Regjeringa ønskjer å vidareutvikle ein heilskapleg og samordna by- og tettstadpolitikk, som skal gjelde på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Denne meldinga gjer greie for utviklingstrekk og utfordringar - og konkretiserer overordna mål og prinsipp for utvikling av attraktive, miljøvenlege og funksjonelle byar og tettstader.
Regjeringa vil leggje til rette for:
-
– Trygge, vakre og opplevingsrike byar og tettstader med god miljø- og bukvalitet for befolkninga.
-
– Funksjonelle og attraktive byar og tettstader for eit konkurransedyktig næringsliv.
-
– Bystrukturar og bymiljø som stimulerer til helsefremjande livsstil.
-
– Eit funksjonelt og miljøvenleg transportsystem med sterkare satsing på kollektivtransport, sykling og gange.
-
– Byar og tettstader som tek vare på natur- og kulturmiljøet.
I meldinga vert det fremja ein del forslag for få betre planlegging etter plan- og bygningslova (PBL), som mellom anna går på forenkling og effektivisering. Dette må sjåast i samanheng med revisjonen av PBL som no er starta, og departementet tek sikte på at oppfølginga av Planlovutvalet skal leggjast fram for Stortinget våren 2004.
Regjeringa vil leggje til rette for og stø opp om ei utvikling som tek vare på det gode livet i byar og tettstader og dei positive kvalitetane ved å bu sentralt. Det er viktig at både den overordna bystrukturen og dei einskilde områda i byane og tettstadene vert utvikla i den retninga ein ønskjer. Å utvikle meir berekraftige og konkurransedyktige byar og tettstader krev eit langsiktig perspektiv der arealplanlegginga blir eit viktig reiskap.
Behovet for nært samarbeid mellom ulike offentlege etatar, næringsliv og befolkninga er ein viktig føresetnad for å nå Regjeringa sine mål. Kommunane har ein nøkkelrolle i dette arbeidet. Regjeringa konkretiserer i meldinga planprinsipp for dei overordna fysiske strukturane for byar og tettstader og for den meir detaljerte fysiske utvklinga av stadene. Fylkeskommunane og kommunane har saman med staten eit ansvar for å følgje opp desse prinsippa gjennom areal- og transportplanlegginga regionalt og lokalt.
Regjeringa meiner at byar og tettstader i større
regionar bør samarbeide om den regionale utviklinga. Ein meir
berekraftig byutvikling må sikrast gjennom langsiktige
utbyggingsstrategiar og samordna areal- og transportplanlegging.
Byane og tettstadene i framtida bør
vere tette, funksjonelle, mangfaldige og i større grad
vere baserte på miljøvenleg transport. Eit tenleg
hovudvegnett bør tilgodesjå byane og tettstadene
sine viktigaste knutepunkt og funksjonar som krev mykje biltransport.
Kollektivtransporten må styrkjast og vere ryggraden i transportsystemet
og bystrukturen. Grøntstrukturen, det biologiske mangfaldet
og viktige kulturmiljø skal sikrast som føresetnad
for ei tettare byutvikling. Tettleiken til byane og klar avgrensing
mot omlandet med jordbruksareal og til marka er viktig for å redusere
arealforbruket, ta vare på det biologiske mangfaldet og sikre
friluftslivet. Ny utbygging bør i hovudsak skje innanfor
byggjesona, ved omforming og fortetting, framfor utbygging på grøne
areal. Nye bustader og verksemder som fører til mange reisande,
bør lokaliserast til knutepunkt og andre nærområde
for kollektivtransporten.
Regjeringa vil ta initiativ til å utvikle
samspelet mellom byane, tettstadene og omlandet til desse. Regjeringa
vil leggje til rette for å utvikle attraktive tettstader som
både har ei klar rolle som livskraftige ankerfeste i sine
lokalsamfunn og som samstundes er ein del av ein overordna bystruktur.
I dei såkalla arbeids-, bustads- og
serviceregionane (ABS-regionar) bør det definerast regionsentra
med tydelege regionale funksjonar.
Regjeringa vil halde fram med programmet "Attraktive
og miljøvenlege tettstader i distrikta", som skal avsluttast
i 2005. Det vil bli lagt vekt på betre samordning av offentlege
og private verkemiddel, opparbeide kompetanse for å utvikle
samarbeid og partnerskap, formidle kunnskap og røynsler
og styrkje nettverket mellom dei deltakande partane.
Regjeringa vil ta initiativ til å utvikle
samspelet mellom byane, tettstadene og omlandet til desse. Særpreget
til tettstadene og regionane og deira spesielle føresetnader
for utvikling av næringsliv og tenestetilbod må utnyttast,
slik at ein kan få betre regional balanse og god ressursutnytting.
Regjeringa vil halde fram med programmet "Attraktive og miljøvenlege
tettstader i distrikta", som skal avsluttast i 2005.
Regjeringa meiner det er nødvendig
med ei sterk kopling mellom areal- og transportplanlegging og samferdsleinvesteringar
i byområda. Dette vil kunne føre til at investeringsmiddel
i større grad kjem kollektivtransportsystemet og sykkelvegnettet
til gode.
Regjeringa vil revidere dei rikspolitiske retningslinene
for samordna areal- og transportplanlegging med bakgrunn i røynsler
og evalueringar.
Regjeringa meiner byområda skal utviklast
med utgangspunkt i samordna areal- og transportplanar og at følgjande
prinsipp bør leggjast til grunn:
– Den geografiske
avgrensinga av planarbeidet må tilpassast byområdet
si funksjonelle avgrensing - uavhengig av administrative grenser.
– Planprosessen må organiserast
som eit samarbeid mellom styresmakter om høvesvis arealplanlegging
og transportplanlegging innanfor det geografisk avgrensa området.
– Det bør fastsetjast
mål for dei utfordringane som skal løysast gjennom
planen.
– Planen bør klarleggje
ein heilskapleg verkemiddelstrategi for å løyse
byområdet sine utfordringar. Utbyggingsmønster,
senterstruktur, grøntstruktur, investeringar i og drift
av transportsystem og andre verkemiddel, her medrekna trafikkavgrensa
tiltak, bør sjåast i samanheng.
– Planen bør klarleggje
ansvaret for gjennomføring og finansiering av valde løysingar.
Regjeringa meiner det er nødvendig
med ei sterkare kopling mellom areal- og transportplanlegging og samferdsleinvesteringar
i byområda. Samordna areal- og transportplanar skal stå sentralt
i Nasjonal transportplan sine prioriteringar av prosjekt i byområda.
Regjeringa vil rette fokus mot statlege lokaliseringsavgjerder
for å sikre at lokalisering av slik verksemd medverkar
til å utvikle byar og tettstader i den retninga ein ønskjer.
Regjeringa vil leggje samordna areal- og transportplanar til grunn
for avgjerder om lokalisering av større offentleg verksemd,
her medrekna service-, helse- og utdanningsinstitusjonar.
Det er nødvendig med ein eigen transportpolitikk
for byområda, der det skal leggjast til rette for at ein
auka del av kollektivtransporten skal vere eit alternativ til å auke
vegkapasiteten. Målet til Regjeringa er å auke kollektivtransporten
sin marknadsdel i høve til personbilen i byområda.
Ei einsidig forbetring i tilbodet i kollektivtransporten vil
ikkje vere tilstrekkjeleg for å auke kollektivtransporten
sin marknadsdel i høve til personbilen. Det må også leggjast
til rette for trafikkavgrensa tiltak.
Regjeringa vil setje i verk forsøk
med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i større byområde.
