som følge
av uttalelsen fra Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 29.
mai 2001 til Stortinget. Forslagsstillerne fikk tilbud om innen
12. juni å stille liste med annen overskrift og med minst
500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket. Forslagsstillerne
benyttet seg ikke av dette tilbudet.
Oppland
Fylkesvalgstyret vedtok 29. mai 2001 enstemmig ikke å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). Det ble vedtatt å gi
forslagsstillerne frist til 9. juni 2001 til å fremme listeforslag
under nytt navn og med minst 500 underskrifter fra stemmeberettigede i
fylket. Forslagsstillerne fremskaffet over 500 underskrifter på "Opplandslista",
som den 11. juni 2001 ble godkjent av fylkesvalgstyret.
Rogaland
22. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve godkjenningen, men
at den innleverte liste godkjennes under forutsetning av at det
innen 14. juni leveres 500 underskrifter av stemmeberettigede i
fylket og velges et annet lovlig navn. Listens tillitsvalgte benyttet
seg ikke av dette tilbudet.
Sogn og Fjordane
Fylkesvalgstyret vedtok 30. mai 2001 under punkt
1 i saken å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen),
men punkt 4 i vedtaket i samme sak lyder slik:
"Fylkesvalstyret er kjend med KAD sitt brev av 29.05.01
til Stortinget. Sentralstyret i DLF kan kome med innvendingar
mot fylkesvalstyret si godkjenning av DLF som fører til
at fylkesvalstyret si godkjenning av DLF ikkje kan oppretthaldast.
I så fall får DLF høve til å skaffe
underskrifter frå minst 500 personar med røysterett
i fylket, og til å legge fram ei ny overskrift på listeframlegget.
Leiaren i fylkesvalstyret får fullmakt til å gjere
dei nødvendige vedtak i denne samanheng, herunder å fastsetje
frist for når underskriftene og ny overskrift skal vere
innkome til fylkesvalstyret."
Listas tillitsvalgte sa nei til å oppfylle
dette punkt i vedtaket. Dermed ble det ingen liste fra DLF i fylket.
Telemark
Fylkesvalgstyret vedtok 30. mai 2001 at listen
fra DLF (Danielsen-gruppen) ikke godkjennes, og viste til Kommunal-
og regionaldepartementets brev til Stortinget datert 20. mai 2001.
Tillitsvalgte for listeforslaget fikk frist til 12. juni 2001 med å skaffe
500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket og til å endre
overskriften. Tillitsvalgte sendte ikke inn underskrifter
m.m. innen den fastsatte fristen.
Troms
22. mai 2001vedtok fylkesvalgstyret å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret mot 3 stemmer å opprettholde vedtaket
om å godkjenne listeforslaget fra DLF. Mindretallet stemte
for å trekke tilbake godkjenningen av listeforslaget og
i stedet godkjenne det under forutsetning av at det innen 12. juni
2001 fremskaffes underskrifter fra minst 500 personer med stemmerett
i fylket og at det gis en ny overskrift.
Nord-Trøndelag
Fylkesvalgstyret vedtok 8. mai 2001 mot en stemme å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve godkjenningen, og
forkastet dette listeforslaget. Imidlertid fikk gruppen anledning
til å innlevere listeforslaget med annen overskrift og
de nødvendige 500 underskrifter innen 12. juni 2001. Gruppen
har ikke fulgt opp dette.
Østfold
Fylkesvalgstyret vedtok 16. mai 2001 mot en stemme å godkjennne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 30. mai 2001 vedtok
fylkesvalgstyret enstemmig - med henvisning til uttalelse 29.05.01
fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget - at det fant å måtte
omgjøre sitt vedtak om godkjenning av listeforslaget fra
DLF. Forslaget ble forkastet med dette partis overskrift. Det ble
vedtatt å godkjenne det innleverte listeforslaget med forbehold
om annen lovlig overskrift og underskrift av minst 500 personer
med stemmerett i fylket. Frist for å oppfylle disse krav
ble satt til 14. juni 2001. Sistnevnte dag vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig at vilkårene for den gitte godkjenning anses
oppfylt med de innleverte underskrifter og med listeoverskrift
"Østfoldlista". I saksfremlegget opplyste fylkesvalgstyrets
sekretariat at underskriftene til støtte for
listeforslaget var innhentet på løse ark med slik
overskrift:
"Undertegnede støtter en opprettelse av
en alternativ liste til stortingsvalget 2001 i Østfold
fylke, kalt "Østfoldlista". Kontaktperson: Rolf H. Haraldsen,
postboks 549, 1701 Sarpsborg."
Den angitte kontaktpersonen sto også som
kandidat nr. 6 og tillitsvalgt på listeforslaget. Sekretariatet
ga uttrykk for at det var tvilsomt om underskriftene oppfylte lovens
krav til underskrifter på listeforslag, idet de løse
arkene med underskrifter ikke anga hvem som var listens kandidater.
Oppsummering av fylkesvalgstyrenes vedtak om
listeforslagene fra DLF:
Listeforslagene fra Johansen-gruppen: Godkjent
i 5 fylker med overskriften DLF, underskrevet av to personer på vegne
av DLFs angivelige fylkesavdeling: Aust-Agder, Vest-Agder, Nordland,
Oslo og Vestfold. Forkastet i 3 fylker: I Akershus - fordi det ikke
var dokumentert at listeforslaget var utgått fra en etablert
lokalavdeling i fylket, i Sør-Trøndelag - fordi
det var innlevert for sent, i Hordaland - fordi listestillerne ikke hadde
etterkommet fylkesvalgstyrets krav om å gi forslaget en
annen overskrift og skaffe 500 underskrifter fra stemmeberettigede
i fylket.
Listeforslagene fra Danielsen-gruppen: Godkjent
i ett fylke - Troms - med overskrift "Det Liberale Folkeparti",
underskrevet av to personer på vegne av DLFs angivelige
fylkesavdeling. Godkjent i 7 fylker etter at overskriften var forandret
og listeforslaget var underskrevet av minst 500 stemmeberettigede
i fylket: "Sørlandslista" i Vest-Agder, "Sørlandslista
Aust-Agder", "Hordalandslista", "Oslo-lista", "Hedmarkslista", "Opplandslista"
og "Østfoldlista". I de øvrige 11 fylkene ble
listeforslaget forkastet i den form det var innlevert, og forslagsstillerne
benyttet seg ikke av den anledning fylkesvalgstyret ga dem til å supplere
listeforslaget med 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket
og forandre listeoverskriften, innen den fastsatte frist.
Stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen
har skrevet følgende i brev av 31. august 2001 til Stortinget:
"Klage til Stortinget
Denne
klage er fremsatt med hjemmel i valglovens § 70 og gjelder
stortingsvalget 2001. Formelt gjelder den bare det fylket der jeg
har stemmerett, nemlig Akershus, men siden problemstillingen er
den samme i alle fylker bortsett fra Troms, anser jeg den reelt
også å omfatte de øvrige fylker. Stortinget
har for øvrig generell kompetanse til å ta opp
alle sider ved valget uavhengig av klage. Klagen omfatter valgstyrets
kjennelse som går ut på å forkaste listeforslag
innsendt av det opprinnelige DLF som ble revitalisert gjennom to landsmøter
våren 2001.
En spesiell klage gjelder valgstyrenes
vedtak i Akershus og dermed reelt Hordaland der de opprinnelige
DLF’eres listeforslag skulle ha vært godkjent
selv om Kommunaldepartementets innstilling ble lagt til grunn.
I Klage som reelt omfatter alle fylker
bortsett
fra Troms.
1 Sakens bakgrunn
Det
nåværende DLF ble stiftet i slutten av 1980-årene,
og registrert i 1989 under navnet Det Liberale Folkepartiet. Initiativtagere
var medlemmer av det opprinnelige DLF som brøt ut av Venstre
i 1972, men som gikk sammen med Venstre igjen i 1988. Tor Ingar Østerud
tok initiativet til nystiftelsen av partiet og var dets første
formann. Partiet stilte til stortingsvalget i 1997 i Oslo, Akershus,
Buskerud og Vestfold.
Partiet vedtok nye vedtekter
i 1996. Vedtektenes § 6 punkt B og C fastsetter blant annet: – Landsmøte
skal avholdes i april måned hvert år og innkalles
av sentralstyret med minst 4 ukers varsel
– Innkalling sendes fylkeslagene
ved deres styrer
– Sentralstyret velges for ett år
ad gangen
....
I 1996
meldte noen utbrytere fra Fridemokratene seg inn i DLF. Disse betegnes
ofte som Johansen-fløyen, efter deres talsmann, Trond Johansen.
Johansen-fløyens hovedaktører er Trond Johansen,
Terje Lidwin og Arne Lidwin. De to sistnevnte ble valgt inn i DLF’s sentralstyre
på landsmøtet i 1996, mens Trond Johansen ble
valgt som tredje varamann.
Sentralstyret av l996 hadde
følgende sammensetning:Leder | Runar Henriksen |
Nestleder | Arne Lidwin |
Generalsekretær | Terje Lidwin |
Styremedlem | Tormod Kolsrud (kasserer) |
Styremedlem | Tor Ingar Østerud |
Styremedlem | Jan Fredrik Råknes |
Styremedlem | Aina Knutsen |
1. varamann | ledig plass |
2. varamann | ledig plass |
3. varamedlem | Trond Johansen |
Bilag 2: Referat fra
DLF’s landsmøte 1996
Av sentralstyrets
faste medlemmer var det kun brødrene Lidwin som
tilhørte Johansen-fløyen. De øvrige medlemmer
tilhørte fløyen til partiets grunnlegger - Tor
Ingar Østerud. Denne fløyen bestod i hovedsak
av personer som hadde vært medlemmer av partiet siden det
ble grunnlagt i 1989 eller som hadde meldt seg inn kort tid efterpå.
Disse betegnes derfor gjerne som de opprinnelige DLF’ere
i motsetning til Trond Johansen og de øvrige utbryterne
fra Fridemokratene.
Mellom de opprinnelige DLF’ere
og Johansen-fløyen var det sterk politisk uenighet om viktige
politiske spørsmål som for eksempel narkotika,
innvandring, verneplikt og monarkiet. De opprinnelige DLF’ere
beholdt imidlertid kontrollen med partiet ved at de fikk fem plasser
i sentralstyret mot Johansen-fløyens to plasser.
Johansen-fløyen
hevder at det ble avholdt et landsmøte i DLF i 1997 og
at dette landsmøte valgte ham som formann. De opprinnelige
DLF’ere på sin side ønsket å verve
nye medlemmer til partiet og henvendte seg til tidligere medlemmer
av Fremskrittspartiet og oppfordret dem til å melde seg
inn. Mange meldte seg inn. Det ble valgt et interimsstyre og avholdt
to landsmøter. De opprinnelige DLF’ere stilte
DLF-lister i alle landets fylker mens Johansen-fløyen stilte
lister i et mindre antall fylker.
Det var altså i
en del fylker innkommet to listeforslag med samme partinavn, og
efter valglovens § 26 nr. 1 er det partiets hovedstyre
som har myndighet til å avgjøre hvilket av forslagene
som skal godkjennes av valgstyrene. Nordland valgstyre henvendte
seg til Kommunaldepartementet og bad om en rådgivende uttalelse.
Ved tidligere valg hadde nemlig departementet kommet med slike uttalelser.
Denne gangen nektet imidlertid Kommunaldepartementet å avgi
en slik uttalelse under henvisning til en lovendring som hadde gjort
det til saksforberedende organ ved en eventuell klage til Stortinget
over valgstyrenes vedtak. Valgstyret i Nordland henvendte seg derefter
til advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) og anmodet om en
utredning om hvem som hadde retten til partinavnet DLF. Utredningen
datert 20. april 2001 konkluderte med at det er de opprinnelige
DLF’ere som har denne retten og ikke Johansen-fløyen.
I tillegg finnes det en utredning datert 6. mai 2001 fra advokatfirmaet
Thommesen Krefting Greve Lund (KGL) i Bergen som på oppdrag av
Fremskrittspartiet har sett nærmere på spørsmålet. Denne
utredningen konkluderer med at det er Johansen-fløyen som
har rett til å representere DLF.
Nesten alle
valgstyrene godkjente de opprinnelige DLF’eres listeforslag.
Unntak var Oslo og Vestfold. Johansen-fløyen påklaget
valgstyrenes avgjørelse til Stortinget.
....
Kommunaldepartementets
rådgivende uttalelse til Stortinget i anledning klagen
ble avgitt 29. mai 2001, dvs to dager før fylkesvalgstyrenes
frist til å treffe avgjørelse om listeforslagene
løp ut 31. mai. Uttalelsen ble avfattet uten at de opprinnelige
DLF’ere fikk anledning til å uttale seg. Departementet
hadde først forelagt saken til utredning i Justisdepartementets
lovavdeling. Lovavdelingen konkluderte under tvil med at det var
Johansen-fløyens listeforslag som måtte godkjennes,
og Kommunaldepartementet sluttet seg til denne konklusjon. Av frykt
for omvalg besluttet så alle valgstyrer som tidligere hadde
godkjent de opprinnelige DLF’eres listeforslag å forkaste
disse. I fylker der Johansen-fløyen hadde stilt formelt
godkjente listeforslag, ble disse godkjent i stedet, for eksempel
Nordland og Hordaland.
....
Departementet
baserte seg på at Trond Johansens "sentralstyre" ble valgt
på partiets landsmøte i l997 med Johansen som
formann, og at dette styret, selv om det ikke var holdt noe landsmøte
siden 1997, og styrets funksjonstid efter vedtektene bare er ett år,
fremdeles hadde enekompetanse til å innkalle til nytt landsmøte. Derav
følger at de opprinnelige DLF’eres to landsmøter
våren 2001, der også Johansen-fløyen
var invitert, var ugyldige. Da de opprinnelige DLF’ere
gjorde departementet oppmerksom på fakta som viste at landsmøtet
i 1997 er ugyldig, avfeiet departementet disse innvendinger ved
uten videre dokumentasjon å vise til at de måtte
anses som bortfalt ved passivitet fra de opprinnelige DLF’eres
side. Senere forsøk på å få saken
inn for namsretten førte ikke frem fordi denne mente seg
ikke å ha kompetanse til å overprøve
valgstyrenes vedtak. Denne klage tar sikte på å få fastslått at
DLF’s landsmøte i 1997 er ugyldig og at det ikke
ble valgt noe sentralstyre på dette møte.
....
"Sentralstyremøtet"
12. februar 1997
12. februar skal det angivelig være
avholdt et sentralstyremøte i DLF der det ble vedtatt å avholde
landsmøte i Oslo 20. april 1997. Det er uklart hvem som
var til stede på møtet. Det fremgår ikke
av "møtereferatet".
Bilag 8: Referat fra
sentralstyremøtet 12. februar 1997.
Flere
sentralstyremedlemmer har imidlertid erklært at de ikke
var til stede på møtet. Jeg henviser til vedlagte
erklæringer fra Runar Henriksen, Tor Ingar Østerud,
Jan Fredrik Råknes og Aina Knutsen, som alle erklærer
at de ikke var til stede på møtet.
....
Kassereren,
Tormod Kolsrud, døde i l999. Det er derfor ikke mulig å spørre
ham om han deltok på møtet. Han hadde imidlertid
jevnlig kontakt med Henriksen og Østerud og det ville være
naturlig å nevne et slikt møte for dem. I l999
overførte hans dødsbo partiets konto til Østerud
og ikke til den påståtte formann, nemlig Trond
Johansen. Uansett kan det ikke ha vært flere enn tre faste
sentralstyremedlemmer til stede på møtet, nemlig
Terje Lidwin, Arne Lidwin og Tormod Kolsrud. Partivedtektene § 6
bokstav C krever at over halvparten av de faste medlemmene skal
være til stede for at sentralstyret skal være
beslutningsdyktig. "Sentralstyret" var følgelig ikke beslutningsdyktig
på møtet 12. februar 1997. Siden det i referatet
ikke er opplyst hvem som er til stede, må under disse omstendigheter
Trond Johansen ha bevisbyrden for at styret var beslutningsdyktig.
....
Referatet
fra møtet ble ikke sendt ut til sentralstyremedlemmene.
Heller ikke ledere for fylkeslagene mottok referat, til tross for
at sentralstyret ifølge vedtektene § 6 bokstav
B plikter å sende slikt referat.
Tid og sted
for landsmøtet ble senere endret av generalsekretær
Terje Lidwin. Han bestemte at møtet skulle avholdes i Tønsberg
3. mai. I brev av 11. juni 2001 fra Terje Lidwin og Trond Johansen
til Kommunaldepartementet hevdes det at dette skjedde i forståelse
med Runar Henriksen. Henriksen benekter dette. Uansett ville ikke
Lidwin og Henriksen hatt kompetanse til på egenhånd å fastsette
sted og tid for landsmøtet.
I samme brev
hevdes det at Runar Henriksen figurerer som nestleder i Sosialdemokratene.
Henriksens redegjørelse for saken og Borgundvaags bekreftelse
på at Henriksen aldri har betalt kontingent til Sosialdemokratene
vedlegges.
....
Det fremgår
av det ovenstående at verken det opprinnelige vedtaket
om å avholde landsmøtet i Oslo eller den senere
beslutning om å flytte dette til Tønsberg var gyldige.
2 Innkallingen til "landsmøtet" i l997
De
fleste av sentralstyremedlemmene mottok ikke innkalling til landsmøtet
som skulle finne sted i Tønsberg i 1997. Det vises i denne
forbindelse til erklæring fra Jan Fredrik Råknes
(bilag) og dessuten:
....
Trolig ble
heller ikke Tormod Kolsrud innkalt til møtet. Siden han
døde i 1999 kan dette ikke bekreftes. Flertallet av fylkeslagene
mottok heller ikke innkalling til landsmøtet. Dette til
tross for at vedtektene § 6 bokstav B pålegger
sentralstyret å sende innkalling til fylkeslagene ved deres
styrer. DLF hadde på den tiden følgende fylkeslag:– Akershus
– Oslo
– Hordaland
– Hedmark
– Buskerud
– Vestfold
Styrene
i Akershus, Oslo, Hordaland og Hedmark mottok ikke innkallelse til
landsmøtet. Det vises blant annet til erklæringer
fra Runar Henriksen (bilag 15), Tor Ingar Østerud (bilag
16) og Aina Knutsen (bilag 17). Disse tre var alle medlemmer av
styret i Akershus DLF. Det vises dessuten til:
I
tillegg er det tvilsomt om Buskerud DLF mottok innkalling.
Av
de som skulle ha vært innkalt til landsmøtet,
er det altså bare et fåtall som mottok innkalling.
Ingen av de opprinnelige DLF’ere mottok innkalling.
Johansen-fløyen
har fremlagt en liste over delegater til landsmøtet i 1997.
Denne listen synes å være utarbeidet i eftertid,
på forespørsel fra Kommunaldepartementet i forbindelse
med behandling av klage fra Johansen. Så vidt jeg forstår,
omfatter listen personer som Johansen-fløyen hevder ble
innkalt til landsmøtet.
....
Av
denne listen mangler flere personer som skulle ha vært
innkalt. Dette gjelder sentralstyremedlem Aina Knutsen og representanter
for fylkeslagene i Hordaland og Hedmark. Dessuten er Helge Stangeland
oppført som delegat fra Akershus DLF, til tross for at
han aldri har bodd i Akershus. Stangeland mottok heller ikke innkalling
til landsmøtet. Det vises til:
....
For å lette
oversikten vedlegges en liste over personer som i følge
Johansen-fløyen mottok innkalling og personer som skulle
ha mottatt innkalling der det angis hvem som erklærer ikke å ha
mottatt innkalling.
....
Delegatlisten
mangler altså flere personer som opplagt skulle ha vært
innkalt. I tillegg har en rekke personer som er oppført
på delegatlisten erklært at de ikke har mottatt
innkalling.
Det er følgelig klart at det
ikke ble foretatt noen gyldig innkalling til landsmøtet
i 1997. Det dreier seg om noen få personer tilhørende
Johansen-fløyen som i stillhet sammenkalte til et møte
der det ble valgt et nytt "sentralstyre".
3 Særlig om manglende innkalling av
Aina Knutsen
I sitt brev av 11. juni 2001 til
Kommunaldepartementet (bilag) vedgår Terje Lidwin og Trond
Johansen at Aina Knutsen ikke ble innkalt til landsmøtet
i 1997. Det heter i brevet: "Knutsen er Henriksens søster og
var tydeligvis papirfyll. Undertegnede har aldri sett henne. Vi fikk
klar beskjed fra Henriksen at hun ikke var aktuell som delegat for
sentralstyret. Hun ble derfor naturlig nok heller ikke valgt som
fylkesdelegat for Akeshus DLF. Vi fikk kun oppgitt ett navn som delegat
fra dette fylket av fylkeslederen. Varamedlem fra sentralstyret,
Johansen, rykket på bakgrunn av dette opp som sentralstyredelegat."
Den
siterte begrunnelse viser at det ikke var grunnlag for å unnlate å innkalle
Aina Knutsen til landsmøtet. Ifølge vedtektenes § 6
bokstav B er samtlige sentralstyremedlemmer delegater til landsmøtet.
Det spiller ingen rolle om Lidwin og Johansen betraktet henne som
"papirfyll" eller om Henriksen gav beskjed om at hun var uaktuell
som delegat. Som fast sentralstyremedlem skulle hun ha vært
innkalt. Henriksen benekter for øvrig å ha gitt
uttrykk for at Knutsen ikke var aktuell som delegat for sentralstyret.
Henriksen kjente ikke engang til møtet.
Som
det fremgår av sitatet ovenfor, resulterte den manglende
innkalling av Knutsen i at Trond Johansen, i egenskap av varamedlem
av sentralstyret, rykket opp som sentralstyredelegat. Dette hadde
sentral betydning eftersom Johansen ellers ikke ville ha hatt adgang
til landsmøtet. Vedtektenes § 6 bokstav B bestemmer
at de delegerte til landsmøtet er partiets sentralstyre
og representanter for fylkeslagene - de siste fordelt efter en nærmere
angitt fordelingsnøkkel. Det fremgår av bestemmelsen
at kun betalende medlemmer kan stille som delegater fra fylkeslagene.
Delegater for sentralstyret er derimot ikke avhengig av å ha
betalt kontingent. Bestemmelsen definerer betalende medlemmer som
"medlemmer som har betalt inneværende års medlemskontingent
senest fem uker før landsmøtet".
Det
fremgår av notat fra partiets kasserer, Tormod Kolsrud,
at Trond Johansen betalte medlemskontingent 20. april 1997.
....
Trond
Johansen hadde altså betalt sin kontingent for sent til å være
aktuell som delegat fra sitt fylkeslag. Han ville således
bare ha adgang til landsmøtet dersom han, i egenskap av
varamedlem til sentralstyret, rykket opp og overtok plassen til
et av de faste medlemmene. Ved at Aina Knutsen ble betraktet som
"papirfyll" og dermed uaktuell som sentralstyredelegat, fikk Johansen
adgang til landsmøtet.
Som det fremgår
av det ovenstående, forelå det intet grunnlag
for ikke å innkalle Aina Knutsen til landsmøtet.
Følgelig forelå det heller intet grunnlag for å la Trond
Johansen overta hennes plass som sentralstyredelegat.
4 Deltagere på "landsmøtet"
1997
Det er uklart hvor mange og hvilke personer
som deltok på det påståtte landsmøtet
i 1997. Det fremgår ikke av referatet, og en anmodning
om nærmere opplysninger fra Kommunaldepartementet på dette
punkt forble ubesvart fra Johansen-fløyens side.
De
personene som ikke mottok innkalling, møtte naturligvis
heller ikke på landsmøtet i 1997.
Så vidt
jeg kjenner til, er det kun Terje Lidwin, Arne Lidwin og Trond Johansen
som har bekreftet at de var til stede på landsmøtet.
Det
er verdt å merke seg at Jan Fredrik Råknes ifølge referatet
ble valgt til protokollunderskriver på landsmøtet.
Selv erklærer Råknes at han ikke var tilstede
på møtet (bilag 11). Det fremgår også av
referatet at Råknes ble valgt som medlem av sentralstyret.
Ifølge erklæringen fra Råknes har han
selv ikke vært kjent med dette. Når en person
som ikke har vært til stede i et referat blir oppført
som valgt referent, tyder dette på at det ikke dreier seg
om noe referat, men et notat som er skrevet på et senere
tidspunkt basert på en dårlig hukommelse, noe
som også kan forklare at en rekke sentrale medlemmer hevder
aldri å ha sett det. "Sentralstyret" som ble valgt på dette
møtet skal ifølge Trond Johansen ha hatt følgende
sammensetning:
Leder | Trond Johansen (1) |
Nesteleder | Arne Lidwin |
Generalsekretær | Terje Lidwin |
Styremedlem | Jan Fredrik Råknes
(2) |
Styremedlem | Tormod Kolsrud (3) |
Styremedlem | Andreas Wohl (1) |
Styremedlem | Tor Ingar Østerud (2) |
1.varamedlem | Bernt Olav Rostad (1) |
2. varamedlem | Nicholas Wohl (1) |
1. Disse personene
hadde ingen rett til å delta på landsmøtet.
De tilhørte ikke sentralstyret av 1996 og hadde ikke betalt
kontingent i rett tid, jfr. Notat fra kasserer Kolsrud (bilag).
2. Disse personene hadde ikke blitt innkalt
til møtet og deltok derfor ikke. De ble heller ikke i eftertid informert
om at møtet hadde funnet sted.
3. Kolsrud døde i 1999 og det
er tvilsomt om han deltok på møtet.
I det nye "sentralstyret" hadde "Johansen-fløyen" flertall.
Det
er klart at "landsmøtet" i 1997 ikke hadde noen kompetanse
til å velge et sentralstyre. Det sentralstyret som ble
valgt på dette møtet er således ikke
gyldig valgt.
5 Referat fra "landsmøtet"
i 1997
Det fremgår av de vedlagte erklæringer
at i alle fall medlemmer utenfor Johansen-fløyen ikke har
mottatt noe referat fra møtet. Dette er av sentral betydning, eftersom
disse medlemmer dermed ikke hadde noen oppfordring til å protestere
mot Johansen-fløyens forsøk på overta
sentralstyret.
Det fremlagte "referatet" er for øvrig
verken datert eller underskrevet.
Bilag 28: Referat
fra DLF’s landsmøte i 1997
Aktiviteten efter "landsmøtet" i 1997
Efter
stortingsvalget i 1997 var det liten aktivitet i partiet. Noen av
fylkeslagene opprettholdt aktiviteten lokalt, men det var liten
interesse for sentral partivirksomhet. Johansen-fløyens
ulovlig valgte sentralstyre var også lite aktivt og holdt
så vidt vites bare noen få møter. Det
ble ikke sendt ut noe referat fra disse møtene. "Sentralstyret"
overlot på et telefonmøte i 1998 virksomheten
til et arbeidsutvalg som i det vesentlige hadde til oppgave å tømme
postkassen og registrere eventuelle nye medlemmer. Det ble besluttet ikke å innkreve
kontingent.
De fleste av DLF’s medlemmer
ble derfor kjent med det angivelig avholdte landsmøtet
i 1997 og det der valgte sentralstyre da Johansen-fløyen
våren 2001 protesterte mot forsøket til de opprinnelige
DLF’ere på å avholde landsmøte
i forbindelse med at en rekke utbrytere fra Fremskrittspartiet meldte
seg inn i DLF.
6 Oppsummering
Som
det fremgår av ovenstående ble "landsmøtet"
i 1997 innkalt av et sentralstyremøte som ikke var vedtaksdyktig
til å foreta en slik innkalling. Sentralstyret medlemmer,
i hvert fall de av dem som tilhørte de opprinnelige DLF’ere,
ble ikke varslet om vedtaket. Tidspunktet for møtet ble
derfter endret uten at sentralstyrets medlemmer ble varslet. Det
er på det rene at de aller fleste av de personene som skulle
ha vært innkalt til landsmøtet, aldri ble innkalt.
En rekke av de personer som Johansen-fløyen overfor Kommunaldepartementet
hevder at ble innkalt, oppgir selv at de ikke mottok innkalling
til møtet. Det er uklart hvor mange personer som deltok
på "landsmøtet", men trolig var det bare tre deltagere.
Av disse er det på det rene at den ene, Trond Johansen,
ikke hadde møterett. Han møtte imidlertid fordi
møteinnkallerne efter eget forgodtbefinnende bortdefinerte
den som var berettiget til å møte, som "papirfyll".
En av de som ble valgt til å undertegne møteprotokollen,
oppgir selv at han ikke var til stede på møtet.
På bakgrunn
av dette burde det være åpenbart at det "landsmøtet"
som ble avholdt i 1997 ikke var et lovlig landsmøte. Konsekvensen
av dette er at det sentralstyre som ble valgt på landsmøtet
i l997 ikke er berettiget til å representere partiet.
7 Nærmere om Kommunaldepartementets
befatning med saken
Som nevnt under det innledende
avsnitt avgav Kommunaldepartementet efter en klage fra Trond Johansen en
rådgivende uttalelse til Stortinget som gikk ut på at det
var "sentralstyret" av 1997 som hadde enekompetanse til å innkalle
til nytt landsmøte i 2001. Departementet hadde da ikke
kjennskap til de mangler ved landsmøtet av 1997 som er
dokumentert i denne klagen. Kommunaldepartementet støttet
seg her til en uttalelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet,
som hadde fått saken til uttalelse.
I betenkningen
fra Lovavdelingen, s. 3, står det: "Faktum i saken er uklart og til dels omstridt.
Vi har ikke grunnlag for å ta stilling til hvilket faktum som
skal legges til grunn. Vi baserer oss i det følgende på beskrivelsen
av saken i Kommunal- og regionaldepartementets notat med vedlegg,
og understreker at vi med dette ikke har foretatt noen form for
bevisvurdering av det faktum vi har basert oss på i våre
vurderinger."
På s. 5 heter
det: "Vi heller etter
dette i retning av at DLF hadde et sentralt partiorgan i mars 2001.
Siden man har å gjøre med et uklart faktum, og
det på enkelte punkter er noe uklart hva som er gjeldende
foreningsrett, må løsningen karakteriseres som
noe usikker."
Lovavdelingen fremkom
for øvrig med uttalelser som ikke er egnet til å styrke
troen på at Trond Johansen opptrer ryddig i organisasjonsmessige
forhold. På s. 5 heter det:
På s.
7 står det:
På samme
side heter det: "Det
er også truffet vedtak om at Tor-Ingar Østerud ikke
lenger skal anses som medlem av partiet. Dersom Østerud
på vedtakstidspunktet ikke var medlem av partiet, har vedtaket
ingen selvstendig betydning. Dersom Østerud var medlem
på vedtakstidspunktet, antar vi at beslutningen er ugyldig fordi
det ikke er fattet eksklusjonsvedtak i samsvar med paragraf 14 i
vedtektene."
Da undertegnede (leder
av DLF) mottok departementets innstilling til Stortinget, kom denne
som en fullstendig overraskelse. Departementet hevdet at et utkast
var blitt tilsendt meg på forhånd med frist til uttalelse,
men den kom ikke meg i hende. Jeg hadde selvfølgelig all
interesse av å imøtegå den. Forsvarlig saksbehandling
burde tilsi at departementet henvendte seg til meg i en så viktig
sak da svarfristen var i ferd med å utløpe. Under
enhver omstendighet burde Kommunaldepartementet gitt seg bedre tid
til å undersøke saken efter at Lovavdelingen hadde
gitt uttrykk for at flere fakta i saken var usikre og omstridt.
Straks
undertegnede hadde mottatt departementets innstilling, sendte han
departementet brev der departementet ble presentert for nye faktaopplysninger
i saken. Disse var egnet til å så sterk tvil om
gyldigheten av landsmøtet i 1997. Departementet sendte
i den anledning et brev av 30. mai 2001 til Trond Johansen og bad
om å få tilsendt kopi av innkallingen til landsmøtet.
Videre heter det i brevet : "Vi ber også om, så vidt
mulig, å få opplyst hvem som var til stede på landsmøtet,
og om det ble sendt ut noe referat fra landsmøtet til partiets
medlemmer."
I svarbrevet unnlot
Johansen å besvare det helt sentrale spørsmål,
nemlig om hvem som var til stede på møtet, slik
at man eventuelt kunne få en bekreftelse fra disse på at
det var tilfelle. Alt dagen efter at departementet hadde mottatt
de nye opplysningene uttalte avdelingsdirektør Christine
Hjortland til Aftenposten (31. mai):
Denne
uttalelsen kom før det var kommet noe svar på spørsmålene
til Johansen.
Den raske uttalelsen til media sier
en god del om departementets behandling av saken. Den kunne ikke oppfattes
på annen måte enn som et signal til departementets
saksbehandlere om hvilken konklusjon som var forventet.
Departementet forela da heller ikke saken for Justisdepartementets
lovavdeling på ny, men opprettholdt den konklusjon som
Lovavdelingen hadde kommet til uten kjennskap til de nye opplysningene.
Departementet tok heller ikke hensyn til at det alt før
de nye opplysninger ble kjent hadde uttalt at saken var tvilsom,
og at Lovadelingen reserverte seg når det gjaldt omstridte
og usikre fakta i saken. Kommunaldepartementet uttalte bl.a. det
følgende i brev av 13. juni 2001: "De involverte parter har ulik oppfatning når
det gjelder spørsmålet om DLF’s landsmøte
i 1997 ble avviklet i samsvar med partiets vedtekter. Det kan synes
noe uklart hva som faktisk skjedde i forbindelse med landsmøtet.
