Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, frå Framstegspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingmar Ljones og leiaren Bror Yngve Rahm og frå Senterpartiet, Inger S. Enger, meiner at Statnett framleis skal vere organisert som eit systemansvarleg nettselskap. Utøvinga av systemansvaret og trongen for samfunnsmessig effektive investeringar i overføringssystemet må stå sentralt i Statnett sitt arbeid. For å kunna vere systemansvarleg, er det heilt avgjerande at Statnett viser nøytralitet i alt arbeidet sitt. Dette er spesielt viktig i høve til investeringar i overføringssystemet.
Komiteen meiner Statnett skal syte for ei rasjonell arbeidsdeling med regionalnetta.
Komiteen ser ingen grunn til å endra Statnett SF si organisering som eit statsforetak, med den oppgåva selskapet har fått i tråd med energilova.
Komiteen vil understreka at det er særs viktig at Statnett opptrer ryddig i høve til rollene som netteigar og systemansvarleg.
Av omsyn til nøytralitet overfor sluttbrukar, meiner medlemene i komiteen frå Framstegspartiet det vil vere føremålstenleg med ei reindyrking av desse rollene.
Desse medlemene vil streke under at produkt som vert nytta til balanseregulering og systemtenester må vere marknadsbaserte.
Komiteenviser til at departementet ser det som viktig å legge
til rette for større sammenhengende nettområder
under sentralnettet, og derigjennom en mer effektiv nettorganisering
og utjevning av tariffene innenfor nettområdet. Komiteenmener at et Statnett som fokuserer på eierskap
i sentralnettsanlegg vil bidra til denne prosessen. Statnett skal
derfor konsentrere sin oppgave som netteier til sentralnettet, men
kan i begrenset grad eie underliggende nett. Statnett skal i utøvelsen
av sitt eierskap i nettanlegg bidra til at oppgaven som systemansvarlig
kan løses på en effektiv og ikke diskriminerende
måte. Et Statnett som konsentrerer sitt eierskap om sentralnettet,
og kun i begrenset grad eier regionalnettslinjer, legger til rette
for dette.
Større nettområder forutsetter
imidlertid ikke at alle nettanlegg som er involvert er eid av samme
netteier, men kan også oppnås gjennom innleie
av nettanlegg fra andre netteiere. Regionalanlegg eid av Statnett trenger
således ikke være til hinder for etablering av større
sammenhengende nettområder.
Komiteen er samd med departementet
i at sentralnettet skal fastsetjast på grunnlag av funksjonelle
kriterium. Statnett skal ha ansvar for at det er nødvendig linekapasitet
både til knutepunkta innanlands og til overføring
av elektrisitetmellom Noreg og utlandet som
ein integrert del av sentralnettet.
Komiteen meiner det er viktig
at sentralnettet har ein samanhengande og landsdekkjande funksjon.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser likevel behovet for å vurdere
Statnett si framtidige rolle også ut frå utviklinga
på eigarsida på underliggjande nett. Om det skulle
kome ein situasjon kor store delar av det underliggjande nettet
kan bli innlemma i store utanlandske selskap, må Statnett
få høve til å by på også regional-
og lokalnett som vert lagde ut for sal, eller delar av slike nett.
Dette for å sikre fri konkurranse og nasjonal planlegging
og utbygging.
Dei nordiske ministrane blei i Nordisk Ministerråd
i 2000 mellom anna samde om at det er behov for å vidareutvikle
samarbeidet mellom dei nordiske systemansvarlege, slik at systemansvaret
i større grad sjåast i nordisk perspektiv.
Komiteen vil vise til samarbeidet
i det nordiske kraftmarknaden som er utvikla gjennom opprettinga
av Nord Pool, og komiteen ser positivt på det
viktige samarbeidet som dei nordiske systemansvarlege nettselskapa
i dag driv gjennom Nordel.
Komiteen vurderer det slik at
ei nordisk koordinering av nettdrift og utvikling er ein grunnleggjande føresetnad
for ei effektiv utnytting av det nordiske elmarkedet.
Komiteen viser til at strukturen
for distribusjons- og regionalnetta har blitt vesentleg endra dei
siste åra gjennom m.a. samarbeidsavtaler og oppkjøp.
Dei regionale selskapa har generelt god kompetanse, og dei går i
dag inn i eit naturleg og forpliktande samarbeid og samvirke med
Statnett.
Komiteen meiner at omsynet til
sikker kraftforsyning, vedlikehald og samfunnsøkonomi og
eit lågast mogleg kostnadsnivå for sluttbrukaren
tilseier at det bør vurderast om det vil vere mest tenleg
med eitt nettnivå i tillegg
til sentralnettet.
Komiteen er positiv til å få dette
utgreidd, også verkemiddel som vil vere tenlege for å oppnå dette.
Komiteen ser det som naturleg
om Statnett etter ei omorganisering har det som mål å eiga
heile sentralnettet for å gjennomføre den nasjonale
strategien og å fylle dei funksjonane som selskapet er
pålagt, (jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991) og Innst. S. nr.