Føremålet er å få til ein betre
og meir samordna areal- og transportpolitikk i storbyområda
og ei samla utnytting av dei midla som staten, fylkeskommunane og
kommunane brukar til transportføremål. Røynslene
frå forsøka vil også gi grunnlag for å vurdere
ei føremålstenleg organisering av planlegginga
i byområda. Forsøka er nærare gjort greie
for i stortingsmeldinga om kollektivtransport, jf. St.meld. nr.
26 (2001-2002).
Regjeringa vil vidareutvikle og formidle ny
kunnskap om samanhengen mellom arealbruk, bystruktur, transport,
fysisk aktivitet og helse, slik at førebyggjande helsepolitikk
i sterkare grad vert integrert i areal- og transportplanlegginga.
Det vil bli lagt til rette for ei vidare utbygging av samanhengande
sykkelvegnett, der det vert lagt stor vekt på fysisk utforming, skilting
og oppmerking.
Regjeringa vil i tillegg utarbeide ein nasjonal
sykkelstrategi i samband med Nasjonal transportplan 2006-2015.
Regjeringa vil gjere greie for behovet for ny
hamnestruktur, med sikte på å medverke til næringsutvikling, robuste
regionar og betre rollefordeling og samvirke mellom dei ulike transportformane.
Regjeringa meiner at det bør vuderast å få til
fleire interkommunale hamnesamarbeid.
Regjeringa vil leggje til rette for at fortetting
og omforming skjer med kvalitet, og at lokalområde i byar og
tettstader vert utvikla i eit helskapleg perspektiv. I stor grad
må utfordringane knytt til trafikk og press på areal
møtast med heilskaplege grep som gjer det mogleg å halde
på og vidareutvikle eksisterande kvalitetar, og som samstundes
tek vare på behovet for fornying. Det er særleg
behov for satsing på pleie av omgjevnadene, offentlege
uterom, grøntareal og kulturmiljø.
Regjeringa meiner grøntstrukturen bør
kartleggjast og innarbeidast i by- og tettstadsplanane for arealbruk og
transport, og vedlikehald av grøntstrukturen bør vere
ein del av kommunane sitt arbeid med førebyggjande helsevern.
For å vedlikehalde og vidareutvikle
grøntstrukturen vil Regjeringa:
– Medverke
til at kunnskap om biologisk mangfald blir lagt til grunn.
– Utvikle geografiske informasjonssystem
og geodata som tek vare på behovet for data om tilstand og
utvikling av grøntstruktur.
– Medverke med vegleiingsverksemd
andsynes by- og tettstadskommunar, her medrekna juridiske problemstillingar.
Regjeringa vil også følgje
opp framlegga i friluftsmeldinga om å medverke til å få i
stand eit kompetansenettverk for grøntstruktur.
For at kommunane, næringslivet, friviljuge
organisasjonar og private betre skal kunne følgje opp mål
og oppmodingar frå sentralt hald om auka satsing på kulturminnevernet,
vil Regjeringa:
– Medverke
til å styrkje rehabilitering som alternativ til nybygging
innan byggje- og eigedomsbransjen, mellom anna ved å sjå nærare
på økonomiske rammevilkår for eigarar
og staten sin praksis i høve til eigen bygningsmasse.
– Styrkje kommunane sine føresetnader
til å forvalte kulturminne gjennom plan- og bygningslova
og ved overføring av oppgåver på kulturminnefeltet.
– Styrkje kulturminneaspektet
i plan- og bygningslova for å gjere det lettare for kommunane å utarbeide
og gjennomføre kulturminnestrategiar.
– Styrkje og vidareutvikle det
etablerte bynettverket for samarbeid om kulturminnearbeid. Departementet
vil vurdere å setje i gang pilotprosjekt med auka lokalt
ansvar innanfor kulturminneforvaltninga i samarbeid med byane og
andre interesserte kommunar.
– Oppdatere registre og kunnskapsbasar
slik at kunnskapen som finst på feltet blir tilgjengeleg også for
dei som skal ta avgjerd, forvaltninga, eigarar og publikum.
– Oppgradere kunnskapsgrunnlag,
FoU og allsidig kompetanseutvikling, medrekna handverksfaga.
– Stimulere til auka samarbeid
mellom offentleg forvaltning, museum, fagmiljø, frivljuge
organisasjonar og utdanningsinstitusjonar.
Regjeringa vil styrkje innsatsen for å betre
luftkvaliteten mellom anna ved å:
– Fastsetje
strengare grenseverdiar for lokal luftkvalitet i løpet
av 2002 gjennom ny føresegn om lokal luftkvalitet, basert
på EUs direktiv for grenseverdiar av forureinande stoff
i luft.
– Leggje dei nasjonale måla
for lokal luftkvalitet til grunn for Nasjonal transportplan (NTP).
– Vurdere og iverksetje tiltak
for å redusere utsleppa frå skip og hamner.
– Dempe transportbehovet i byregionane
ved å stimulere til planlegging og avgjerder som vektlegg dette.
– Styrkje miljøvenlege
og helsefremjande transportformer som kollektivtransport, sykkel
og gange.
– Auka kunnskap om forureining
frå vedfyring og vurdere verkemiddel som kan redusere denne
forureininga.
– Leggje til rette for bruk av
reinare drivstoff.
– Invitere til etablering av pilotprosjekt
for utprøving av miljøsoner i nokre norske byar
for å klarleggje moglege tiltak og verkemiddel.
Hovudstrategien til Regjeringa for å redusere
støyplagen og nå det nasjonale målet
for støy er å setje i verk ein offensiv for kjeldereduserande
tiltak. Dette inneber mellom anna å:
– Ta i bruk
verkemiddel som stimulerer til auka bruk av støysvake kjørety
og bildekk.
– Styrkje regelverket og praktiseringa
av dette, mellom anna gjere plan- og bygningslova og plansystemet
betre som det primære støyførebyggjande verktyet.
– Leggje det nasjonale målet
for støy til grunn i Nasjonal transportplan (NTP).
– Invitere til etablering av pilotprosjekt
for utprøving av miljøsoner i nokre byar.
– Styrkje kompetansen, forsking
og modellutvikling innan støyfeltet.
For å redusere lokale miljøproblem
vil Regjeringa invitere til utprøving av miljøsoner
i nokre byar og tettstader, og dei ulike miljøutfordringane
skal sjåast under eitt innanfor eit område. Miljøsoner
er særleg egna i byar og tettbygde strøk som har
store miljøproblem som skuldast vegtrafikk.
Regjeringa meiner det er behov for ei betre
koordinering av staten sine interesser i byområde med samansette
utfordringar. Eit eksempel på dette er staten si avtale
med Oslo kommune om eit forpliktande samarbeid om betre miljø i
Groruddalen.
Regjeringa meiner at det er viktig for sentrumsutviklinga å få til
eit godt samarbeid mellom kommunen og dei tunge aktørane
i sentrum, private som offentlege. Det kan utprøvast alternative
organisasjonsmodellar for samarbeid om planlegging, drift og vedlikehald med
utgangspunkt i felles kvalitetsmål.
Regjeringa strekar under kor viktig det er at
byomforming og ny utbygging kan knyttast nært til kollektivtransporten,
ved stasjonar eller knutepunkt. Regjeringa vil på ulike
måtar leggje til rette for gjennomføring av fortetting
og omformingsprosjekt.
Regjeringa vil stimulere næringslivet
til å ta større ansvar for reisene til sine tilsette
og kundar gjennom vegleiing og støtte til å utarbeide
mobilitetsplanar og ved å innføre incentiver for å fremje
miljøvenleg og helsefremjande transportval.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll,
frå Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A.