Dette kan likevel, etter departementets mening, ikke ha avgjørende
betydning når det gjelder spørsmålet
om hvem som har rett til å representere partiet. Departementet
legger til grunn at sentralstyret som ble valgt i 1997, og dets
arbeidsutvalg, i perioden etter dette landsmøtet har opptrådt
partiets vegne, og at det tidligere ikke er reist innsigelser mot
sentralstyrets kompetanse. Departementet finner ikke at det kan
legges vekt på innsigelser som reises først nå,
4 år etter landsmøtet."
....
8 Er 1997-sentralstyret akseptert gjennom passivitet?
Departementet
har avvist alle innvendinger under henvisning til andre DLF-medlemmers
passivitet. Det må være rimelig klart at man,
med de fakta som forelå da departementet avslo å endre
sin innstilling og enda mer med de fakta som foreligger i dag, ikke
kan komme til en slik konklusjon. Så grove feil kan neppe under
noen omstendighet repareres gjennom medlemmenes manglende protest.
I den grad slike passivitetsvirkninger i det hele tatt kan tenkes,
må det hvile en tung bevisbyrde på "sentralstyret"
av 1997 for å sannsynliggjøre at de fleste medlemmer
kjente til "landsmøtet" og valget av "sentralstyret". I
realiteten må det dreie seg om en efterfølgende,
stilltiende godkjennelse av måten valget var gjennomført
på.
Et avgjørende vilkår
for passivitetsvirkninger er for det første at sentralstyret
av 1997 overfor medlemmene presenterte seg på en slik måte
at de ble oppmerksomme på det. For det annet kreves det
at de medlemmer som ble oppmerksom på 1997-sentralstyret
var klar over at det var ulovlig valgt. Her er å merke
seg at aktiviteten sank betraktelig efter valget i l997. Situasjonen
er beskrevet slik i Lovavdelingens uttalelse, s. 4:
Som
nevnt skulle arbeidsutvalgets vesentlige aktivitet bestå i å tømme
postkassen og registrere eventuelle medlemsinnmeldelser. Når
kontingenten ble satt ned til 0 kroner, gjenspeiler også det
ambisjonene når det gjelder aktivitetsnivået sentralt.
I
den rådgivende uttalelse fra Kommunaldepartementet avsnitt
3 står det: "I
1998 ble det søkt notarius publicus i Oslo om navneendring
for partiet til Folkepartiet-Generasjonspartiet. Initiativtaker
for søknaden var bl.a. Tor Ingar Østerud. Sentralstyret
i DLF ble underrettet om dette i brev av 1. desember 1998. Arbeidsutvalget
vedtok en protest mot dette, som de oppfattet som et kuppforsøk,
og oversendte protesten til notarius publicus. Samtidig slo arbeidsutvalget
fast at initiativtakerne til navneendringssøknaden - herunder Østerud
- ikke lenger hadde noen rettigheter til bruk av partinavnet. Søknaden
om navneendring ble trukket tilbake 21.1.99."
Departementet
har sannsynligvis oppfattet ovenstående sitat som en indikasjon
på at øvrige sentrale medlemmer av DLF har akseptert
sentralstyret av 1997 og dets arbeidsutvalg. Tor Ingar Østerud
har aldri sett brevet fra arbeidsutvalget. Det var Svein Borgundvaag som
håndterte saken og som i et brev til notarius publicus
av 21.01.99 gav uttrykk for at han antok at søknaden om
navneforandring var trukket tilbake. Han refererer også til
en telefonsamtale med notarius publicus. Heller ikke andre opprinnelige
DLF’ere har sett brevet fra arbeidsutvalget. De var nok
muntlig gjort kjent med at Arne Lidwin hadde sendt en protest, og
muligens også at han hadde undertegnet som DLF’s
generalsekretær. Men Lidwin var jo også generalsekretær
i Runar Henriksens sentralstyre av 1996, så det var ikke egnet
til å vekke oppmerksomhet. Brevvekslingen kan ikke
tas til inntekt for passiv godkjennelse av sentralstyret av 1997.
Jeg viser for øvrig til Runar Henriksens notat av 14. august
2001 om hvordan han oppfattet situasjonen. Også han
har oppfattet det slik at innvendinger fra generalsekretær
Lidwin vedrørende søknad om navnebytte
kom fra grupperingen i Vestfold. Siden det viste seg å være
strid i partiet også om dette, forfulgte han ikke saken.
....
9 Domstolenes befatning med spørsmålet
Fylkesvalgstyret
i Akershus behandlet spørsmålet om godkjennelse
av listeforslag i møte 8. mai 2001 og fattet bl.a. følgende
vedtak:
I fylkesvalgstyrets
begrunnelse for å avvise begge listeforslagene heter det: "Fylkesvalgstyret er
etter valgloven forpliktet til å kontrollere at de formelle
vilkår etter valglovens §§ 25 og 26 for å stille
til valg er oppfylt. Det kan ikke forventes at fylkesvalgstyret
skal måtte gå inn og ta stilling til kompliserte
underliggende spørsmål mellom stridende fraksjonsfløyer
i et parti som alle pretenderer å være partiets
rettmessige representant. I slike situasjoner fremgår det
av loven at det skal følges en særskilt fremgangsmåte.
Når det som her fortsatt råder uenighet om hvilken
av de to grupperinger innen DLF som utgjør partiets hovedstyre,
og dette ikke blir rimelig avklart under saksbehandlingen, må fylkesvalgstyret
avstå fra å treffe avgjørelse som ellers
ville bære preg av vilkårlighet."
Denne
avgjørelse ble bragt inn for namsretten i Oslo med påstand
om at valgstyret måtte avholde et nytt møte siden
det var forpliktet til å foreta en valg mellom de to listeforslagene,
dvs at valgstyret ikke kunne avvise å treffe et slikt valg
under henvisning til at det er komplisert. Retten påla
ved kjennelse av 25. mai 2001 valgstyret å avholde nytt
møte, og forutsatte dermed at det første vedtaket
er ugyldig. Retten uttalte bl.a.: "Det kan nok ikke helt utelukkes situasjoner
hvor det faktiske saksforhold ikke på noen måte
er adekvat belyst, og hvor en fremtvunget utvelgelse vil være
prematur og utslag av ren vilkårlighet. I slike situasjoner
kan det ikke utelukkes at forvaltningen, enten i form av utvidende
fortolkning av valglovens regler eller i kraft av ulovfestede forvaltningsrettslige
prinsipper, må kunne underkjenne valglister der det kort
og godt ikke er mulig å skaffe til veie minimalt med saksopplysninger.
Det er imidlertid ikke tilfelle i denne sak hvor det nettopp er
et forholdsvis komplekst faktum som gjør det rettslig vanskelig
for fylkesvalgstyret å fatte avgjørelse."
Rettens
uttalelser trekker klart i retning av en omfattende utredningsplikt
for valgstyrene, og selvsagt også for departementet, selv
om faktum er komplisert.
Et moment som må skjerpe
departementets aktive utredningsplikt er at departementet på grunn
av en lovendring ikke fant å kunne gi valgstyrene råd
ved begynnelsen av deres arbeide med listeforslagene, men først
kom med sitt standpunkt efter at det
store flertall av valgstyrene gjennom egne selvstendige vurderinger hadde
kommet til et annet standpunkt enn departementet. Departementet
hadde dessuten meget god tid til å utrede saken for Stortinget
all den tid Stortinget ikke skal avgjøre klagen før
efter stortingsvalget. Likevel ble den oppfattet som en hastesak
med summarisk saksbehandling til følge.
I
en kjennelse av 30. juli 2001 har Borgarting lagmannsrett fastslått
at domstolene ikke er kompetente til å overprøve
valgstyrenes realitetsavgjørelser, og retten ville derfor
ikke ta standpunkt til lovligheten av 1997-sentralstyret. Begrunnelsen
er at det efter valgloven er Stortinget som er ankeinstans, og at
Stortingets avgjørelse ikke kan bringes inn for domstolene.
Vi
står altså i en situasjon der et forvaltningsorgans avgjørelser
ikke kan bringes inn for domstolene, dvs at en sentral rettssikkerhetsgaranti
er satt til side. Dette gjelder til overmål forvaltningsorganer
som berører livsnerven i vårt demokrati. Når
situasjonen er slik, skulle man i alle fall gå ut fra at
valgstyrene er underlagt forvaltningslovens regler om utrednings-
og informasjonsplikt, jfr.§ 17, eller i alle fall alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper.
Under enhver omstendighet
er det nå kommet frem så mange opplysninger som
taler imot lovligheten av "landsmøtet" at Stortinget bør
fastslå at dette møtet var ulovlig, og at valgstyrene
har fattet sine vedtak på et feilaktig grunnlag, et grunnlag
som i realiteten var påtvunget dem av departementet under
trussel om omvalg.
II
Særlig om forholdene i Akershus og Hordaland
Denne
klagen omfatter formelt bare Akershus, men reelt omfatter den også Hordaland.
I
Akershus og Hordaland har det i flere år og opp til i dag
eksistert DLF-fylkeslag. Det vedlegges her en redegjørelse
fra mangeårig formann i Hordaland DLF, Svend Albertsen
samt årsmøteprotokollene fra 1999 og 2001.Våren
2001 ble det valgt interimstyrer efter at mange nye medlemmer hadde
meldt seg inn. Disse interimstyrer ble så valgt på ekstraordinære årsmøter. Verken
Kommunaldepartementet eller valgstyrene har bestridt lovligheten
av de to fylkesvalgstyrene som leverte inn listeforslagene
for de opprinnelige DLF’ere. 1997-sentralstyret erklærte
riktignok alle fylkeslag og lokallag for oppløst, men Lovavdelingen
har som tidligere nevnt slått fast at dette vedtak er ugyldig. Fylkeslagene
eksisterer m.a.o. fremdeles. Til tross for dette etablerte Trond
Johansen en slags organisasjon i Akershus og Hordaland og leverte
med utgangspunkt i disse listeforslag. Men man kan ikke,
slik som også antydet av Lovavdelingen, opprette
en ny fylkesorganisasjon før den eksisterende er lovlig
oppløst.
Johansens listeforslag i disse fylkene
er derfor ugyldige fordi de ikke tilfredsstiller lovens krav til
lokal organisasjon. De eksisterende fylkeslags lister må derimot
være gyldige siden de ikke er trukket tilbake innen fristen,
som er 20. april, jfr. valglovens § 25 nr. 4. Den omstendighet
at 1997-sentralstyret ulovlig oppretter en ny "lokalorganisasjon",
kan umulig anses som en tilbaketrekning av den lovlige lokalorganisasjons listeforslag.
Uten
hensyn til hvilken hovedorganisasjon som tilkjennes retten til å representere
DLF, må derfor DLF-listene i Akershus og Hordaland godkjennes.
Det er ikke funnet noen formelle feil ved dem. Listeforslaget i
Hordaland ble godkjent før departementet gjennomtvang det
motsatte, og i Akershus hadde administrasjonen i to omganger innstilt
på at den skulle godkjennes.
Bilag 34: Orientering
fra Svend Albertsen med bilag
Tilsvarende dokumentasjon
kan skaffes fra Akershus.
III
Sluttbemerkninger
Disse klager retter seg formelt
mot valgstyrenes avgjørelser til tross for at de aller
fleste av dem godkjente våre lister, og først
endret standpunkt, til dels efter påtrykk fra departementet.
Hvis klagen skal ha noen fornuftig mening, må den derfor
reelt sett rettes mot Kommunaldepartementets innstilling i klagesaken.
Man står dermed i den situasjon at det er det samme organ
som har truffet den påklagede avgjørelsen som
skal behandle klagen og legge forholdene til rette for Stortingets
avgjørelse. Spørsmålet er om en slik
ordning legger forholdene til rette for en reell klagebehandling.
Departementet har jo allerede satt det kontradiktoriske prinsipp
til side ved ensidig å basere seg på Trond Johansens
fremstilling av saken, og har latt være å undersøke
holdbarheten av innvendinger fra en hel rekke personer hvis troverdighet
departementet ikke har noen grunn til å trekke
i tvil. Departementet har basert seg på at et ugyldig landsmøte
er gyldig, og har hevdet at innvendinger mot gyldigheten må anses bortfalt
ved passivitet uten å bry seg med å påvise
at de alment juridisk godtatte vilkår for passivitetsvirkninger
er til stede. Ved å gripe inn i valgstyrenes arbeide på et
særdeles sent tidspunkt har departementet redusert den
tilsidesatte parts mulighet for å påvirke sakens utfall.
Selv om forvaltningslovens regler ikke skulle være direkte
anvendelige i en sak som denne, må det antas at alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper må respekteres, som for
eksempel det kontradiktoriske prinsipp og at saker ikke må være
så mangelfullt utredet at avgjørelsene virker
vilkårlige.
Likevel har vi det håp
at departementet, på bakgrunn av den samlede vekt av de
opplysninger som er presentert i denne klagen, vil gjennomgå saken,
og ikke bare forsøke å utforme et defensorat for
tidligere standpunkter. Forholdene ligger utvilsomt til rette for
ny og grundig gjennomgang av saken. I denne forbindelse bør
nevnes at forvaltningsloven forutsetter at førsteinstansen
uten hensyn til om den i en klagesak vil prøve realiteten
eller ikke, skal "foreta de undersøkelser
klagen gir grunn til" (§ 33, annet ledd). Hvis for eksempel klageren
er kommet med nye anførsler, må underinstansen
kontrollere holdbarheten av det han har anført, se Eckhoff-Smith,
Forvaltningsrett, 6. utgave s. 517.
Under
enhver omstendighet går vi ut fra at Stortinget ikke, uten å anstille
egne undersøkelser, vil stille seg som garantist bak avgjørelser
som forutsetter at et hemmelig landsmøte er gyldig. Gjør
man det, vil det skade livsnerven i demokratiet, nemlig retten til å stille til
valg, uhindret av vilkårlige avgjørelser fra politiske organer
som står utenfor våre domstolers kontroll. Det ville
være en oppsiktsvekkende tilsidesettelse av det maktfordelingsprinsipp
som vår forfatning bygger på. Det var ganske sikkert
ikke en slik saksbehandling lovgiverne på Eidsvoll hadde
i tankene da de i Grunnlovens § 64 fastslo at de valgte
representanter forsynes med fullmakter, hvis lovlighet bedømmes
av Stortinget.
Konklusjon:
Stortinget
anmodes om å fastslå at Akershus valgstyres vedtak
om ikke å godkjenne listeforslaget fra Akershus DLF er
ugyldig.
Fridtjof Frank Gundersen
PS
For den som fortsatt måtte mene at godkjennelsesprosessen
har gått riktig for seg, og at Trond Johansens organisasjonsmessige
ryddighet er troverdig, vedlegges en artikkel fra Aftenposten 3.
september. DS"
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet
i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
"Fridtjof Frank Gundersen har i brev av 31. august 2001
påklaget fylkesvalgstyrenes avgjørelser når
det gjelder å forkaste innleverte listeforslag i forbindelse med årets
stortingsvalg. Formelt gjelder klagen alle fylker unntatt Troms,
siden problemstillingen er den samme i disse fylkene.
Klagen
har sin bakgrunn i den striden som oppstod tidligere i år
om retten til å representere Det Liberale Folkepartiet
(DLF). To grupper (heretter betegnet som "Johansen-fløyen"
og "Danielsen-fløyen") hevder begge å være
rett representant for partiet.
Departementet mener
klagen reiser tre problemstillinger:1. Hvem har retten til navnet DLF?
2. Hvem har rett til å representere
partiet på fylkesnivå?
3. Var det riktig av Akershus fylkesvalgstyre å forkaste
listeforslaget innlevert av Danielsen-fløyen?
Ad 1:
Dette spørsmålet
blir vurdert tidligere av departementet i forbindelse med en klage
fra Trond Johansen over Vestfold fylkesvalgstyres behandling av
listeforslagene fra DLF. Departementet konkluderte med at Johansen-fløyen
måtte anses som rettmessig representant for partiet.
Vi
viser her til departementets brev av 29. mai 2001 og 14. juni 2001
til Stortinget.
Kommunaldepartementet kan ikke se
at det i forbindelse med den nye klagen er lagt frem opplysninger eller
dokumentasjon som tilsier at departementet endrer standpunkt i saken.
Departementet
legger til grunn at lovligheten av DLFs landsmøte i 1997
og de valg som ble foretatt der, første er blitt bestridt
mer enn 4 år etter at møtet ble avholdt. Departementet
mener det må følge av alminnelige foreningsrettslige
prinsipper at de som måtte ha innvendinger mot gjennomføringen
av landsmøtet, ikke kan gjøre disse gjeldende
nå, på grunn av den tiden som er gått
siden landsmøtet uten at det er blitt reagert.
Ad 2:
Valgloven § 26
nr. 1 første ledd tredje punktum lyder:
Lovbestemmelsen
fastsetter at det er de sentrale organisasjonsledd som skal bestemme
hvem som er berettiget til å representere partiet lokalt.
Valgmyndighetene skal bygge på uttalelser fra partiet sentralt,
og skal ikke behøve å iverksette ytterligere undersøkelser for å avklare
interne forhold i partiet.
Spørsmålet
om hvordan en skal avgjøre uklare organisatoriske forhold
innen et parti ble drøftet i Ot.prp. nr. 2 (1984-85). I
denne proposisjonen uttalte departementet følgende:
Departementet
konkluderte den gang med at en ikke burde foreslå noen
lovregulering når det gjaldt interne uklarheter innen et
parti. Man ville heller omtale dette i de rundskriv som ble sendt
ut i forbindelse med det enkelte valg.
10 år
senere fant man at dette spørsmålet likevel burde
lovreguleres. I forarbeidene til § 26 nr. 1 første ledd
tredje punktum uttaler departementet - etter å ha henvist
til det som er sagt i Ot.prp. nr. 2 (1984-85) - følgende: "…Departementet
gjer framlegg om at den praksisen som er omtalt i sitatet ovanfor,
blir lovfesta…"
(Ot.prp. nr. 30 (1994-95, side 12)
Dersom
man først har tatt et standpunkt mht. hvem som er berettiget
til å representere partiet sentralt, må dette
- etter departementets syn - også være avgjørende når
det gjelder kompetansen til å avgi uttalelse på partiets
vegne i henhold til valgloven § 26.
Departementet
er - som tidligere nevnt - kommet til at Johansen-gruppen må anses
berettiget til å bruke DLF-navnet. Vi mener det følger
av dette at sentralstyret har kompetanse til - i forhold til valgmyndighetene - å avgi
uttalelse om hvem som er partiets representant på fylkesnivå.
Ad 3:
Akershus fylkesvalgstyre
har vedtatt å forkaste listeforslaget innlevert av Danielsen-fløyen.
Dette
listeforslaget var innlevert av et fylkeslag som - etter det opplyste
- har vært i aktivitet siden 1996. Fylkeslaget er erklært
oppløst av DLFs sentralstyre i møte 29. mars 2001.
Dette er et vedtak som antagelig er ugyldig, fordi det strider mot
partiets vedtekter. Departementet mener likevel at dette ikke kan
være avgjørende her. Valgloven fastsetter - som
nevnt ovenfor - at det er opp til partiets sentrale organisasjonsledd å avgjøre
hvem som har rett til å representere partiet på fylkesnivå.
Valgmyndighetene skal følge
de anvisninger de får fra sentralt partihold, uten å foreta
noen nærmere vurdering. Det var følgelig i samsvar
med valgloven at listeforslaget innlevert av Danielsen-fløyen
ble forkastet."
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet
i brev 25. september 2001 til Stortinget:
"Stein Kristiansen, Asker, har i faks av 11. september 2001
til Akershus fylkeskommune klaget over fylkesvalgstyrets vedtak
om ikke å godkjenne listeforslag innlevert av Det Liberale
Folkepartiet (DLF) med Trond Johansen på topp.
Stein
Kristiansen er klageberettiget i Akershus. Klagen er satt frem i
rett tid.
På sentralstyremøte i
DLF den 29. mars 2001 ble det godkjent opprettelse av et interimstyre
i Akershus, med Stein Kristiansen som leder og Margareth Kristiansen
som sekretær. Disse to står også som
forslagsstillere på det listeforslaget klagen gjelder.
I
Akershus ble det innlevert to listeforslag som pretenderte å representere
DLF - fra hhv. "Johansen-fraksjonen" og "Danielsen-fraksjonen".
Fylkesvalgstyret vedtok å forkaste begge forslagene, under
henvisning til at det ikke var fylkesvalgstyrets oppgave å ta
stilling til interne forhold i et politisk parti.
Kopi
av fylkesvalgstyrets saksfremlegg og andre dokumenter er oversendt
Stortinget tidligere, i forbindelse med behandling av klager over
fylkesvalgstyrets vedtak vedr. Miljøpartiet De Grønne
og Det Politiske Partiet.
I sitt brev til Stortinget
av 29. mai 2001 konkluderte departementet med at Johansen-fraksjonen
anses berettiget til å benytte navnet DLF. Sentralstyret,
ledet av Trond Johansen, må følgelig anses som
DLFs hovedstyre i henhold til valgloven § 26, og være
det organet som kan avgi uttalelse på partiets vegne om hvem
som har rett til å representere partiet på fylkesnivå.
En slik uttalelse må legges til grunn av valgmyndighetene
uten at man går inn i de underliggende forholdene i partiet.
Vi viser i denne forbindelsen til vår uttalelse av 21.
september 2001 vedr. klagen fra Fridtjof Frank Gundersen.
Departementet
mener at fylkesvalgstyret burde tatt kontakt med sentralstyret i
DLF for å få en avklaring mht. den organisatoriske
situasjonen innen partiet i Akershus, og lagt sentralstyrets uttalelse
til grunn.
Departementet mener - på grunnlag
av det som er sagt foran - at det var feil av fylkesvalgstyret å forkaste
listeforslaget uten å innhente avklaring fra partiet sentralt."
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet
i brev 25. september 2001 til Stortinget:
"Borislav B. Jensen har i brev av 11. september 2001 påklaget
Buskerud fylkesvalgstyres vedtak 31. mai 2001 om å omgjøre
fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne listeforslag fra
Buskerud Liberale Folkeparti ved stortingsvalget.
Borislav
B. Jensen er stemmeberettiget i Buskerud, og dermed klageberettiget,
jf. valgloven § 71. Klagen er satt frem i rett tid.
Det
opplyses i klagen at Det Liberale Folkepartiet (DLF) avholdt konstituerende
møte for fylkesorganisasjonen i Buskerud den 28. mars 2001.
På dette møtet ble Jensen valgt som leder. Fylkesorganisasjonen
støtter den s.k. "Danielsen-fløyen" innen DLF.
Jensen er forslagsstiller på partiets listeforslag.
Buskerud
fylkesvalgstyre vedtok i møte 9. mai 2001 med 10 mot 3
stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF.
DLF
v/Trond Johansen fremmet den 14. mai klage mot vedtak i
en rekke fylkesvalgstyrer - bl.a. Buskerud - om å godkjenne
listeforslag i DLFs navn fra Danielsen-fløyen. Trond Johansen
er ikke stemmeberettiget i Buskerud, og har ikke klagerett i dette
fylket.
Den 29. mai avgav Kommunaldepartementet en
uttalelse til Stortinget i en klagesak fra Vestfold. Departementet
konkluderte med at det sentralstyret som blir ledet av Trond Johansen,
må anses som DLFs hovedstyre i henhold til valgloven § 26.
Departementets uttalelse ble meddelt samtlige fylkesvalgstyrer.
Buskerud
fylkesvalgstyre hadde telefonmøte den 1. juni 2001 og behandlet
følgende sak: "Ny behandling av stortingsvalgliste fra
Det Liberale Folkepartiet". Fylkesvalgstyret gjorde slikt enstemmig
vedtak:1. Fylkesvalgstyret i Buskerud viser til tilråding
av 29.05.01 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget
om at Johansen-fraksjonen anses som "hovedstyre" for Det Liberale
Folkepartiet (DLF), og at det er dette styret som avgjør
hvem som har rett til å representere partiet i henhold
til valglovens § 26 første ledd. På denne
bakgrunn trekker fylkesvalgstyret tilbake sitt vedtak i sak 003/01
punkt B om godkjenning av listeforslag fra DLF (Danielsen/Gundersen-fraksjonen).
2. Forslagsstillere
for listeforslaget fra nåværende DLF i Buskerud
- Borislav Jensen, Drammen og Lill-Ann Nersund, Røyken
- gis anledning til å stille liste som gruppe ved stortingsvalget
2001 i Buskerud under forutsetning av at listeoverskriften endres
med en overskrift som ikke kan forveksles med et registrert partis
navn. Videre forutsetter fylkesvalgstyret at forslagsstillerne framskaffer
500 underskrifter fra personer som er stemmeberettiget ved stortingsvalget
2001 i Buskerud innen 14. juni.
Borislav
B. Jensen gav den 5. juni 2001 melding til fylkesvalgstyret om at
de ikke ønsket å stille liste under annet navn
med 500 underskrifter.
Det følger av valgloven § 26
nr. 1 tredje punktum at fylkesvalgstyret skal legge til grunn vedtak
fra partiets hovedstyre, dersom det er uklart hvem som har rett
til å representere et registrert partis lokalorganisasjon. Etter
fjerde punktum kan fylkesvalgstyret også godta uttalelse
fra et arbeidsutvalg i partiets hovedstyre eller partiets leder,
dersom uttalelsen støttes av de øvrige opplysningene
i saken. På bakgrunn av den interne strid som foregikk
i DLF våren 2001, må det etter departementets
syn kunne sies å foreligge tvil om hvem som hadde rett
til å representere partiet lokalt.
Departementet
mener det var i overensstemmelse med valglovens bestemmelser at
fylkesvalgstyret la til grunn uttalelse fra DLFs styre ved Trond
Johansen."
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet
i brev 25. september 2001 til Stortinget:
"Tomm Arntsen, Bergen, har i brev av 10. september 2001
fremmet klage på vedtak av Hordaland fylkesvalgstyre om
ikke å godkjenne listeforslag til stortingsvalget med Trond
Johansen på topp.
Tomm Arntsen er klageberettiget.
Klagen er fremsatt i rett tid.
Bakgrunnen
for klagen:
I Hordaland ble det innlevert to
listeforslag som pretenderte å representere Det Liberale
Folkepartiet (DLF). Det ene forslaget ble innlevert 26. mars 2001, og
var underskrevet av fylkesformann Sigrun Sangolt Natås
og fylkesstyrets sekretær John Mandelid. Dette forslaget
representerte Danielsen-fraksjonen innen DLF. Det andre listeforslaget
- på vegne av Johansen-fraksjonen - var underskrevet av
fylkesformann Pål Deisz og sekretær Arvid Johannessen.
I
møte 29. mars 2001 hadde sentralstyret i DLF, som ledes
av Trond Johansen, vedtatt å opprette et interimstyre for
fylkesorganisasjonen i Hordaland, med Pål Niklas Deisz
som leder, Arvid Johannessen som sekretær og Arne Nerli
som styremedlem.
Fylkesvalgstyret behandlet listeforslagene
i møte 9. mai 2001 (sak 6/01).
"Konklusjonen i utgreiinga frå Advokatfirmaet
PricewaterhouseCopers DA datert 20.04.01 vert lagt til grunn."*
*(Utredningen
- som er oversendt Stortinget i forbindelse med departementets uttalelse
av 29. mai 2001 - konkluderte med at Danielsen-gruppen måtte
anses berettiget til å bruke navnet DLF.)
Fylkesvalgstyret
vedtok følgende (med 13 mot 2 stemmer):1. Konklusjonen i
utgreiinga frå Advokatfirmaet PricewaterhousCoppers DA
datert 20.04.01 vert lagt til grunn.
2. Listeforslaget
frå Det Liberale Folkepartiet med Sigrun Sangolt Natås
som 1. kandidat vert godkjent.
3. Listeforslaget
frå Det Liberale Folkepartiet med Trond Johansen som 1.
kandidat vert ikkje godkjent.
Forslagstillarane får høve til innan 21. mai å gi listeforslaget
ny overskrift som ikkje kan føra til forveksling og underskrift
frå minst 500 personar som fyllar krava i lova.
I
e-post til fylkesvalgstyret 14. mai 2001 meddelte Trond Johansen
på vegne av sentralstyret i DLF, at man ikke ønsket å samle
inn 500 underskrifter og å stille liste under et annet
navn.
Fylkesvalgstyret behandlet saken på nytt
i møte 30. mai 2001 (sak 8/01). Følgende
vedtak ble truffet - med 13 mot 2 stemmer - når det gjaldt
listeforslagene fra DLF:
"Vedtaket
i sak 6/01 pkt. 1 og 2 vert omgjort.
Listestillarane for Det Liberale Folkepartiet v/tillitsvald
Sigrun Sangolt Natås får etter dette frist til
12. juni med å gi listeforslaget ny overskrift som ikkje
kan føra til forveksling og underskrift av minst 500 personar
som fylle krava i lova."
Et forslag om å godkjenne
det andre listeforslaget som DLFs listeforslag ble forkastet mot
1 stemme.
Departementets merknader:
I
sitt brev til Stortinget av 29. mai 2001 konkluderte departementet
med at Johansen-fraksjonen anses berettiget til å benytte
navnet DLF. Sentralstyret, ledet av Trond Johansen, må følgelig
anses som DLFs hovedstyre i henhold til valgloven § 26,
og være det organet som kan avgi uttalelse på partiets
vegne om hvem som har rett til å representere partiet på fylkesnivå.
En slik uttalelse må legges til grunn av valgmyndighetene,
uten at man går inn i de underliggende forholdene i partiet.
Vi viser i denne forbindelse til vår uttalelse av 21. september
2001 vedr. klagen fra Fridtjof Frank Gundersen.
Departementet
mener at fylkesvalgstyret ved sin behandling av saken den 30. mai
burde lagt til grunn uttalelser fra DLFs sentralstyre v/Trond
Johansen når det gjaldt spørsmålet om
hvem som hadde rett til å levere liste på vegne
av partiet i Hordaland.
Departementet mener - på grunnlag
av det som er sagt foran - at det var feil av fylkesvalgstyret å forkaste det
listeforslaget som var innlevert av Pål Deisz og Arvid
Johannessen på vegne av DLF."
Da Trond Johansen er stemmeberettiget i Vestfold, har
han ikke klagerett over vedtak av andre fylkesvalgstyrer. Etter
at klagen ble fremsatt, har fylkesvalgstyret i Vestfold godkjent
Johansen-gruppens listeforslag. Da Fridtjof Frank Gundersen er stemmeberettiget
i Akershus, omfatter hans klage formelt bare Akershus fylkesvalgstyres
avgjørelse om ikke å godkjenne listeforslaget
fra DLF. Når det gjelder Sørlandslista
i Vest-Agder, vises til omtale av egen klage under 2.2 nedenfor. Videre
foreligger klage fra Stein Kristiansen over avgjørelse
av Akershus fylkesvalgstyre, fra Borislav B. Jensen over
avgjørelse av Buskerud fylkesvalgstyre og fra Tomm Arntsen
over avgjørelse av Hordaland fylkesvalgstyre.
På vegne av Nord-Trøndelag
Fremskrittsparti klaget Olav Bratberg og Endre Skjervø i
brev av 16. mai 2001 over Nord-Trøndelag fylkesvalgstyrets
vedtak 8. mai om å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen).
I brev 19. september 2001 til Stortinget viser Kommunal- og regionaldepartementet
til at fylkesvalgstyret den 1. juni 2001 vedtok å forkaste
det samme listeforslaget. Derfor antar departementet at grunnlaget
for klagen er falt bort, og at det ikke er grunn til å ta
den opp til realitetsbehandling. Komiteen er enig
i dette.
Komiteens medlemmer Carl I.
Hagen og Hans J. Røsjorde finner grunn til at komiteen
på eget initiativ vurderer forholdene vedrørende
listeforslagene fra DLF.
Kommunal- og regionaldepartementet avslo i brev
av 30. april 2001 å gi fylkesvalgstyrene et råd
om hvordan de skulle forholde seg med hensyn til listeforslagene
fra DLF. Dette ble delvis begrunnet med at departementet etter lovendring
i 1997 skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klager, og
at det kunne være uheldig for behandlingen av en eventuell
klagesak dersom det skulle avgi en uttalelse på det daværende
tidspunkt.
Komiteen innser at det i alminnelighet
kan være hensyn som taler for dette standpunkt. Etter komiteens mening
var det likevel, i den vanskelige situasjonen som oppsto i år,
som omfattet samtlige fylker, sterkere hensyn som talte for det
motsatte standpunkt. Da Stortinget først etter valget bedømmer
gyldigheten av fylkesvalgstyrenes avgjørelser
om å godkjenne eller forkaste listeforslag, er det svært
viktig at disse avgjørelsene ikke er lovstridige.
Før valget har bare departementet mulighet for å innvirke
på dette. Etter komiteens mening bør
departementet i så spesielle situasjoner som den foreliggende,
gjøre dette, selv om det ikke er kommet inn noen klage
vedrørende forholdet. I år ville det vært
gunstig for behandlingen i fylkesvalgstyrene om Kommunal- og regionaldepartementet
på et tidligere tidspunkt hadde gitt en uttalelse, etter
samråd med Justisdepartementet. Uttalelsen av 29. mai kom
svært sent i forhold til lovens siste frist 1. juni for
behandling av listeforslag.
Når det gjelder Kommunal-
og regionaldepartementets anførsel i brevet av 30. april
2001 om at saken falt utenfor departementets saksområde
fordi realiteten i den dreide seg om bedømmelse av faktiske
forhold, ikke bare om tolking av valgloven, viser komiteens medlemmer
Carl I. Hagen og Hans J. Røsjorde til at i uttalelsene
om klagen fra Trond Johansen har begge departementer lagt
til grunn bestemte faktiske forhold. Det samme kunne vært
gjort i en uttalelse uten at det forelå klage.
