Stortingsrepresentantene Anne Helen Rui, Gunn Karin Gjul og Knut Storberget har den 15. mars 2002 fremsatt følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til lov om endringer i lov 20. desember 1996 om tomtefeste som inneholder forbud mot fremtidige festekontrakter og slik at det blir lettere og billigere å innløse eiendommer som i dag blir leid til bolig eller fritidsformål etter et bestemt antall år og slik at mulighetene for avgiftsøkninger blir begrenset slik rettstilstanden var før 1. januar 2002."
I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at regjeringen Brundtland la fram forslag til Stortinget i 1995 om ny lov om tomtefeste, Ot.prp. nr. 28 (1995-1996). Flertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) gjorde endringer i loven som ga grunneierne adgang til å øke festeavgiftene drastisk. Regjeringen Bondevik I foreslo i 2000 å innføre en begrensning der tomteeierne ikke kan kreve mer enn 9 000 kroner per mål i festeavgift i de tilfellene der leieforholdet er regulert etter tomteverdien. Arbeiderpartiet valgte å støtte dette subsidiært for å begrense skadeomfanget av den nye loven. Tomtefesteloven gir adgang til å regulere tomtefesteleien i tråd med markedsverdien. Forslagsstillerne mener en bør tilbake til en ordning med adgang kun til å regulere i takt med prisstigningen som tidligere.
Regjeringen Stoltenberg sendte i 2001 ut et høringsforslag om å forby inngåelse av nye tomtefesteavtaler. Forslagsstillerne mener at tomtefesteordningen er konfliktskapende, og peker på at i våre naboland Sverige og Danmark er ordningen med tomtefeste svært lite anvendt, og delvis forbudt.
For avtaler som eksisterer i dag bør festeren få et klart rettskrav på innløsning etter et bestemt antall år, slik at festeren kan få løst ut eieren etter en tid. Derfor ønsker forslagsstillerne enklere regler enn de som framgår av tomtefesteloven §§ 32 og 33. I dag gir den nye loven i liten grad rom for innløsning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til at forslaget i Dokument nr. 8:93 (2001-2002) har vært
forelagt Justisdepartementet til uttalelse, jf. departementets brev
til komiteen av 30. april 2002 (vedlagt).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at tomtefesteloven har vært behandlet av Stortinget
flere ganger de siste årene. Senest våren 2000
ble det foretatt en lovendring som innebærer at festeavgiften
i eldre festeforhold maksimalt kan økes til kr 9 000 pr.
dekar tomt pr. år. Det ble samtidig bestemt at loven skal
evalueres 2 år etter ikrafttreden. Resultatet av evalueringen
skal legges fram for Stortinget som egen sak, jf. Innst. O. nr.
70 (1999-2000).
Flertalletviser
til at departementet i 2001 sendte ut et høringsnotat om
"endring av tomtefesteloven 1996 for å sikre retten til
eigen bustad m.m.". Denne høringsrunden er nylig avsluttet,
og flertallet mener det vil være riktig å avvente
den ordinære saksbehandlingen av høringsforslaget
i departementet og den varslede evaluering av loven før
man tar stilling til realiteten i forslaget.
Flertalletmerker
seg at økningen av festeavgiften kan virke kraftig, spesielt
for de som besitter større tomter i attraktive områder.
På den bakgrunn bør det vurderes om fester bør
få adgang til å frasi seg deler av tomten som
fester ikke ser seg tjent med å fortsette å feste.
En vil da kunne vurdere hvilket behov en nå har, satt opp
mot den pris som blir fastsatt. Det forutsettes at det dreier seg
om et areal av rimelig størrelse som frasies.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
ulike forslag der fester på gitte vilkår kan frasi
seg deler av festet tomt."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener man nå har fått
mange klare eksempler på at loven slår svært
uheldig ut. Både det forhold at folk får en enorm økning
i tomtefesteavgiften, og at dette innebærer at enkelte
vurderer å flytte fra sine eiendommer, samt den usikkerheten
loven skaper, tilsier handling nå.
Disse medlemmer mener det ikke
samsvarer med en sosial boligpolitikk å tillate slike tilstander,
og ønsker ingen ny vurdering fra Regjeringen om disse forslagene. Disse
medlemmer fastholder derfor kravet om at Regjeringen må komme
tilbake til Stortinget med klare regelforslag som bringer rettstilstanden
vedrørende prisregulering tilbake til situasjonen før
den nye lovendringen trådte i kraft 1. januar 2002.