Meling og Leif Frode Onarheim, frå Framstegspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, frå Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg
Folkeparti, Ingmar Ljones og leiaren Bror Yngve Rahm og frå Senterpartiet,
Inger S. Enger, vil understreka at det er viktig at vi i
Norge utnyttar dei naturgjevne, kulturelle og menneskelege ressursane
som finst i dei ulike regionane i landet. Komiteen meiner difor
at det er viktig at det vert ført ein offensiv by- og tettstadspolitikk.
Desse stadene har funksjonar som servicestader og møteplassar,
ikkje berre for innbyggjarane i dei kommunane det gjeld, men også som
knutepunkt for kommunane rundt desse stadene.
Komiteen meiner det er viktig
at primærkommunar, fylkeskommunar og staten samarbeider
om å skapa byar og tettstader med godt miljø og
som er gode å bu i.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og
Kristeleg Folkeparti, vil peike på at næringspolitikk
og bypolitikk i stadig større grad er to sider av same
sak. I ein situasjon der kapitalen flytter seg lett, og den menneskelege
mobiliteten aukar, blir byane og tettstadene sin attraktivitet i
høve til miljø og kulturelle og sosiale behov
stadig viktigare for næringslivet sine avgjerder om lokalisering
og investeringar.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peike på at det bør
vere eit mål for norsk regional politikk at folketilveksten
i byane bør vere avgrensa. Dette vil minske pressproblema
der og hindre fråflytting frå distrikta. For at
dette skal bli vellukka, må ulike verkemidlar takast i
bruk.
Komiteen viser til
at mange finn det å bu i by som det beste bualternativet.
Her finn folk eit mangfald av kulturelle tilbod, ulike lag og organisasjonar,
utdanningstilbod, arbeid, variert tenestetilbod, og mange kulturar
møtast.
Komiteen vil samstundes peike
på at eit tett busetnadsmønster gir ei rekkje
utfordringar i høve til by- og arealplanlegging, utbyggingsstrukturar,
gode bumiljø, bevaring av grøne areal og etablering
av nye. Dette heng saman med korleis utfordringane knytta til miljø og
samferdsle vert løyste. I ein by må kollektivtrafikken
ha ein sentral plass i transport av menneske. Ein byutviklingspolitikk
som stimulerer til heilskapleg tenking og planlegging i høve
til bustad, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod og transport,
vil løysa mange av dei miljøutfordringane byane
har. Hovudgrepet må vere at utviklinga i byar og bystrukturar
vert konsentrert for å dempe presset på nære
frilufts- og rekreasjonsområde, kystnære område
og verdifulle jordbruksområde.
Komiteen vil peike på at
byane og tettstadene veks. Det må møtast med endringar
i byplanlegginga.
I samband med dette er fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
nøgd med at Regjeringa legg opp til at kollektivtransporten skal
vere ryggraden i transportstrukturen i byane.
Komiteen meiner vidare
at det må leggjast til rette med god infrastruktur. Desse
endringane må byggje opp under miljøvennlege bystrukturar
og transportsystem, for å gjere dei fysiske omgjevnadene
betre. Denne utviklinga må fangast opp med gode framtidsretta
kommune- og reguleringsplanar og byplanlegging, både for å finne
fysisk plass til bustader og for å unngå at bustader
og utbygging vert for dyrt. Komiteen meiner at lokaliseringspolitikk,
arealbruk, transportstrukturar, omforming og utvikling
av eksisterande by- og tettstadsområde er sentrale faktorar
som må vurderast i eit regionalt perspektiv og kome sterkare
inn i planlegginga av område som skal ha knutepunkt og
senterfunksjonar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til dei rikspolitiske
retningslinene for transport- og arealplanlegging som er utforma
med mål om å få ned transportomfanget,
og få endra transportmiddelfordelinga. Fleire uavhengige
forskingsinstitusjonar har dokumentert at desse målsetjingane
ikkje blir oppnådd slik retningslinene blir følgd
opp i dag. Desse medlemene har merka seg at oppfølginga
av retningslinene er mangelfull både hjå sentrale
og lokale styresmakter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemmene frå Framstegspartiet, viser til
at i St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og
tettsteder, skriv Regjeringa:
"Regjeringen vil revidere de rikspolitiske retningslinjene
for samordna areal- og transportplanlegging med bakgrunn i erfaringar
og evalueringar. Prinsippene i denne meldinga vil danne utgangspunkt
for revisjonen."
Fleirtalet ønskjer
ein slik revisjon velkommen. Ved ein slik revisjon er det viktig
at retningslinene får ein presis og mindre generell form
enn dei har i dag.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer
at følgjande fortettingsprinsipp skal leggjast til grunn
i revideringsprosessen:
– Fortetting
skal, om mogleg, skje på grå areal,
– fortetting i sentrumsområde
skal prioriterast,
– det skal leggjast til rette
for progressiv fortetting (dvs. fortetting på veg- og parkeringsareal).
Desse medlemene meiner
at om desse prinsippa blir brukt saman, vil det bli lettare å skilje
mellom gode og mindre gode fortettingsområde i byane. Retningslinene
må utformast på ein måte som gjer at
verksemder og institusjonar får sterkare bindingar til å velje
dei aller beste lokaliseringsalternativa ut frå eit miljøperspektiv.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønskjer at krava som
vert sette i dei rikspolitiske retningslinene blir innarbeidde i
eksisterande lovverk. Dette gjeld særleg kravet om at det
skal utarbeidast planar for kollektive transportløysningar. Desse
medlemene ber Regjeringa vurdere å gi dei rikspolitiske
retningslinene for samordna transport og arealplanlegging styrkt juridisk
status.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at dei rikspolitiske retningslinene
for samordna areal- og transportplanleggjing nå skal reviderast
ut frå behova i byar og tettstader. Det betyr at dei ikkje
utan vidare vil bli eigna til bruk i meir spreiddbygde område.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at
det må satsast på fortetting og utvikling av område
innanfor dei eksisterande by- og tettstadsgrensene framfor utviding
av desse grensene. Dette er viktig slik at ikkje spreiing av bustader,
arbeidsplassar og tenestefunksjonar fører til auka avstandar
mellom dei ulike funksjonane, auka transportbehov og eit mindre
gunstig servicetilbod for innbyggjarane. Ein sterk vekst i arealforbruket
fører med seg bandleggjing av produktive landbruksområde, reduserer
artsmangfaldet og truer verdifulle natur- og kulturområde.
Fleirtalet viser til verdien
av at alle større kommunar med grense mot skog og utmark
utarbeider plan for forvaltning av desse områda innan 2006. Fleirtalet sluttar
seg til at dette planarbeidet vert utført etter denne framdriftsplanen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
ein slik planlegging vil medføre auka kostnader for dei
kommunane det gjeld. Desse medlemene meiner at midlane
som trengst til eit slikt arbeid må tilførast
kommunane.
Desse medlemene viser til at
vern om bynære marker også vil være eit
viktig planleggingsgrep i framtida, både for å sikre
befolkninga nær tilgang på områder for
friluftsliv og rekreasjon, men òg for å fremje
miljøvenleg fortetting av byområda.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at målsettinga
om at alle større kommuner med grense mot skog og utmark
utarbeidar ein plan for forvaltning av desse områda innan
2006 er for lite forpliktande og ambisiøs. Desse
medlemene vil streke under at behovet for berekraftig forvaltning
av bymarker er spesielt stort for marker som vert forvalta av fleire
kommunar og fylkeskommunar i fellesskap.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn fremje følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa koma tilbake
til Stortinget med ein handlingsplan for berekraftig bruk og vern
av bynære marker, som sikrar ei langsiktig og økologisk forsvarleg
forvaltning av bymarkene, og som fremjar fortetting av bystrukturen."