Komiteens flertall, Kirsti
Kolle Grøndahl, Jon Olav Alstad, Marit Nybakk, Bendiks
H. Arnesen, Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar
Lie, Åse Gunhild Woie Duesund, Siri Frost Sterri, Ansgar
Gabrielsen, Gudmund Restad, Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim og Steinar
Bastesen, viser til de ulike redegjørelser og uttalelser
som foreligger om gyldigheten av listeforslagene fra Det Liberale
Folkepartiet. Flertallet mener at det faktiske grunnlaget
for avgjørelsene er uklart og omstridt, og at regelverket
er mangelfullt og til dels uklart. Derfor er det etter flertallets oppfatning
forståelig at man ved bedømmelsen av fakta og
regler kan komme fram til ulike resultater. Valgloven legger myndigheten
til å godkjenne listeforslag til fylkesvalgstyrene. Flertallet finner
at det ikke har tilstrekkelig grunnlag verken faktisk eller rettslig
for å konkludere med at fylkesvalgstyrenes avgjørelser
er uriktige. Derfor finner flertallet ikke grunn
til å rette innvendinger mot de avgjørelser som fylkesvalgstyrene
tok etter at Kommunal- og regionaldepartementet hadde avgitt sin
uttalelse av 29. mai 2001. Konsekvensen av dette er at ingen av
klagene fører til noe.
Komiteens medlemmer Carl I.
Hagen og Hans J. Røsjorde viser til uttalelsene
fra Lovavdelingen i Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet,
hvor sistnevnte konkluderer med at det sentralstyret som ble valgt
på DLFs landsmøte i 1997, måtte anses å være
partiets sentrale organ i henhold til valgloven § 26 nr.
1 første ledd, som kunne avgjøre spørsmålet
om hvem som hadde rett til å representere partiet på fylkesnivå. Disse
medlemmer legger til grunn at dette er et korrekt standpunkt.
Etter at Kommunal- og regionaldepartementet gjorde
sitt standpunkt kjent for fylkesvalgstyrene, ble resultatet at de
aller fleste fylkesvalgstyrene fulgte departementets uttalelse.
Et unntak er Troms, hvor listeforslaget
fra Danielsen-gruppen, underskrevet av to personer, ble
godkjent som listeforslag fra DLF. Disse medlemmer mener
at denne avgjørelsen må anses å være
uriktig i forhold til valgloven. Under henvisning til at DLFs liste
i Troms bare fikk 23 stemmer ved valget, er det ikke sannsynlig
at denne avgjørelsen av fylkesvalgstyret har hatt innflytelse
på utfallet av valget, jf. § 77 i valgloven.
Når det gjelder de tre fylkene hvor
listeforslaget fra Johansen-gruppen ble forkastet - Akershus, Hordaland og
Sør-Trøndelag - bemerker disse medlemmer:
I Sør-Trøndelag ble
listeforslaget forkastet fordi det var innlevert for sent. Fylkesvalgstyrets
avgjørelse var dermed korrekt i forhold til valgloven.
Sentralstyret i DLF (Johansen-gruppen) vedtok
29. mars i år at DLFs tidligere fylkeslag anses oppløst,
og at det opprettes interimstyrer i åtte fylker - blant
annet de tre nevnte fylkene - med oppdrag å stille liste
i respektive fylker. Disse medlemmer viser til Lovavdelingens
uttalelse om at dette vedtaket må anses ugyldig fordi det
faller utenfor sentralstyrets kompetanse. Lovavdelingen uttaler
at det samme antakelig gjelder beslutningen om at det skal dannes
nye fylkeslag i fylker hvor det allerede eksisterer aktive fylkeslag,
i alle fall dersom de som står for virksomheten i fylkeslagene
er lovlig innmeldt i DLF. Etter det som er opplyst, legger disse
medlemmer til grunn at det i Akershus og Hordaland eksisterte
fylkeslag av DLF med en viss aktivitet den 29. mars i år.
I Akershus ble listeforslaget fra Johansen-gruppen
forkastet under henvisning til at det ikke var dokumentert at det
var utgått fra en etablert lokalavdeling i fylket. I Hordaland ble listeforslaget fra Johansen-gruppen,
underskrevet av Pål Deisz som fylkesformann og
Arvid Johannessen som sekretær, ikke godkjent, og listestillerne
etterkom ikke fylkesvalgstyrets krav om å gi
forslaget en annen overskrift og skaffe 500 underskrifter fra stemmeberettigede
i fylket. Deisz og Johannessen ble godkjent som henholdsvis leder
og sekretær i interimstyret for Hordaland i sentralstyremøtet
29. mars i år. Under henvisning til Lovavdelingens uttalelse
er det disse medlemmers oppfatning at avgjørelsene
av fylkesvalgstyrene i Akershus og Hordaland om å forkaste
listeforslagene fra Johansen-gruppen er korrekte. Videre
var det etter disse medlemmers oppfatning korrekt
av fylkesvalgstyret i Akershus å forkaste listeforslaget
fra Danielsen-fløyen.
Forholdene vedrørende listeforslagene
fra Det Liberale Folkepartiet ved årets valg viser etter komiteens mening
at det er en svakhet ved vårt nåværende system
at klager over fylkesvalgstyrenes avgjørelser først
blir avgjort etter valget. Gode grunner tilsier at slike klager
blir avgjort i så god tid før valget at klageinstansens
avgjørelser blir iverksatt ved valget. For å oppnå dette
trengs - foruten endring av valgloven - også endring av § 64
i Grunnloven. Komiteen anbefaler at spørsmålet
om slike endringer blir overveid.
Komiteens medlem Steinar Bastesen ser at
fakta i denne saken er høyst uklare, og de ulike grupperingene
i DLF har presentert til dels motstridende opplysninger om hendelsene
i partiet de siste årene. Dette medlem ser
at departementet trekker den slutningen at Det Liberale Folkepartiet
ikke var opphørt ved degenerasjon våren 2001. Dette
medlem mener departementet ikke har foretatt en tilstrekkelig drøftelse
av mange momenter som reiser berettiget tvil om partiet fortsatt
eksisterte våren 2001. Dette medlem viser
til:
– vedtak
om å nullstille aktiviteten og ikke innkreve kontingent
– manglende aktivitet i minst
3 år
– sentralstyret hadde ingen kontakt
med medlemmene
– partiet ikke gjorde forsøk
på å fremme listeforslag ved valget i 1999
– det forelå ingen planer
om å fremme listeforslag ved høstens valg
– det ble i årene etter
nullstillingsvedtaket ikke foretatt revurderinger av beslutningen,
for å drøfte om det forelå nye sjanser
for revitalisering
Dette medlem ser det som forståelig
at partiet etter et svakt valgresultat i 1997 vurderer ambisjonsnivå sitt.
Vedtaket om å nullstille aktiviteten og ikke kreve inn
kontingent, fremstår for dette medlem som
ikke unaturlig forutsatt at man i vedtaket hadde tatt i bestemmelser
om tidsbegrensning og at man ved førstkommende valg skulle
revurdere situasjonen.
Dette medlem vil fremheve at
et av hovedmålene med partiene er at det fremmes listeforslag,
og når partiet ikke en gang vurderte å fremme
listeforslag ved valget i1999 må man begynne å reise
tvil om legitimiteten til partiet. Medlemmene, i den grad man kan
tale om medlemmer all den tid det ikke kreves inn kontingent, ser
heller ikke ut til å ha etterlyst hverken initiativ til
listefremmelser eller listeforslag. Dette forsterkes av at ingen
medlemmer etterlyste innkrevingen av kontingenten hverken i 1998,
1999 og 2000. Dette medlem mener dette indikerer
at også medlemmene faktisk anså partiet som opphørt.
Dette medlem mener at når
man vedtar å nullstille aktiviteten og ikke innkreve kontingent,
og vedtaket ikke ledsages av en beslutning om tidsrommet eller når
dette skal revurderes, har man i realiteten vedtatt avvikling med
angrerett. Partiet har ikke benyttet muligheter som kan ha bydd
seg i tiden etter nullstillingsvedtaket, og det forelå heller
ikke, etter foreliggende dokumentasjon, planer for revitalisering
av partiet ved årsskiftet 2000/2001.
Dette medlem viser også til
at departementet i sin forespørsel til Lovavdelingen ikke
ba om en utredning av om partiet våren 2001 fremsto som
et eget rettssubjekt, og at man derigjennom mistet muligheten til
en grundig drøftelse av dette problemkomplekset sett i
forhold til valglovens bestemmelser.
Dette medlem ser at departementet
i sin slutning legger til grunn at sentralstyret valgt i 1997 i
dag er partiets legitime uttrykk. Departementets første
uttalelse fra 29. mai 2001 forutsetter at landsmøtet som
ble avholdt i 1997 var et gyldig landsmøte og at dets valg av
nytt sentralstyre med Johansen som leder således er gyldig
valgt.
Etter at departementet avga sin første
uttalelse, har det blitt fremmet innsigelser som helt klart rokker
ved legitimiteten til landsmøtet i 1997 og dermed også valget
av Johansen som leder i sentralstyret. Dette medlem er
av den oppfatningen av de fleste av de innsigelsene som er reist
mot landsmøtet i 2001, også kan gjøres
gjeldende overfor landsmøtet i 1997. Det er i begge tilfellene
høyst uklart hvilke mandat innkalleren hadde, hvem som
ble innkalt og ikke minst hvem som faktisk deltok. Det var også,
så lagt dette medlem kan se, bare 3 til
4 personer til stede på landsmøtet.
Departementet legger i den siste uttalelsen
til grunn at de innsigelsene som er fremmet vedrørende
landsmøtet i 1997 ikke kan rokke ved den tidligere slutningen.
Dette på grunn av at disse ble fremmet først fire år etter
landsmøtet. Dette medlem registerer at departementet
ikke har kunne gi noen plausibel forklaring på hvordan
medlemmene skulle kunne ha fremmet innsigelser mot det sentralstyret
som ble valgt i 1997:
– når
de ikke var innkalt til, eller fikk annen informasjon om landsmøtet
som valgte dette, og
– når det, eller dets
arbeidsutvalg, ikke foretok seg noe hverken internt eller eksternt
som kunne ha foranlediget protester fra medlemmene.
Dette medlem mener at forutsetningen
for passivitet og stilltiende akseptering må være
at man har hatt kjennskap til dette landsmøtet eller i
det minste til det sentralstyret som ble valgt på dette
møtet. Når så ikke ser ut til å være
tilfelle kan dette medlem ikke slutte seg til departementets
vurdering av at det foreligger stilltiende akseptering.
Dette medlem kan dermed ikke
se at hverken partiet eller - sekundært om partiet må ansees å eksistere
- sentralstyret i tilstrekkelig grad har dokumentert sin legitimitet.
Sigmund Abusland, Lyngdal, har i telefaks til
departementet av 29. mai 2001 påklaget vedtak av Vest-Agder
fylkesvalgstyre om å godkjenne Sørlandslista. Klageren
anfører:
"I Vest-Agder valgstyres møte den 14. mai
då. ble en liste ved navnet Sørlandslista lovstridig
godkjent. Jeg tillater meg å klage over denne godkjennelse
da listen ikke er i samsvar med valglovens § 25 nr 1. bokstav
d.
Begrunnelse.
Det
innsendte listeforslag på Sørlandslista med 5 (min)
kandidater er kun underskrevet av to personer bl.a. listens tillitsmann.
Etter valgloven er det listeforslaget,
altså listen med de 5 kandidater som skal være egenhendig
underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Den
generelle erklæring, som er undertegnet av mer enn 500
personer, om å støtte opprettelsen av Sørlandslista
med Vidar Kleppe på topp tilfredsstiller ikke kravene i
valgloven.
Det vises til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet
til tillitsmannen (Ingar Malvang) for en tilsvarende liste i Oslo
(Danielsen/Gundersen-listen) av 26.02.01 med overskriften
"Formelle krav vedrørende utformingen av underskriftslister".
Der heter det bl.a. "Valglovens § 25
nr. 1 bokstav d første ledd fastsetter at et listeforlag
ved stortingsvalg må være egenhendig underskrevet
av minst 500 personer med stemmerett i vedkommende fylke, når
forslaget ikke utgår fra et registrert partis fylkesorganisasjon.
En generell tilslutning til at det blir
stilt en liste ved stortingsvalg vil ikke kunne godtas som fremsetting
av et listeforslag. Det avgjørende i forhold til loven
må være at underskriverne støtter det
konkrete forslaget som blir innlevert, med det nødvendige
antall kandidatnavn, og at dette klart fremgår av sammenhengen.
Etter departementets syn har den erklæring
som er oversendt oss en form som gjør det er tvilsomt om den
kan godkjennes."
Det kan opplyses
at Danielsen/Gundersen listens erklæring om liste
med de to på topp for innsamling av underskrifter hadde
en lignende form til den erklæring som er fremlagt om å støtte
opprettelsen av Sørlandslista.
Det vises
også til Valglovgivningen (Utgitt på Kommuneforlaget,
Valg til storting, fylkesting, kommunestyre og sameting, av Oddvar
Overå, Steinar Dalbakk og Jan-Ivar Pavestad) side 100 hvor
det slås fast at: "Forslagsstillerne må skrive
under på et dokument som inneholder listeforslaget." En
av årsakene til at alle kandidater skal være kjent
for en forslagsstiller er selvsagt for å unngå at
en forslagsstiller som vil støtte en kjent kandidat ikke
blir lurt til også å støtte andre kandidater
som vedkommende selv ikke ønsker å støtte
og som ble oppført på listen på et senere
tidspunkt. Etter medias dekning er det mye som tyder på at
de øvrige kandidater på Sørlandslista på plasser
etter Vidar Kleppe ble ført opp på listen etter
at de innleverte underskrifter ble samlet inn. Sørlandslista
er således ikke i samsvar med valgloven, noe som både
fremkommer av departementets uttalelse i en lignende sak og av den
mest autoritative juridiske fagbok på dette området.
Dette er valgstyret i Vest-Agder gjort kjent med og det kan således
ikke sees bort fra at godkjennelsen er influert av partipolitiske
eller valgtaktiske motiver fra flertallet av medlemmene i valgstyret.
I denne sammenheng vises det til at faren for dette er påpekt
i Oslo Namsretts dom i sak 01-0779 D hvor retten uttaler: "En friere
skjønnsmessig avvisning - eller avslagskompetanse for fylkesvalgstyrene
er i demokratisk henseende betenkelig ettersom partipolitiske eller
valgtaktiske motiv kan tenkes å influere det enkelte medlems
standpunkt som vanskelig lar seg etterprøve ved en eventuell klagebehandling
for Stortinget." Når det gjelder fylkesvalgstyrenes oppgaver
uttaler retten i samme dom også " - finner retten at fylkesvalgstyrenes
forvaltningsoppgave etter valglovens § 26 nr. 1 må ansees strengt
lovbunden som kan underlegges full legalitetskontroll av domstolene
og naturligvis Stortinget som klageinstans."
...."
Erklæringen om støtte til
opprettelse av Sørlandslista lød slik:
"Undertegnede vil gjennom sin underskrift støtte opprettelsen
av SØRLANDSLISTA.
Sørlandslista
vil være en uavhengig liste til stortingsvalget 2001-2005
for Vest-Agder med Vidar Kleppe som toppkandidat. Hovedsakene som
lista arbeider for bygger på Fremskrittspartiets program."
Vest-Agder fylkesvalgstyre v/lederen
har gitt slik uttalelse vedr. klagen i brev av 6. juni 2001 til
departementet:
"Underskriftslistene som inneholdt ett navn, Vidar Kleppe,
og overskriften Sørlandslista ble innlevert 16. mars til
fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyrets sekretariat, og seinere fylkesvalgstyret,
oppfattet underskriftslistene som en valgliste med Vidar Kleppe
som førstekandidat.
Den 30. mars ble det
levert inn en liste med 11 navn med overskrift Sørlandslista/DLF.
Overfor tillitsvalgt Vidar Kleppe ble det fra sekretariatet pekt
på at Vidar Kleppe ikke kunne stå som kandidat
på to ulike listeforslag. Tillitsvalgt Vidar Kleppe anmodet
da om at Sørlandslista/DLF måtte bli
godkjent som en fellesliste. Etter at det ble klargjort for Vidar
Kleppe at en fellesliste ikke kune delta i konkurransen om utjamningsmandater
til DLF ba han om at DLF ble strøket fra listeoverskriften.
Ved
fylkesutvalgets vurdering av listeforslaget ble det vektlagt at
departementet i brev av 04.05.2001, ref. 0H936 og fax fra Dalbakk
av 25.04.2001 hadde gitt uttrykk for at det ville være
mulig å supplere antallet navn på Sørlandslista.
Lista
som ble levert 30.03. ble dermed oppfattet som en supplering av
den første.
Ved sin vurdering la også fylkesvalgstyret
vekt på demokratiaspektet ved denne lista ved det engasjement mange
velgere i Vest-Agder hadde vist.
På grunnlag
av dette besluttet et enstemmig fylkesvalgstyre å godkjenne
Sørlandslista."
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende
brev av 28. juni 2001 til Stortinget:
"Sigmund Abusland er stemmeberettiget i Vest-Agder
fylke, og dermed klageberettiget når det gjelder avgjørelser
som blir truffet i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av valget i dette fylket, jf. valgloven § 71 første
ledd.
Klagen er begrunnet i at det innsendte listeforslag, med
Sørlandslista som overskrift, kun er underskrevet av to
personer og derfor i strid med valgloven § 25 nr. 1 bokstav
d. Klageren hevder at etter valgloven er det listeforslaget, med
5 kandidatnavn, som skal være egenhendig underskrevet av
minst 500 personer med stemmerett i fylket. Han mener det derfor
ikke er tilstrekkelig at den generelle erklæring om å støtte
opprettelsen av Sørlandslista - med Vidar Kleppe på topp
- er undertegnet av mer enn 500 personer.
Fylkesvalgstyret
i Vest-Agder har fått oversendt klagen til uttalelse. Lederen
av fylkesvalgstyret anfører i brev av 6. juni 2001 at de
har oppfattet departementets tolkning av valgloven slik at en valgliste
kan suppleres med flere navn for å tilfredsstille lovens
krav. Fylkesvalgstyret viser for øvrig til protokollen
fra fylkesvalgstyrets møte den 14. mai 2001.
Det
fremgår av møteprotokollen at fylkesvalgstyret blant
annet hadde følgende to listeforslag til behandling:1. Et listeforslag med
overskriften Sørlandslista, innlevert 16. mars, med tilhørende
underskriftslister inneholdende ett navn, Vidar Kleppe, og
2. Et listeforslag med 11 navn med overskrift
Sørlandslista/DLF, innlevert 30. mars.
Fylkesvalgstyret
la til grunn at Vidar Kleppe, som førstemann på listeforslagene,
var å anse som listenes tillitsmann. Fylkesvalgstyret innledet
en lengre prosess for å forklare valglovens regler for
Kleppe, slik at han fikk mulighet til å klargjøre
hvilket listeforslag han ville stå på, og anledning
til å bringe listeforslaget i overensstemmelse med valgloven.
Fylkesvalgstyret
la etter Kleppes avklaring til grunn at det forelå ett
listeforslag fra ham, nemlig Sørlandslista, og at valgloven
ikke var til hinder for at Sørlandslista, som først
ble innlevert, kunne suppleres med flere navn. Listeforslaget med
overskriften Sørlandslista/DLF, som ble innlevert
senere, supplerte det første listeforslaget. Fylkesvalgstyret
valgte derfor enstemmig å godkjenne Sørlandslista.
Departementets merknader:
Ut
fra korrespondansen mellom Vidar Kleppe og fylkesvalgstyret antar
departementet at det ikke har vært meningen å levere
inn to selvstendige listeforslag med krav om at begge skal godkjennes.
Departementet legger derfor i den videre fremstillingen til grunn
at listeforslag nr. 2 var ment å supplere listeforslag
nr. 1.
Valgloven § 25 har bestemmelser om
hvilke krav som stilles til valglister. Ved stortingsvalg skal et
listeforslag fra en gruppe som ikke er registrert som parti, være
underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket, jf. § 25
nr. 1, bokstav d første ledd.
Fylkesvalgstyrets
oppgave er å undersøke om de listeforslagene som
er kommet inn fyller lovens krav, herunder om forslagsstillerne
og kandidatene oppfyller kravene i valgloven, jf. § 26
nr. 1.
Klagen dreier seg om hvorvidt erklæringen
om støtte til Sørlandslista med kun en kandidat
påført, tilfredsstiller kravene til listeforslag
i valgloven. Klageren anfører at erklæringen til
støtte for Sørlandslista med Vidar Kleppe på topp,
med underskrifter fra mer enn 500 personer med stemmerett i Vest-Agder,
ikke kan gjelde for listeforslaget etter at det ble supplert med
det nødvendige antall kandidater etter valgloven.
Når
det gjelder hvilke minimumskrav som må være oppfylt
for at man kan tale om et listeforslag som kan tas opp til realitetsbehandling
av fylkesvalgstyret, har departementet i praksis stilt følgende
krav som alle må foreligge:– det må være et
hånd- eller maskinskrevet (eller trykt) dokument, som tilkjennegir
at det er en valgliste,
– det må inneholde navnet
på minst én kandidat,
– det må være
underskrevet av minst én forslagstiller som har stemmerett
ved valget.
Siste kulepunkt må forstås
slik at det ved stortingsvalg kreves at underskriveren har stemmerett
i vedkommende fylke.
Klageren hevder at erklæringen
om å støtte opprettelsen av Sørlandslista
ikke tilfredsstiller valglovens krav til listeforslag.
Erklæringen
har en noe utradisjonell utforming, men tilfredsstiller etter departementets
oppfatning valglovens minimumskrav til et listeforslag. Erklæringen
gir uttrykk for at det dreier seg om en liste til stortingsvalget
i 2001. Det fremgår videre at Vidar Kleppe skal være
toppkandidat. Erklæringen/listeforslaget er dessuten
underskrevet av mer enn 500 personer med stemmerett i fylket.
Kommunal-
og regionaldepartementet antar på denne bakgrunn at Sørlandslista
ved innleveringen til fylkesvalgstyret i Vest-Agder, tilfredsstilte
valglovens minimumskrav for at det skal kunne sies å foreligge
et listeforslag.
Dersom det hefter mangler ved listeforslaget,
skal fylkesvalgstyret eller dets leder ved forhandlinger søke å bringe
listeforslaget i foreskrevet stand. Hvis listeforslaget ved innlevering
ikke har det nødvendige antall underskrifter eller kandidatnavn,
skal det ikke forkastes dersom minimumskravene referert ovenfor
er oppfylt. Departementet mener derfor at det var anledning til å supplere
Sørlandslista med det nødvendige antall kandidatnavn,
jf. valgloven § 26 nr. 1 tredje ledd.
Listeforslaget
innlevert 16. mars 2001 inneholdt ikke et tilstrekkelig antall kandidatnavn.
Listeforslaget som ble innlevert 30. mars 2001, supplerer det først
innleverte listeforslaget.
Det fremgår av
e-post av 3. mai 2001 fra Vidar Kleppe til fylkesvalgstyret at han ønsker
listeforslaget som ble innlevert 30. mars, godkjent med overskriften Sørlandslista.
I samme e-post opplyser han hvilke 11 kandidatnavn som han ønsker
oppført på listeforslaget.
Det opprettede
listeforslaget inneholder etter dette det nødvendige antall
kandidater og underskrifter til å kunne godkjennes.
Kommunal-
og regionaldepartementet antar på denne bakgrunn at godkjenningen
av Sørlandslista er korrekt i forhold til valglovens bestemmelser."
Komiteen finner argumenter
som taler både for og mot den lovforståelse som
departementet har gir uttrykk for i denne saken. Etter en helhetsvurdering
er komiteen kommet til det samme resultat som fylkesvalgstyret
og departementet. Klagen fører derfor ikke til noe.
Da valgloven ikke er klar på dette
punkt, ber komiteen departementet om å se
nærmere på problemstillingen under den revisjon
av valgloven som pågår.
Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge har
i brev datert 22. mai 2001 klaget over vedtak av Møre og Romsdal
fylkesvalgstyre om å forkaste partiets listeforslag. Det
er anført i brevet:
"Viser til Møre og Romsdal fylkesvalgstyre
sitt brev ref: 001 EMB av 18.05.01 poststemplet 21.05.01 der vi blir
gjort kjent med fylkesvalgstyrets beslutning om å underkjenne
NKPs listeframlegg til stortingsvalget for Møre og Romsdal.
Fylkesvalgstyrets begrunnelse er at listen ikke er undertegnet av
styremedlemmer i NKP Midt-Norge.
Vi erkjenner at listen
ikke oppfylte lovens krav på nevnte punkt. Vi vil likevel
hevde at vi var i god tro om at listen var i korrekt stand da vi
leverte den ifra oss. Vedlagte brev fra Sør-Trøndelag
fylkeskommune som er en veiledning til partiene om korrekt listefremlegg nevner
ikke kravet om at listens tillitsmann og varatillitsmann må være
styremedlemmer i distriktsstyret. Noen lignende veiledning fra Møre
og Romsdal fylkeskommune har vi aldri mottatt.
Ved
ekstraordinært årsmøte i NKP Midt-Norge
den 20 mai 2001 (se vedlegg 2) ble Jan Marcos Amano Aalmo og Kim
Runar Gjelstenli som er våre tillitsmenn for listen valgt
inn i NKP i Midt-Norge sitt distriktsstyre. Disse to kamerater er
dermed på det nåværende tidspunkt styremedlemmer.
Dermed burde det være mulig å omgjøre
fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal sin beslutning om å underkjenne
vårt listefremlegg ettersom listen nå er brakt
i orden i henhold til valgloven.
Jeg vil også poengtere
at den fristen fylkesvalgstyret ga oss på å bringe
listen i orden var på 3 dager. Noe som umulig kan være
i overensstemmelse med en god byråkratisk praksis."
I brev av 10. april 2001 til Møre og
Romsdal fylkesvalgstyre har Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge
skrevet bl.a. følgende:
"Distriktsavdelingen til NKP i Møre og Romsdal
er NKP i Midt-Norge, som også er distriktsavdelingen for Nord-
og Sør-Trøndelag. Leder i NKP Midt-Norge er Kjell
Moen, Stjørdal og sekretær er Hilmar Sæther, Trondheim.
Ettersom verken leder eller sekretær for distriktsavdelingen
har stemmerett i Møre og Romsdal, har styret i NKP i Midt-Norge
delegert ansvar til Jan Marcos Aalmo Amano og Kim Runar Gjelstenli
til å underskrive listeforslaget på vegne av leder
og sekretær. Disse er også delegert ansvar for å foreta
eventuelle endringer på listen hvis dette blir nødvendig.
Jeg
vil gjøre oppmerksom på at denne situasjonen ikke
er av ny dato, og at NKP stilte til stortingsvalg i Møre
og Romsdal også ved siste valg med en slik løsning.
NKP stiller også stortingsvalglister i Nord- og Sør-Trøndelag
med underskrivere av listen som ikke begge er leder og sekretær
i distriktsstyret, og uten at det finnes et spesielt distriktsstyre
som bare gjelder for det vedkommende fylket. Ettersom valgloven
ikke er endret etter den tid på de relevante punkter kan
ikke jeg forstå at det nå skal ha oppstått
en ny situasjon, Jeg kan heller ikke forstå at det kan
herske forskjellig praksis mellom fylkene, ettersom våre
lister i Nord- og Sør-Trøndelag allerede er godkjent."
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende
i brev av 11. juli 2001 til Stortinget:
"Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt en
klage fra Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Midt-Norge vedr. Møre
og Romsdal fylkesvalgstyres vedtak om ikke å godkjenne
partiets liste til stortingsvalget i fylket.
Klagen
er underskrevet av Hilmar Sæther, Jan Marcos Aalmo Amano
og Kim Runar Gjelstenli. Aalmo Amano og Gjelstenli er stemmeberettigede
i Møre og Romsdal og har klagerett etter valgloven § 71
første ledd.
Fylkesvalgstyret har i brev
av 25. juni 2001 gitt uttalelse til klagen.
Bakgrunnen for klagen:NKP i Midt-Norge er partiets distriktsorganisasjon for fylkene
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
NKP
i Midt-Norge leverte inn listeforslag til stortingsvalget i Møre
og Romsdal. Forslaget var underskrevet av Marcos Amano og Kim Runar
Gjelstenli som hhv. tillitsvalgt og varatillitsvalgt for listen.
Fylkesvalgstyret
bad i brev av 27. mars til Jan Marcos Aalmo Amano om dokumentasjon
for at partiet har fylkeslag i Møre og Romsdal og at de
to underskriverne var valgt som leder og sekretær. Ved
telefonhenvendelse 4. april fikk fylkesvalgstyrets sekretær
opplyst at brevet var oversendt til partiet sentralt.
Fylkesvalgstyret
mottok 17. april et brev fra NKP i Midt-Norge v/leder Kjell
Moen, der det opplyses at partiet ikke har eget fylkeslag i Møre
og Romsdal, men en distriktsorganisasjon felles for Møre
og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Det hevdes i brevet at
dette var tilfelle også ved valget i 1997, og da ble listen
godkjent. Fylkesvalgstyret opplyser imidlertid at man i 1997 fikk bekreftelse
fra partiets sentralstyre om at partiet hadde egen fylkesavdeling
i Møre og Romsdal.
I brev av 23. april bad
fylkesvalgstyret NKP i Midt-Norge opplyse om underskriverne på listeforslaget
er medlemmer av styret for distriktsavdelingen. Videre ble det bedt
om eventuell dokumentasjon for dette, ved kopi av årsmøteprotokoll
der vedkommende var blitt valgt. Dersom disse ikke var styremedlemmer,
bad man opplyst om det var andre styremedlemmer fra Møre
og Romsdal. Det ble gjort oppmerksom på at svar på disse
spørsmålene ville være avgjørende
for om fylkesvalgstyret kunne akseptere distriktsavdelingen som
lokalorganisasjon for Møre og Romsdal. Svarfrist ble satt
til 27. april.
NKP i Midt-Norge svarte ikke på dette
brevet. Fylkesvalgstyrets sekretær innstilte derfor på at
listeforslaget skulle forkastes, fordi – underskriverne ikke var medlemmer
av styret for lokalavdelingen
– styret ikke hadde styremedlemmer
fra Møre og Romsdal, og dermed ikke oppfylte valglovens
krav til lokalavdeling i fylket
– partiet ikke hadde skaffet underskrifter
fra 500 personer med stemmerett i fylket.
Fylkesvalgstyret
behandlet listeforslaget i møte 10. mai. Av protokollen
fremgår at NKP i Midt-Norge i telefonsamtale med sekretæren
den 7. mai, har opplyst at de har ett styremedlem fra Møre
og Romsdal. Vedkommende er ikke blant underskriverne på listeforslaget.
Listeforslaget
ble enstemmig forkastet av fylkesvalgstyret.
I klagebrevet
opplyses at de to tillitsvalgte for listeforslaget ble valgt som
styremedlemmer i NKP i Midt-Norge ved ekstraordinært årsmøte
20. mai 2001. Fylkesvalgstyret anfører at de fikk denne
opplysningen først 21. juni, og at det dermed var for sent å ta
hensyn til dette, fordi fristen for å godkjenne listene
utløp 1. juni. Dessuten anføres at valgloven tolkes
slik at underskriverne må være medlemmer av styret
ved innleveringsfristens utløp 31. mars.
Klagerne
gjør også gjeldende at de fikk kun 3 dager til å bringe
listeforslaget i orden. Til dette anfører fylkesvalgstyret
at man ville gitt partiet mer tid, dersom det viste seg at styret
hadde minst to medlemmer med stemmerett, og dette var andre enn
de som hadde skrevet under listeforslaget.
Departementets merknader:Valgloven § 25 nr. 1 bokstav d andre ledd lyder:
"Utgår forslaget fra et parti som er registrert etter § 17,
er det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg nok at forslaget er
underskrevet av leder og sekretær for partiets lokalavdeling
i fylket, og ved kommunestyrevalg av leder og sekretær
for partiets lokalavdeling i kommunen, dersom vedkommende har stemmerett i
det fylket/den kommunen listeforslaget gjelder. I stedet
for leder og/eller sekretær som ikke har stemmerett
i det fylket/den kommunen listeforslaget gjelder, kan listeforslaget
underskrives av like mange styremedlemmer for vedkommende lokalavdeling, som
har stemmerett i det fylket/den kommunen listeforslaget
gjelder. Dersom partiet ikke har lokalavdeling i fylket/kommunen,
gjelder bestemmelsene i første ledd*."
(*kravet
om 500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket)
Lovens § 25
nr. 2 første ledd lyder:
"Et forslag til
valgliste må videre inneholde angivelse av en tillitsmann
med varamann blant dem som har underskrevet listeforslaget, som
fylkesvalgstyret/valgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om
listeforslaget".
Det følger av disse bestemmelsene
at de som er oppført som tillitsvalgte også må stå som
forslagsstillere i kraft av verv som leder/sekretær
eller styremedlem i den lokale partiorganisasjonen.
Fylkesvalgstyret
i Møre og Romsdal rettet i april en henvendelse til departementet
med forespørsel om det kan aksepteres at et registrert
parti har felles organisasjon for flere fylker. I brev av 19. april
til fylkesvalgstyrene (vedlagt) uttaler departementet bl.a.:
"…
Departementet mener at en bør legge
seg på en linje der en foretar en konkret avveining i det
enkelte tilfellet, for å avgjøre om en kan akseptere
at en lokalorganisasjon omfatter flere fylker. Følgende
momenter kan være av betydning 1. Det bør dreie seg om fylker
som det er naturlig å se som en ”region” (for
eksempel Oslo-Akershus, Agderfylkene, Trøndelagsfylkene).
I det minste bør det være en viss felles geografisk
tilknytning mellom fylkene.