Disse medlemmer ber dessuten
Regjeringen utforme lovforslag som gir tomtefesterne rettskrav på innløsning
til et rimelig beløp. Bare dette vil gi tomtefesterne kompensasjon
for den innsats de har tilført tomtene.
Disse medlemmer mener dessuten
at man - som delvis i Sverige og Danmark - praktisk skal avvikle ordningen
med tomtefeste. Eiendomsretten til hus og tomt bør være
på de samme hender. Den situasjon man nå er i
viser til det fulle hvor komplisert et slikt blandet eiendomsforhold
kan være. Den mulighet enkelte kommuner ser i ordningen
med å skaffe billige tomter for boligbyggere, kan sikres
ved at tomtene realiseres for et rimelig beløp og stimuleres
med låneordninger. Dette skaper den samme økonomiske
belastning for begge parter, men en langt klarere rettstilstand. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen fremme forslag om fremtidig forbud mot tomtefesteavtaler.
Disse medlemmer ber Regjeringen
ved dette forslag unnta tomter som ikke kan selges, eks. allmenningsgrunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag til endringer i lov 20. desember 1996 om tomtefeste som inneholder
forbud mot fremtidige festekontrakter og slik at det blir lettere
og billigere å innløse eiendommer som i dag blir
leid til bolig eller fritidsformål etter et bestemt antall år
og slik at mulighetene for avgiftsøkninger blir begrenset
slik rettstilstanden var før 1. januar 2002."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
med stor bekymring på den voldsomme økningen i
tomtefesteavgift som mange festere har opplevd den siste tida. Dette
medlemmener at en regulering
av festeavgiften skal knyttes opp mot konsumprisindeksen, ikke økningen
i markedsverdien på tomten. Dette medlemser fram til en endring av tomtefesteloven,
og ber departementet vurdere selve tomtefesteinstituttet, samt adgangen
til innløsning av allerede bortfestet eiendom.
Dette medlem mener tomtefesteinstituttet
har mange uheldige sider som bunner i selve prinsippet bak ordningen,
nemlig en deling mellom eier og leier/fester, hvor kontrakten
dreier seg om noe så vesentlig og stedbundet som en bolig.
På den annen side kan tomtefesteinstituttet ha en viktig
misjon, for eksempel når det offentlige ønsker å stimulere
til boligbygging og samtidig ha kontroll med hvordan arealene benyttes,
eller når det ikke er ønskelig å selge
ut og stykke opp offentlig eiendom. Dette medlem ber
departementet se nøyere på dette, og komme tilbake
til Stortinget med et forslag som både kan ivareta det
offentliges rolle i dette og forsøke å forhindre
urimelige avtaler og konflikter i framtida, som bare virker ødeleggende
for begge parter.
Dette medlemmener
det må bli bedre mulighet for festerne til å løse
ut eierne til en rimelig pris, særlig med tanke på at
mange festere har investert betydelige summer i eiendommen, samt
at mange i realiteten har betalt ned hva eiendommen faktisk er verdt
i løpet av mange års botid. Dette gjør
det også ekstra urettferdig for mange festere som den senere
tid har opplevd en kraftig økning i festeavgiften.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å fremme
forslag til endringer i lov 20. desember 1996 om tomtefeste som inneholder
et forbud mot å regulere festekontrakter etter markedsverdi,
og som sikrer at regulering kun skal kunne skje i tråd
med konsumprisindeksen."
"Stortinget ber Regjeringa om å vurdere
selve tomtefesteinstituttet, samt adgangen til innløsning
av bortfestet eiendom med sikte på å gjøre
innløsning enklere og rimeligere."
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til endringer i lov 20. desember 1996 om tomtefeste som inneholder forbud mot fremtidige festekontrakter og slik at det blir lettere og billigere å innløse eiendommer som i dag blir leid til bolig eller fritidsformål etter et bestemt antall år og slik at mulighetene for avgiftsøkninger blir begrenset slik rettstilstanden var før 1. januar 2002.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringa om å fremme forslag til endringer i lov 20. desember 1996 om tomtefeste som inneholder et forbud mot å regulere festekontrakter etter markedsverdi, og som sikrer at regulering kun skal kunne skje i tråd med konsumprisindeksen.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringa om å vurdere selve tomtefesteinstituttet, samt adgangen til innløsning av bortfestet eiendom med sikte på å gjøre innløsning enklere og rimeligere.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike forslag der fester på gitte vilkår kan frasi seg deler av festet tomt.