Komiteen vil peike
på at grunnideen til byar og tettstader ligg i marknadsplassen.
Det er difor viktig at dei framstår som funksjonelle og
attraktive for næringslivet og inneheld dei viktigaste
tenestene folk treng til dagleg. Kommunane må gjere det
klart kva dei vil ta vare på, og retningsliner for byutvikling
er viktige signal for at næringslivet kan planleggje betre.
Komiteen viser til at ønsket
om å utvikle meir etablering i sentrum er avhengig av at
dei regionale planane legg til rette for samarbeid mellom kommunane, og
at rammekrav og incentiver for næringslivet er tilpassa
dei måla som er sette for samfunnsutviklinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det i denne sammenhengen er viktig å være oppmerksom
på at det ikke er handelen som har bruk for byene, men
byene som har bruk for handelen.
Disse medlemmervil
vise til den utvikling vi har hatt de senere år med at
større deler av den handel man tidligere hadde i byer og
tettsteder, nå i økende grad er flyttet til kjøpesentra
utenfor sentrumsområdene. Dette har bl.a. sin årsak
i at tilgjengelighet til sentrumsområdene er blitt vanskeligere
enkelte steder. Gågater, grøntanlegg, parker og
bilfrie soner er selvfølgelig positivt for opplevelsen
i byområder, men der dette er overdrevet har det medført
at handelen i stor grad har stoppet opp.
Disse medlemmervil
hevde at miljøvernernes ønske om bilfrie sentrumsområder,
mange steder har medført økt bruk av bil. Dette
skyldes at tilgjengeligheten i sentrumsområder er vanskeliggjort,
og handelen er flyttet til kjøpesentra utenfor byene. De
som ønsket mindre bilkjøring har m.a.o. bidratt
aktivt til økende bilbruk, det stikk motsatte av det som
var hensikten.
Disse medlemmermener
at denne utviklingen skyldes en bypolitikk som i altfor liten grad
har tatt hensyn til balansen og samspillet mellom næringsinteresser
og miljøinteresser i byområder. Disse medlemmer ønsker
derfor en byutviklingspolitikk som i langt større grad
tar hensyn til dette samspillet og denne balansen, slik at vi sikrer
både livskraftige og trivelige sentrumsområder.
Komiteen viser til
at Planlovutvalet i si første delutgreiing har gjort framlegg
om fleire tiltak for å gjere planarbeidet enklare og meir
effektivt. Komiteen sluttar seg til målsettinga
for dette arbeidet, og komiteen vil understreka at
lover, retningsliner og forskrifter for plan- og byggesaker må vera
klåre. Då vil godkjennande styresmakter, planleggjarar
og dei som leverer inn søknad om godkjenning av aktuelle
prosjekt, kunna ha felles forståing av kva krav som vert stilte
til berekraftig by- og tettstadsutvikling. Ei betre samordning av
planlegging og verkemiddelbruk på statleg, regionalt og
lokalt nivå vil kunna gi monaleg samfunnsmessig gevinst.
Planlovutvalet har vidare peikt på at kommunale planformer
må gi klårare og meir langsiktige utviklingsrammer
for utbyggingsmønsteret, samordna areal- og transportplanlegging, kulturminnevern,
grøntstrukturar m.v. og samstundes leggje til rette for
effektive planprosessar med sikte på utbygging av bustader,
næringsbygg og infrastruktur.
Komiteen vil streka under at
lokale og sentrale styresmakter gjennom langsiktig og strategisk
planlegging kan styrkje byane og tettstadene si konkurransekraft
og økonomiske utvikling. Slik planlegging må baserast
på byane og tettstadene sine føremonar og særdrag. Komiteen viser
til at byar som har lukkast med dette, har makta å samordne
nærings- og kulturpolitikken og teke vare på verneverdige
bygningar, by- og tettstadsstrukturar, funksjonelle bystrukturar
og miljø- og energivennleg transportsystem, som til dømes
Heidelberg. Dei som ønskjer å rehabilitera eit
område eller einskildbygg eller føra opp nybygg
må få klare direktiv og retningsliner for korleis
det skal utførast.
Komiteen vil peike på at
lokale styresmakter og lokalt næringsliv svært
ofte har felles interesser for å skape levande byar og
levande sentrum for handel og andre tenester. Komiteen meiner
at omsyn til vern, byfornying, riving eller rehabilitering, må passast
inn i ein heilskapleg politikk. I denne samanhengen vil komiteen peike
på behovet for å laga grøntområde, leikeplassar
og parkar som er opne for alle innbyggjarar. Dette er ein viktig
del av allemannsretten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
mener likevel at dette ikke må gå på bekostning
av den private eiendomsretten.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner bynære
marker er ein viktig miljøskapande faktor i mange byar
og tettstader. Vern om bynære marker har spela ei historisk rolle
og medverka positivt til fortetting og utvikling av miljøvennlege
bystrukturar. Bynære marker er primærområdet
for utøving av friluftsliv, leik og læring for mange
born og unge, og har også stor verdi i form av biologisk
mangfald.
Komiteen meiner at
det må leggjast til rette for at innbyggjarar i byar og
tettstader får høve til å drive med fysisk
aktivitet. Utviklinga viser at folk flest er stendig mindre fysisk
aktive i dag enn tidlegare. I denne samanhengen meiner komiteen at
planar for byutviklinga må, så langt det er råd,
ha eit særskild fokus på mellom anna samanhengande
grøntareal, sykkelstigar og tilhøva for fotgjengarar
og turgåarar. Komiteen meiner vidare at
høvet til å bruka større grøntareal
og "markaområde" der det finst, til rekreasjon og fysisk
aktivitet er svært viktig for folkehelsa. Kommunane må vedta
reguleringsplanar som gjer at desse områda har god tilkomst
og kan brukast av flest mogeleg. Komiteen vil òg
peike på at allemannsretten er eit gode som òg
gjeld i bynære område. Komiteen vil
understreka at areal- og transportplanlegging legg viktige føringar
for høvet til å velje transportformer og livsstil
som medverkar til betre helse. Tettare bystrukturar og god tilrettelegging
for at ein kan kombinera daglege reiser med fysisk aktivitet til
fots eller på sykkel kan hjelpe.
Komiteen meiner at
ei styrking av den kommunale plankompetansen er naudsynt i høve
til ei heilskapleg og berekraftig utvikling av byar og tettstader.
Det er viktig at også andre faggrupper som kan vurdera
ulike aspekt ved byutvikling blir trekte inn slik at ein tek i vare
psykososiale, sosiale og andre omsyn i høve til helse og
trivselsspørsmål. Komiteen meiner
at eit slikt samarbeid vil betre tilhøva for innbyggjarane
i byar og tettstader. Komiteen vil òg
peike på at offentlege instansar må fungera som
rådgjevarar til private utbyggjarar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at en styrking av den kommunale plankompetansen vil medføre økte
kostnader i form av driftsutgifter, og at også en større
rådgivertjeneste vil belaste allerede trange økonomiske
rammer. Disse medlemmer forutsetter at overføringen
til kommunene blir økt på lik linje med arbeidsmengden.
Fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
meiner eit godt kollektivtilbod som fører til at ein større
del av innbyggjarane reiser med kollektive, miljøvennlige
transportmiddel i staden for å bruke personbil, er viktig
både for å redusere klimautsleppa, gjere det lettare å kome
fram og for å betre bymiljøet. Fleirtalet vil
understreke kollektivtransporten si viktige rolle for betre luftkvalitet
i byområda. Eit godt kollektivtilbod er avgjerande for å unngå auka
utslepp frå personbiltrafikken. Den planlagte bussmetrobanen
i Kristiansand er et eksempel på en slik miljøsatsing.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener videre ulike prøveprosjekter
som f.eks. gratis buss bør prøves ut for å høste
erfaring på slike tiltak som kan føre til økt
bruk av kollektive tilbud i de største byene.
Fleirtalet
i komiteen, alle unntateke medlemene frå Framstegspartiet,
viser til at den samfunnsøkonomiske lønnsemda
ved eit godt kollektivtransporttilbod ikkje alltid samsvarar med
eit godt bedriftsøkonomisk resultat. Eit høgt
passasjergrunnlag for kollektivtrafikk aukar lønnsemda
i satsing på kollektivtransport. Helse, miljø,
tryggleik og det å kunne ta seg lettare fram i byområda
gjer det viktig å redusere biltrafikken, særleg
i rushtrafikken. Konsentrert byutvikling langs eksisterende infrastruktur
og transportårer auker lønnsemda i kollektivsatsinga
og minkar areal- og miljøkostnadene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
forholdene bør legges til rette for personbiler i tillegg
til kollektivtransport. Mens personbilene gjennom 30 år
er blitt mer og mer stillegående og mindre energikrevende,
er busser, tog og annen skinnegående transport blitt "verstinger"
når det gjelder støy og dieseleksos.
En buss bruker iht. Oslo Sporveiers årsrapport
for 2000 gjennomsnittlig 3 liter diesel pr. 10 km, altså 4-6 ganger
så mye som en personbil. De mest trafikkerte strekningene
er allerede bygget ut med kollektive transporttilbud. En utvidelse
av dette vil måtte skje på ruter og tidspunkter
hvor passasjergrunnlaget er mindre. En utvidet bruk av busser med
5-10 passasjerer i hver representerer på denne måten
ingen miljøgevinst, kanskje snarere tvert imot.
Disse medlemmerregistrerer
at personbiler om ikke lenge vil bli praktisk talt uten utslippsproblem,
og svært støysvake. Dette, sammen med det faktum
at de fleste foretrekker å bruke bil til de fleste private
transportoppdrag, gjør at disse medlemmer ikke
ser noen grunn til å forsøke å begrense
bilbruken, verken i eller utenfor tettbygde strøk.
Disse medlemmervil
i stedet gjøre det mer lettvint å bruke bil, og
arbeide for videreutvikling av veianlegg og parkeringskapasitet
også i tettbygde strøk.
Komiteenviser elles til samferdslekomiteen sin handsaming
av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtrafikk, når
det gjeld kollektivtrafikk.
Komiteen er kjend med at det
vert arbeidd for å få bybanar fleire stader, m.a.
i tilknyting til utbygginga av Fornebu, i Bergen, og i Stavanger-
og Grenland-området. Komiteen er kjend med
at Bergensprogrammet vert lagt fram som eiga sak for Stortinget
i juni 2002, og komiteen vil visa til at Bergen kommune
og fylkeskommunen har gått inn for bybane som ein viktig del
av kollektivsatsinga.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke behovet for å få ein
større del av lokaltrafikken i byane over til kollektive
transportmiddel. For å få til ein slik overgang
må det leggjast stor vekt på å leggje
til rette for fleire kollektivfelt, å gi kollektivtrafikk
prioritet i lyskryss og auke rutefrekvensen til kollektive transportmiddel.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at fleire byområde
har planar om å byggje ut bybanar, men at dette ikkje i
stor nok grad blir følgt opp med planleggingsmidlar over
statsbudsjettet. Desse medlemene meiner det må koma
nye initiativ frå Regjeringa for å få i
gang bygging av bybanar, og at dette må skje i samband
med statsbudsjettet for 2003.
Desse medlemene foreslår:
"Stortinget ber Regjeringa ta nye
initiativ for å få i gang bygging av bybanar,
og at dette skjer i samband med statsbudsjettet for 2003."
Fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
viser til Innst. S. nr. 114 (2001-2002) om Friluftsliv, der eit
fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
vedtok å få fart på tilrettelegginga
for auka sykkelbruk.
Fleirtalet viser
til at det skal utarbeidast ein nasjonal sykkelstrategi i samband
med Nasjonal transportplan 2006-2015, med det føremålet å gjere
det tryggare og meir attraktivt å sykle. Ei viktig målsetjing
for denne strategien bør vere å etablera samanhengande sykkelvegnett
av sykkelvegar og sykkelfelt i alle byar og tettstader. Fleirtalet meiner det er viktig at Regjeringa
i samband med dette også vurderer endringar i trafikkreglane,
med tanke på å auke tilgjenge for syklistane,
redusere risikoen for ulukker og skapa større forståing
for trafikkreglane blant trafikantane.
Komiteen vil understreka
at auka trafikkmengde har ført til at næringslivet
har problem med å få effektiv, påliteleg
og miljøvenleg godstransport. Dette fører også til
auka transportkostnader. I transport- og byplanlegginga må det
leggjast til rette for effektiv, miljøriktig, trygg og
sikker godstransport.
Komiteen er samd i at det må leggjast
til rette for å få ein større del av
godstransport over på sjø og bane, der det kan
vera eit reelt, tenleg, økonomisk og miljømessig
alternativ til transport på veg.
Komiteen vil peike på at
talet på dei som bur i byar og tettstader, aukar. Dette
fell saman med at buarealet per innbyggjar også aukar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er uroa over
denne utviklinga, og meiner at veksten må møtast
med byomforming og fortetting i staden for utviding av grensene
til byane med dei problema det fører med seg.
Fleirtalet legg vekt på at
det vert satsa på estetikk i det offentlege miljø.
Fleirtalet minner om dei pliktene
kommunane har etter endringa i plan- og bygningslova av 1. juli
1997, når det gjeld vektlegging av estetiske omsyn. Det
gjeld også å ha ein målmedviten haldning
til skilting. Effekten av dei endra reglane i plan- og bygningslova
er under vurdering, og dette vil avdekkje om lovendringa har hatt
den ønskte effekten.
Mange kommunar har tatt tak i dei estetiske
utfordringane i det offentlege miljø, og har utarbeidd
eigne vedtekter for skilt og reklame.
Fleirtalet meiner det er avgjerande
at arkitektonisk kvalitet må tilfredsstille både
praktiske og kjenslemessige behov i høve til ressursar
og tekniske tilhøve. Utviklinga må baserast på staden
sin eigenart, historiske tradisjonar, berekraftige prinsipp og sikre kvalitet
og nyskaping som tek omsyn til endra livs- og bustadformer.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti,
viser til at i område der det ligg til rette for det, er
ulike former for fleiretasjehus med m.a. heis og garasjeanlegg,
skilde frå gatetun, eit alternativ når siktemålet
er å fortette byen for å få frigjort
grønt-, park- og friareal. Slike bustader kan òg eigne
seg til generasjonsbustader. I samanheng med dette er det viktig å skape
gode og bilfrie plassar og gatetun, slik at både born og
vaksne kan vera trygge i nærmiljøet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil òg
peike på at auka utbygging må sjåast
i samanheng med kollektivtilbodet. Utbygging i nærleiken
av kollektivtilbod er viktig for å sikre ein effektiv og
miljøvennleg transport. Fleirtalet meiner
at å redusere behovet for bruk av privatbil er eit viktig
prinsipp i moderne byplanlegging.