2. Det kan også spille en rolle
om det er tale om en veletablert organisasjon, eller om det er en
ny organisasjon (som synes opprettet i anledning valget). Jo mer
etablert organisasjonen virker, jo lettere vil det være å akseptere
den som en lokalorganisasjon.
3. Det følger direkte av loven
at organisasjonen må ha styremedlemmer med stemmerett i
vedkommende fylke, dersom leder/sekretær ikke
har stemmerett der. Det må følgelig være
et krav at organisasjonen har styremedlemmer fra begge/alle
de berørte fylker. Et styre med medlemmer bare fra ett
fylke kan ikke aksepteres som en regional organisasjon for flere
fylker.”
Departementet
mener det ikke er i strid med valgloven at NKP har etablert en felles
organisasjon for Midt-Norge-regionen, som omfatter Møre
og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
fylker. Det følger imidlertid av lovens bestemmelser at
et listeforslag fra NKP i Midt-Norge til stortingsvalget i Møre
og Romsdal må underskrives av minst to personer med stemmerett
i fylket, og som også er medlemmer av styret. Det er ikke
tilstrekkelig at Amano og Gjelstenli, som begge har stemmerett i
fylket, har underskrevet som tillitsvalgt/varatillitsvalgt,
når de ikke har styreverv i organisasjonen.
At
underskriverne i ettertid - etter at fristen for å fremsette
listeforslag er utløpt - velges som medlemmer av styret
i lokalorganisasjonen, kan etter departementets mening ikke avhjelpe
mangelen ved listeforslaget. I dette tilfellet skjedde valget ved ekstraordinært årsmøte
mer enn halvannen måned etter at fristen for innlevering
var løpt ut. I tillegg kom underretningen frem til fylkesvalgstyret
tre uker etter at fristen for godkjenning av listeforslagene var
utløpt.
Departementet mener derfor at listeforslaget
ikke oppfyller lovens krav for å kunne godkjennes."
Komiteen er enig med
departementet i at det følger av valgloven § 25
nr. 1 bokstav d annet ledd at de to personene som kan underskrive
et listeforslag på vegne av et registrert partis lokalavdeling
i et fylke, både må være styremedlemmer
for lokalavdelingen og ha stemmerett i fylket. I dette tilfellet
var de to underskriverne ikke styremedlemmer da innleveringsfristen utløp
den 31. mars 2001. At de ble valgt til styremedlemmer den 20. mai,
noe fylkesvalgstyret mottok opplysning om den 21. juni, kunne ikke
avhjelpe denne mangelen ved listeforslaget. Dermed er fylkesvalgstyrets
avgjørelse om å forkaste listeforslaget korrekt. Klagen
fører derfor ikke til noe.
Etter dette er det for behandlingen av denne
klagen ikke nødvendig for komiteen å ta
stilling til hvorvidt Norges Kommunistiske Partis felles distriktsorganisasjon
for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag oppfyller valglovens vilkår om
lokalavdeling i hvert av de tre fylkene. Imidlertid har fylkesvalgstyrene
i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
godkjent listeforslag fra partiet i samsvar med uttalelse fra departementet
om at den felles distriktsorganisasjonen oppfyller omtalte krav.
Komiteen viser til valglovens
formulering "lokalavdeling i fylket" i § 25 nr. 1 bokstav
b annet ledd, og særlig til følgende bestemmelse:
"Dersom partiet ikke har lokalavdeling i fylket/kommunen,
gjelder bestemmelsene i første ledd."
Første ledd krever underskrift av minst
500 personer med stemmerett i fylket. Ut fra dette kan det etter komiteens oppfatning
reises tvil om den forståelse av valgloven som departementet
har gitt uttrykk for på dette punkt, er korrekt. Under
henvisning til valglovens § 77, hvoretter omhandlede feil
er ugyldighetsgrunner bare dersom det er sannsynlig at de har hatt innflytelse
på utfallet av valget, finner komiteen ikke
grunn til å gå nærmere inn på dette
spørsmålet. Komiteen ber departementet
se nærmere på dette punkt i valgloven ved den
revisjon som pågår.
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende
i brev av 13. august 2001 til Stortinget:
"Kommunal og regionaldepartementet har
i brev av 6. juni 2001 fra Akershus fylkeskommune mottatt to klager
over Akershus fylkesvalgstyres behandling av innleverte listeforslag
i forbindelse med stortingsvalget 2001.
A.
Klage vedr. fylkesvalgstyrets behandling av listeforslag
fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
Ann
Kristin Laeskogen, Lisa Frøyland og Arne T. Eriksen har
i brev av 16. mai 2001, på vegne av landsstyret i Miljøpartiet
De Grønne og Akershus fylkesstyre* i Miljøpartiet
De Grønne, påklaget fylkesvalgstyrets vedtak vedr.
listeforslag fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
*(Dette
er interimsstyret som ble utpekt som erstatter for styret ledet
av Ulf J. Krange.)
Klagen gjelder to forhold:1. Fylkesvalgstyret
har godkjent liste for Miljøpartiet De Grønne
fremlagt av Ulf Johannesen Krange.
2. Fylkesvalgstyret har ikke godkjent listeforslag fremsatt
av landsstyret i Miljøpartiet De Grønne og interimsstyre
for Akershus fylkesstyre i Miljøpartiet De Grønne.
Ann
Kristin Laeskogen og Arne T. Eriksen har klagerett i Akershus, Lisa
Frøyland har det ikke.
Bakgrunnen
for klagen:
I Akershus er det innlevert to ulike
listeforslag fra MDG. Det ene listeforslaget er underskrevet av
Ulf J. Krange og Mette Line Sandborg. Krange har vært leder av
fylkespartiet siden 1999. Sandborg har i samme periode vært
sekretær. Det andre listeforslaget er underskrevet av Lisa
Frøyland og Jan Bojer Vindheim, som medlemmer av, og talspersoner
for, landsstyret i MDG. Ingen av disse er stemmeberettiget i Akershus.
Begge
listeforslagene er innlevert innen fristens utløp.
I
brev av 30. mars 2001 til fylkesvalgstyret skriver "Interimsstyret
for Akershus fylkeslag av Miljøpartiet De Grønne"
ved Ann Kristin Laeskogen (leder) og Tom Engeskog (sekretær)
at MDGs kontrollkomite og landsstyre har underkjent listen som er
innlevert av Krange. Begrunnelsen er at Kranges funksjonstid som fylkesleder
for lengst er utløpt, at kontingenten hans ikke var i orden,
og at det ikke ble ført noen kontroll med at de som møtte
på nominasjonsmøtet virkelig var medlemmer av
MDG. Landsstyret i MDG har dessuten vedtatt å oppløse
fylkesstyret i Akershus. Dette skjedde 5. mars 2001.
Ulf
J. Krange har i brev av 17. april 2001 til fylkesvalgstyret imøtegått
påstandene. Han påpeker at det har vært
aktivitet i fylkespartiet siden 1999. Hans funksjon som fylkesleder
har ikke vært bestridt. Årsmøtet for
2000 ble i samråd med partiet sentralt utsatt
til 2001. Nominasjonsmøtet ble gjennomført på lovlig måte
26. mars 2001. Han anfører også at det andre listeforslaget
er satt opp uten at det er avholdt nominasjonsmøte.
I
sin innstilling til fylkesvalgstyret, datert 2. mai 2001, legger
sekretariatet til grunn at dersom MDG skal kunne sies å ha
en organisasjon i Akershus, må det være styret
med Krange som leder og Sandborg som sekretær. Det anføres
at partiets vedtekter ikke gir hjemmel for landsstyret til å oppløse
et fylkesstyre. Derimot gis det adgang til å suspendere
og ekskludere enkeltmedlemmer (eksklusjon av medlemmer må iflg. partiets
vedtekter § 15.4 vedtas av partiets landsmøte med I flertall).
Selv om fylkesstyret ledet av Krange skulle være oppløst
av landsstyret, har landsstyret og kontrollkomiteen sendt observatører
til nominasjonsmøtet den 26. mars.
Fylkesvalgstyret
vedtok i møte 8. mai 2001 å godkjenne listeforslaget
fra Krange som MDGs valgliste i Akershus ved årets stortingsvalg.
Listeforslaget underskrevet av Frøyland og Bojer Vindheim
ble forkastet, da ingen av disse er stemmeberettiget i Akershus.
Fylkesvalgstyret
behandlet klagen i møte 31. mai 2001. Klagen ble ikke tatt
til følge.
Akershus fylkeslag av MDG (v/interimsstyret,
jf. ovenfor) har i brev av 18. juni 2001 til fylkesvalgstyret underrettet
om at de vil ta saken opp med føderasjonen av europeiske
grønne partier (EFGP) for derigjennom å bringe
saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Departementets merknader:
I
brev av 17. april til fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal med
kopi til de øvrige fylkesvalgstyrene har departementet
presisert hvilke minimumskrav som må oppfylles for at det
kan være tale om et listeforslag:a) Det må være et hånd eller
maskinskrevet (eller trykt) dokument, som tilkjennegir at det er
en valgliste.
b) Det må inneholde navnet på minst én
kandidat.
c) Det må være underskrevet
av minst en forslagsstiller som har stemmerett ved valget.
Alle
krav må være oppfylt, og punkt c må forstås
slik at det ved stortingsvalg kreves at underskriveren har stemmerett
i vedkommende fylke.
Listeforslaget som er innlevert
av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim, oppfyller ikke
punkt c ovenfor, da ingen av underskriverne har stemmerett i fylket.
Klagerne
hevder i klagen sin at listeforslaget er underskrevet av to personer
med stemmerett i fylket. De anfører følgende:
"Selve listeforslaget er underskrevet av representanter
for partiet sentralt, men liste er sendt i brevs form til fylkesvalgstyret,
bl.a. med følgeskriv undertegnet av to representanter for
Miljøpartiet De Grønne sitt interimsstyre i Akershus
Fylke.
Det er ikke lovens
forutsetning at selve arket med navnelisten må være
signert av representanter for fylkesstyret i partiet. Det må være
tilstrekkelig at selve dokumentet er undertegnet, og dokumenter
er signert av representanter for partiet i fylket."
I
sitt brev til fylkesvalgstyret av 30. mars 2001 vedrørende
innlevering av listeforslaget, fremgår det at listeforslaget
er underskrevet av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim.
I brevet står det dessuten at underskriverne må forstås
som leder og sekretær i forhold til det å skrive
under på listeforslaget. Videre fremgår det at disse
er tillitsvalgt og varatillitsvalgt for listeforslaget, jf. valgloven § 25
nr. 2 første ledd, hvor det sies at tillitsvalgt med varatillitsvalgt
må ha underskrevet listeforslaget. Departementet mener
derfor det var riktig av fylkesvalgstyret å forkaste dette
listeforslaget.
Departementet antar utfra
de opplysninger som er lagt frem i saken at Ulf J. Krange
og Mette Line Sandborg må anses som leder/sekretær
for fylkespartiet til MDG, i hvert fall på det tidspunktet
listeforslaget ble innlevert. De er dermed berettiget til å fremme
listeforslag i partiets navn. Departementet mener derfor det var
riktig av fylkesvalgstyret å godkjenne denne listen.
B. Klage vedr. fylkesstyrets behandling av listeforslag fra
Det Politiske Parti (DPP).
Steffan Ludvigsen
har i brev av 16. mai 2001, påklaget fylkesvalgstyrets
vedtak vedr. listeforslag fra Det Politiske Parti.
Ludvigsen
er stemmeberettiget i Akershus og dermed klageberettiget.
Bakgrunnen for klagen:
Akershus
DPP leverte inn listeforslag underskrevet av Steffan Ludvigsen og
Petter Andersen som hhv. leder og sekretær for partiets
fylkesorganisasjon. I brev av 28. mars 2001 fra fylkesvalgstyrets
sekretariat ble DPP v/Ludvigsen bedt om snarest å sende
inn følgende:
3.
april 2001 mottok fylkesvalgstyrets sekretariat "Fellesreferat fra
sentralstyremøtene 20.03.01 og 30.03.01". I referatet heter
det bl.a.
"Følgende
personer er forespurt, har sagt seg villige og ble vedtatt som fylkesledere
og fylkeslagssekretærer samt tillitsmenn og varatillitsmenn
i landets 19 fylker.* Dette er også sentralstyrets
formelle godkjenning av stiftelsen av hvert enkelt fylkeslag."
*Av
referatet fremgår at Steffan Ludvigsen og Petter Andersen
er leder og sekretær for fylkeslaget i Akershus.
Fylkesvalgstyrets
sekretariat mottok ikke ytterligere dokumentasjon.
Sekretariatet
foreslo overfor fylkesvalgstyret at listeforslaget skulle underkjennes,
med den begrunnelsen at et sentralstyrevedtak hvor fylkesledere
blir utpekt ikke kan være tilstrekkelig dokumentasjon på at
det foreligger en etablert fylkesorganisasjon.
Fylkesvalgstyret
vedtok i møte 8. mai 2001 ikke å godkjenne listeforslaget.
I
klagen mottatt i Akershus fylkeskommune 28. mai 2001 anfører
Steffan Ludvigsen:
"Tidligere
i år ble jeg pr. brev bedt om å sende stiftelsesprotokoll
for Akershus DPP samt personnummer på fylkeslagssekretær
Petter Andersen. Begge disse elementene ble sendt dagen etter jeg
mottok deres brev. Det er derfor beklagelig at bare delen med opplysninger
om fylkeslagssekretæren kom frem, slik at stortingslisten
i Akershus ble underkjent."
Som vedlegg til
klagen følger referat fra stiftelsesmøtet i DPPs
fylkeslag i Akershus. Iflg. referatet ble fylkeslaget stiftet 1.
mars 2000.*
*(Departementet antar
at dette er en skrivefeil, og at riktig dato skal være
1. mars 2001. DPP ble iflg. partiets egen internettside stiftet
17. september 2000.)
Fylkeslagets styre består
av Steffan Ludvigsen (leder) og Petter Andersen (sekretær).
Det fremgår av referatet at disse to var de eneste tilstedeværende
på møtet. Fylkesvalgstyret behandlet saken i møte
31. mai 2001, og vedtok å opprettholde sitt vedtak.
Departementets merknader:
Valgloven § 25
nr. 1 bokstav d andre ledd fastsetter at det er tilstrekkelig ved
stortingsvalg at et listeforslag som utgår fra et registrert
partis fylkesorganisasjon er underskrevet av leder og sekretær
for partiets lokalavdeling i fylket. Lovens § 26 nr. 1
første ledd første og andre punktum fastsetter
at valgmyndighetene undersøker om forslagsstillerne oppfyller
de lovbestemte vilkår, og at forslagsstillerne plikter å legge
frem den dokumentasjon som er nødvendig for å vise
at vilkårene er oppfylt. Loven inneholder ikke bestemmelser om
hva som kreves for at et parti skal anses å ha en fylkesorganisasjon.
Heller ikke finnes det regler om hvilken dokumentasjon som kan kreves.
Hvilke
krav som skal settes til partienes dokumentasjon for at det finnes
en lokalorganisasjon, er omtalt i Ot.prp. nr. 14 (1990 91).
Her uttaler departementet:
"… … …
Det bør ikke lovfestes hvilken
dokumentasjon som skal kunne kreves. Dette må vurderes
konkret i det enkelte tilfelle. Departementet mener imidlertid at det
som dokumentasjon for eksistensen av en lokal partiorganisasjon,
og hvem som er leder/sekretær for denne, kan være
aktuelt å krev ett eller flere av følgende dokumenter:– stiftelsesprotokoll
(når det gjelder en ny organisasjon)
– årsmøteprotokoll
for valgåret (for en etablert organisasjon)
– skriftlig
erklæring fra overordnet organisasjonsledd innen partiet
… … …"
Departementet
tolker fylkesvalgstyrets henvendelse til Akershus DPP slik at fremleggelse
av stiftelsesprotokoll var et vilkår for at fylkesvalgstyret
kunne vurdere om en hadde å gjøre med en (reell)
fylkesorganisasjon. Når denne dokumentasjonen ikke ble
fremlagt, oppfattet fylkesvalgstyret forholdet slik at ikke fantes noen
dokumentasjon (stiftelsesprotokollen for Akershus DPP
ble først forelagt fylkesvalgstyret i forbindelse med klagen).
Fylkesvalgstyret la ikke avgjørende vekt på den
dokumentasjonen som ble lagt frem fra partiet sentralt.
Departementet
mener imidlertid at den nevnte dokumentasjonen fra DPP sentralt
burde vært akseptert som tilstrekkelig dokumentasjon for
at partiet hadde en lokalorganisasjon i Akershus, jf. sitatet ovenfor
fra Ot.prp. nr. 14 (1990 91). Det fremgår hvem
som er leder og sekretær for organisasjonen, og at sentralstyret formelt
har godkjent fylkesorganisasjonen. Dette burde være tilstrekkelig
dokumentasjon for fylkesorganisasjonens eksistens.
På denne
bakgrunnen mener departementet at det antakelig ikke var i samsvar
med valgloven når fylkesvalgstyret forkastet listeforslaget
fordi DPP ikke hadde lokalorganisasjon i Akershus.
Departementet
mener videre at fylkesvalgstyret uansett burde ha orientert partiet
om situasjonen, og gitt det en mulighet til å samle 500
underskrifter fra personer med stemmerett i Akershus. En slik underretning kunne
ha oppklart saken, og gitt partiet en ny mulighet til å fremskaffe
den nødvendige dokumentasjonen."
På vegne av Det Politiske Parti har
advokat Fridtjof Feydt i brev av 24. august 2001 til Stortinget
erklært seg enig i en rekke av departementets anførsler,
og fortsetter:
"Det skal anføres fra denne side at valgstyrets
opptreden i saken er særdeles alvorlig, både fordi
man bryter med både lovens ordlyd og intensjoner sammenholdt
med Ot.prp. nr. 13 (1990-91), og fordi det dreier seg om fundamentale
menneskerettigheter.
I tillegg bryter man med klare
forvaltningsmessige saksbehandlingsregler, idet valgstyret har en åpenbar informasjonsplikt,
noe også departementet anfører.
Det
dreier seg i dette tilfellet om et sentralt og basalt demokratisk
prinsipp, nemlig å få stille til valg, slik at valget
blir fritt, hemmelig, og slik at det gir valgbare like muligheter,
og like rettigheter, og slik at de stemmeberettigete kan stemme
på dem som stiller til valg. Det kan derfor neppe være
tvil om at valgloven, og valgstyrets kontroll av at loven blir fulgt,
må basere sine tolkninger og saksbehandling på både
raushet og ikke minst samarbeide med den som ønsker å stille
til valg, dersom det dreier seg om uklare punkter.
Loven
må også klart tolkes i lys av internasjonale avtaler
som er inntatt i menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30.
Det
vises her blant annet til Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse
av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november
1950. Denne Protokoll til EMK trådte i kraft for Norges
del den 18. mai 1954. Det vises her særlig til artikkel
3 om rett til frie valg, der man forplikter seg til å holde
frie valg "(…) under forhold som sikrer at folket fritt
får uttrykke sin mening ved valget og den lovgivende forsamling".
Det
vises også til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter,
vedlegg 6 artikkel 25, der det blant annet fremgår at enhver
borger skal "uten noen form for forskjellsbehandling som nevnt i
artikkel 2 og uten urimelige begrensninger ha rett og anledning
til" å ta del i varetakelsen av offentlig anliggende direkte eller
"gjennom fritt valgte representanter".
Videre plikter
man å ivareta retten til at det avgis stemme og at man
blir valgt ved frie periodiske valg "som skal bygge på alminnelig
og lik stemmerett og hemmelig avstemning, som sikrer at velgernes
vilje kommer fritt til uttrykk".
Det vil bli hevdet
at valgstyrets opptreden ikke ivaretar de hensyn som begge de grunnleggende,
over siterte konvensjoner bygger på, og som fastslår
fundamentale rettigheter i et demokratisk land.
DPP
stiller til valg i samtlige fylker i Norge, og det er kun i Akershus
at det har oppstått problemer om å stille liste.
Også av likhetsgrunner må det være sentralt at
man får stille liste også i Akershus, fordi det
ikke eksisterer noen som helst saklig grunn til diskriminering her.
Mine
klienter føler seg mildt sagt krenket over behandlingen
fra valgstyrets side, og man har mottatt en rekke sjokkerte henvendelser
fra medlemmer og interessenter i partiet og i Akershus fylke om
den behandling man har vært utsatt for.
I
tillegg til det som her er anført, nevnes det at mine klienter
forsikrer at man ikke bare oversendte fødselsdato og adresse
til fylkeslagssekretæren slik det ble hevdet, men også stiftelsesprotokollen
for partiets lokalavdeling i Akershus.
Jeg har i dag
vært i kontakt med fylkeslagslederen Stefan Ludvigsen som
opplyser at han er "100 % sikker" på at også den øvrige
dokumentasjon ble oversendt, selv om altså fylkesvalgstyrets
sekretariat hevder noe annet."
Advokat Feydt avsluttet brevet med å be
om at Stortinget snarest mulig behandler klagesaken, slik at Det Politiske
Parti kan stille liste i Akershus ved valget i år. Stortingets
administrasjon svarte på dette i brev av 31. august 2001-
under henvisning til Grunnlovens § 64 og valgloven - at
Stortinget ikke før valgdagen kan avgjøre klager
vedrørende forberedelsen av valget.
Komiteen er enig med
departementet i at det var riktig av fylkesvalgstyret å forkaste
listeforslaget underskrevet av Lisa Frøyland og Jan Bojer
Vindheim fordi ingen av dem hadde stemmerett i Akershus fylke. Videre
er komiteen enig i at det var riktig av fylkesvalgstyret å godkjenne
listeforslaget underskrevet av Ulf J. Krange og Mette Line Sandborg
fordi disse måtte anses som henholdsvis leder og sekretær
for Miljøpartiet De Grønnes fylkesavdeling i Akershus
da listeforslaget ble innlevert. Klagen fører derfor ikke
til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen viser
til fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne listeforslaget
fra Miljøpartiet De Grønne v/ Ulf J.
Krange og Mette Line Sandborg.
Dette medlem stiller seg undrende
til den argumentasjon som departementet fremfører i sin
drøftelse av fylkesvalgstyrets vedtak om godkjennelse av
listeforslaget til tross for at sentralstyret i partiet hadde uttalt
at Ulf J. Krange og Mette Line Sandborg ikke representerte Miljøpartiet
De Grønne i Akershus.
Dette medlem registrerer at departementet
i forhold til DLF har gitt sentralstyret rett til å "fjerne"
fylkesstyret i Akershus, med den konsekvens at DLFs listeforslag
ble forkastet. Sentralstyret i MDG har i sin uttalelse gjort kjent
at Ulf J. Krange og Mette Line Sandborg ikke var å regne
som leder og sekretær i den lokalavdelingen i Akershus.
Hvis man hadde lagt til grunn den samme lovforståelse i
forhold til MDG som i forhold til DLF, måtte man kunne
forvente at listeforslaget fra Ulf J. Krange og Mette Line Sandborg
også ble forkastet. Dette siden disse, ifølge
sentralstyret, ikke var representanter for partiets lokalavdeling
i Akershus.
Dette medlem legger til grunn
at selv om fylkesvalgstyret i utgangspunktet er bundet av uttalelsen
fra partiets sentralstyre (valglovens hovedstyre), jf. valglovens § 26
nr. 1 første ledd, er ikke dette å forstå slik at
fylkesvalgstyret er avskåret fra å fravike uttalelsenes konklusjoner
der særlige forhold tilsier en slik fravikelse. Hvis man
i denne saken ikke hadde unnlatt å følge sentralstyrets
uttalelse, hadde man trolig medvirket til at sentrale vedtektsbestemmelser
i MDG og alminnelige foreningsrettslige rettsregler ble tilsidesatt.
Den inkonsekvens og forskjellsbehandling som
er skjedd i forhold til DLFs og MDGs listeforslag er klart uheldig,
og viser etter dette medlems oppfatning at man må se
nærmere på om man ikke bør ta inn i selve lovteksten
muligheten for fylkesvalgstyrene til å foreta en selvstendig
vurdering av sentralstyrenes uttalelser når
særlige forhold taler for det.
Dette medlem registrerer at fylkesvalgstyret
har foretatt drøftelse av begrepet lokalavdeling både
i forhold til listene fra MDG, DDP, DLF og at det er gjort fravik
fra uttalelsene fra partienes sentralstyrer. Dette medlem støtter
fylkesvalgstyrets oppfatninger av dets rolle og mandat og finner
derfor ingen grunn til å kritisere fylkesvalgstyret.
Dette medlem viser til det som
er nevnt over og mener det var riktig av fylkesvalgstyret etter
de rådende forhold å godkjenne listeforslaget
fra MDG underskrevet av Ulf J. Krange og Mette Line Sandborg.
Grunnen til at fylkesvalgstyret ikke godkjente
dette listeforslaget, var - så vidt komiteen forstår
- at vedtakene av partiets sentralstyre om å utpeke fylkeslagsledere
og -sekretærer og godkjenne stiftelsen av fylkeslagene,
ikke ble ansett som tilstrekkelig dokumen-tasjon for at partiet
hadde en etablert fylkesorganisasjon i Akershus. Departementet mener
at denne dokumentasjon fra partiet sentralt burde vært
akseptert som tilstrekkelig for at partiet hadde en lokalorganisasjon
i Akershus.
Komiteen har registrert at de
andre fylkesvalgstyrene har godkjent listeforslag fra Det Politiske
Parti.
Valgloven krever at de to som underskriver et
listeforslag på vegne av et registrert partis fylkesavdeling, skal
være styremedlemmer for fylkesavdelingen og stemmeberettiget
i fylket. Loven har ikke ytterligere bestemmelser om hva som kreves
for at et parti skal anses å ha lokalavdeling i et fylke.
Derfor må det i utgangspunktet være opp til partiet
selv å avgjøre hvordan det skal gå fram
for å danne lokale avdelinger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet Bastesen, har den oppfatning at valgloven ikke
kan antas å utelukke at lokalavdelinger blir etablert ved
at partiets sentralstyre utpeker fylkeslagsleder
og fylkeslagssekretær. Derfor er flertallet enig
med departementet i at dokumentasjonen
fra partiet sentralt burde vært akseptert som tilstrekkelig
for at partiet hadde en fylkesorganisasjon i Akershus. Videre er flertallet enig
i at fylkesvalgstyret uansett burde ha orientert partiet
om situasjonen og gitt det mulighet til å samle inn 500
underskrifter fra personer med stemmerett i fylket.
Dette innebærer at fylkesvalgstyret
i Akershus - etter flertallets oppfatning - gjorde
en feil da det forkastet listeforslaget fra Det Politiske Parti.
Derfor må det vurderes om det er sannsynlig at denne feilen
har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf. § 77
i valgloven. Det Politiske Parti stilte liste i alle andre fylker.
Den høyeste andel av stemmene partiet oppnådde,
var 1,3 pst. i Oslo. Siste distriktsmandat i Akershus
gikk til Sosialistisk Venstreparti med en kvotient på 11
055. For å ta dette mandatet måtte Det Politiske
Parti ha fått minst 15 477 stemmer i Akershus, dvs. vel
5,7 pst. av stemmene. 5,7 pst. er nesten 4,4 ganger den
oppslutning som partiet fikk i det fylket hvor det oppnådde best
resultat (Oslo).
Under henvisning til dette konstaterer komiteen at det
ikke er sannsynlig at forkastelsen av partiets listeforslag i Akershus
har hatt innflytelse på utfallet av valget. Klagen fører
derfor ikke til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen viser
til fylkesvalgstyrets vedtak om å nekte å godkjenne
listeforslaget fra Det Politiske Parti (DPP). Dette medlem slutter
seg ikke til flertallets argumentasjon vedrørende Akershus
fylkesvalgstyres vedtak av 8. mai 2001 om å nekte godkjenning
av listeforslaget, ikke var i samsvar med valgloven.
Dette medlem mener at man ikke
kan legge til grunn at partiets sentralstyre kan utpeke fylkesleder
og fylkessekretær i partienes fylkesavdelinger. Dette medlem viser
til at den gamle stortingsvalgloven ble endret nettopp med den intensjon å hindre
at partienes sentralstyrer kunne fremme listeforslag. Stortingsvalglovens
bestemmelse vedrørende lokalavdeling ble videreført
i valgloven av 1985. Dette medlem vil således
hevde at det ikke vil være i samsvar med valglovens bokstav
og intensjon å tillate partienes sentralstyrer egenhendig å utpeke
fylkeslagenes ledelse. Dette medlem viser til fylkesvalgstyrets
vedtak der det henvises til Ot.prp. nr. 14 (1990-1991).
Dette medlem viser videre til
at Kommunaldepartementet sluttet seg til forslaget fra Valglovutvalget, se
Ot.prp. nr. 35 (1980-1981) side 19:
"Det synes ikke å være noe urimelig
krav at det bak et listeforslag som utgir seg for å representere
et politisk parti, står en organisasjon som har tilknytning
til kommunen/fylkeskommunen.
På denne
bakgrunnen vil departementet foreslå at valglovens regler
om underskrifter på listeforslag fra registrerte partier
endres. Det foreslås at listeforslaget som utgår
fra et registrert parti som ikke har lokalorganisasjon i valgdistriktet/fylkeskommunen/ kommunen (ved
hhv. stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg) behandles
på samme måte som listeforslag som ikke utgår
fra registrerte partier, dvs. at de må underskrives av
enten 500 personer med stemmerett i vedkommende valgdistrikt/-fylkeskommune,
eller like mange stemmeberettigede i kommunen som det skal velges
representanter til kommunestyret, Samtidig foreslås opphevet
de nåværende bestemmelser om underskrift av formann/sekretær
for partiets hovedorganisasjon når partiet mangler lokalorganisasjon."
Dette medlem viser videre til
at Stortinget sluttet seg til Valglovutvalgets og departementets
synspunkter og forslag, jf. Innst. O. nr. 62 (1980-1981) side 3
(fra fullmaktskomiteen):
"I samsvar med utvalgets innstilling foreslår
departementet at reglene blir endret slik at hvis et registrert parti
ikke har lokalavdeling i en kommune hvor det ønsker å stille
liste ved kommunestyrevalg, må listeforslaget underskrives
etter reglene om lister som ikke utgår fra registrert parti.
Komitéen
er enig i forslaget. Når et registrert parti ikke har lokalavdeling
i et fylke eller en kommune, er det ikke rimelig grunn til å gi
partiet en særskilt lettelse når det gjelder krav
til underskrifter på listeforslag i vedkommende fylke eller
kommune."
Dette medlem viser også til
at spørsmål om sentralstyrets utpeking av ledelse
i "fylkeslagene" har vært behandlet av domstolene. Dette
medlem viser her til Oslo byretts dom av 12. mars 1985 vedrørende
Oslo valgstyres nekting av godkjennelse av listeforslaget fra Frie
Folkevalgte ved valget i 1983, ved valget nå i høst stilte
partiet lister under navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti:
"Og retten ser det slik at en oppnevnelse foretatt
av partiets sentralstyre, som går ut på at sentralstyrets
formann og sekretær også skal være formann
og sekretær i en lokal partiorganisasjon - som tidligere
ikke har eksistert -, ikke tilfredsstiller disse krav. "
Dette medlem viser også til
at Frie Folkevalgte ved stortingsvalget i 1985 forsøkte
seg med tilsvarende opplegg med det samme resultatet; listeforslaget
ble forkastet. Det vises til fullmaktskomiteens Innst. S. nr. 1
(1985-1986) om godkjennelsesnektingen ved valget i 1985 side 16:
"Nemnda meiner at det må krevjast at ei
slik lokal avdeling av eit politisk parti har ei meir reell lokal
tilknytning enn det som var tilfellet her."
Dette medlem kan derfor ikke
slutte seg til departementets oppfatning av at dokumentasjonen, sentralstyreprotokollen
fra DPP, burde ha vært tilfredsstillende dokumentasjon
av at det var etablert en lokalavdeling i Akershus. Etter dette
medlems oppfatning vil man med en slik lovforståelse
som departementet her viser ha lagt grunnlag for en total omgåelse
av intensjonen for bestemmelsen i § 25 nr. 1 d) om at listeforslaget
må være fremmet av partiets lokalavdeling. Denne
lovforståelsen kan, etter dette medlems oppfatning,
føre til at man vil se enda flere eksempler på at
det "stiftes" lokalavdelinger, særlig i småpartiene,
som helt klart fremstår som proformaarrangementer. I disse
tilfellene vil sentralstyret i vedkommende parti i realiteten trekke
i alle trådene, og om man i så tilfelle fremmer
demokratiske verdier på denne måten, er dette
medlem i tvil om.
Dette medlem mener derfor at
man skal være skeptisk til å åpne for
en slik lovforståelse som departementer her viser. Dette
medlem mener man må kunne forvente at registrerte
partier som ønsker å benytte seg av muligheten
for unntak fra hovedregelen i § 25, har nok tilslutning
og organisatoriske evner til å ha lokal stiftelse av sine
avdelinger. En slik oppfatning utelukker ikke at partiene kan ha
bestemmelser om at stiftelse av avdelinger må være
godkjent av overordnede organer, endog på forhånd.
Dette medlem mener situasjonen
endret seg da fylkesvalgstyret ble presentert en stiftelsesprotokoll datert
1. mars 2001 fra Akershus DPP. Dette medlem anser
denne stiftelsen for å tilfredsstille de minimumskrav som
etter foreningsretten og valgloven kan stilles for å tale
om en fylkesavdeling i Akershus. Dette medlem viser
til sin generelle merknad om at minimumskravet for stiftelse av
et parti er at minst 2 - to - personer etablerer organisasjonen.