28 (1991-1992)).
Komiteen legger til grunn at
Statnett har minst samme eigardel som i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Statnett har øket sin andel i sentralnettet,
og har nå 87 pst. av dette. Disse medlemmer ser
positivt på denne utviklingen og håper denne fortsetter,
samtidig som Statnett i større grad bør ut av
regionale nett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det ikke er foretatt noen
konsekvensanalyse av å omorganisere til to nettnivåer. Disse
medlemmer ser med uro på spesielt konsekvensene
for små nettselskap i distriktene. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig med en bred utredning av saken
som viser virkningene ved å redusere fra tre til to nettnivåer.
Komiteens medlemmer fra Framskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en konsekvensanalyse av å redusere fra tre til to nettnivåer
- og fremme en egen sak om dette for Stortinget i løpet
av 2003."
Komiteenviser til Statnetts initiativ til en
gjennomgang av sentralnettstariffen etter de prinsipper som er nedfelt
i tidligere stortingsvedtak (jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991), St.meld.
nr. 29 (1998-1999) og St.meld. nr. 46 (1992-1993), om langsiktig
kraftutveksling med utlandet).
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 122 (1999-2000),
der fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
uttalte følgjande:
"Flertallet legger vekt på distriktshensyn
i kraftoverføringen. Det gjelder både å sikre
fordelene ved kraftforbruk i nærheten av kraftproduksjon
og utjevning av overføringstariffene mellom områder
med ulikt befolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold. Det legges
vekt på å ha en strømforsyning for fastboende og
næringsvirksomhet med tilfredsstillende leveringskvalitet
i alle deler av landet."
På denne bakgrunnen meiner desse
medlemene at det må utgreiast ulike modellar for
nett-tariffering.
Komiteen gjer følgjande
framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa utgreie
og fremje ei sak for Stortinget om ulike modellar for nett-tariffering."
I lys av den raske utviklinga av ny energiteknologi vil fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
peike på at Statnett, i forståing med NVE, til
ei kvar tid må vere orientert om nye alternative energikjelder
(biobrensel, vindkraft, naturgass eller andre energikjelder) som
kan verka inn på behovet for elektrisk kraft. I utbygginga
av ein infrastruktur på elektrisitet er det viktig å ta
omsyn til ny miljøvenleg energiteknologi som kan få innverknad på behovet
for overføring av elkraft.
Komiteen ser at det
kan argumenterast for at Statnett m.a. ut frå si rolle
som systemansvarleg, skal eige desse anlegga, samstundes som det
er argument som talar for at eigarskapet kan liggje til regionale
aktørar, der desse har vilkår for det.
Komiteen føreset her
at Statnett syter for at alle delar av landet får tilfredsstillande
straumforsyning.
Komiteen meiner at desse omsyna
framleis må leggjast til grunn for Statnett sitt eigarskap
til transformatorane, samtidig som Statnett sitt eigarskap fører
til utjamning av priser av transformatortenestene på landsbasis
uavhengig av om transformatorane ligg i sentral- eller regionalnettet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, meiner at transformatorane bør
vere ein viktig del av sentralnettet.
Komiteen meiner at
nedtransformeringa bør dimensjonerast ut ifrå behovet
i det lågaste nettnivået, dvs. den regionale/lokale
belastninga. Komiteen vil også peike på at
dimensjonering og utforming av nedtransformeringa påverkar
leveringstryggleik i underliggjande nett.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at transformatorane mellom
sentral- og regionalnettet i dag ikkje inngår i sentralnettet. Desse
medlemene meiner at det ikkje er avgjerande kven som eig
transformatorane. Av omsyn til samordninga bør det overordna
ansvaret likevel liggje hos Statnett som ansvarleg for heile det norske
kraftsystemet.
Komiteen meiner at
alt kjøp og sal av transformatorar må vere basert
på friviljug medverknad frå alle partar og skje
på marknadsvise vilkår.
Tilhøvet mellom dei som eig transformatorane
og den systemansvarlege må organiserast på ein
slik måte at det sikrar den nødvendige stabilitet
i straumleveransane med omsyn til beredskap.
Komiteen viser til at bransjen
har etablert samarbeidsorganet Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon
(KBO), som utvekslar reservemateriell på tvers av selskaps-
og nettnivågrenser. I tillegg til dette har dei fleste
selskap formelle og uformelle avtaler med naboselskap om reservebytte.
Komiteen ser det som ein fordel
at ein regionalt har plan- og systemdriftkompetanse som utfyller
den sentrale kompetansen.
Komiteen gir si tilslutning
til departementet sine vurderingar i høve til oppgåver
og samansetjing av eit utvida brukarråd for Statnett. Dette
er ei ordning som må evaluerast etter ei tid. Komiteen vil
vidare peike på at brukarrådet må få eit
klårt mandat. Brukarrådet skal vere eit rådgjevande
organ.
Komiteen meiner at Forum for
Strategisk Nettutvikling (FSN) skal delta i brukarrådet.