Komiteenmeiner vidare at næringslivsinteresser, kommunane
og friviljuge organisasjonar som velforeiningar og miljøorganisasjonar
har ei felles interesse i å lage bymiljøet best
mogleg for innbyggjarane. Det er difor viktig at alle desse går
inn og tek eit ansvar for ei berekraftig utvikling, og at desse
gruppene blir trekte inn som bidragsytarar og høyringsinstansar
i høve til planprosessar. Komiteen meiner òg
at partnerskapsgrupper mellom offentleg og privat sektor, friviljuge lag
og organisasjonar er nyttige reiskap når dei går saman
om langsiktig strukturtenking rundt byplanlegging og byforming.
Komiteen meiner
at betre drift og vedlikehald av byområda er viktig for å sikre
trivselen til innbyggjarane. Velhaldne byrom og byområde
påverkar trivselen til folk og kan i mange tilfelle førebyggje
kriminalitet og hærverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
flere byer og tettsteder har trange økonomiske rammer å forholde
seg til. Disse medlemmer vil peke på at
vedlikehold viser seg å være ett av de første
"kutt–tiltakene" i kommunene når de økonomiske
rammene blir trangere. Disse medlemmer forholder
seg til denne realiteten, og ber Regjeringen legge til rette for
at kommunene blir i stand til å vedlikeholde sine verdier.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Lillehammer til dømes var tidleg ute og vedtok eigne vedtekter
for skilt og reklame alt i 1993. Mange andre kommunar har i åra
etterpå følgd opp med liknande retningsliner. Desse
medlemene meiner det må leggjast til rette for
at alle kommunar og Statens vegvesen kan nytte eksisterande regelverk
aktivt for å redusere "synsforureinsing" i form av skjemmande
skilt og reklame.
Komiteen har merka seg at tilkomst
for alle til byområda er svært viktig. Komiteen viser
til Miljøverndepartementet sitt rundskriv T-5/99
"Tilgjengelighet for alle" som gir føringar for korleis
dette perspektivet skal ha ein sentral plass i planlegginga. Nye stader,
bygningar, transportårer og transportmidlar må utformast
universelt.
Komiteen vil understreka kor
viktig det er å ta desse omsyna på alvor. Fysiske
barrierar som t.d. høge fortauskantar må fjernast,
og ordinære rutebussar må så langt det
er råd, ha god tilkomst for funksjonshemma. Som døme
kan nemnast at i Bergen sentrum er det spesielt lagt vekt på å leggja
tilhøva til rette for funksjonshemma, ved at stendig fleire
gater får nedsenka fortauskantar. Det er og lagt vekt på at
utforming og plassering av skilt av ulike slag ikkje må vera
til ulempe for funksjonshemma. Kritisk gjennomgang av utforming
og plassering av skilt har også ført med seg opprydding
på gategrunn og kritisk fokus på estetikk i byen.
Komiteen vil presisera at det
må leggjast vekt på at utforming og plassering
av skilt ikkje må vere til hinder eller ulempe for funksjonshemma. Komiteen vil streke
under at satsing på mobilitet og godt tilgjenge, skapar
auka trivnad og reduserer trongen for kostnadskrevjande og stigmatiserande
spesialordningar.
Fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
vil peike på at skiltreglane må utformast med
sterkt fokus på estetikk i byen.
Parkeringspolitikken i og rundt byane verkar
inn på bruken av privatbil og kan såleis vera
eit viktig miljøtiltak. Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner difor
at det må førast ein målmedviten parkeringspolitikk
der tilrettelegging for effektive og attraktive "park and ride"
tilbod i og rundt byane går inn som viktige verkemiddel for å betra
miljøet og redusera bruken av privatbil. Parkeringspolitikken
må såleis sjåast i samanheng med - og
utformast i høve til utviklinga av kolletivtrafikktilbodet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Nasjonal Transportplan kor det
vert stadfesta at parkeringspolitikk er eit av dei mest sentrale
verkemidla for å redusere kø- og miljøproblema
i dei større byområda. Å koma fram med
bil til eit område kan relativt raskt bli påverka
ved å forandre parkeringstilbodet og prisen for parkering
(Nasjonal Transportplan 2002-2011, 1999, kap 8.2).
Desse medlemene meiner restriktiv
parkeringspolitikk er eit viktig verkemiddel for å redusere
transportveksten i norske byar. For å få folk
til kjøre mindre bil er det viktig å få ned
talet på parkeringsplassar. Det å leggje avgift
på parkeringsplassar reduserer òg bilbruken. Dersom
det er få parkeringsplassar ved målet for ei reise,
er det sannsynleg at folk vel kollektivtrafikk eller sykkel.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at det i dag er ei minimumsgrense for kor mange parkeringsplassar
som må opprettast ved bygging av bustader og næringsbygg (gjennom
plan- og bygningslovas § 69 utformar kommunane bindande
krav til parkering). Dette er i dag til hinder for dei kommunane
som vil redusere bilbruken. Det naturlege er at dette blir snudd
om og at det blir sett maksimumsgrenser for kor mange parkeringsplassar som
kan opprettast ved bygging av bustader og næringsbygg i
byområda.
Desse medlemene ber difor Regjeringa
kome attende til Stortinget med forslag om ei lovendring som gjer
det mogleg med ei slik omsnuing, og utviklar nasjonale parkeringsretningsliner
der hovudmålet skal vere å få kommunar
med høgt transportpress til å lage ein strategi
for å redusere bilbruken. Tilsvarande bør dei
rikspolitiske retningslinene for transport- og arealplanlegging
reviderast for ein meir restriktiv parkeringspolitikk.
Desse medlemene meiner det bør
opprettast lokale parkeringsplanar som mellom anna går
inn på korleis parkering kan brukast som verkemiddel for å redusere
transporten og tilretteleggje for variabel biltilgjenge for forskjellige
behov ut i frå typen areal og transportbehovet til aktivitetane
for området. Gjennom statlege/kommunale tiltakspakkar
i byane kan det setjast krav til parkeringsreguleringa, og krav
om at lokale parkeringsplanar kan koplast til statlege transportinvesteringar.
For kommunar med felles byregionar bør det koma i stand
regionale samarbeid om utforming av parkeringspolitikken.
Desse medlemene har registrert
at det er etablert store gratis parkeringsplassar i tilknyting til næringsverksemd
og kjøpesentra langt frå sentrum av norske byar,
ofte med dårleg sykkel- og kollektivinfrastruktur. Desse
medlemene ber Regjeringa kome attende til Stortinget med
forslag om innføring av parkeringsavgift ved statlege,
kommunale og private parkeringsplassar som skal stillast til disposisjon
frå arbeidsgjevar og plassar ved kjøpesentra.
Komiteen viser til
at om lag 70 pst. av innbyggjarane i Noreg bur i byar og tettstader.
Auka fortetting aukar presset på grøntareala samstundes
som behovet for fungerande grøntareal blir større. Komiteen vil peike
på at det er særleg born som nyttar uteareala
mest og at uteaktiviteten går føre seg nær
bustaden. Komiteen sluttar seg til at kommunane bør
utvikle ein velfungerande og samanhengande grøntstruktur
som skal ha eit variert innhald og dekkje behova til innbyggjarane.