Dette minimumskravet mener dette medlem også må gjelde for
lokalavdelingene. Den foreliggende protokoll indikerer i alle fall
at minst to personer var samlet og stiftet partiavdelingen. Dette
medlem har som utgangspunkt at man må legge til
grunn den informasjonen som fremlegges, med mindre særlige
forhold tilsier noe annet, tilsvarende § 17 annet ledd.
På bakgrunn av dette slutter dette
medlem seg til konklusjonen til komitéflertallet
om at listeforslaget fra DPP burde ha vært godkjent av
fylkesvalgstyret i Akershus. Dette medlem slutter
seg også til flertallets oppfatning av at feilen ikke har
påvirket Stortingets sammensetning.
Ved skriv av 19. august 2001 har Erik W. Falck, Tønsberg,
på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte i Vestfold, klaget
over at fylkesvalgstyret forkastet partiets listeforslag i Vestfold.
I klagen er anført bl.a.:
"Tverrpolitisk Folkevalgte er vraket fra å stille
liste til høstens valg på grunn av departementalt
rot og unødige misforståelser: Det heter i valgloven
at valgstyrene skal være behjelpelig til å få orden
i sakene (noe som burde være en selvfølge). Tverrpolitisk
Folkevalgte ble etablert i 1973 og er i dag representert på Stortinget
med en representant, Steinar Bastesen. Han valgte etterpå å gå sin
egen vei og etablerte et eget parti. I mellomtiden hadde Tverrpolitisk
Folkevalgte søkt om et nytt partinavn og fått
godkjent av notarius publicus, Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti.
Til tross for det får Bastesen etterpå godkjent
sitt partinavn Kystpartiet, ikke av notarius publicus hvis mandat
det er å avgjøre slike saker, men av departementet
som overstyrer dette kontorets negative avgjørelse.
Det
heter i valgloven at et parti ikke kan ha et navn som er til forveksling
likt et annet partinavn. Når vi så skal forberede
oss på valget i 2001 finner vi ut at denne navnesaken er
så belastende at vi ønsker å stille til
valg under navnet Tverrpolitisk Folkevalgte, men får
problemer med departementet, til tross for godkjennelse fra notarius
publicus. Departementet går altså mot sitt eget
lovverk og vil tvinge partiet til å stille under navnet
Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti. For å rydde opp
i saken er partiet nødt til å gå til
namsretten, for å prøve saken der. Det interessante
er at partiet er godkjent i 6 andre fylker, og man skulle jo tro
at lovverket burde gjelde likt for hele landet. I de andre fylkene
må de stille under navnet Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti,
noe vi har sagt at vi vil gjøre her også, dersom
det er eneste utvei."
Vestfold fylkesvalgstyre har uttalt følgende
i brev av 29. august 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet:
"Ved utløpet av fristen for innlevering
av listeforslag til stortingsvalget 2001 hadde fylkesvalgstyret
i Vestfold mottatt forslag fra bl.a. Tverrpolitisk Folkevalgte v/tillitsvalgt
Erik W. Falck. Med brev av 3. april ble forslagsstillerne gjort
oppmerksom på at Tverrpolitisk Folkevalgte ikke var med
i oversikten fra Notarius Publicus i Oslo over registrerte partier,
men at dersom Tverrpolitisk Folkevalgte var identisk med Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti, som var registrert, ba en om bekreftelse
på at listeforslaget skulle ha som overskrift Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti innen 15. april.
Administrasjonen
ba om slik bekreftelse med tanke på senere dokumentasjon
og at det burde være forslagsstillerne som selv tok standpunkt
til overskrift på listeforslaget. Det vises dessuten til
valglovens § 26, 3. ledd om at endringer for å bringe
et forslag i samsvar med lovens krav skal skje ved forhandlinger
med den utpekte tillitsmann. Administrasjonen følte seg
ikke beføyet til å diktere hva listeforslagets
overskrift skulle være.
Kommunal- og regionaldepartementet
hadde vist til at søknad fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
om å endre navn til Tverrpolitisk Folkevalgte var sendt
for sent til å kunne få virkning for dette valget.
Dette ble påklaget av partiet.
I etterfølgende
telefonsamtaler med tillitsvalgt for listen ble det vist til anmodningen
i brevet av 3. april, og det ble varslet at konsekvensen av ikke å endre overskriften
ville kunne bli en innstilling om å forkaste forslaget.
Medio
mai fremmet administrasjonen sak til fylkesvalgstyret, sak nr. 6/01
følger vedlagt, der det ble foreslått å forkaste
begge listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet (DLF) og fra
Tverrpolitisk Folkevalgte. Det var ikke mottatt noen bekreftelse
på endring av navn fra Tverrpolitisk Folkevalgte. Fylkesvalgstyret vedtok
enstemmig å utsette spørsmålet om å forkaste DLF-forslagene,
men vedtok enstemmig å forkaste forslaget fra Tverrpolitisk
Folkevalgte.
Fylkesvalgstyret var innkalt til nytt
møte 31. mai for å avgjøre DLF-listene.
Det ville da vært mulig å endre vedtaket av 23.
mai og godta et listeforslag med overskrift Tverrpolitisk kyst-
og distriktsparti. Med brev av 28. mai meddelte tillitsvalgt for
listeforslaget at de fortsatt avventet svar fra departementet, men
at det om nødvendig stilte under navnet Tverrpolitisk kyst-
og distriktsparti. Fra administrasjonens side ble dette ikke oppfattet
som den bekreftelsen en hadde bedt om og det ble ikke fremmet noe
nytt forslag overfor fylkesvalgstyret. Departementet hadde svart
på klagen i brev av 30. mai der det opprettholdt sitt standpunkt
om at fristen for å endre navn var absolutt."
I brev til Stortinget 7. september 2001 har
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti v/partisekretær
Jon Aakre, Haramsøy, klaget over forveksling av partinavnene Kystpartiet
og Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti ved valget i år.
Han anfører bl.a.:
"I vårt tilfelle har det i praksis dessverre
oppstått beklagelige forvekslinger og misforståelser
ute blant folk. Vårt partinavn blir stadig forbundet med
Kystpartiet av velgere når vi presenterer navnet. (I praksis avkortes
navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti ofte til bare Kystpartiet
med de påfølgende konsekvenser.)
Ikke
minst media (TV og dagspressen) forteller stadig om "stortingsrepresentant
Steinar Bastesen fra Kystpartiet". Steinar Bastesen ble ikke innvalgt
på Stortinget for Kystpartiet, men for Tverrpolitisk folkevalgte
i 1997. Dette partiet skiftet navn til Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
lenge før det såkalte Kystpartiet så dagens
lys. Forvekslingen snek seg utrolig nok også inn i selve
Stortinget. (Se vedlegg 1.)
Notarius publicus nektet å imøtekomme
søknaden om registrering av navnet Kystpartiet nettopp
på grunn av navnelikheten og forvekslingsfaren med navnet Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti. (Se vedlegg 2.)
Klagenemnda
- oppnevnt av departementet - om-støtte notarius publicus
sitt vedtak, til manges forbauselse, med den konsekvens at nettopp
forveksling har oppstått i meget stor grad ute blant velgerne
i by og land. Noe sånt burde ikke vært mulig ved
et norsk stortingsvalg. Hvor mange tusen stemmer dette dreier seg om,
kan en bare gjette seg til.
Vi kjenner ikke til om
klagenemnda (3 stykker) sannsynliggjorde ved en mest mulig objektiv
spørreundersøkelse om navnet Tverrpolitisk kyst-
og distriktsparti og Kystpartiet kunne forveksles med hverandre
før nemnden fattet sitt fatale vedtak i strid med valglovens § 17.
Vedtaket fremstår i ettertid som et rent skrivebordsprodukt
uten forankring i det praktiske liv.
Denne saken
gjelder tross alt velgerne i dette landet. Valglovens § 17
virker helt klar: "Et parti kan ikke bli registrert dersom partinavnet
er utsatt for å bli forvekslet med partinavn som allerede
er registrert."
........
Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti fikk sitt listeforslag underkjent i Vestfold
selv om formaliteten var i orden. Svaret fra fylkesvalgstyret på departementets brev
virker på oss som meget svakt begrunnet. (Se vedlegg 3).
Det
er nemlig ikke opp til Vestfold fylkesavdeling av Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti å bestemme eller å "bekrefte"
hvilket navn partiet skal benytte ved stortingsvalget 2001. Dette
forholdet er regulert ved lov eller forordninger.
Departementet
har slått fast at når ikke partinavnet Tverrpolitisk
folkevalgte kan benyttes ved nåværende valg, må en
falle tilbake på navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
slik dette ble praktisert i en lang rekke fylker utover landet.
......
Helheten i denne klagen hjemler avgjort grunnlag
for nytt valg uten Kystpartiets tilstedeværelse."
I brev til Stortinget 12. september 2001 fra
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti v/partileder Harald
B. Haram, Haramsøy, er det vist til brevet fra partisekretær
Jon Aakre og tilføyd at det er påvist at velgere
i stort omfang har forvekslet de to partinavnene Tverrpolitisk kyst-
og distriktsparti og Kystpartiet. Konsekvensene av dette er at Stortinget
har fått en annen sammensetning nå enn dersom
Kystpartiet (eller Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti)
ikke deltok. Som et eksempel nevnes at i Oppland, som var det eneste fylket
der Kystpartiet ikke stilte liste, fikk Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
flest stemmer (ca. 370), fordi velgerne trodde at dette partiet
var Kystpartiet. Brevet konkluderer med at stortingsvalget må oppheves
og at det må holdes nytt valg. Det vises for øvrig
til Harald B. Harams dissens som medlem av Riksvalgstyret, tatt inn
under 6 nedenfor.
Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt
i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
"Tverrpolitisk Folkevalgte, avdeling Vestfold, v/Erik Wilhelm
Falck, har i flere brev, direkte til både Stortinget og
departementet, datert 29. juli, 19. og 28. august i år,
påklaget fylkesvalgstyrets vedtak om å nekte partiet å stille
listeforslag under sitt nyregistrerte partinavn, samt klaget over
at partiet heller ikke subsidiært fikk stille liste med
overskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Partisekretær
Jon Aakre har i eget brev av 7. september 2001 til Stortinget utdypet
klagen med hensyn til de problemene partiet har hatt på grunn
av navneforvekslingen med Kystpartiet. Partileder Harald B. Haram
har også i brev av 12. september redegjort nærmere
for dette.
Erik Wilhelm Falck er stemmeberettiget
i Vestfold fylke, og dermed klageberettiget når det gjelder
avgjørelser som blir truffet i forbindelse med forberedelsen og
gjennomføringen av valget i dette fylket, jf. valgloven § 71
første ledd.
Klagen er begrunnet i at Tverrpolitisk
Folkevalgte, avdeling Vestfold, ikke fikk godkjent sitt ønske
om å stille liste med dette partinavnet som de har vært
registrert med siden 21. mars i år. Partiet finner det
urimelig og galt at det ikke kan få stille valgliste med
sitt opprinnelige partinavn som de har vært registrert
med i perioden 1973-1999, og som er det partinavnet de ble valgt
inn på Stortinget med i 1997. I 1999 søkte partiet om
navneendring til Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti, men på grunn
av navnelikheten med det senere reistrerte Kystpartiet søkte
partiet 10. februar i år notarius publicus om navneendring tilbake til Tverrpolitisk Folkevalgte.
Klageren fremholder videre at partiet under enhver omstendighet ønsket å stille valgliste
i Vestfold under sitt registrerte partinavn pr. 1. februar 2001;
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti, når deres primære ønske
om å stille under listeoverskriften Tverrpolitisk Folkevalgte
ikke ble godkjent.
Fylkesvalgstyret i Vestfold har
fått oversendt klagen til uttalelse. I brev av 29. august
2001 skriver fylkeskommunen at Tverrpolitisk Folkevalgte, v/tillitsvalgt Erik
W. Falck, ved brev av 3. april ble gjort oppmerksom på at
dersom det innsendte listeforslag med overskrift Tverrpolitisk Folkevalgte
var identisk med det registrerte Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti,
bad fylkesvalgstyret om en bekreftelse på at listeforslaget skulle
ha som overskrift Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Det ble
senere i etterfølgende telefonsamtaler med den tillitsvalgte
for listen vist til anmodningen fra fylkesvalgstyret i dette brevet
og det ble varslet at konsekvensen av ikke å endre overskriften
ville kunne bli en innstilling om å forkaste forslaget.
I
midten av mai fremmet administrasjonen sak for fylkesvalgstyret
og foreslo å forkaste listeforslaget fra Tverrpolitisk
Folkevalgte. Da fylkesvalgstyret avholdt sitt møte 23.
mai hadde de ikke fått noen bekreftelse på endring
av partinavnet, og fylkesvalgstyret vedtok derfor enstemmig å forkaste
listeforslaget. Fylkesvalgstyret fikk imidlertid før sitt
siste møte 31. mai et brev fra tillitsvalgte Erik W. Falck
hvor det het at partiet avventet svar fra departementet på sin
henvendelse vedrørende korrekt listeoverskrift etter valgloven,
men at partiet om nødvendig stilte under navnet Tverrpolitisk kyst-
og distriktsparti. Administrasjonen oppfattet imidlertid ikke dette
som den bekreftelsen de hadde bedt om tidligere og det ble ikke
fremmet noe nytt forslag overfor fylkesvalgstyret.
Departementets merknader:
Etter
vår mening vedrører klagen tre forhold:1. Spørsmålet
om forveksling av partinavn - registrering av partinavn hos notarius
publicus og klagenemndas behandling.
2. Spørsmålet om hvilken
listeoverskrift et registrert parti skal ha etter valgloven.
3. Partiets rett til å stille
listeforslag med sitt "gamle" partinavn.
Etter
valgloven § 17 er det notarius publicus som foretar registrering
av politiske partier. Et av vilkårene for å bli
registrert er at partinavnet ikke kan bli forvekslet med et partinavn
som allerede er registrert. Notarius publicus vedtok 25. mai 1999
at Kystpartiet ikke kunne registreres på grunn av faren
for navneforveksling med det allerede registrerte Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti. Kystpartiet benyttet seg av sin rett til å påklage
notarius publicus" vedtak inn for en nemnd som er oppnevnt
av departementet med hjemmel i valgloven § 17 femte ledd,
men som arbeider helt uavhengig av departementet. Denne klagenemnda
kom til motsatt resultat og vedtok 24. september 1999 å endre notarius
publicus" vedtak slik at Kystpartiet kunne registreres
som et politisk parti. Departementet har forståelse for
de problemer navnelikheten synes å ha avstedkommet for
partiet, men etter valgloven er registrering av politiske partier
overlatt til et uavhengig organ.
Når det
gjelder innsigelsen om at Tverrpolitisk Folkevalgte burde fått
stilt liste under sitt nyregistrerte partinavn - er valgloven etter
departementets oppfatning klar på dette punktet. Det følger
av valgloven § 25 nr. 1 bokstav b annet ledd at når
et listeforslag utgår fra et parti som er registrert etter § 17
i valgloven, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være
enslydende med partiets registrerte navn. Fordi søknaden
om navneendring fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti ble levert 10
dager etter at fristen for å søke om navneendring med
virkning for dette valget var utløpt, jf. valgloven § 17
sjette og sjuende ledd, blir konsekvensen at partiet må stille
listeforslag med det navnet partiet var registrert med hos notarius
publicus pr. 1 februar i valgåret; nemlig Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti.
Siste ankepunkt fra klageren
går på at fylkesvalgstyret måtte skjønne,
ikke minst på bakgrunn av partiets siste brev til fylkesvalgstyret
den 28. mai i år, at partiet under enhver omstendighet
ville stille liste med sitt "gamle" partinavn dersom departementets
tolkning av valgloven ikke gikk i deres favør.
Departementet
finnet det godtgjort at Tverrpolitisk Folkevalgte - flere ganger
i brev og telefon - ble anmodet om å bekrefte at de ønsket å endre
overskriften på det innleverte listeforslaget. Tverrpolitisk
Folkevalgte sendte imidlertid administrasjon et brev datert 28.
mai hvor partiet viser til at det avventer svar fra departementet,
men at partiet om nødvendig (underforstått hvis
svaret fra departementet ikke blir at de kan stille listeforslag
med sitt nyregistrerte partinavn) ønsker å stille
under listeoverskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Etter
departementets oppfatning burde fylkesvalgstyret behandlet dette
som den bekreftelsen fylkesvalgstyret tidligere hadde bedt om. Listeforslaget burde
etter departementets oppfatning på denne bakgrunn blitt
godkjent med overskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti."
Etter komiteens oppfatning
må valgloven forstås slik at avgjørelser
etter § 17 om registrering av partier, som fattes av notarius
publicus i Oslo eller klagenemnda, ikke kan påklages til
Stortinget, og at det heller ikke er en oppgave for Stortinget -
i forbindelse med prøvingen av representantenes fullmakter
- å vurdere om slike avgjørelser er korrekte i
forhold til lovreglene om registrering av partier. Derfor har komiteen ikke grunn
til å kommentere innholdet i henvendelsene fra partilederen
og partisekretæren i Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti.
Når det gjelder klagen over
at fylkesvalgstyret i Vestfold forkastet listeforslaget fra Tverrpolitisk
Folkevalgte, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
Bastesen, enig med departementet i at fylkesvalgstyret
skulle ha godkjent listeforslaget med overskriften Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti. Det må derfor anses som en feil
i forhold til valgloven at listeforslaget ble forkastet. Dermed
må det vurderes om det er sannsynlig at denne feilen har
hatt innflytelse på utfallet av valget. I de fylker hvor
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti fikk godkjent liste ved årets
valg, oppnådde partiet fra 0,0 pst. (Oslo) til 0,4 pst.
(Oppland) av stemmene. For å oppnå et mandat i
Vestfold måtte partiet ha fått ca. 12 490 stemmer,
hvilket tilsvarer ca. 10 pst. av stemmene. Flertallet
konstaterer at det ikke er sannsynlig at partiet ville ha fått
en slik andel av stemmene i Vestfold. Derfor fører klagen
ikke til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen viser
til fylkesvalgstyrets vedtak om å forkaste listeforslaget
fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti.
Dette medlem er enig med departementet
og komiteflertallet om at et parti som får listeforslaget
forkastet ettersom partiliste, jf. unntaket fra hovedregelen i § 25
1. d), bør få mulighet til å rette dette
opp med å levere de nødvendige antall underskrifter
for at listeforslaget kan godkjennes etter hovedregelen i § 25
1. d).
Dette medlem er enig med fylkesvalgstyret
i at listeforslaget ikke kunne godkjennes. Dette medlem er
av den oppfatningen at ingen av partiets lister burde ha vært
godkjent etter partienes unntaksregel i § 25 1. d). Dette
siden partiet, etter dette medlem oppfatning, er
degenerert og/eller har definert seg som noe annet enn
det som er forutsetningen for registrering i medhold av valglovens § 17.
Dette grunngis med følgende:
– Partiets årsmøte,
som er identisk med hovedstyres tre medlemmer, vedtok 13. november
1998 følgende:
"Partiet Tverrpolitisk folkevalgte har
aldri vært noen medlemsorganisasjon, og er det heller ikke nå."
– Partiet
har ingen og har ikke hatt organisasjonsmessig aktivitet på mange år.
– Partiet har flere ganger fremmet
forslag til valgliste der ingen eller svært få av
kandidatene hadde eller ønsket å ha tilknytning
til partiet.
– Det kan reises spørsmålstegn
om det i nødvendig grad skilles mellom partiets økonomi
og de involvertes personlige økonomi.
Dette er forhold som reiser fundamentale spørsmål hva
forutsetningen er for å være et registrert politisk parti
etter § 17, bortsett fra at søknaden medfølges
av 5 000 underskrifter som ønsker registreringen. Dette medlem ber
derfor departementet i sitt arbeid med valglovkommisjonens innstilling
se nærmere på hva som er og bør være
forutsetningen for å få og ikke minst for være
et registrert politisk parti i medhold av valglovens § 17.
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet
i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
"Hva klagen gjelder
Valgstyret
i Oslo avviste i møte 13. mai 2001, sak 28, søknad
fra Aase Eide om fritak fra å stå på Pensjonistpartiets
listeforslag i Oslo, med den begrunnelse at fritakssøknaden
ble fremsatt etter den dato som ble satt av valgstyret, valgloven § 25
nr. 5 tredje punktum. Aase Eide har påklaget avgjørelsen
og krever seg fritatt fra å stå på listen.
Departementets uttalelse om klagen
Etter
valgloven § 71 første ledd første punktum
kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg påklages
til Stortinget. Departementet skal etter lovens § 71 andre
ledd, jf. § 70 andre ledd sende brev til Stortinget med
uttalelse om klagen.
Klagen er fremsatt innen klagefristens
utløp, jf. valgloven § 71 andre ledd og 70 andre
ledd.
Klageren ble av valgstyret i Oslo underrettet
om at søknad om fritak måtte være kommet
inn til valgstyrets adresse innen 20. april 2001. Søknaden
ble fremsatt 27. april 2001. Søknaden ble altså fremsatt
for sent.
Departementet antar på denne bakgrunn
at Oslo valgstyres avgjørelse er korrekt i forhold til
valglovens bestemmelser, og at klagen ikke kan tas til følge."
Komiteen er enig med departementet
i at avgjørelsen av Oslo valgstyre var korrekt i forhold
til valgloven. Klagen fører derfor ikke til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen viser
til at behandlingen av fullmaktene til de stortingsrepresentantene
som ble valgt ved årets stortingsvalg har reist spørsmål
om hvilke krav man kan og bør sette både for å fremme
listeforslag og å være et registrert politisk
parti.
Det har vært spekulert i at noen registrerte
partier, særlig ved fylkestings- og kommunevalgene, har
hatt andre motiver enn politisk innflytelse for listefremmelsene. Dette
medlem viser til at selv partier med minimal oppslutning
mottar etter forholdene store summer i stemmestøtte, uten
at det etter gjeldende regelverk forlanges redegjørelse
for bruken av støtten. Det er fremkommet hentydninger om
at stemmestøtten for noen partiers vedkommende sendes til
tillitsvalgtes privatkonto. Dette medlem mener slike
tilstander er uheldige.
Dette medlem registrerte at politiske
partier får unntak fra hovedregelen i § 25 1.
d). Man ser tendenser til at sentralorganisasjonen foretar "utpeking"
av lokale ledere og sekretærer, uten at det står
en reell lokal organisasjon bak. Dette medlem finner
dette uheldig, da man vil kunne åpne for at mange listeforslag
ikke har slik oppslutning som var bakgrunnen for innføringen
av bestemmelsen om "lokalavdelinger". Det er også underlig
at noen listeforslag får færre stemmer enn antall
kandidater på vedkommende listeforslag. Det er også fremmet
listeforslag der bare et fåtall av kandidatene har tilknytning
til vedkommende parti, i noen tilfeller har selv de øverste
kandidatene ikke hatt tilknytning til partiet.
Dette medlem viser også til
spørsmålet om ikke det er nødvendig for
de registrerte partiene å opprettholde et minimumskrav
i forhold til oppslutning eller organisering etter at registreringen
ble gitt. Dette medlem mener at komitebehandlingen
av fullmaktene har vist at det kunne også vært
hensiktsmessig å ha noen minimumskrav for å opprettholde
registreringen etter § 17. Det er også fremkommet
opplysninger om at minst ett politisk parti allerede har vedtatt
at partiet ikke er en medlemsorganisasjon, dog uten at det definerer
seg innenfor andre anerkjente sammenslutningsformer.
Dette medlem mener det som er
nevnt her tilsier at disse forhold vurderes i forbindelse med det
valglovarbeidet som departementet nå foretar. Det er ønskelig å få belyst
om det er behov og hensiktsmessig å fastsette regler om:
– (minimums-)krav
overfor de registrerte politiske partiene for at disse skal kunne
opprettholde registreringen,
– en eller annen form for revisjon
av stemmestøtten som utbetales til partiene sentralt og
lokalt, det kan også vurderes en ordning med internrevisjon
foretatt av andre enn vedkommende styre som mottar stemmestøtten.
Kommunal- og regionaldepartementet (statsråden) har
skrevet i brev 26. september 2001 til Stortinget:
"På bakgrunn av mediaoppslag om feil på stemmeseddelsett, ønsker
jeg å gi en redegjørelse om dette overfor Stortinget.
Samtidig orienterer jeg om en mindre uregelmessighet i forbindelse
med presentasjon av valgresultater på valgdagen.
Bruk av stemmesedler
Det følger
av valgloven § 34 nr. 2 annet ledd at velgere som forhåndsstemmer
skal få utdelt en stemmeseddel for hver godkjent liste
som deltar ved valget dersom velgeren stemmer i det fylket hvor
vedkommende har stemmerett. Velgere som avgir forhåndsstemme
utenfor det fylket hvor velgeren har stemmerett, skal få utdelt
en stemmeseddel for hvert registrert parti som stiller ved valget,
og som bare lyder på valglistens navn uten å ha
med kandidatnavn. I tillegg skal velgeren få utdelt en
blank, hvit stemmeseddel.
Det er fylkesvalgstyret
som har ansvaret for å produsere stemmesedler til bruk
for velgere som stemmer i det fylket de har stemmerett, jf. valgloven § 26
nr. 3 første ledd. Departementet sørger for at
det blir produsert stemmesedler som brukes av velgere som ikke forhåndsstemmer
i det fylket de har stemmerett.
Fylkenes
produksjon av stemmesedler
Det følger
av forskrift om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler § 9
at stemmesedlene til bruk ved poststemmegivningen skal produseres
i sett. Sett med stemmesedler kan produseres på ulike måter. Det
vanligste er at stemmesedlene produseres i hefter med perforering
eller at stemmesedlene legges ned i konvolutter.
Departementets produksjon av stemmesedler
Som
nevnt over, er det departementet som skal sørge for at
det blir produsert stemmesedler med bare partinavn. Departementet
trykker ikke selv stemmesedlene, men får dem produsert
eksternt. Innkjøpsprosessen foregår på følgende
måte:1. Departementet
beskriver hva det ønsker produsert, leveringsfrister, leveringssteder
o.l.
2. Departementet sender ordren til Statens
forvaltningstjeneste, som tar seg av selve innkjøpet, og inngår
kontrakt med det firmaet som får oppdraget.
Statens
forvaltningstjeneste benytter "Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet
m.v." i innkjøpsprosessen.
Standard faglige
utvelgelseskriterier praktiseres ved valg av bedrifter til å produsere
trykksaker for departementene. Vurderingen som legges til grunn
er hvilke bedriftstyper som produksjonen passer for.
Forvaltningstjenesten
har opplyst at de ut fra utvelgelseskriteriene normalt velger fem
bedrifter som blir betraktet som seriøse. Disse blir invitert
til å være med på konkurranse om en sak.
Av tilbudene som blir innhentet, blir billigste pris i forhold til
kvalitet og leveringsdyktighet valgt.
Ved valg av
bedrifter legges særlig vekt på miljøhensyn
som svanemerking og andre miljøfremmende tiltak. I tillegg
foretrekkes bedrifter som har ISO-sertifisering, en kontrollprosess
som skal sikre et stabilt og riktig produkt.
I dette
tilfellet ble det feil i sammenstillingen av stemmeseddelsettet
hos en underleverandør som var ISO-sertifisert.
Underleverandøren,
Grafisk Ferdiggjøring AS, har en omfattende produksjonskontroll
som er beskrevet i instrukser knyttet til de forskjellige produksjonsprosessene.
I korthet går dette ut på at maskinoperatøren godkjenner
og signerer oppstartsprøver av hver enkelt ordre. Videre
sjekkes hvert 300 eksemplar visuelt, og det tas arkiveksemplar av
hver 5 000. Det foretas også en sluttkontroll etter avslutning
av ordren.
Vedlagt følger kopi av dokumentasjon
vedrørende kvalitetssikringen hos underleverandøren
som departementet har fått ved brev av 18. september 2001
fra hovedleverandøren, Sem AS.
Feil
ved stemmeseddelsettene
Det har dessverre vært
enkelte feil ved stemmeseddelsettene ved dette valget, både
ved de settene fylkene har ansvaret for og de settene departementet
har ansvaret for. Her følger en oversikt over de feil som
Posten har rapportert til departementet. Feilene ble rapportert inn
fortløpende, og det ble løpende også iverksatt
tiltak for å minimalisere skadevirkningene av de oppståtte feilene.1. Fylkeslistene i Østfold
Samme dag som forhåndsstemmegivningen
startet, ble det oppdaget feil ved stemmeseddelsettet for Østfold
fylke. Feilen bestod i at en liste hadde fått feil overskrift.
Dette førte til at alle settene ble trukket tilbake, og
det ble produsert nye sett. I perioden fra settene ble trukket tilbake
til de nye settene forelå, ble departementets sett delt
ut til velgere som ønsket å forhåndsstemme.
Denne feilen ble oppdaget nærmest umiddelbart etter
at forhåndsstemmegivningen startet, og samtlige sett ble
trukket tilbake.
2. Fylkeslistene i Nordland
Det ble oppdaget feil ved stemmeseddelsettene for Nordland fylke
i slutten av den første uken med forhåndsstemmegivning.
Det ble oppdaget ulike typer feil ved listene. Også denne
feilen ble oppdaget raskt, og det ble satt i verk kontroll av stemmeseddelsettene.
Ved kontrollen ble det funnet feil ved stemmeseddelsettene ved 18
postkontorer og 9 omdelingsavdelinger. Samtlige sett ble kontrollert i
samarbeid mellom Posten og trykkeriet. Trykkeriet laget nye sett
til Posten som erstatning for de settene det var feil ved. Alle
sett var byttet ut senest 10. august.
3. Fylkeslistene i Rogaland
Det ble i uke 32 funnet feil ved stemmeseddelsettene for Rogaland
fylke ved ett postkontor i Stavanger og to i Haugesund. Settet er
satt sammen av fire deler. Feilen bestod i at noen hefter manglet
en del, eller bestod av en del for mye. Samtlige sett ble kontrollert
så langt det var mulig før overlevering til stemmemottaker.
I tillegg skulle stemmemottaker kontrollere settet før
det ble utlevert til velgeren. Velgeren ble samtidig informert om å ta kontakt
med stemmemottakeren, dersom det var partier som manglet i settet.
Posten i Rogaland iverksatte kontrolltiltak raskt etter at de
fikk melding om feil ved stemmeseddelsettene.
4. Departementets sett i Hordaland
Departementets sett bestod av tre deler som var satt i sammen
til et hefte.
a) Fana postkontor
13. august ble det funnet feil ved departementets stemmeseddelsett
ved Fana postkontor. Feilen bestod i at del én i settet
kom to ganger, mens del to ikke var med i settet. Dette medførte
at forsiden og baksiden samt seks partier kom to ganger i settet,
mens 8 partier var utelatt fra settet. Ett eksemplar av dette stemmeseddelsettet
følger vedlagt.
Kontroll ble iverksatt ved at Posten så etter om forsiden
kom en gang til på side fem i settet. Ved gjennomgang av
stemmesedlene ved Fana postkontor fant Posten denne feilen i 52
stemmeseddelsett. Samtlige stemmeseddelsett i hele Hordaland ble
deretter kontrollert for denne feilen. Det var imidlertid bare ved
Fana postkontor at feilen ble oppdaget.
b) Bergen sentrum postkontor
30. august fikk Posten beskjed fra en velger om at det var noe
feil ved stemmeseddelsettet til velgeren. Feilen bestod i at åtte
partier kom to ganger, mens åtte partier ikke var med
i settet. Dette var en annen type feil enn den som ble oppdaget
ved Fana postkontor. Ett eksemplar av dette stemmeseddelsettet følger
vedlagt.
Samme dag ble alle stemmeseddelsettene ved postkontoret gjennomgått
og kontrollert for denne typen feil. Kontrollen avdekket denne typen
feil i ytterligere 33 av stemmeseddelsettene. Dagen etterpå ble
det sendt ut beskjed om at samtlige stemmeseddelsett i fylket skulle
være sjekket i løpet av dagen. Feilen ble ikke
funnet andre steder i fylket.
Feilene ved departementets stemmeseddelsett i Hordaland ble altså funnet
ved henholdsvis Fana og Bergen sentrum postkontor, ikke ved noen andre
postkontor i fylket. Ved de postkontorene der det ble oppdaget feil,
ble stemmeseddelsettene gjennomgått for den typen feil
som ble funnet ved postkontoret kort tid etter at feilen ble oppdaget.
5. Departementets stemmeseddelsett i Oslo
Ved Økern postkontor ble det i uke 34 funnet en liste
hvor 8 partier var ført opp 2 ganger og 8 partier manglet.
Denne feilen var lik den som ble oppdaget ved Bergen sentrum postkontor.
Samtlige stemmeseddelsett ved postkontoret ble undersøkt for
denne feilen, men det ble ikke funnet feil ved flere stemmeseddelsett.
6. Departementets stemmeseddelsett i Troms
I Troms ble det oppdaget at departementets stemmeseddelsett
bl.a. manglet forsiden. Denne feilen ble oppdaget med det samme
stemmeseddelsettene ble pakket opp. Disse listene har aldri vært
delt ut til velgerne.
7. Fylkeslistene i Sør-Trøndelag
3. september ble det funnet feil ved tre stemmeseddelsett for
Sør-Trøndelag fylke. Settene ble funnet ved Trondheim
sentrum postsenter.
Stemmeseddelsettene for Sør-Trøndelag ligger
i konvolutt. Det var derfor ikke mulig for Posten å sjekke
at alle stemmesedlene var med i settet før de ble levert
ut til velgeren. Ved utlevering av stemmeseddelsettet informerte
stemmemottakeren velgeren om at dersom de ikke fant sitt parti,
måtte velgeren ta kontakt med stemmemottakeren.