1. Jeg viser til Justiskomiteens brev 22. april
2002 der man ber om departementets uttalelse til forslaget ved Dok.
nr. 8 (2001-2002).
2. Ved brev 29. august 2001 sendte departementet
ut et høringsnotat om "endring av tomtefesteloven 1996 for å sikre
retten til eigen bustad m.m." Høringsnotatet tar opp spørsmål
som gjelder
a) forbud mot nye avtaler
om feste av tomt til bolighus og fritidshus
b) innløsning av tomt festet bort
til bolighus og fritidshus, herunder prisvilkårene ved
innløsning
c) regulering av festeavgiften ved feste
av tomt til bolighus og fritidshus.
Høringsnotatet drøfter også mulige
lovendringers forhold til Grunnloven §§ 97 og
105.
Dette høringsnotatet er i Dok. nr.
8:93 omtalt som "forslag fra regjeringen Stoltenberg august 2001". Høringsfristen
var satt til 1. mars 2002. Etter forespørsler ble høringsfristen
forlenget noe for en god del instanser. Foreløpig har jeg
ikke en samlet oversikt over høringsinstansenes merknader.
Min intensjon er imidlertid å vurdere sakens realitetsspørsmål
- inkludert å få vurdert spørsmålene
om forholdet til Grunnloven - i lys av høringsinstansenes
uttalelser.
Når saken er sendt på høring
taler mye for at departementet bør få vurdere
saken og sakens oppfølgning i lys av høringsuttalelsene.
Jeg synes det er rimelig at det politiske nivå - både
i fagdepartementet og i Stortinget - velger å gå inn
i høringsuttalelsene før definitive standpunkter
som gjelder sakens oppfølgning blir fattet. Jeg vil i denne
sammenheng peke på at saken ikke bare gjelder spørsmålet
om regulering av festeavgift.
Forslaget til stortingsvedtak i Dok. nr. 8:93
(2001-2002) tar imidlertid standpunkt til realiteten i saken ved
at det bes om at saken fremmes som "forslag til lov om endringer
i lov 20. desember 1996 om tomtefeste", og dette er formulert slik
at det gjelder alle de ulike spørsmålene som høringsnotatet
tar opp. Jeg vil for min del fraråde at Stortinget tar
et definitivt og for regjeringen bindende standpunkt til hovedspørsmålet
i alle sakens realitetsspørsmål, før
verken jeg eller Stortinget har gått inn i høringsinstansenes
uttalelser.
3. For så vidt gjelder spørsmålet
om regulering av festeavgift vil jeg her også nevne at
Stortinget 13. juni 2000 gjorde dette vedtaket:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
tomtefesteloven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år
fra ikrafttredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for Stortinget
som egen sak."
Loven trådte som kjent i kraft 1. januar
2002. Regjeringen vil i tråd med stortingsvedtaket sørge
for at regelen om regulering av festeavgift kommer til vurdering
i Stortinget i inneværende stortingsperiode. Nevnte høringsnotat
august 2001 og høringen må i seg selv ses som
en del av forberedelsen til evalueringen. Dessuten vil jeg ha nevnt
at jeg følger utviklingen på området,
bl.a. ut fra henvendelser til departementet om dette, og jeg vil
vurdere saksfeltet og spørsmålet om behovet for
lovendringer i tråd med stortingsvedtaket av 2000.
Når det gjelder festeavgiftsregulering
vil jeg også nevne at Kultur- og kirkedepartementet ved
brev 10. april 2002 til Opplysningsvesenets fond bekrefter en rekke
særlige tiltak for så vidt gjelder denne store
statlige bortfesterens reguleringspraksis, se vedlagt brevkopi.
4. For både spørsmålet
om festeavgiftsregulering og andre spørsmål reist
i høringsnotatet august 2001 ønsker jeg som sagt å gå inn
i saken på vanlig måte, og vurdere realitetsspørsmålene
i lys av høringsinstansenes uttalelser. Jeg vil vurdere
dette, bl.a. spørsmålet om endringer av innløsningsreglene,
på en åpen måte. Jeg vil gjøre
dette med bakgrunn i de erfaringer som er utviklet etter noen års
befatning med dette til dels konfliktfylte saksfeltet som berører
mange menneskers hverdagsliv.
Oslo, i justiskomiteen, den 30. juni 2002
Trond Helleland
leder |
Inga Marte Thorkildsen
ordfører |
Jan Arild Ellingsen
sekretær |