Komiteen har merka seg Regjeringa
si utsegn når det gjeld "Økt kunnskap og bedre
koordinering av det faglige arbeidet med miljøvennlig by-
og tettstedsutvikling", og vil streka under at for å styrkje
grøntanlegga sine positive verknader for miljø,
trivsel og helse, og å ta vare på samfunnet sine
investeringar i grøntanlegg, bør det vurderast
om det skal skipast eit fagleg utviklingssenter for grøntanleggssektoren. Målet
om tenleg og ubyråkratisk organisering av arbeidet må stå i
fokus. Det må leggjast vekt på nettverksbygging
og samarbeid mellom offentlege og private aktørar. Det
vil kunne vere ei god støtte til kommunane og andre si
planlegging og drift av grøntareala.
Komiteen ber Regjeringa arbeide
vidare med eit fagleg utviklingssenter eller kompetansesenter for grøntstruktur,
jf. St.meld. nr. 23 (2001-2002) om betre miljø i byar og
tettstader, jf. side 62, St.meld. nr. 39 (2000-2001) om friluftsliv,
og innspel frå Landslaget for park, idrett og friluftsanlegg.
Komiteen er kjent
med at det i fleire byar og tettstader er bygningar, bystrukturar,
kulturminne og kulturmiljø som er særeige for
byen eller eit område som det er viktig å ta vare
på. Dette finn vi mellom anna på Bakklandet i
Trondheim, Bryggen i Bergen, i Gamlebyen i Oslo og Gamle Stavanger,
og andre stader med særeigne bygningar og bystrukturar.
Somme av desse områda er prega av at den tradisjonelle
bruken er endra, og at det er eit press på omregulering/skifte
av bruk. Komiteen vil peike på at det er
viktig at desse kulturminna og kulturmiljøet blir teke
vare på. Der det skjer endringar, er det viktig at skifte
i bruk går føre seg slik at det på best
mogleg måte kan takast vare på særpreget.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at dei grøne og blågrøne strukturane
til byane er særs viktige. Grøne og blågrøne
strukturar er ein vesentleg del av miljøkvaliteten og særpreget
til norske byar.
Desse medlemene meiner vassdrag,
fjordar, strandsonar og dei blågrønne strukturane
i byen hadde fortent ei større omtale i meldinga. Elvane
er, og har vore, livsnerva for byane våre. Diverre har
moderne byutvikling ført med seg at fleire av vassdrag
i byane heilt eller delvis er lagt under asfalt.
Desse medlemene har merka seg
ynskjer om å opne vassdrag som er lagt under asfalt, og
at dette er eit fenomen som òg skjer internasjonalt. Desse
medlemene har merka seg at Århus i Danmark har
vunne internasjonale bymiljøpriser for sitt prosjekt der
den gamle elva gjennom byen blei opna. Elva hadde tidlegare blitt
lagt under asfalt for å gje plass til ein motorveg.
Desse medlemene meiner opning
av vassdrag også er aktuelt i Noreg, og vil fremje Alnaelva
som renn gjennom Groruddalen og ned i Gamle Oslo, som eksempel på eit
verna vassdrag som ikkje bør ligge under asfalt. Desse
medlemene meiner at naturkvalitetane langs Alnaelva er unike,
og at kulturminna er på høgd med Akerselva. Alnaelva
frå Grorud og ned til Gamle Oslo må få miljøparkstatus
på line med Akerselva.
Desse medlemene meiner det er
gjort for lite for å sikre verna vassdrag i byområde
mot andre inngrep, og ber Regjeringa ta nye initiativ for å sikre
den blågrøne strukturen i byområda våre.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn fremje følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa kome tilbake
til Stortinget med ein handlingsplan for å sikre den blågrøne
strukturen i byområda våre."
Komiteen er kjent
med at luftkvaliteten i mange byar er dårleg. Spesielt
gjeld dette på kalde og tørre vinterdagar med
mykje svevestøv. Dette skaper problem for mange menneske
og spesielt for dei som har luftvegsplager og allergi. Arbeidet
med å gjera luftkvaliteten betre, må difor ha
høg prioritet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
at ei god byplanlegging som reduserer behovet for bruk av personbil
og å prioritera kollektivtransport som forureinar minimalt er
særs viktig, ettersom partikkelutsleppet hovudsakleg kjem
frå motoriserte køyrety. Fleirtalet er òg merksam
på problemet med partikkellutslepp frå oljefyring
og vedfyring i byområde og viser til føringane
i handsaminga av Klimameldinga, St.meld. nr. 54 (2000-2001) og tilleggsmeldinga
til denne, St.meld. nr. 15 (2001-2002).
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at fleire norske
byar har hatt kampanjar mot å køyre med piggdekk
for å redusera mengda av helsefarleg asfaltstøv.
Det har gitt gode resultat og bør - i samråd med byane
- vurderast om det skal innførast permanent avgift på bruk
av piggdekk eller piggdekkforbod i større byar. Rein luft
er viktig både for trivselen og helsa.
Komiteenviser til at utslepp frå dieselkøyrety
i dag representerer eit betydeleg forureiningsproblem. Komiteen kjenner
til at styresmaktene prioriterer å redusera svovelinnhaldet
i diesel. Når svovelinnhaldet er redusert til under 10
ppm., vil partikkelfilter på dieselkøyrety kunne
redusere utsleppa med opptil 90 pst. for kvart køyrety.
Styresmaktene bør vurdere ulike verkemiddel for å få opp
bruken av partikkelfilter når dieselen kjem med under 10
ppm. svovel på marknaden.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti har
merka seg at Noreg har vedteke å implementere ny EU-lovgiving
som omfattar skjerpande krav til luftkvalitet. Den nye EU-lovgivinga
om luftkvalitet er bygd opp med eit rammedirektiv (Direktiv 96/62/EF),
som gjev føringar for korleis medlemsstatane skal leggje
opp arbeidet med luftkvalitet. Rammedirektivet inneheld ikkje konkrete
grenseverdiar for noko stoff, men fører opp kommisjonen
sin arbeidsplan for 14 stoff som det skal fastsetjast konkrete grenseverdiar
og krav for.
Desse medlemene er kjent med
at SFT er i ferd med å revidere forskriften om lokal luftforureining
slik at grenseverdiane skal kome i tråd med grenseverdiane i
den nye EU-lovgjevinga. Desse medlemene vil understreke
at dette er minimumsverdiar og at medlemslanda står fritt
til å innføre strengare grenser. Statens forurensningstilsyn
(SFT) har laget luftkvalitetskriteria basert på vurdering
av mogleg helseskade. Desse medlemene meiner miljø-
og helsefaglege kriterium må ligge til grunn når
luftkvalitetsforskriften skal reviderast. Det er svært
uheldig at styresmaktene tillet eksponering i høve til
luftforureining som etter faglege vurderingar kan medføre
helseskade.
Desse medlemene har registrert
at det er vanskeleg å stanse prosjekt som vil medverke
til å auke luftforureininga i eit område som allereie
er tungt belasta eller nærmar seg tiltaksgrensene for dårleg
luftkvalitet. Desse medlemene meiner det er viktig
at styresmaktene i utarbeidinga av dei nye forskriftene gjer det
klart at nye prosjekt/tiltak som fører til auka luftforureining
i område som går over SFT sine kriterium for helseskadeleg
luftforureining, ikkje kan gjennomførast utan ei konsekvensutgreiing
på førehand. Viser konsekvensutgreiinga at prosjektet/tiltaket
fører til auka belastning kan det berre gjennomførast
dersom det samstundes vert gjennomført avbøtande
tiltak som fullt ut kompenserer dei negative konsekvensane.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunnen fremje følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje
helse- og miljøfaglege kriterium til grunn for revideringa
av luftkvalitetsforskriftene. Dei nye forskriftene må òg
innehalde krav om at alle nye prosjekt/tiltak som vil auke
luftforureininga i allereie belasta område, ikkje kan gjennomførast
utan kompenserande tiltak."