8. Fylkeslistene i Nord-Trøndelag
5. september ble det ved Stjørdal postkontor funnet
feil ved ett stemmeseddelsett for Nord-Trøndelag. Feilen
bestod av at det var fire partier som manglet, og i stedet lå det
fire ekstra blanke stemmesedler i settet. I tillegg ble det funnet
en del tomme omslagskonvolutter til stemmesedlene.
Stemmeseddelsettene for Nord-Trøndelag lå i konvolutt.
Tiltak ble iverksatt av Posten i samsvar med det som er angitt i
punkt 7 ovenfor.
9. Fylkeslistene i Oslo
5. september ble det oppdaget feil ved fylkeslistene for Oslo
på Lambertseter postkontor. Velgeren fant ikke det partiet
vedkommende ønsket å stemme på.
6. september oppdaget Posten to konvolutter med feil. Dette
ble oppdaget før utlevering til velger. Postfunksjonæren
syntes konvolutten med stemmesedler var veldig tynn. Ved åpning
ble det konstatert at konvolutten bare innholdt fem lister. Tiltak
ble iverksatt av Posten i samsvar med det som er angitt i punkt
7 ovenfor.
Iverksatte
tiltak
Posten har fortløpende satt
i verk kontrolltiltak etter hvert som det er blitt oppdaget feil
ved stemmeseddelsettene, jf. ovenfor for nærmere beskrivelse
av tiltakene. I tillegg ble det etter instruks fra departementet sendt
ut beskjed til stemmemottakerne 31. august om at alle velgere skulle
informeres om at de måtte ta kontakt med stemmemottaker
dersom de ikke fant den listen de ønsket å benytte
i det utleverte stemmeseddelsettet. Samme dag ble det også iverksatt
full kontroll av departementets stemmeseddelsett. Av kapasitetshensyn
ble bare de stemmeseddelsett som Posten antok ville bli brukt, kontrollert.
Hva skjer når velgerne får utdelt
stemmeseddelsett med feil i?
Velgere som får
utdelt et stemmeseddelsett der ett eller flere partier ikke er med
i settet, kan reagere på flere ulike måter.– Velgeren ønsker å stemme
på en av listene som faktisk er i settet.
I et slikt tilfelle blir ikke velgeren
berørt av feilen. Settet skulle bestått av 22
partier. Etter det departementet kjenner til, manglet det i noen
av
departementets sett maksimalt åtte partier, dvs. i overkant
av en tredjedel. De fleste partiene var således å finne
i settet også der det var feil ved settet.
– Velgeren ønsker å stemme
på en liste som ikke befinner seg i settet. Velgeren har
da følgende alternativer:
a) Velgeren sier fra til stemmemottakeren
at det mangler én/flere stemmesedler i settet.
Stemmemottaker sørger deretter for at velgeren får
et komplett sett med stemmesedler.
b) Velgeren skriver navnet på den
listen vedkommende ønsker å stemme på den
bakerste blanke stemmeseddelen i settet. Det fremgår av
informasjon på departementets stemmeseddelsett at dersom
velgeren ønsker å stemme på en annen liste[enn
de som finnes i settet], kan velgeren benytte den bakerste
blanke stemmeseddelen.
c) Velgeren går hjem uten å stemme,
men stemmer senere i stedet.
d) Velgeren går hjem uten å stemme,
og stemmer ikke senere heller.
e) Velgeren bruker en annen liste en den vedkommende
hadde tenkt å benytte.
Dersom velgeren reagerer som beskrevet
under punkt a)-c), har ikke feilen berørt velgerens valghandling.
Dersom velgeren reagerer som beskrevet under punkt d)-e), har feilen
ved stemmeseddelsettene påvirket velgerens valghandling.
Omfang av stemmeseddelsett med feil utlevert til velgerne
Det
er mye som tyder på at det bare er levert ut et meget begrenset
antall stemmeseddelsett med feil til velgerne, men det er likevel
selvfølgelig ikke tilfredsstillende
at det oppstår feil.
For det første
er det meget få velgere som har rapportert om feil ved
settene til Posten. Posten har mottatt et titalls henvendelser fra
velgere om feil ved stemmeseddelsettene. For det andre satte Posten
i verk kontrolltiltak alle steder der de fikk rapport om feil ved
stemmeseddelsettene. Tiltakene ble iverksatt kort tid etter at Posten
ble klar over feilene. For det tredje har den iverksatte kontrollen
avdekket feil ved en meget liten andel av stemmesedlene. Vedlagt
følger en oversikt utarbeidet av Posten hvor det fremgår
hvor mange feil som ble oppdaget ved de ulike typene av stemmeseddelsett.
Jeg understreker at dette nesten utelukkende dreier seg om feil
som Posten selv oppdaget ved kontrollen av settene. Bare noen ytterst
få av disse settene ble levert ut til velgerne.
I
og med at Posten stort sett bare har kontrollert så mange
av stemmeseddelsettene som de regnet med å bruke, er det
vanskelig å si hvor stor andel av stemmeseddelsettene det
var feil med. I Hordaland ble imidlertid samtlige sett som var fordelt
til Posten i fylket kontrollert i forbindelse med at det ble oppdaget
feil ved departementets stemmeseddelsett. Dette var om lag 20 000
sett. Posten fant i sin kontroll 86 stemmeseddelsett med feil. Dette
innebærer at andelen sett med feil i Hordaland var under
0.5 %. På bakgrunn av hvor få feil som
ble funnet ved departementets stemmeseddelsett for øvrig
i landet, er det rimelig å anta at andelen på landsbasis
var enda lavere.
Omfang av velgere
som har benyttet feil stemmeseddel fordi det var feil ved settet
som ble utlevert
Jeg har ovenfor konkludert
med at det antakelig er delt ut et meget begrenset antall stemmeseddelsett
med feil til velgerne. Dette sammen med de muligheter velgeren likevel
hadde for å få stemt på ønsket
parti (jf. punktene a)-c) ovenfor), er en sterk indikasjon på at meget
få velgere faktisk er blitt berørt av feilene
ved stemmeseddelsettene.
Valgresultater
på www.nrk.no valgkvelden 10. september 2001
Departementet
eier en database (valgnattdatabasen) for innsamling, bearbeiding
og prognostisering av valgresultater. IBM forestår driften
av basen etter avtale med departementet. Brukere av databasen er
i første rekke media. Bruk skjer ved fastlinjeoppkopling til
databasen. Systemet legger opp til at brukerne skal hente data fra
databasen ved hjelp av egne applikasjoner. Videre bearbeiding og
formidling av resultatene er brukernes ansvar.
De
ulike brukerne, NRK, TV2, NTB og noen aviser, må undertegne
avtale om oppkopling til databasen med departementet. I avtalen
får brukerne tilgang til tilgjengelige valgresultater valgkvelden
kl. 19.30, men må skrive under på at de forplikter
seg til ikke å offentliggjøre data før
valgkvelden kl. 21.00. Brukerne gis tilgang til data allerede fra
kl. 19.30 for å kunne forberede valgsendinger og avisoppslag
best mulig til data kan offentliggjøres. Etter valgloven § 43
er det ikke tillatt å offentliggjøre valgresultater
før kl. 21.00 valgkvelden. Bestemmelsen er gitt for å sikre
ro rundt selve valghandlingen og for å forhindre at velgere
påvirkes av reelle valgresultater.
NRK har
underskrevet avtale med departementet. De benytter valgresultatdataene
i TV-sendinger, på tekst-TV og på sine internett-sider.
NRK
ble koplet til databasen valgkvelden 10. september kl. 19.30. I
det oppkoplingen skjedde og valgdata overført NRK valgkvelden
kl. 19.30, ble tilgjengelige valgresultater umiddelbart og feilaktig automatisk
lagt ut på NRKs sider på Internett. De var dermed
tilgjengelig for alle. Feilen ble oppdaget av IBM som straks meldte
fra til NRK og departementet. NRK tok umiddelbart ned sin server.
NRK anslår at reelle valgresultater var tilgjengelige
fra kl. 19.33 til ca. kl. 19.45.
Departementet bad
umiddelbart NRK om en redegjørelse og logg over besøk
på internett-sidene i det aktuelle tidsrommet. Denne følger
vedlagt. Oversikten viser at 95 sidevisninger ble forespurt i aktuelle
tidsrom. Av disse var 30 fra departementet/IBM. Det er etter
min mening svært lite sannsynlig at hendelsen har hatt
noen innvirkning på valgresultatet."
Enkelte fylkesvalgstyrer har ført inn
i sin møtebok merknad om at det ble oppdaget at det i noen
av settene med stemmesedler som ble utdelt til velgerne ved forhåndsstemmegivningen,
manglet stemmeseddel for ett eller flere partier. Nordland fylkesvalgstyre
opplyser at da dette ble oppdaget, ble det satt i verk kontroll
av stemmeseddelsettene før utlevering, og fortsetter: "Fylkesvalgstyret
har ikke mottatt opplysninger som tyder på at noen ikke
har fått stemt på det partiet de ønsket
ved forhåndsstemmegivningen i Nordland. Fylkesvalgstyret
konkluderer med at det er uheldig at slike feil oppstår,
men alt tyder på at Postens kontroll ble satt i verk så tidlig
og har vært så god at feilen ikke har hatt betydning
for valgutfallet i Nordland." Rogaland fylkesvalgstyre har registrert
at poststemmesett produsert av departementet har vært mangelfulle
og anmoder om at sentrale myndigheter følger opp kvalitetssikringen ved
produksjon av slike stemmeseddelsett.
Komiteen tar departementets
redegjørelse om feil ved stemmeseddelsettene til orientering.
Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at det mangler stemmeseddel for
en eller flere valglister/partier i de sett med stemmesedler
som velgerne får utlevert. Det er imidlertid ikke klaget
til Stortinget over dette, og etter det opplyste legger komiteen til
grunn at forholdsvis få velgere har vært berørt
av feilene. Komiteen ber departementet gjøre
hva det kan for at slike feil unngås ved senere valg.
Når det gjelder valgresultatene som
var tilgjengelig for alle på NRKs sider på Internett
valgkvelden fra kl. 19.33 til ca. kl. 19.45, konstaterer komiteen at
dette var et brudd på forbudet i valgloven § 43
mot å offentliggjøre valgresultater før
kl. 21.00 samme kveld.
Fylkessekretæren i Norsk Folkeparti
Buskerud, Jan Ødegård, har i brev av 1. september
2001 til fylkesvalgstyret klaget over forhåndsstemmegivningen
ved postkontoret i Krokstadelva, Nedre Eiker kommune. Han skriver
bl.a.:
"Det vises til valgloven § 38 med regler
om at det i valglokalet, i tilstøtende rom og i umiddelbar
nærhet av valglokalet ikke er tillatt - å drive
valgagitasjon, - å forstyrre eller hindre en normal gjennomføring
av valghandlingen, - for uvedkommende å føre
kontroll med hvem som møter frem og stemmer.
Likeledes
anføres brudd på reglene som stemmestyret eller
stedfortreder burde ha fulgt ved ikke å ha bortvist personer
som er angitt og er nedenfor beskrevet.
Således
blir postkontorets ansvarlige for oppfølging av reglene å laste
ettersom de visste eller burde ha visst at angjeldende handling
strider mot loven og det uten å foreta seg noe.
Hendelsesforløpet
og grunnlaget for klagen.
Undertegnede skulle forhåndsstemme
ved postkontoret i Buskerud Storsenter lørdag 1. september.
Postkontorets anlegg ligger/har adresse i Krokstadelva.
Sammen
med familien ankommer vi Storsenteret og parkerer ved p-plassen
på sydsiden (mot Drammenselva). Etter å ha passert
inngangen og postboksene som ligger på høyre side,
får man Postens lokaler, også samme side. Inngangspartiet
til postkontoret er et åpent parti uten dør og
således åpent for alminnelig innsyn. I den øvre
delen står det et stemmeavlukke for den som skal avgi sin
stemme, og ovenfor dette står et betjeningsbord med stol
slik at man kan sitte ned og foreta den nødvendige handling/-ærend.
Kloss
inntil dette står Sosialistisk Venstreparti (SV) på en
avstand av ca 2 meter og markedsfører partiet med program/løpesedler
og prat. SV-representantene er ikke nye i politikken og burde ha
visst bedre enn å velge en slik strategi og fremgangsmåte
for å markere seg. Personene var slik plassert at både
de som skulle stemme og de som ble konfrontert med deres materiell, måtte
på en eller annen måte bli påvirket,
med mindre man vek inn mot slusepartiets vegger for å komme forbi.
Dette
kunne altså skje i postkontorets åpningstid uten
at noen i Posten reagerte. Vi var vitne til dette da vi ankom stedet
kl. 12.15 og forlot stedet kl. 13.05. Vi vil ikke påstå at
dette var avtalt "spill", men det virket påfallende. Likeså at
vi ikke registrerte noen som ville stemme i perioden vi var der.
Under
slike forhold med blikk rettet over eventuelt valg, hadde jeg ikke
lyst til å avgi noen forhåndsstemme og forlot
dermed stedet uten stemmegivning."
Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt
i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
"Norsk Folkeparti, v/fylkessekretæren
i Buskerud Jan Ødegård, har i brev av 1. september
2001 klaget over brudd på valgloven § 34 nr. 5
fordi et politisk parti har drevet valgkamp og delt ut materiell
i umiddelbar nærhet av et postkontor på ett av
kjøpesentrene i fylket.
Jan Ødegård
er stemmeberettiget i Buskerud fylke, og dermed klageberettiget
når det gjelder avgjørelser som blir truffet i
forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget
i dette fylket, jf. valgloven § 71 første ledd.
Klageren
hevder at da han skulle forhåndsstemme på postkontoret
i Buskerud Storsenter, lørdag 1. september, stod det flere
SV-representanter, i en avstand av ca. 2 meter fra stemmeavlukkene,
som markedsførte partiet med program/løpesedler
og prat. Han har også lagt ved en skisse over postkontoret
hvor postens skranker, stemmeavlukkene og plasseringen av de to partirepresentantene
er markert. Klageren finner det kritikkverdig at Postens ansatte
ikke foretok seg noe med plasseringen av SV-representantene og mener
at dette er et forhold i strid med valglovens forbud mot valgagitasjon.
Buskerud
fylkeskommune har ved brev av 3. september 2001 oversendt klagen
med en kort angivelse av innholdet. Etter anmodning fra oss har
fylkeskommunen innhentet mer informasjon om avviklingen av forhåndsstemmegivningen
fra Postens Nærtjenester og Buskerud Storsenter. Fylkesvalgstyrets
sekretær har også foretatt en "befaring" på stedet
og snakket med vedkommende postfunksjonær som tjenestegjorde
den aktuelle lørdagen, jf. fylkeskommunens brev av 10. september
2001.
Postfunksjonæren mente at SVs stand
var plassert ca. 6 meter utenfor rulleporten inn til Postens lokaler,
litt til høyre i handlegaten og ikke like godt synlig fra
de tre ekspedisjonslukene. Det er en viss usikkerhet med hensyn
til hvor lett det har vært for Postens medarbeidere å registrere
at det foregikk utdeling av valgmateriell i umiddelbar nærhet
- ikke minst fordi dette skjedde på en lørdag
med stor trafikk i det aktuelle området. Postens Nærtjenester
v/Jan Ebbesberg opplyser at ansatte med valgansvar hadde
fått opplæring i dette med valgagitasjon.
Fylkesvalgstyrets
sekretær snakket også med senterledelsen på Buskerud
Storsenter som hadde gitt SV (og flere andre politiske partier)
anvisning på hvor de skulle plassere sin stand lørdag
1. september. Det synes imidlertid ikke som ledelsen på Storsenteret
har vært oppmerksom på regelen i valgloven om
forbud mot valgagitasjon i tilstøtende rom.
Departementets merknader:
Valgloven § 34
nr. 5 inneholder regler om at det ved forhåndsstemmegivningen
ikke er tillatt å drive valgagitasjon i valglokalet
og i tilstøtende rom. Departementet har ansett at valgkamp
i form av stands eller lignende er å anse som valgagitasjon.
Forholdet vil derfor rammes av forbudet i valgloven § 34
nr. 5 hvis dette har foregått i et "tilstøtende
rom" til postkontoret.
Ut fra sakens dokumenter synes
det klart at SVs representanter stod plassert ca. 6 meter utenfor
rulleporten inn til Postens lokaler og på en slik måte
at de som ønsket å forhåndsstemme denne
dagen måtte passere dem for å komme inn til postkontorets
ekspedisjonsluker. Når velgeren gikk til stemmeavlukkene
var avstanden til SVs stand bare noen få meter, men likevel slik
at velgerne kunne få lagt sin stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten
i "enerom og usett", jf. valgloven § 34 nr. 2 tredje ledd.
Departementet
er av den oppfatning av SVs plassering av stand må sies å ha
stått i et tilstøtende rom til postkontoret (valglokalet)
og at dette er i strid med valglovens forbud om valgagitasjon i § 34
nr. 5."
Komiteen er enig med
departementet i at Sosialistisk Venstrepartis plassering av stand
ved dette postkontoret lørdag 1. september var i strid
med valglovens forbud mot valgagitasjon i valglokalet "og i tilstøtende rom",
i og med at de som ønsket å avgi forhåndsstemme
denne dagen måtte passere Sosialistisk Venstrepartis stand
for å komme inn i postkontoret. Postens ansvarlige må kritiseres
for ikke å ha hindret dette. Det er imidlertid ikke opplyst
noe som tyder på at dette bruddet på valgloven
har hatt innflytelse på utfallet av valget. Derfor fører
klagen ikke til noe.
Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet
i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
"Hva klagen gjelder
Turid
Lund Guttormsen og Thor Lund-Kristensen påklager det forhold
at moren NN under institusjonsstemmegivning ved Fjell bo- og servicesenter
i Drammen kommune i Buskerud fylke, etter deres mening avgav stemme
til et annet parti enn hun etter egen overbevisning burde. Ifølge
opplysninger i klagen har betjeningen ved senteret hjulpet moren
i forbindelse med stemmegivningen. Guttormsen og Lund-Kristensen
mener vedkommende fra betjeningen burde undersøkt hvilken
partipreferanse moren hadde, siden opplysninger om dette ble gitt
da hun flyttet inn på senteret. De mener videre at moren
er senil demente, og derved ikke burde ha fått stemt. De
mener derfor stemmen må forkastes.
Departementets uttalelse om klagen
Etter
valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring
av stortingsvalget påklages til Stortinget. Departementet
skal etter lovens § 71 andre ledd, jf. § 70 andre
ledd, sende brev til Stortinget med uttalelse om klagen.
Klagen
er mottatt innen utløpet av klagefristen. Klagerne er stemmeberettigede
i Buskerud fylke.
Valglovens hovedregel er at stemmegivning
på institusjon skal foregå i enerom og usett.
Foregår stemmegivningen på pasientrom gjelder
dette så langt det lar seg gjøre, jf. § 34
nr. 2 siste ledd. Etter valgloven § 34 nr. 5 andre ledd
kan velger som ønsker det få nødvendig
hjelp av en annen person som velgeren selv skal utpeke. NN hadde
således rett til å be om hjelp av en person fra
betjeningen ved senteret når stemmegivning skulle avgis.
Det stilles ikke andre krav til denne personen enn at vedkommende
må være over 14 år. Departementet har
ikke opplysninger om at velgeren i dette tilfellet ikke har ønsket
hjelp.
Stemmemottaker er ansvarlig for å vurdere
om en stemme eventuelt skal avgis etter valgloven § 41
andre ledd. Finner stemmmemottaker at velgeren lider av alvorlig
sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal stemmemottakeren
bevitne dette ved påtegning på valgkortet. En
medisinsk diagnose, som for eksempel senil demente, er i seg selv
ikke tilstrekkelig grunn til at stemmen skal avgis etter valgloven § 41
andre ledd. Det er stemmemottakers inntrykk ved personlig kontakt
med velgeren i det stemmen avgis som er avgjørende for
vurderingen av om stemmen skal avgis etter denne bestemmelsen.
Ifølge
valgstyret i Drammen kommune var det på valgkortet til
NN ikke påført noen påtegning om at velgeren
led av en alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet.
Valgstyret opplyser at stemmen også ellers var forskriftsmessig.
Departementet
antar på denne bakgrunn at forhåndsstemmegivningen
skjedde i overensstemmelse med valglovens bestemmelser."
Komiteen konstaterer at det ikke
foreligger opplysninger som viser at noen regel i valgloven er brutt
i dette tilfellet, og at det ikke er formelt grunnlag for å forkaste
denne forhåndsstemmegivningen. Derfor fører klagen
ikke til noe.
Forhåndsstemmegivningen begynner 1.
juli i valgåret utenriks og på Svalbard
og Jan Mayen, og 15. juli innenriks (unntatt på Svalbard
og Jan Mayen). Dette var i år henholdsvis 10 og 8 uker
før valgdagen. Komiteen viser til at valgkampen
ennå ikke er kommet i gang i juli måned. Erfaring
viser at en del velgere som avgir forhåndsstemme tidlig, ønsker å stemme
på nytt, enten på forhånd eller på valgtinget,
men dette har de nå ikke anledning til. Etter komiteens oppfatning er
det lite reelt behov for å kunne avgi forhåndsstemme så mange
uker før valgdagen. Det er komiteens inntrykk
at mange velgere nå avgir forhåndsstemme
ikke fordi de vil være forhindret fra å avgi stemme
på valgdagen, men fordi de finner det mer praktisk å avgi forhåndsstemme.
Etter komiteens oppfatning kan det diskuteres om
det i så stor grad er riktig å legge forholdene
til rette for forhåndsstemmegivning,
sett i forhold til den generelle målsettingen om at stemmegivning
på valgdagen skal være den primære måten
for å delta i valg. Komiteen mener det bør
vurderes nærmere å utsette tidspunktet for igangsetting
av forhåndsstemmegivningen. Valglovutvalget har i NOU 2001:3 foreslått
at forhåndsstemmegivningen innenriks skal begynne
10. eller 15. august. Komiteen viser til at Stortinget
vil ta stilling til bl. a. dette spørsmålet ved behandlingen
av den nye valgloven. I denne sammenheng forutsetter komiteen også at
departementet vurderer reglene om at velgeren ikke kan "angre" ved å avgi
en ny forhåndsstemme eller valgtingsstemme.
Komiteen har registrert at Posten
har lagt ned mange postkontorer og er i ferd med å nedlegge
flere, slik at mange kommuner blir uten egentlig postkontor, og
bare får "post i butikk" e.l. Komiteen viser
til Valglovutvalgets forslag om at kommunens admini-strasjonssenter
(rådhuset) blir lovbestemt sted for forhåndsstemmegivning,
og at det i tillegg åpnes adgang for valgstyret til å bestemme
at forhåndsstemmer kan mottas andre steder i kommunen. Komiteen støtter
i prinsippet dette forslaget. Det er også viktig at forhåndsstemmelokalene
har en åpningstid som ivaretar velgernes behov.
Ved årets valg har forhåndsstemmegivning
også foregått på en del videregående
skoler. Komiteen ber departementet søke å klarlegge
om dette har hatt positiv virkning for valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.
Et valgstyre forkastet 22 forhåndsstemmegivninger avgitt
innenriks med den begrunnelse at velgeren ikke var identifisert,
uten å åpne omslagskonvolutten, det vil si at
avgjørelsene ble tatt bare på grunnlag av den del
av valgkortet som var synlig gjennom vinduet på omslagskonvolutten.
Fylkesvalgstyret fant at det var feil å forkaste forhåndsstemmene
med denne begrunnelsen, og at velgeren kunne identifiseres når
hele valgkortet ble kontrollert. Komiteen bemerker
at hele valgkortet må studeres før en stemmegivning
kan forkastes med den begrunnelse at velgeren ikke kan identifiseres.
I Vardø ble 19 forhåndsstemmer
forkastet fordi de ble mottatt etter lovens siste frist, som var
den 11.09 kl. 24. Alle var avgitt i Tromsø og ble sendt
samlet fra postterminalen der med poststempel 10.09. De
måtte være avgitt senest fredag den 07.09. Valgstyret
i Vardø mottok melding om sendingen den 12.09 om formiddagen.
Fylkesvalgstyret uttaler at det må kunne stilles spørsmålstegn
ved Postens håndtering av disse stemmene. Det vises til
at postkontoret i Vardø er nedlagt og at det er opprettet
en "post i butikk"-løsning. Komiteen er
enig med fylkesvalgstyret i at Posten synes å måtte lastes
for at stemmene ikke nådde fram til valgstyret i Vardø i
tide.
Også ved valget i år har det i en del kommuner blitt telt opp for mange stemmesedler i forhold til tallet på avgitte, godkjente stemmer, selv om tallene synes å ha vært mindre enn ved tidligere valg. Ofte har man ikke kunnet gi en sikker forklaring på slike differanser, men i flere tilfeller er det pekt på at stemmesedler var "klebet sammen" og at dette ikke ble oppdaget da de ble tatt ut av stemmeseddelkonvolutten, men først ble avdekket under opptellingen. Trass i detaljerte retningslinjer om papirkvalitet og trykkeprosess er problemet ennå ikke løst, og komiteen ber departementet fortsatt arbeide for å redusere det.
Videre vil komiteen understreke at de som tar stemmesedlene ut av konvoluttene, må være meget påpasselige i forhold til problemet med sammenklebing av stemmesedler.
Det foreligger også opplysninger om at det har vært tendenser til sammenklebing av stemmesedler for ulike valglister, nemlig i de "sett" med stemmesedler som er utlevert til velgere ved forhåndsstemmegivningen. Fra flere hold er påpekt at når de ulike stemmesedlene var festet sammen i en kant, hadde også den bakenforliggende stemmeseddelen lett for å følge med når velgeren skulle rive av en stemmeseddel. Det er derfor grunn til å tro at en del velgere har lagt ulike sedler i konvolutten uten å ha vært klar over dette. Komiteen ber departementet arbeide videre med sikte på å redusere dette problemet.
Valgloven § 44 nr. 6 ble endret i 1999 slik at en trykt stemmeseddel som er enslydende med et registrert partis valgliste ved sametingsvalget og som ikke er rettet, skal godkjennes ved stortingsvalget dersom partiet også stiller liste ved stortingsvalget i det fylket stemmeseddelen avgis til. Komiteen har registrert at en del valgstyrer ikke har vært oppmerksom på denne lovendringen, og at flere fylkesvalgstyrer har godkjent slike stemmesedler som valgstyrer har forkastet.
Også ved dette valget er det i stemmestyrene
og valgstyrene blitt gjort en del formelle feil som burde vært unngått
hvis medlemmene hadde hatt bedre kunnskap om regelverket. Som et
eksempel nevner komiteen at også i år
har en del fremmede stemmer måttet forkastes fordi de ikke
er lagt i stemmeseddelkonvolutt, bare i omslagskonvolutt.
Slike feil er meget beklagelige. Et annet eksempel er feilaktig
eller mangelfull føring av møtebøker. Komiteen vil
understreke at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer
må få grundig opplæring om de regler
som gjelder og om hvordan møteboken skal føres.
Komiteen har mottatt
opplysninger som tyder på at enkelte innvandrere har vært
i villrede med hensyn til hvordan stemmegivningen ved stortingsvalg
foregår, fordi viktige ledd i prosessen er annerledes enn
i deres tidligere hjemland. Komiteen ber departementet
vurdere om det er behov for mer informasjon til innvandrere om hvordan
valg foregår i Norge.
Komiteen har fått
opplyst at flere forhåndsstemmegivninger er blitt forkastet
fordi velgeren ikke sto i manntallet, trass i at det lå originalt
valgkort ved stemmegivningen. Det er overraskende for komiteen at dette
kan skje. Komiteen ber departementet
vurdere om det er rutiner som bør endres for å unngå slike
tilfeller.
Komiteen har registrert
at flere av fylkesvalgstyrene ved kontrolltellingen av stemmesedlene
har funnet til dels betydelige feil ved valgstyrenes opptelling. Komiteen går
ut fra at tidspress under tellingen er en vesentlig grunn til slike
feil. Komiteen vil understreke at tidspress ikke
må gå ut over hensynet til et riktig resultat
av tellingen.
Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt
i brev 25. september 2001 til Stortinget:
"Stige Vestlie, førstekandidat på Hedmarklista,
protesterte valgdagen muntlig, jf. valgloven § 38, overfor stemmestyret
i krets 04 Midtbyen, Hamar kommune, mot at informasjon om endringer
på Fremskrittspartiets liste ble hengt opp i stemmeavlukkene.
Han mente at dette var å anse som valgagitasjon.
Hamar
kommune opplyser i sitt oversendelsesbrev av 17. september 2001
at fylkesvalgstyret, på grunn av dødsfall, trykket
nye stemmesedler for Fremskrittspartiet til bruk i stemmelokalene
på valgdagen. På disse ble det trykket en overstrykning
på plass nr. 2 på listen. På anmodning
fra fylkevalgstyret ble det hengt opp et oppslag i valglokalet som
redegjorde for endringene på FrPs liste.
Valgstyret
i Hamar kommune behandlet protesten fra Stig Vestlie, jf. valgloven § 38,
og avsa kjennelse om at oppslaget vedrørende dødsfallet
på FrPs liste ble foretatt i henhold til fylkesvalgstyrets
anvisning og at oppslaget ikke var å anse som valgagitasjon.
Departementets merknader:
Stig
Vestlie er stemmeberettiget i Hedmark fylke, og dermed klageberettiget
når det gjelder avgjørelser som bli truffet i
forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget
i dette fylket, jf. valgloven § 71 første ledd.
Hans
protest etter valgloven § 38 er behandlet av valgstyret,
som ikke gav ham medhold i påstanden om at oppslagene i
valgavlukkene var å anse som valgagitasjon.
Valglovens
system er at protester etter valgloven § 38 avgjøres
av valgstyret. Det foreligger ikke noen skriftlig klage over opphengingen
av oppslaget fra Stig Vestlie. Departementet er derfor av den oppfatning
at hans protest er behandlet og avgjort i overensstemmelse med valgloven
og at det ikke foreligger en klagesak i henhold til valgloven § 71
annet ledd, jf. § 70 annet ledd. Departementet sender likevel
klagen over til Stortinget til eventuell nærmere vurdering."
Komiteen er enig med
departementet i at den muntlige protesten ble korrekt avgjort av
valgstyret i henhold til § 38 i valgloven, og at Stortinget
derfor ikke trenger å ta stilling til den. Komiteen vil
likevel bemerke at det oppslag protesten gjelder, ikke kan anses
som valgagitasjon i lovens forstand.
Grunnloven § 59 bestemmer hvordan man skal gå fram for å utpeke de åtte utjevningsrepresentantene. Valgoppgjøret på landsplan foretas av et riksvalgstyre som blir oppnevnt av Kongen. Riksvalgstyret foretar oppgjøret på grunnlag av utskriftene av fylkesvalgstyrenes protokoller.
Riksvalgstyret skal utpeke utjevningsrepresentantene og alle vararepresentanter for de listene som får utjevningsrepresentanter. Riksvalgstyret skal også utferdige fullmakt for alle valgte representanter og vararepresentanter.
Riksvalgstyret har den 21. september 2001 holdt valgoppgjør på landsplan og har sendt avskrift av protokollen til Stortinget. Resultatet av dette valgoppgjøret er det redegjort for i et vedlegg til denne innstillingen.
Riksvalgstyrets medlem Harald B. Haram sluttet seg ikke til oppgjøret for fordelingen av utjevningsmandatene, men la fram et notat med følgende ordlyd:
"Underskrivne viser til klage frå Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti frå 7. 9. 2001 og frå 12.9.2001 til Stortinget og vil uttale fylgjende:
-
1. På basis av opplysningar i klaga kan ikkje medlem av Riksvalsstyret, Harald B. Haram, akseptere valresultatet slik det ligg føre no.
-
2. Partinamna "Kystpartiet" og "Tverrpolitisk kyst og distriktsparti" virkar så språkleg like at forveksling kan avgjort ha funne stad blant veljarane i betydeleg grad. Ifylgje vallovas § 17 skal ikkje to eller fleire partinamn kunne forvekslast med kvarandre.
-
3. Notarius publicus nekta å godkjenne registrering av Kystpartiet på basis av § 17 i lova den 25. mai 1999.
-
4. Den departementalt oppnemnde klagenemnda si subjektive overprøving av Notarius publicus har etter underskrivne si meining forrykka Stortingets samansetjing ved at Kystpartiet vart godkjent registrert og fekk stille til val. Dette kan ikkje underskrivne slutte seg til.
-
5. Etter underskrivne si meining står Stortinget over klagenemnda, som neppe kan ha sett rekkevidda av sitt standpunkt.
-
6. På basis av innleverte klager og innsigelser må Stortinget sjølv vurdere den situasjon som har oppstått, slik at Notarius publicus sitt vedtak om nekting vert gjeldande rett. Veljarane må såleis få høve til omval i samsvar med lova.
-
7. Konsekvensen av mine merknader ovanfor vert at underskrivne ikkje kan delta i fordeling av utjamningsmandat."
Komiteen har ingen merknad til Riksvalgstyrets oppgjør. Når det gjelder dissensen fra Riksvalgstyrets medlem Harald B. Haram, vises til komiteens merknader under 2.5 foran.
Komiteen viser til det som er uttalt foran og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.
Divisjon med | | 1,4 | 3 |
| Stemmer: | I | |
Høyre | 11 724 | 8 374 | 3 908 |
| | II | |
Kristelig Folkeparti | 11 459 | 8 185 | 3 820 |
| | III | |
Det norske Arbeiderparti
| 11 083 | 7 916 | 3 694 |
| | IV | |
Fremskrittspartiet | 9 273 | 6 624 | 3 091 |
Sosialistisk Venstreparti
| 6 215 | 4 439 | |
Senterpartiet | 2 340 | 1 671 | |
Venstre | 2 188 | 1 563 | |
Det Politiske Parti | 465 | 332 | |
Kystpartiet | 380 | 271 | |
Rød Valgallianse
| 255 | 182 | |
Kristent Samlingsparti
| 248 | 177 | |
Sørlandslista
Aust-Agder | 211 | 151 | |
Fedrelandspartiet | 59 | 42 | |
Norsk Folkeparti | 35 | 25 | |
Norges Kommunistiske Parti
| 25 | 18 | |
Det Liberale Folkepartiet
| 14 | 10 | |
Høyre får mandat nr. 1.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
2.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 3.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | IV | |
Kristelig Folkeparti | 22 372 | 15 980 | 7 457 | 4 474 |
| | II | V | |
Høyre | 19 813 | 14 152 | 6 604 | 3 963 |
| | III | | |
Det norske Arbeiderparti
| 14 303 | 10 216 | 4 768 | |
Fremskrittspartiet | 9 173 | 6 552 | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 8 924 | 6 374 | | |
Senterpartiet | 3 097 | 2 212 | | |
Venstre | 3 001 | 2 144 | | |
Sørlandslista
| 2 407 | 1 719 | | |
Kystpartiet | 682 | 487 | | |
Det Politiske Parti | 568 | 406 | | |
Kristent Samlingsparti
| 432 | 309 | | |
Rød Valgallianse
| 329 | 235 | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 196 | 140 | | |
Norsk Folkeparti | 72 | 51 | | |
Fedrelandspartiet | 53 | 38 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 41 | 29 | | |
Det Liberale Folkepartiet
| 14 | 10 | | |
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
1 og 4.
Høyre får mandat nr. 2 og
5.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 3.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer: | I | III | VII | XI | |
Høyre | 85 618 | 61 156 | 28 539 | 17 124 | 12 231 | 9 513 |
| | II | VI | X | | |
Det norske Arbeiderparti
| 63 643 | 45 459 | 21 214 | 12 729 | 9 092 | |
| | IV | IX | | | |
Fremskrittspartiet | 38 830 | 27 736 | 12 943 | 7 766 | | |
| | V | XII | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 33 166 | 23 690 | 11 055 | 6 633 | | |
| | VIII | | | | |
Kristelig Folkeparti | 21 446 | 15 319 | 7 149 | | | |
Venstre | 10 855 | 7 754 | | | | |
Senterpartiet | 8 747 | 6 248 | | | | |
Pensjonistpartiet | 2 685 | 1 918 | | | | |
Rød Valgallianse
| 1 902 | 1 359 | | | | |
Kystpartiet | 1 373 | 981 | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 660 | 471 | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 292 | 209 | | | | |
Fedrelandspartiet | 267 | 191 | | | | |
Norsk Folkeparti | 179 | 128 | | | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 155 | 111 | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 134 | 96 | | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 3,
7 og 11.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2, 6 og 10.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4
og 9.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5 og 12.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
8.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | IV | |
Det norske Arbeiderparti
| 36 870 | 26 336 | 12 290 | 7 374 |
| | II | VI | |
Høyre | 32 975 | 23 554 | 10 992 | 6 595 |
| | III | | |
Fremskrittspartiet | 21 773 | 15 552 | 7 258 | |
| | V | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 15 581 | 11 129 | 5 194 | |
| | VII | | |
Kristelig Folkeparti | 12 072 | 8 623 | 4 024 | |
Senterpartiet | 7 519 | 5 371 | | |
Venstre | 3 551 | 2 536 | | |
Det Politiske Parti | 1 326 | 947 | | |
Kystpartiet | 837 | 598 | | |
Rød Valgallianse
| 699 | 499 | | |
Kristent Samlingsparti
| 238 | 170 | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 179 | 128 | | |
Fedrelandspartiet | 173 | 124 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 125 | 89 | | |
Norsk Folkeparti | 113 | 81 | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 100 | 71 | | |
Sosialdemokratene | 87 | 62 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 4.
Høyre får mandat nr. 2 og
6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
7.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | IV | |
Det norske Arbeiderparti
| 9 877 | 7 055 | 3 292 | 1 975 |
| | II | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 6 806 | 4 861 | 2 269 | |
| | III | | |
Høyre | 5 803 | 4 145 | 1 934 | |
Kristelig Folkeparti | 4 329 | 3 092 | | |
Fremskrittspartiet | 3 868 | 2 763 | | |
Kystpartiet | 2 357 | 1 684 | | |
Senterpartiet | 1 582 | 1 130 | | |
Venstre | 621 | 444 | | |
Samefolkets parti | 564 | 403 | | |
Kristent Samlingsparti
| 329 | 235 | | |
Rød Valgallianse
| 302 | 216 | | |
Det Politiske Parti | 189 | 135 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 140 | 100 | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 34 | 24 | | |
Norsk Folkeparti | 29 | 21 | | |
Fedrelandspartiet | 27 | 19 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 2.
Høyre får mandat nr. 3.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer: | I | II | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 40 125 | 28 661 | 13 375 | 8 025 | 5 732 |
| | III | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 14 567 | 10 405 | 4 856 | | |
| | IV | | | |
Høyre | 13 522 | 9 659 | 4 507 | | |
| | V | | | |
Fremskrittspartiet | 11 814 | 8 439 | 3 938 | | |
| | VII | | | |
Senterpartiet | 9 660 | 6 900 | 3 220 | | |
| | VIII | | | |
Kristelig Folkeparti | 8 259 | 5 899 | 2 753 | | |
Pensjonistpartiet | 3 550 | 2 536 | | | |
Venstre | 2 255 | 1 611 | | | |
Det Politiske Parti | 860 | 614 | | | |
Kystpartiet | 833 | 595 | | | |
Rød Valgallianse
| 405 | 289 | | | |
Kristent Samlingsparti
| 182 | 130 | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 179 | 128 | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 111 | 79 | | | |
Fedrelandspartiet | 108 | 77 | | | |
Norsk Folkeparti | 105 | 75 | | | |
Hedmarkslista | 93 | 66 | | | |
Naturlovpartiet | 53 | 38 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 2 og 6.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 3.
Høyre får mandat nr. 4.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 5.
Senterpartiet får mandat nr. 7.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
8.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer: | I | VI | X | |
Høyre | 54 504 | 38 931 | 18 168 | 10 901 | 7 786 |
| | II | VII | XI | |
Det norske Arbeiderparti
| 49 390 | 35 279 | 16 463 | 9 878 | 7 056 |
| | III | VIII | XIV | |
Fremskrittspartiet | 41 582 | 29 701 | 13 861 | 8 316 | 5 940 |
| | IV | IX | XV | |
Kristelig Folkeparti | 39 333 | 28 095 | 13 111 | 7 867 | 5 619 |
| | V | XII | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 27 051 | 19 322 | 9 017 | 5 410 | |
| | XIII | | | |
Venstre | 11 838 | 8 456 | 3 946 | | |
Senterpartiet | 9 701 | 6 929 | 3 234 | | |
Rød Valgallianse
| 9 246 | 6 604 | | | |
Kystpartiet | 3 108 | 2 220 | | | |
Det Politiske Parti | 2 312 | 1 651 | | | |
Pensjonistpartiet | 1 189 | 849 | | | |
Kristent Samlingsparti
| 837 | 598 | | | |
Hordalandslista | 389 | 278 | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 308 | 220 | | | |
Fedrelandspartiet | 284 | 203 | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 175 | 125 | | | |
Naturlovpartiet | 129 | 92 | | | |
Norsk Folkeparti | 103 | 74 | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 6
og 10.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2, 7 og 11.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3,
8 og 14.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
4, 9 og 15.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5 og 12.
Venstre får mandat nr. 13.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | V | |
Kristelig Folkeparti | 26 850 | 19 179 | 8 950 | 5 370 |
| | II | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 26 473 | 18 909 | 8 824 | 5 295 |
| | III | VIII | |
Høyre | 23 397 | 16 712 | 7 799 | 4 679 |
| | IV | IX | |
Fremskrittspartiet | 23 378 | 16 699 | 7 793 | 4 676 |
| | VII | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 11 870 | 8 479 | 3 957 | |
| | X | | |
Senterpartiet | 8 892 | 6 351 | 2 964 | |
Venstre | 8 749 | 6 249 | | |
Kystpartiet | 2 291 | 1 636 | | |
Pensjonistpartiet | 1 353 | 966 | | |
Det Politiske Parti | 1 042 | 744 | | |
Rød Valgallianse
| 573 | 409 | | |
Kristent Samlingsparti
| 385 | 275 | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 102 | 73 | | |
Fedrelandspartiet | 94 | 67 | | |
Norsk Folkeparti | 89 | 64 | | |
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
1 og 5.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2 og 6.
Høyre får mandat nr. 3 og
8.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4
og 9.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 7.
Senterpartiet får mandat nr. 10.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer: | I | V | IX | |
Det norske Arbeiderparti
| 31 283 | 22 345 | 10 428 | 6 257 | 4 469 |
| | II | X | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 18 188 | 12 991 | 6 063 | 3 638 | |
| | III | XI | | |
Fremskrittspartiet | 17 104 | 12 217 | 5 701 | 3 421 | |
| | IV | XII | | |
Høyre | 16 862 | 12 044 | 5 621 | 3 372 | |
| | VI | | | |
Kristelig Folkeparti | 14 316 | 10 226 | 4 772 | | |
| | VII | | | |
Kystpartiet | 14 042 | 10 030 | 4 681 | | |
| | VIII | | | |
Senterpartiet | 11 363 | 8 116 | 3 788 | | |
Venstre | 2 822 | 2 016 | | | |
Rød Valgallianse
| 1 098 | 784 | | | |
Det Politiske Parti | 682 | 487 | | | |
Pensjonistpartiet | 482 | 344 | | | |
Kristent Samlingsparti
| 406 | 290 | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 125 | 89 | | | |
Fedrelandspartiet | 112 | 80 | | | |
Nordlandslista | 111 | 79 | | | |
Norsk Folkeparti | 52 | 37 | | | |
Det Liberale Folkepartiet
| 32 | 23 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 5 og 9.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 2 og 10.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3
og 11.
Høyre får mandat nr. 4 og
12.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
6.
Kystpartiet får mandat nr. 7.
Senterpartiet får mandat nr. 8.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer: | I | II | VII | |
Det norske Arbeiderparti
| 37 903 | 27 074 | 12 634 | 7 581 | 5 415 |
| | III | | | |
Høyre | 13 245 | 9 461 | 4 415 | | |
| | IV | | | |
Senterpartiet | 12 604 | 9 003 | 4 201 | | |
| | V | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 11 613 | 8 295 | 3 871 | | |
| | VI | | | |
Fremskrittspartiet | 11 189 | 7 992 | 3 730 | | |
Kristelig Folkeparti | 10 419 | 7 442 | | | |
Venstre | 3 445 | 2 461 | | | |
Pensjonistpartiet | 1 023 | 731 | | | |
Det Politiske Parti | 864 | 617 | | | |
Rød Valgallianse
| 514 | 367 | | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 394 | 281 | | | |
Kristent Samlingsparti
| 211 | 151 | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 191 | 136 | | | |
Opplandslista | 170 | 121 | | | |
Fedrelandspartiet | 96 | 69 | | | |
Norsk Folkeparti | 84 | 60 | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 69 | 49 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 2 og 7.
Høyre får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 6.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 |
| Stemmer: | I | IV | VII | XIII | XV | |
Høyre | 83 979 | 59 985 | 27 993 | 16 796 | 11 997 | 9 331 | 7 634 |
| | II | VI | IX | | | |
Det norske Arbeiderparti
| 64 768 | 46 263 | 21 589 | 12 954 | 9 253 | | |
| | III | VIII | XIV | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 48 800 | 34 857 | 16 267 | 9 760 | 6 971 | | |
| | V | XI | | | | |
Fremskrittspartiet | 37 564 | 26 831 | 12 521 | 7 513 | | | |
| | X | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 17 536 | 12 526 | 5 845 | | | | |
| | XII | | | | | |
Venstre | 17 139 | 12 242 | 5 713 | | | | |
Rød Valgallianse
| 8 574 | 6 124 | | | | | |
Det Politiske Parti | 3 719 | 2 656 | | | | | |
Senterpartiet | 1 988 | 1 420 | | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 811 | 1 294 | | | | | |
Kystpartiet | 902 | 644 | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 661 | 472 | | | | | |
Oslo-lista | 396 | 283 | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 213 | 152 | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 189 | 135 | | | | | |
Fedrelandspartiet | 159 | 114 | | | | | |
Rettferdighetspartiet | 138 | 99 | | | | | |
Norsk Folkeparti | 103 | 74 | | | | | |
Naturlovpartiet | 87 | 62 | | | | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 73 | 52 | | | | | |
Samfunnspartiet | 66 | 47 | | | | | |
Sosialdemokratene | 55 | 39 | | | | | |
Det Liberale Folkepartiet
| 40 | 29 | | | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 4,
7, 13 og 15.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2, 6 og 9.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 3, 8 og 14.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 5
og 11.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
10.
Venstre får mandat nr. 12.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer: | I | V | X | XI |
Høyre | 46 918 | 33 513 | 15 639 | 9 384 | 6 703 |
| | II | VI | | |
Kristelig Folkeparti | 39 294 | 28 067 | 13 098 | 7 859 | |
| | III | VIII | | |
Fremskrittspartiet | 37 650 | 26 893 | 12 550 | 7 530 | |
| | IV | IX | | |
Det norske Arbeiderparti
| 36 857 | 26 326 | 12 286 | 7 371 | |
| | VII | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 18 187 | 12 991 | 6 062 | | |
Senterpartiet | 10 516 | 7 511 | | | |
Venstre | 9 900 | 7 071 | | | |
Kystpartiet | 2 285 | 1 632 | | | |
Det Politiske Parti | 1 566 | 1 119 | | | |
Rød Valgallianse
| 1 179 | 842 | | | |
Kristent Samlingsparti
| 1 070 | 764 | | | |
Folkeaksjonen mot Bompenger
| 692 | 494 | | | |
Fedrelandspartiet | 312 | 223 | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 265 | 189 | | | |
Norsk Folkeparti | 150 | 107 | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 94 | 67 | | | |
Høyre får mandat nr. 1, 5
og 10.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
2 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3
og 8.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 4 og 9.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 7.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 |
| Stemmer: | I | |
Det norske Arbeiderparti
| 13 453 | 9 609 | 4 484 |
| | II | |
Senterpartiet | 10 615 | 7 582 | 3 538 |
| | III | |
Kristelig Folkeparti | 9 743 | 6 959 | 3 248 |
| | IV | |
Høyre | 7 660 | 5 471 | 2 553 |
| | V | |
Sosialistisk Venstreparti
| 7 055 | 5 039 | 2 352 |
Fremskrittspartiet | 5 989 | 4 278 | |
Venstre | 3 230 | 2 307 | |
Kystpartiet | 1 249 | 892 | |
Det Politiske Parti | 404 | 289 | |
Rød Valgallianse
| 249 | 178 | |
Kristent Samlingsparti
| 214 | 153 | |
Norsk Folkeparti | 50 | 36 | |
Fedrelandspartiet | 40 | 29 | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1.
Senterpartiet får mandat nr. 2.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
3.
Høyre får mandat nr. 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | V | |
Det norske Arbeiderparti
| 27 039 | 19 314 | 9 013 | 5 408 |
| | II | | |
Fremskrittspartiet | 16 305 | 11 646 | 5 435 | |
| | III | | |
Høyre | 13 449 | 9 606 | 4 483 | |
| | IV | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 335 | 9 525 | 4 445 | |
| | VI | | |
Kristelig Folkeparti | 12 116 | 8 654 | 4 039 | |
Senterpartiet | 4 476 | 3 197 | | |
Venstre | 2 598 | 1 856 | | |
Det Politiske Parti | 706 | 504 | | |
Rød Valgallianse
| 675 | 482 | | |
Kystpartiet | 515 | 368 | | |
Pensjonistpartiet | 349 | 249 | | |
Kristent Samlingsparti
| 265 | 189 | | |
Fedrelandspartiet | 103 | 74 | | |
Norsk Folkeparti | 89 | 64 | | |
Sosialdemokratene | 73 | 52 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 44 | 31 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2.
Høyre får mandat nr. 3.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 4.
Kristelig Folkeparti for mandat nr. 6.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 18 008 | 12 863 | 6 003 | 3 602 |
| | II | | |
Høyre | 12 739 | 9 099 | 4 246 | |
| | III | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 12 007 | 8 576 | 4 002 | |
| | IV | | |
Fremskrittspartiet | 11 442 | 8 173 | 3 814 | |
| | V | | |
Kristelig Folkeparti | 9 925 | 7 089 | 3 308 | |
Kystpartiet | 8 124 | 5 803 | | |
Senterpartiet | 5 266 | 3 761 | | |
Venstre | 1 915 | 1 368 | | |
Rød Valgallianse
| 656 | 469 | | |
Det Politiske Parti | 491 | 351 | | |
Kristent Samlingsparti
| 339 | 242 | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 117 | 84 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 101 | 72 | | |
Tromslista | 70 | 50 | | |
Norsk Folkeparti | 48 | 34 | | |
Fedrelandspartiet | 35 | 25 | | |
Det Liberale Folkepartiet
| 23 | 16 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 6.
Høyre får mandat nr. 2.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 3.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
5.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | III | |
Det norske Arbeiderparti
| 22 704 | 16 217 | 7 568 | 4 541 |
| | II | | |
Senterpartiet | 10 877 | 7 769 | 3 626 | |
| | IV | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 9 672 | 6 909 | 3 224 | |
| | V | | |
Fremskrittspartiet | 7 457 | 5 326 | 2 486 | |
| | VI | | |
Kristelig Folkeparti | 7 259 | 5 185 | 2 420 | |
Høyre | 7 188 | 5 134 | | |
Venstre | 2 399 | 1 714 | | |
Kystpartiet | 1 355 | 968 | | |
Det Politiske Parti | 349 | 249 | | |
Rød Valgallianse
| 296 | 211 | | |
Kristent Samlingsparti
| 200 | 143 | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 90 | 64 | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 78 | 56 | | |
Norsk Folkeparti | 49 | 35 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 47 | 34 | | |
Sosialdemokratene | 46 | 33 | | |
Fedrelandspartiet | 38 | 27 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 3.
Senterpartiet får mandat nr. 2.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 4.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 5.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
6.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer: | I | IV | VIII | |
Det norske Arbeiderparti
| 42 899 | 30 642 | 14 300 | 8 580 | 6 128 |
| | II | VII | | |
Høyre | 26 418 | 18 870 | 8 806 | 5 284 | |
| | III | IX | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 23 027 | 16 448 | 7 676 | 4 605 | |
| | V | | | |
Fremskrittspartiet | 17 637 | 12 598 | 5 879 | | |
| | VI | | | |
Kristelig Folkeparti | 14 710 | 10 507 | 4 903 | | |
| | X | | | |
Senterpartiet | 10 243 | 7 316 | 3 414 | | |
Venstre | 4 972 | 3 551 | | | |
Pensjonistpartiet | 2 434 | 1 739 | | | |
Kystpartiet | 2 152 | 1 537 | | | |
Rød Valgallianse
| 1 604 | 1 146 | | | |
Det Politiske Parti | 1 269 | 906 | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 598 | 427 | | | |
Kristent Samlingsparti
| 223 | 159 | | | |
Fedrelandspartiet | 118 | 84 | | | |
Norsk Folkeparti | 104 | 74 | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 101 | 72 | | | |
Sosialdemokratene | 90 | 64 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 4 og 8.
Høyre får mandat nr. 2 og
7.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 3 og 9.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 5.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
6.
Senterpartiet får mandat nr. 10.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | IV | |
Høyre | 31 524 | 22 517 | 10 508 | 6 305 |
| | II | VII | |
Det norske Arbeiderparti
| 26 763 | 19 116 | 8 921 | 5 353 |
| | III | | |
Fremskrittspartiet | 23 122 | 16 516 | 7 707 | |
| | V | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 14 308 | 10 220 | 4 769 | |
| | VI | | |
Kristelig Folkeparti | 13 612 | 9 723 | 4 537 | |
Senterpartiet | 4 112 | 2 937 | | |
Venstre | 3 507 | 2 505 | | |
Sykehuslisten for bevaring
av Vestfold lokalsykehus | 2 141 | 1 529 | | |
Det Politiske Parti | 1 353 | 966 | | |
Pensjonistpartiet | 1 093 | 781 | | |
Kystpartiet | 703 | 502 | | |
Rød Valgallianse
| 683 | 488 | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 387 | 276 | | |
Kristent Samlingsparti
| 250 | 179 | | |
Fedrelandspartiet | 109 | 78 | | |
Norsk Folkeparti | 58 | 41 | | |
Det Liberale Folkeparti
| 43 | 31 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 38 | 27 | | |
Høyre får mandat nr. 1 og
4.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2 og 7.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
6.
Divisjon med
| | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer: | I | IV | |
Det norske Arbeiderparti
| 39 191 | 27 994 | 13 064 | 7 838 |
| | II | VII | |
Høyre | 27 514 | 19 653 | 9 171 | 5 503 |
| | III | VIII | |
Fremskrittspartiet | 24 086 | 17 204 | 8 029 | 4 817 |
| | V | | |
Kristelig Folkeparti | 17 790 | 12 707 | 5 930 | |
| | VI | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 16 023 | 11 445 | 5 341 | |
Senterpartiet | 6 689 | 4 778 | | |
Venstre | 3 501 | 2 501 | | |
Pensjonistpartiet | 1 971 | 1 408 | | |
Det Politiske Parti | 1 292 | 923 | | |
Kystpartiet | 822 | 587 | | |
Rød Valgallianse
| 776 | 554 | | |
Kristent Samlingsparti
| 397 | 284 | | |
Østfoldlista | 179 | 128 | | |
Fedrelandspartiet | 166 | 119 | | |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 136 | 97 | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 99 | 71 | | |
Norsk Folkeparti | 97 | 69 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 4.
Høyre får mandat nr. 2 og
7.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3
og 8.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
5.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 6.
Parti | Sum pr. parti |
Det norske Arbeiderparti
| 612 632 |
Høyre | 534 852 |
Fremskrittspartiet | 369 236 |
Sosialistisk Venstreparti
| 316 456 |
Kristelig Folkeparti | 312 839 |
Senterpartiet | 140 287 |
Venstre | 98 486 |
Kystpartiet | 44 010 |
Rød Valgallianse
| 30 015 |
Det Politiske Parti | 19 457 |
Pensjonistpartiet | 17 940 |
Kristent Samlingsparti
| 6 731 |
Miljøpartiet De
Grønne | 3 785 |
Sørlandslista
| 2 407 |
Fedrelandspartiet | 2 353 |
Sykehuslisten for bevaring
av
Vestfold lokalsykehus | 2 141 |
Norges Kommunistiske Parti
| 1 726 |
Norsk Folkeparti | 1 609 |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 1 052 |
Folkeaksjonen mot Bompenger
| 692 |
Samefolkets parti | 564 |
Oslo-lista | 396 |
Hordalandslista | 389 |
Sosialdemokratene | 351 |
Naturlovpartiet | 269 |
Sørlandslista
Aust-Agder | 211 |
Østfoldlista | 179 |
Opplandslista | 170 |
Det Liberale Folkepartiet
| 166 |
Rettferdighetspartiet | 138 |
Nordlandslista | 111 |
Hedmarkslista | 93 |
Tromsølista | 70 |
Samfunnspartiet
| 66 |
Sum for hele landet | 2 521 879 |
Parti | Sum pr. parti |
Det norske Arbeiderparti
| 42 |
Høyre | 36 |
Fremskrittspartiet | 24 |
Sosialistisk Venstreparti
| 23 |
Kristelig Folkeparti | 22 |
Senterpartiet | 7 |
Venstre | 2 |
Kystpartiet | 1 |
Rød Valgallianse
| 0 |
Det Politiske Parti | 0 |
Pensjonistpartiet | 0 |
Kristent Samlingsparti
| 0 |
Miljøpartiet De
Grønne | 0 |
Sørlandslista
| 0 |
Fedrelandspartiet | 0 |
Sykehuslisten for bevaring
av
Vestfold lokalsykehus | 0 |
Norges Kommunistiske Parti
| 0 |
Norsk Folkeparti | 0 |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 0 |
Folkeaksjonen mot Bompenger
| 0 |
Samefolkets parti | 0 |
Oslo-lista | 0 |
Hordalandslista | 0 |
Sosialdemokratene | 0 |
Naturlovpartiet | 0 |
Sørlandslista
Aust-Agder | 0 |
Østfoldlista | 0 |
Opplandslista | 0 |
Det Liberale Folkepartiet
| 0 |
Rettferdighetspartiet | 0 |
Nordlandslista | 0 |
Hedmarkslista | 0 |
Tromsølista | 0 |
Samfunnspartiet
| 0 |
Sum for hele landet | 157 |
Alle stemmetall som er gjengitt er godkjente
stemmer.
Følgende lister er ikke registrerte
partier. De kan ikke konkurrere om utjevningsmandatene.
Partinavn | Stemmetall | Distriktsmandater |
Sørlandslista
| 2 407 | 0 |
Sykehuslisten for bevaring
av Vestfold lokalsykehus | 2 141 | 0 |
Folkeaksjonen mot Bompenger
| 692 | 0 |
Oslo-lista | 396 | 0 |
Hordalandlista | 389 | 0 |
Sørlandslista
Aust-Agder | 211 | 0 |
Østfoldlista | 179 | 0 |
Opplandslista | 170 | 0 |
Rettferdighetspartiet | 138 | 0 |
Nordlandslista | 111 | 0 |
Hedmarkslista | 93 | 0 |
Tromsølista
| 70 | 0 |
Sum | 6 997 | 0 |
Totalt godkjente stemmer: 2 521 879
4 pst. sperregrense: 100 875,16
Det kreves minst 100 876 godkjente stemmer for å komme
over sperregrensen.
Følgende partier ligger under sperregrensen:
Partinavn | Stemmetall | Distriktsmandater |
Venstre | 98 486 | 2 |
Kystpartiet | 44 010 | 1 |
Rød Valgallianse
| 30 015 | 0 |
Det Politiske Parti | 19 457 | 0 |
Pensjonistpartiet | 17 940 | 0 |
Kristent Samlingsparti
| 6 731 | 0 |
Miljøpartiet De
Grønne | 3 785 | 0 |
Fedrelandspartiet | 2 353 | 0 |
Norges Kommunistiske Parti
| 1 726 | 0 |
Norsk Folkeparti | 1 609 | 0 |
Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti | 1 052 | 0 |
Samefolkets parti | 564 | 0 |
Sosialdemokratene | 351 | 0 |
Naturlovpartiet | 269 | 0 |
Det Liberale Folkeparti
| 166 | 0 |
Samfunnspartiet
| 66 | 0 |
Sum | 228 580 | 3 |
Følgende partier ligger over sperregrensen:
Partinavn | Stemmetall | Distriktsmandater |
Det norske Arbeiderparti
| 612 632 | 42 |
Høyre | 534 852 | 36 |
Fremskrittspartiet | 369 236 | 24 |
Sosialistisk Venstreparti
| 316 456 | 23 |
Kristelig Folkeparti | 312 839 | 22 |
Senterpartiet
| 140 287 | 7 |
Sum | 2 286 302 | 154 |
Mandatene til uregistrerte partier og partier
som ligger under sperregrensen trekkes fra det totale antall landsmandater
som skal beregnes.
Det er 162 mandater igjen å fordele.
Mandatene fordeler seg som følger mellom
partiene:
Partinavn | Landsmandater | Distriktsmandater |
Det norske Arbeiderparti
| 44 | 42 |
Høyre | 38 | 36 |
Fremskrittspartiet | 26 | 24 |
Sosialistisk Venstreparti
| 22 | 23 |
Kristelig Folkeparti | 22 | 22 |
Senterpartiet
| 10 | 7 |
Sum | 162 | 154 |
Følgende parti har fått flere
distriktsmandater enn landsmandater:
Partinavn | Landsmandater | Distriktsmandater |
Sosialistisk Venstreparti
| 22 | 23 |
Dette partiet faller ut. Sosialistisk Venstrepartis
distriktsmandater trekkes fra antall landsmandater som ble beregnet
i denne runden. Ny beregning må foretas.
Det er (162 - 23 =) 139 mandater igjen å fordele.
Beregning av utjevningsmandater.
Mandatene fordeler seg som følger mellom
partiene:
Partinavn | Landsmandater | Distriktsmandater |
Det norske Arbeiderparti
| 43 | 42 |
Høyre | 38 | 36 |
Fremskrittspartiet | 26 | 24 |
Kristelig Folkeparti | 22 | 22 |
Senterpartiet
| 10 | 7 |
Sum | 139 | 131 |
Ingen partier har fått flere distriktsmandater
enn landsmandater.
Utjevningsmandater = landsmandater
- distriktsmandater
Utjevningsmandatene fordeler seg mellom partiene
som følger:
Det norske Arbeiderparti
| 1 mandat |
Høyre | 2 mandater |
Fremskrittspartiet | 2 mandater |
Senterpartiet
| 3 mandater |
Sum utjevningsmandater
| 8 mandater |
Det norske Arbeiderpartis utjevningsmandat går
til:
1. Oslo med kvotient 9 252,571 etter deling
med 7
Høyres 2 utjevningsmandater går
til:
1. Akershus med kvotient 9 513,111 etter deling
med 9
2. Hordaland med kvotient 7 786,286 etter deling
med 7
Fremskrittspartiets 2 utjevningsmandater går
til:
1. Akershus med kvotient 7 766,000 etter deling
med 5
2. Vestfold med kvotient 7 707,333 etter deling
med 3
Senterpartiets 3 utjevningsmandater går
til:
1. Rogaland med kvotient 7 511,429 etter deling
med 1,4
2. Hordaland med kvotient 6 929,286 etter deling
med 1,4
3. Akershus med kvotient 6 247,857 etter deling
med 1,4
Mandat | Parti | Fylke | Listeplass |
1 | Senterpartiet | Rogaland | 1 |
2 | Senterpartiet | Hordaland | 1 |
3 | Fremskrittspartiet | Akershus | 3 |
4 | Senterpartiet | Akershus | 1 |
5 | Høyre | Akershus | 5 |
6 | Fremskrittspartiet | Vestfold | 2 |
7 | Det norske Arbeiderparti | Oslo | 4 |
8 | Høyre | Hordaland | 4 |
4 distriktsrepresentanter:
1. Jan Olav Olsen, (H),
Gjerstad
2. Åse Gunhild Woie Duesund, (KrF),
Grimstad
3. Gunnar Halvorsen, (A), Åmli
4. Torbjørn Andersen, (FrP), Froland
Vararepresentanter:
For representant nr. 1:
1. Lilly Tønnevold
Stakkeland, Grimstad
2. Peder Syrdalen, Arendal
3. Gunnar Oftedahl, Lillesand
4. Kåre G. Knudsen, Arendal
For representant nr. 2:
1. Tormod Vågsnes,
Arendal
2. Jon-Olav Strand, Risør
3. Inger Lise Hillestad, Iveland
4. Bjørn Ropstad, Evje og Hornnes
For representant nr. 3:
1. Liv Marit Moland,
Arendal
2. Solveig Varnes Solbakken, Lillesand
3. Per Åge Nilsen, Froland
4. Robert Cornels Nordli, Arendal
For representant nr. 4:
1. Arne Austenå,
Arendal
2. Eyolf Bakke, Grimstad
3. Aud Dalen, Tvedestrand
4. Ola Martin Retterholt, Åmli
5 distriktsrepresentanter:
1. Jon Lilletun, (KrF),
Kristiansand
2. Ansgar Gabrielsen, (H), Lindesnes
3. Rolf Terje Klungland, (A), Kvinesdal
4. Dagrun Eriksen, (KrF), Kristiansand
5. Anne Berit Andersen, (H), Søgne
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 4:
1. Sigmund Kroslid,
Flekkefjord
2. Oddny Omdal, Kvinesdal
3. Hans Fredrik Grøvan, Lyngdal
4. Åse Tønnessen Sæbø,
Vennesla
5. Karen Marie Hartmark, Lyngdal
For representant nr. 2 og 5:
1. Peter Gitmark, Kristiansand
2. Åse Versland, Kvinesdal
3. Svein Bringsjord, Lyngdal
4. Yngvar Hansen-Tangen, Kristiansand
5. Gustav Reiersen, Mandal
For representant nr. 3:
1. Mette Gundersen,
Kristiansand
2. Tom Rune Thorvaldsen, Lindesnes
3. Åse Lill Kimestad, Mandal
4. Frode Valla, Farsund
12 distriktsrepresentanter:
3 utjevningsrepresentanter:*
1. Jan Petersen, (H),
Oppegård
2. Vidar Bjørnstad, (A), Bærum
3. Sonja Irene Sjøli, (H), Eidsvoll
4. Ursula Evje, (FrP), Skedsmo
5. Rolf Reikvam, (SV), Sørum
6. Grethe Fossli, (A), Asker
7. Jan Tore Sanner, (H), Bærum
8. Valgerd Svarstad Haugland, (KrF),
Asker
9. André Kvakkestad, (FrP),
Ski
10. Kjell Engebretsen, (A), Frogn
11. Leif Frode Onarheim, (H), Asker
12. Siri Hall Arnøy, (SV), Asker
13. Morten Høglund, (FrP), Asker*
14. Åslaug Haga, (Sp), Ås*
15. Julie Christiansen, (H), Oppegård*
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 3, 7, 11 og 15:
1. André Dahl,
Rælingen
2. Mette Korsrud, Lørenskog
3. Anette M. Solli, Bærum
4. Trine Lise Eriksen, Ski
5. Morten Strand, Asker
6. Ruth Lilian Brekke, Frogn
7. Marit Berger, Fet
8. Phu Le Duong, Skedsmo
For representant nr. 2, 6 og 10:
1. Sverre Myrli, Nes
2. Anita Orlund, Skedsmo
3. Siri Hov Eggen, Vestby
4. Anniken Huitfeldt, Ullensaker
5. Åge Tovan, Lørenskog
6. Lars Ødegård, Nannestad
For representant nr. 4, 9 og 13:
1. Harald Espelund,
Ullensaker
2. Ib Thomsen, Nittedal
3. Maria Hoff, Fet
4. Liv Løberg, Frogn
5. Ole Jacob Johansen, Asker
6. Arne Hillestad, Ås
For representant nr. 5 og 12:
1. Christian Hintze
Holm, Nesodden
2. Berit Skogli Wiik, Asker
3. Kåre Mæland, Skedsmo
4. Carmen Fuentes Arends, Ås
5. Gjermund Skaar, Bærum
For representant nr. 8:
1. Einar Holstad, Enebakk
2. Eldbjørg I. Lundby, Hurdal
3. Guro Lyngstad Myklestul, Lørenskog
4. Øivind Ekeberg, Bærum
For representant nr. 14:
1. Dagfinn Sundsbø,
Fet
2. Cathrine S. Amundsen, Fet
3. Tron Erik Hovind, Ullensaker
4. Liv Hilde Vårvik Lien, Bærum
7 distriktsrepresentanter:
1. Thorbjørn
Jagland, (A), Lier
2. Trond Helleland, (H), Drammen
3. Ulf Erik Knudsen, (FrP), Drammen
4. Sigrun Eng, (A), Gol
5. Magnar Lund Bergo, (SV), Drammen
6. Beate Heieren Hundhammer, (H), Ringerike
7. Finn Kristian Marthinsen, (KrF), Drammen
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 4:
1. Martin Kolberg, Lier
2. Laila Gustavsen, Drammen
3. Torgeir Micaelsen, Nedre Eiker
4. Ragnhild Røed, Drammen
5. Hans-Christian Gabrielsen, Røyken
For representant nr. 2 og 6:
1. John-Ragnar Aarset,
Hol
2. Anders B. Werp, Øvre Eiker
3. Venke de Lange, Lier
4. Marianne Knarud, Røyken
5. Ingvar Myrvollen, Kongsberg
For representant nr. 3:
1. Jan L. Stub, Ringerike
2. Knut Gjerde, Nedre Eiker
3. Solveig Tolpinrud Solberg, Røyken
4. Freddy Hoffmann, Drammen
For representant nr. 5:
1. Mari Hagen, Ringerike
2. Svein Erik Odden, Hurum
3. Ann Kristin Blomholt, Drammen
4. Lidio Dominguez, Ringerike
For representant nr. 7:
1. Unni Hennum Lie,
Lier
2. Geir Øystein Andersen, Kongsberg
3. Gunvor Sørlie Tangerås,
Hol
4. Paul Oddvar Liseth, Hole
4 distriktsrepresentanter:
1. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen,
(A), Vardø
2. Olav Gunnar Ballo, (SV), Alta
3. Raymond Robertsen, (H), Hammerfest
4. Eva M. Nielsen, (A), Alta
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 4:
1. Alf E. Jakobsen,
Hammerfest
2. Linda Beate Randal, Sør-Varanger
3. Einar Johansen, Vadsø
4. Barbro-Lill Hætta, Kautokeino
5. Runar Sjåstad, Sør-Varanger
For representant nr. 2:
1. Kirsti Saxi, Vadsø
2. Charles Mortensen, Sør-Varanger
3. Guro Wasa, Nordkapp
4. Kuberan Thurairajah, Vardø
For representant nr. 3:
1. Åshild Karlstrøm
Rundhaug, Alta
2. Just Hjalmar Johansen, Båtsfjord
3. Anders Johansen Eira, Kautokeino
4. Bjørg Karin Wikan, Sør-Varanger
8 distriktsrepresentanter:
1. Sylvia Brustad, (A),
Engerdal
2. Eirin Faldet, (A), Stange
3. Karin Andersen, (SV), Kongsvinger
4. Bjørn Hernæs, (H),
Sør-Odal
5. Per Roar Bredvold, (FrP), Åsnes
6. Knut Storberget, (A), Elverum
7. Ola D. Gløtvold, (Sp), Engerdal
8. Åse Wisløff Nilssen,
(KrF), Kongsvinger
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 2 og 6:
1. Grethe G. Fossum,
Grue
2. Bernt Egil Torp, Ringsaker
3. Tord Kristian Skancke, Hamar
4. Tone Merete Sønsterud, Kongsvinger
5. Nils Amund Røhne, Stange
6. Bente Elin Lilleøkseth, Løten
For representant nr. 3:
1. Helge Bjørnsen,
Stange
2. Christoffer Horsfjord Nilsen, Hamar
3. Frøydis Elisabeth Sund, Stange
4. Torbjørn Dybsand, Ringsaker
For representant nr. 4:
1. Kari Gløersen,
Eidskog
2. Randi Wetterhus Krogstad, Ringsaker
3. Arne Johan Sigstad, Elverum
4. Petter Johansen, Tynset
For representant nr. 5:
For representant nr. 7:
1. Kent Inge Stenberg
Ryen, Hamar
2. Ann Merete Furuberg Gjedtjernet, Grue
3. Kristen Bartnes, Stange
4. Eli Petra Lund, Tynset
For representant nr. 8:
1. Yngvar Aarebrot,
Hamar
2. Steinar Reiten, Åsnes
3. Geir Byberg, Hamar
4. Eva Ormåsen, Ringsaker
15 distriktsrepresentanter:
2 utjevningsrepresentanter:*
1. Oddvard Nilsen, (H),
Askøy
2. Ranveig Frøiland, (A), Fjell
3. Arne Sortevik, (FrP), Bergen
4. Ingebrigt S. Sørfonn, (KrF),
Fitjar
5. Ågot Valle, (SV), Bergen
6. Erna Solberg, (H), Bergen
7. Olav Akselsen, (A), Stord
8. Gjermund Hagesæter, (FrP),
Lindås
9. Anita Apelthun Sæle, (KrF),
Fjell
10. Øyvind Halleraker, (H), Bømlo
11. Leif Lund, (A), Bergen
12. Audun Lysbakken, (SV), Bergen
13. Lars Sponheim, (V), Ulvik
14. Karin S. Woldseth, (FrP), Bergen
15. Ingmar Ljones, (KrF), Bergen
16. Rune J. Skjælaaen, (Sp), Agdenes*
17. Torbjørn Hansen, (H), Bergen*
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 6, 10 og 17:
1. Silja Ekeland, Bergen
2. Erlend Nornes, Ullensvang
3. Bente Gunn Håtuft, Agdenes
4. Monica Mæland, Bergen
5. Kjell Moberg, Bergen
6. Lisbeth Axelsen, Os
7. Hilde Onarheim, Bergen
For representant nr. 2, 7 og 11:
1. Rita Tveiten, Osterøy
2. Pål Berrefjord, Bergen
3. Gard Folkvord, Odda
4. Ruth-Mari Grung, Bergen
5. Joril Christensen, Bergen
6. Øyvind Slåke, Bergen
For representant nr. 3, 8 og 14:
1. Jan Koløy,
Kvinnherad
2. Roald Steinseide, Askøy
3. Morten Lødøen, Voss
4. Lill Karin Dale, Bergen
5. Georg Indrevik, Fjell
6. Reidar Sortland, Bømlo
For representant nr. 4, 9 og 15:
1. Pål Kårbø,
Bergen
2. Kari Sørheim, Masfjorden
3. Øystein Ådland, Kvam
4. Torill Selsvold Nyborg, Fjell
5. Oddvar J. Jensen, Askøy
6. Knut Arild Hareide, Agdenes
For representant nr. 5 og 12:
1. Ragna Flotve, Sveio
2. Bjørn Lothe, Ullensvang
3. Oddny Irene Miljeteig, Bergen
4. Samba Njie, Bergen
5. Aud Karin Oen, Øygarden
For representant nr. 13:
1. May Britt Vihovde,
Sveio
2. Harald Hove, Bergen
3. Frode Hervik, Bergen
4. Liv Sæbø Fausa, Bergen
For representant nr. 16:
1. Mali Grete N. Aksnes,
Kvam
2. Olav Steinar Namtvedt, Radøy
3. Margrethe Litlabø Vatna, Stord
4. Per J. Jordal, Os
10 distriktsrepresentanter:
1. Kjell Magne Bondevik,
(KrF), Molde
2. Asmund Kristoffersen, (A), Tingvoll
3. Petter Løvik, (H), Volda
4. Lodve Solholm, (FrP), Ålesund
5. May-Helen Molvær Grimstad,
(KrF), Sula
6. Karita Bekkemellem Orheim, (A), Molde
7. Bjørn Jacobsen, (SV), Molde
8. Elisabeth Røbekk Nørve,
(H), Ålesund
9. Harald T. Nesvik, (FrP), Ålesund
10. Eli Sollied Øveraas, (Sp),
Vestnes
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 5:
1. Modulf Aukan, Tustna
2. Rigmor Andersen Eide, Ålesund
3. Svein Atle Roseth, Nesset
4. Reidun Vigestad Berge, Ørsta
5. Arnt Ander Wærnes, Kristiansund
For representant nr. 2 og 6:
1. Ottar Kaldhol, Ulstein
2. Bjørg Riksfjord, Ålesund
3. Synnøve Stokke, Kristiansund
4. Roald Fiksdal, Vestnes
5. Jan Edvin Silseth, Sunndal
For representant nr. 3 og 8:
1. Rolf Jarle Brøske,
Surnadal
2. Janne Nakken, Vestnes
3. Steinar Berge, Kristiansund
4. Torkild Solli Haukaas, Molde
5. Jens Petter Ekornes, Sykkylven
For representant nr. 4 og 9:
1. Gerd Sigrun Fladset,
Averøy
2. Sylvi Listhaug, Ørskog
3. Kjell Tore Wirum, Molde
4. Frank Edvard Sve, Stranda
5. Svanhild Mykløy, Fræna
For representant nr. 7:
1. Ingrid I. Opedal,
Volda
2. John Knudseth, Kristiansund
3. Marit Holmquist Fenne, Fræna
4. Terje Johansen, Ålesund
For representant nr. 10:
12 distriktsrepresentanter:
1. Hill-Marta Solberg,
(A), Sortland
2. Geir-Ketil Hansen, (SV), Narvik
3. Kenneth Svendsen, (FrP), Fauske
4. Ivar Kristiansen, (H), Bodø
5. Torny Pedersen, (A), Fauske
6. Jan Sahl, (KrF), Vestvågøy
7. Steinar Bastesen, (Ky), Brønnøy
8. Odd Roger Enoksen, (Sp), Andøy
9. Tor-Arne Strøm, (A), Rana
10. Åsa Elvik, (SV), Bø
11. Jan Arild Ellingsen, (FrP), Saltdal
12. Søren Fredrik Voie, (H), Vestvågøy
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 5 og 9:
1. Tomas Norvoll, Bodø
2. Fritz Martin Nilsen, Flakstad
3. Trine Brænden Olsen, Alstahaug
4. Hugo Bjørnstad, Vågan
5. Linda Tverrånes Moen, Beiarn
6. Ørnulf Skjæran, Hemnes
For representant nr. 2 og 10:
1. Inge Myrvoll, Rana
2. Wenche Bolle, Vestvågøy
3. Anders Krane, Saltdal
4. Peggy Bolstad Davidsen, Hattfjelldal
5. Per Anton Nesjan, Vega
For representant nr. 3 og 11:
1. Ruth Rist, Vestvågøy
2. Karstein Hansen, Alstahaug
3. Bjørn Larsen, Vefsn
4. Torgeir Trældal, Narvik
5. Torild Øyunn Hanssen, Rana
For representant nr. 4 og 12:
1. May Anne Brand, Vefsn
2. Bård Glad Pedersen, Sortland
3. Kathrine Pernille Olsen, Vestvågøy
4. Kurt Bakken, Meløy
5. Solgull Klette, Bodø
For representant nr. 6:
1. Kari Økland,
Hemnes
2. Oddbjørn Hanssen, Bodø
3. Sølve Karlsen, Vestvågøy
4. Oddrun Dahle Liasjø, Bindal
For representant nr. 7:
1. Karl-Anton Swensen,
Meløy
2. Solveig Gjendem Helland, Vågan
3. Anita Tustervatn, Rødøy
4. Trond Åmo, Tysfjord
For representant nr. 8:
1. Harald E. Hansen,
Vågan
2. Janne Sjelmo Nordås, Hattfjelldal
3. Eirin Horrigmoe Paulsen, Tjeldsund
4. Einar Silset, Vega
7 distriktsrepresentanter:
1. Haakon Blankenborg,
(A), Lørenskog
2. Berit Brørby, (A), Jevnaker
3. Olaf Michael Thommessen, (H), Lillehammer
4. Inger S. Enger, (Sp), Gausdal
5. Kjetil Bjørklund, (SV), Nordre
Land
6. Thore Aksel Nistad, (FrP), Gjøvik
7. Torstein Rudihagen, (A), Sør-Fron
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 2 og 7:
1. Reidun Gravdahl,
Vestre Toten
2. Espen Johnsen, Vestre Slidre
3. Synnøve Brenden Klemetrud,
Lillehammer
4. Rigmor Aasrud Jahren, Gran
5. Gunnar Tore Stenseng, Nord-Fron
6. Ida Karine Solheim, Gjøvik
For representant nr. 3:
1. Audun Blegen, Vestre
Toten
2. Jørand Ødegård
Lunde, Vang
3. Anne Grethe Fremgaard Kvitberg, Jevnaker
4. Thea Kristine Schjerven, Vestre Toten
For representant nr. 4:
1. Hans Seierstad, Østre
Toten
2. Anne Hjelmstadstuen, Øyer
3. Terje Amundsen, Nord-Aurdal
4. Kari Hølmo Holen, Vågå
For representant nr. 5:
1. Tove Henny Lehre,
Lillehammer
2. Sigmund Hagen, Gjøvik
3. Signe von Streng, Jevnaker
4. Terje Kleiven, Agdenes
For representant nr. 6:
1. Morten Ørsal
Johansen, Vestre Toten
2. Håkon Andersen, Jevnaker
3. Monica Kvalsvik Klette, Gjøvik
4. Olaf Nils Diserud, Nord-Aurdal
15 distriktsrepresentanter:
1 utjevningsrepresentant:*
1. Per-Kristian Foss,
(H), Oslo
2. Jens Stoltenberg, (A), Oslo
3. Kristin Halvorsen, (SV), Oslo
4. Kristin Krohn Devold, (H), Oslo
5. Carl I. Hagen, (FrP), Oslo
6. Marit Nybakk, (A), Oslo
7. Inge Lønning, (H), Oslo
8. Heikki Holmås, (SV), Bergen
9. Bjørgulv Froyn, (A), Oslo
10. Lars Rise, (KrF), Drammen
11. Siv Jensen, (FrP), Oslo
12. Odd Einar Dørum, (V), Oslo
13. Heidi Larssen, (H), Oslo
14. Heidi Sørensen, (SV), Oslo
15. Afshan Rafiq, (H), Oslo
16. Britt Hildeng, (A), Oslo*
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 4, 7, 13 og 15:
1. Ine Marie Eriksen,
Tromsø
2. Hans R. Kjæstad, Oslo
3. Brit I. H. Andreassen, Oslo
4. Nordan Helland, Oslo
5. Anne Haabeth Rygg, Oslo
6. Lars Groth, Oslo
7. Hege Yli Melhus, Oslo
8. Teddy Kjendlie, Oslo
For representant nr. 2, 6, 9 og 16:
For representant nr. 3, 8 og 14:
1. Akhtar Chaudhry,
Oslo
2. Marianne Borgen, Oslo
3. Knut Even Lindsjørn, Oslo
4. Hanne Fehn Dahle, Oslo
5. Per Østvold, Oslo
6. Heidi Rømming, Oslo
For representant nr. 5 og 11:
1. Svenn Kristiansen,
Oslo
2. Margaret Eckbo, Oslo
3. Peter N. Myhre, Oslo
4. Øystein Sjøtveit,
Oslo
5. Anette Carnarius Elseth, Oslo
For representant nr. 10:
1. Aud Kvalbein, Oslo
2. Daniel Kjørberg Siraj, Oslo
3. Benedikte Tollefsen-Minos, Oslo
4. Jens Jørgen Lie, Oslo
For representant nr. 12:
1. Trine Skei Grande,
Oslo
2. Ola Elvestuen, Oslo
3. Anne Underthun Marstein, Oslo
4. Espen Ophaug, Oslo
10 distriktsrepresentanter:
1 utjevningsrepresentant:*
1. Bent Høie,
(H), Stavanger
2. Einar Steensnæs, (KrF), Haugesund
3. Jan Simonsen, (FrP), Stavanger
4. Tore Nordtun, (A), Stavanger
5. Finn Martin Vallersnes, (H), Haugesund
6. Bjørg Tørresdal,
(KrF), Sandnes
7. Hallgeir H. Langeland, (SV), Stavanger
8. Øyvind Vaksdal, (FrP), Karmøy
9. Oddbjørg Ausdal Starrfelt,
(A), Klepp
10. Siri A. Meling, (H), Eigersund
11. Magnhild Meltveit Kleppa, (Sp), Hjelmeland*
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 5 og 10:
1. Inger Lise Aarrestad,
Stavanger
2. Bjørn Aage Lassen, Sandnes
3. Elin Schanche, Rennesøy
4. Jostein Wallem Rovik, Sandnes
5. Tove Helland Vea, Karmøy
6. Ståle Økland, Time
For representant nr. 2 og 6:
1. Olaf Gjedrem, Bjerkreim
2. Sølve Sivertsen, Randaberg
3. Kari Austerheim Silde, Stavanger
4. Aud Irene Bjørløw,
Hå
5. Jan Birger Medhaug, Karmøy
For representant nr. 3 og 8:
1. Torill K. Haaland
Horpestad, Sandnes
2. Odd Jostein Zazzera, Stavanger
3. Ola Ingvaldstad, Hjelmeland
4. Solveig Horne Kolnes, Sola
5. Elisabeth Lund, Haugesund
For representant nr. 4 og 9:
1. Jan Petter Rasmussen,
Eigersund
2. Helga Rullestad, Karmøy
3. Torfinn Opheim, Sauda
4. Astrid Bergmål, Haugesund
5. Eirin Kristin Sund, Gjesdal
For representant nr. 7:
1. Ingrid Fiskaa, Time
2. Helga Eggebø, Sandnes
3. Kjell Jamne, Haugesund
4. Klara Gauthun Tveit, Sauda
For representant nr. 11:
1. Endre Skjørestad,
Sandnes
2. Magnhild Eia, Lund
3. Sigrunn Hole Hosaas, Bokn
4. Geir Pollestad, Hå
5 distriktsrepresentanter:
1. Reidar Sandal, (A),
Flora
2. Jorunn Ringstad, (Sp), Askvoll
3. Magne Aarøen, (KrF), Gloppen
4. Sverre J. Hoddevik, (H), Selje
5. Heidi Grande Røys, (SV), Flora
Vararepresentanter:
For representant nr. 1:
For representant nr. 2:
1. Liv Signe Navarsete,
Lærdal
2. Nils Myklebust, Vågsøy
3. Leidulf Gloppestad, Gloppen
4. Gerd Dvergsdal, Jølster
For representant nr. 3:
1. Per Steinar Osmundnes,
Gloppen
2. Liv Skaaheim, Førde
3. Gunn R.V. Helgesen, Selje
4. Ivar Systad, Hyllestad
For representant nr. 4:
1. Mathias Råheim,
Gaular
2. Edith Aarebrot Madsen, Flora
3. Olin Johanne Henden, Gloppen
4. Ove Grimstad, Sogndal
For representant nr. 5:
1. Norvall Nøringset,
Førde
2. Anne Grethe Tveit, Vik
3. Sverre Folkestad, Gloppen
4. Eva Melvær Langaas, Flora
6 distriktsrepresentanter:
1. Sigvald Oppebøen
Hansen, (A), Nissedal
2. John I. Alvheim, (FrP), Notodden
3. Kari Lise Holmberg, (H), Skien
4. Sigbjørn Molvik, (SV), Skien
5. Gunn Olsen, (A), Kragerø
6. Bror Yngve Rahm, (KrF), Siljan
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 5:
1. Rolf Erling Andersen,
Skien
2. Marthe Scharning Lund, Skien
3. Lise Wiik, Notodden
4. Arne Storhaug, Bø
5. Magnus Straume, Drangedal
For representant nr. 2:
1. Bård André Hoksrud,
Bamble
2. Bjørn Magne Langkås,
Bø
3. Nils-Olav Skilbred, Skien
4. Tove Korsrud Fiala, Porsgrunn
For representant nr. 3:
1. Gunn Marit Helgesen,
Porsgrunn
2. Edvard Mæland, Seljord
3. Hans Kristian Moen Vollan, Porsgrunn
4. Kari Fosso, Kragerø
For representant nr. 4:
1. Henriette Westhrin,
Kragerø
2. Andreas Dalsegg, Skien
3. Oddny Margit Aakre, Seljord
4. Alf Yngvar Thorstensen, Sauherad
For representant nr. 6:
1. Inger Stokstad, Nissedal
2. Vegard Bjørntvedt Øvrebø,
Skien
3. Reidun Loland Erikstein, Bø
4. Odd Erik Johansen, Notodden
6 distriktsrepresentanter:
1. Bendiks H. Arnesen,
(A), Kvæfjord
2. Åge Konradsen, (H), Lenvik
3. Lena Jensen, (SV), Tromsø
4. Øyvind Korsberg, (FrP), Tromsø
5. Ivar Østberg, (KrF), Harstad
6. Synnøve Konglevoll, (A), Tromsø
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 6:
1. Knut Werner Hansen,
Karlsøy
2. Arne Bergland, Lenvik
3. Synnøve Søndergaard,
Harstad
4. Roald Linaker, Bardu
5. Eva Jørstad, Kvænangen
For representant nr. 2:
1. Anna Amdal Fyhn,
Tromsø
2. Kent Gudmundsen, Harstad
3. Geir Sagelv, Nordreisa
4. Hege Leiknes, Lenvik
For representant nr. 3:
1. Ole-Anton Teigen,
Lyngen
2. Marit Rustad, Harstad
3. Torgeir Knag Fylkesnes, Tromsø
4. Wenche Cumming, Lenvik
For representant nr. 4:
1. Per-Willy Trudvang
Amundsen, Harstad
2. Eva Solstad, Balsfjord
3. Bente Holtan Openshaw, Tromsø
4. Hanne Caroline Simonsen, Harstad
For representant nr. 5:
1. Ruth Stenersen, Tromsø
2. Leif Christian Johansen, Nordreisa
3. Enid Bratteng, Lenvik
4. Alex Norbakken, Lavangen
6 distriktsrepresentanter:
1. Bjarne Håkon
Hanssen, (A), Namsos
2. Marit Arnstad, (Sp), Stjørdal
3. Aud Gaundal, (A), Steinkjer
4. Inge Ryan, (SV), Namsskogan
5. Per Sandberg, (FrP), Levanger
6. Arne Lyngstad, (KrF), Verdal
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 3:
1. Jon Olav Alstad,
Stjørdal
2. Karin Kjølmoen, Inderøy
3. Bernt Hågensen, Lierne
4. Gerd Janne Kristoffersen, Verdal
5. Tormod Haugan, Nærøy
For representant nr. 2:
1. Lars Peder Brekk,
Vikna
2. Bjørn Arild Gram, Nærøy
3. Borgny Kjølstad Grande, Grong
4. Einar Strøm, Leksvik
For representant nr. 4:
1. Tone Løwe,
Stjørdal
2. Trond Martin Sæterhaug, Levanger
3. Runbjørg Bremset Hansen, Nærøy
4. Morten Sommer, Namsos
For representant nr. 5:
1. Robert Eriksson,
Verdal
2. Endre Skjervø, Steinkjer
3. Ståle Busch, Namsos
4. Toni Solbakken, Levanger
For representant nr. 6:
1. Astri Wessel, Inderøy
2. Karin Søraunet, Vikna
3. Nils Arnt Lines, Stjørdal
4. Gudny Ronglan, Levanger
10 distriktsrepresentanter:
1. Gunhild Øyangen,
(A), Agdenes
2. Børge Brende, (H), Trondheim
3. Øystein Djupedal, (SV), Trondheim
4. Trond Giske, (A), Trondheim
5. Christopher Stensaker, (FrP), Trondheim
6. Ola T. Lånke, (KrF), Trondheim
7. Michael Momyr, (H), Trondheim
8. Gunn Karin Gjul, (A), Ørland
9. Ingvild Vaggen Malvik, (SV), Malvik
10. Morten Lund, (Sp), Bjugn
Vararepresentanter:
For representant nr. 1, 4 og 8:
1. Ola Røtvei,
Oppdal
2. Tore Nordseth, Trondheim
3. Gunn Inger Løvseth, Melhus
4. Olav Huseby, Meldal
5. Aina Holst, Trondheim
6. Lone Sundt Kokkvoll, Røros
For representant nr. 2 og 7:
1. Linda Cathrine Hofstad,
Klæbu
2. Anne Kathrine Slungård, Trondheim
3. Egil Hestnes, Hitra
4. Elin Rånes, Åfjord
5. Geir Jensås, Holtålen
For representant nr. 3 og 9:
1. Jørund Leknes,
Trondheim
2. Heidi K. Larsen, Trondheim
3. Kirsti Welander, Oppdal
4. Per Brovold, Rissa
5. Stine Helena Svendsen, Trondheim
For representant nr. 5:
1. Hanne Dyveke Søttar
Hagen, Trondheim
2. Torstein Larsen, Orkdal
3. Kristian D. Hauge, Trondheim
4. Svein Otto Nilsen, Trondheim
For representant nr. 6:
1. Tora Marie Husan,
Rennebu
2. Annette Lykknes, Trondheim
3. Øyvind Håbrekke, Oslo
4. Solveig K. Bratseth, Trondheim
For representant nr. 10:
7 distriktsrepresentanter:
1 utjevningsrepresentant:*
1. Svein Flåtten,
(H), Sandefjord
2. Jørgen Kosmo, (A), Borre
3. Per Ove Width, (FrP), Tjøme
4. Hans Kristian Hogsnes, (H), Tønsberg
5. Inga Marte Thorkildsen, (SV), Oslo
6. Elsa Skarbøvik, (KrF), Tønsberg
7. Anne Helen Rui, (A), Larvik
8. Per Erik Monsen, (FrP), Sandefjord*
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 4:
1. Marie Kürstein,
Holmestrand
2. Camilla Johannessen, Nøtterøy
3. Anne Gulvik Holmsen, Larvik
4. Bjarne Steen, Lardal
5. Grete Mortensen, Agdenes
For representant nr. 2 og 7:
1. Dag Terje Andersen,
Lardal
2. Anne Rygh Pedersen, Tønsberg
3. Kjetil Holm Klavenes, Sandefjord
4. Grethe Paaske Gulbrandsen, Sandefjord
5. Karl Einar Haslestad, Sande
For representant nr. 3 og 8:
1. Vidar Andersen, Sandefjord
2. Per Arne Olsen, Tønsberg
3. Erik Andersen, Borre
4. Karin Helene Nygaard, Andebu
5. Kari Mo, Våle
For representant nr. 5:
1. Lars Egeland, Tønsberg
2. Kari Anne Moe, Oslo
3. Kjell Raymond Marthinsen, Larvik
4. Toril Kvaale Eriksen, Borre
For representant nr. 6:
1. Harald Solberg, Oslo
2. Inger Møll, Larvik
3. Inger Lise Thoresen, Borre
4. Hans Hilding Hønsvall, Andebu
8 distriktsrepresentanter:
1. Signe Øye,
(A), Hobøl
2. Martin Engeset, (H), Sarpsborg
3. Øystein Hedstrøm,
(FrP), Moss
4. Svein Roald Hansen, (A), Fredrikstad
5. Odd Holten, (KrF), Fredrikstad
6. May Hansen, (SV), Moss
7. Ingjerd Schou, (H), Spydeberg
8. Henrik Rød, (FrP), Halden
Vararepresentanter:
For representant nr. 1 og 4:
1. Ane Sofie Tømmerås,
Sarpsborg
2. Morten Olsen, Halden
3. Wenja E. Ringen, Fredrikstad
4. Stein Erik Lauvås, Marker
5. Gunnel Edfeldt, Moss
For representant nr. 2 og 7:
1. Carsten Dybevig,
Halden
2. Gretha Kant, Moss
3. Peter Kuran, Fredrikstad
4. Gretha Thuen, Våler
5. Per Skjervik, Rygge
For representant nr. 3 og 8:
1. Ulf Leirstein, Moss
2. Grethe Aasgaard, Askim
3. Stine Heid Stensrød, Råde
4. Lene Christiansen, Fredrikstad
5. Hans Jensen, Sarpsborg
For representant nr. 5:
For representant nr. 6:
1. Linn Laupsa, Halden
2. Andreas M. Lervik, Sarpsborg
3. Arild Skau, Fredrikstad
4. Vibekke Kristiansen, Rygge
A. Avgitte og forkastede forhåndsstemmegivninger
Fylke |
Avgitt innenriks |
Avgitt utenriks, på Svalbard og Jan Mayen |
Sum avgitte forhåndsstemme- givninger |
Forkastede stemmegivninger innenriks |
Forkastede stemmegivninger utenriks, på Svalbard og Jan Mayen |
Sum forkastede forhåndsstemme- givninger |
Østfold |
20 368 |
235 |
20 603 |
29 |
11 |
40 |
Akershus |
52 366 |
898 |
53 264 |
70 |
54 |
124 |
Oslo |
71 609 |
1 779 |
73 388 |
57 |
308 |
365 |
Hedmark |
19 450 |
137 |
19 587 |
22 |
6 |
28 |
Oppland |
18 410 |
119 |
18 529 |
37 |
1 |
38 |
Buskerud |
23 832 |
260 |
24 092 |
26 |
11 |
37 |
Vestfold |
22 772 |
343 |
23 115 |
14 |
23 |
37 |
Telemark |
16 656 |
160 |
16 816 |
14 |
8 |
22 |
Aust-Agder |
10 988 |
149 |
11 137 |
12 |
4 |
16 |
Vest-Agder |
15 290 |
188 |
15 478 |
98 |
2 |
100 |
Rogaland |
35 779 |
666 |
36 445 |
32 |
18 |
50 |
Hordaland |
56 898 |
787 |
57 685 |
56 |
49 |
105 |
Sogn og Fjordane |
13 060 |
103 |
13 163 |
17 |
3 |
20 |
Møre og Romsdal |
25 517 |
328 |
25 845 |
21 |
10 |
31 |
Sør-Trøndelag |
30 178 |
359 |
30 537 |
9 |
4 |
13 |
Nord-Trøndelag |
12 470 |
110 |
12 580 |
22 |
4 |
26 |
Nordland |
31 832 |
284 |
32 116 |
27 |
10 |
37 |
Troms |
17 815 |
290 |
18 105 |
23 |
4 |
27 |
Finnmark |
6 994 |
75 |
7 069 |
8 |
6 |
14 |
I alt |
502 284 |
7 270 |
509 554 |
594 |
536 |
1 130 |
B. Forkastede stemmer ved stortingsvalget 2001
|
|
Valg- tings- |
Forhånds- og |
Forhånds- og |
Forhånds- og |
|
Forhåndsstemmegivninger |
stemme-
givninger |
valgtingsstemmer |
valgtingsstemmer |
valgtingsstemmer |
|
1) |
2) |
3) |
4) |
5) |
6) |
Fylke |
Forhåndsstemme-
givninger - ikke i
mantall |
Forhåndsstemme-givninger - feil ved konvolutt eller
valgkort |
Valgtingsstemme-
givninger etter
§ 40 annet ledd
og § 41, forkastet |
Tomme/ blanke stemme-
givninger totalt |
Stemmegivninger
forkastet av andre
grunner |
Sum |
Østfold |
25 |
5 |
94 |
679 |
240 |
1 043 |
Akershus |
78 |
7 |
230 |
1 126 |
565 |
2 006 |
Oslo |
85 |
3 |
427 |
958 |
732 |
2 205 |
Hedmark |
22 |
2 |
143 |
498 |
192 |
857 |
Oppland |
8 |
14 |
135 |
390 |
136 |
683 |
Buskerud |
15 |
16 |
107 |
664 |
245 |
1 047 |
Vestfold |
21 |
1 |
111 |
461 |
72 |
666 |
Telemark |
11 |
3 |
90 |
263 |
122 |
489 |
Aust-Agder |
5 |
6 |
67 |
157 |
24 |
259 |
Vest-Agder |
7 |
3 |
51 |
203 |
59 |
323 |
Rogaland |
26 |
6 |
146 |
444 |
246 |
868 |
Hordaland |
48 |
28 |
189 |
504 |
445 |
1 214 |
Sogn og Fjordane |
7 |
12 |
80 |
106 |
62 |
267 |
Møre og Romsdal |
18 |
7 |
181 |
207 |
223 |
636 |
Sør-Trøndelag |
6 |
5 |
180 |
529 |
179 |
899 |
Nord-Trøndelag |
13 |
9 |
69 |
249 |
78 |
418 |
Nordland |
20 |
5 |
224 |
267 |
125 |
641 |
Troms |
12 |
9 |
192 |
184 |
71 |
468 |
Finnmark |
8 |
1 |
93 |
121 |
48 |
271 |
Totalt |
435 |
142 |
2 809 |
8 010 |
3 864 |
15 260 |
Oslo, i fullmaktskomiteen, den 3. oktober 2001
Asmund Kristoffersen
leder og ordfører |
Lodve Solholm
sekretær |
Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 28. september 2001
Kirsti Kolle Grøndahl
leder |
Jan-Ivar Pavestad
sekretær |