Komiteenvil vidare peike på det viktige
arbeidet med å redusera støy. Støyplaga
fører til mange helseproblem og er mest tydelege langs
hovudfartsårer og gater. Det er viktig at problema som
støy fører med seg, vert teke omsyn til i planlegginga
av buområde, næringsområde, vegutbygging
og planlegging av kollektivtilbod.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til det nasjonale målet om at støyplaga skal reduserast
med 25 pst. innan 2010. Tiltaka må rettast mot kjeldene
- spesielt for å redusere støyplagene frå vegtrafikken.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
at fleire kommunar dei siste åra har utarbeidd klimahandlingsplanar
for å visa korleis den einskilde byen kan vera med og redusera
klimagassutsleppa. Aktuelle tiltak er å satsa på miljøvenlege
transportformer, gjennomføra ENØK-tiltak, bruka
fjernvarme og vannboren varme, og satsa på varmepumper
for å redusera behovet for elektrisk energi.
Fleirtalet meiner at det er eit
stort potensiale for ENØK-tiltak i byane. I område
der bustadene og bustadskompleksa ligg tett, ligg det godt til rette
for system med fjernvarme av ulike slag og vassbårne varmesystem
baserte på fornybare energikjelder. I dei mange store bygningane
som finst eller blir reiste i byar og tettstader, kan det òg
monterast energieffektive system for oppvarming.
I eit bustadhus kan straumforbruket redsuserast
med opp til ca. 70 pst. ved å bruka varmepumpe og fleirtalet er
kjend med at Husbanken gir tilleggslån for å installera
varmepumpe. Fleirtalet er positiv til at det vert
satsa på å bruka varmepumper og andre miljøvenlege,
energisparande tiltak.
Fleirtalet viser til tilleggsmeldinga
til klimameldinga (St.meld. nr. 15 (2001-2002) om handlingsplanen
for å ta i bruk vannboren varme.
Fleirtalet vil vidare visa til
at ENOVA no har tilskotsordningar for varmeanlegg til vurdering,
og det er viktig at potensialet på dette området
vert utnytta.
Fleirtalet meiner det er viktig
at omsynet til energiøkonomisering blir teke i vare gjennom
reguleringsplanar og utbyggingsplanar for nye prosjekt, anten dei er
i offentleg eller privat regi. Fleirtalet viser til
at det skal installerast energifleksibelt system for alle statlege
nybygg og tilbygg over 1 000 m2. Regjeringa bør
gjennomgå byggeforskriftene med sikte på ei vurdering
av tilsvarande tiltak for andre utbyggjarar der dette er føremålstenleg. Fleirtalet meiner
vidare at det gjennom ei god byplanlegging kan gjerast fleire klimatiltak
som kan medverke til å nå Noreg sine klimamålsettingar.
Fleirtalet oppmodar Regjeringa å vurdere
korleis ulike statlege verkemidlar kan stimulera til omlegging av
energibruken, i den varsla handlingsplanen for luft- og vassboren
varme.
Fleirtalet meiner at det bør
setjast i verk eit introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff
for å auka volumet i Noreg. Fleirtalet viser
til at EU har lagt fram eit direktivforslag som krev at landa innan
31. desember 2005 skal syta for at minimum 2 pst. av all bensin
og diesel som vert seld til transportformål, skal vera
biodrivstoff. Eit introduksjonsprogram vil òg vera ei førebuing
til mogeleg norsk oppfølging av eit slikt direktiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine respektive merknader og forslag i behandlingen av klimameldingen,
jf. Innst. S. nr. 240 (2001-2002).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til
at ei av dei største enkeltkjeldene for utslepp av klimagassar
i Norge er søppeldeponiar, sjølv om ein del anlegg
utnyttar metan til energiproduksjon. Når det gjeld dei
store mengdene avfall som byar og tettstader produserer, meiner fleirtalet at
det er særs viktig at ein får til ei avfallshandsaming
der mest mogleg av avfallet blir resirkulert, men òg at
på dei stadene der ein brenn av avfallet, nyttar teknologi
som er best mogleg. Fleirtalet viser elles til handsaminga
av St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr.
15 (2001-2002) Tilleggsmelding om norsk klimapolitikk når
det gjeld dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine respektive merknader og forslag i behandlingen av klimameldingen,
jf. Innst. S. nr. 240 (2001-2002).
Fleirtalet
i komiteen, alle unntateke medlemene frå Framstegspartiet,
meiner at arbeidet med Lokal Agenda 21-prosessane i byar og tettstader
er særs viktige fordi ein kan nå mange menneske
og treffe miljøtiltak som relativt sett er billige. Prisen
på tiltak per innbyggjar i byane vil gå ned på grunn
av at bueiningane ligg så tett. Fleirtalet ser
at gode Lokal Agenda 21-prosessar vil hjelpe på ei berekraftig
by- og tettstadutvikling. Fleirtalet viser
til dei gode tilbakemeldingane frå Lokal Agenda 21-arbeidet
i byane når det gjeld dette området.
Komiteen meiner det
er viktig at sentrale styresmakter legg opp til ein så aktiv
politikk for å sikre miljøet i byar og tettstader
som St.meld. nr. 23 (2001-2002) legg opp til. Komiteen vil
vidare peike på dei tiltaka som ligg i denne meldinga.
Oppretting av miljøsoner i byar og tettstader, koordinering av statlege interesser
i byområde, utarbeiding av modellar for sentrumsdrift og
organisering av byomformingsprosjekt, er tiltak som er omtala i
meldinga.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør
desse tiltaka.
Fleirtalet stør
opp om målsettinga til Regjeringa om at staten går
føre med eit godt eksempel når det gjeld å skape
eit godt bymiljø. Staten eig store eigedomsmassar i dei
store byane, og ved sal eller omregulering av desse områda,
må staten syte for at det inngår i ein heilskapleg
utviklingsplan.
Fleirtalet er positiv til at
Regjeringa vil setje i verk forsøk med miljøsoner
i prioriterte område. Miljøsoner er nærare
bestemte delar av ein by som får tilgang på eit
breitt sett med verkemidlar for å betre luftkvalitet og
dempe støybelastninga. Desse medlemene vil
gjerne vise til dei positive røynslene med miljøsoner
frå Gøteborg som er omtala i meldinga, der det
mellom anna blei innført forbod mot bussar og lastebilar
som ikkje tilfredsstilte bestemte miljøkrav.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at Groruddalen må definerast
som ei miljøsone. I Groruddalen bor det over 120 000 menneske.
Mellom vegar og industritomter har engasjerte bebuarar skapt eit levande
nærmiljø det er godt å vekse opp i. Groruddalen
slit med store miljøproblem. Bustadområde forfell av
helsefarleg luftforureining og støy frå vegtrafikk, trafikkbelastninga
gjennom dalen er stor, og motorvegane skaper fysiske barrierer i
dalen. Vinteren 2001 og 2002 vart det i Groruddalen målt
rekordhøge verdiar av giftgassen NO2,
som var meir eksosforureina enn London. Vidare kjem næringsverksemd
i staden for bustadområde, noko som igjen skaper
grunnlag for trafikkauke.
Desse medlemene vil peike på at
kollektivtilbodet i Groruddalen er nedslitt og gamalt. T-baneavgangane
er uregelmessige, og kollektivtilbodet på tvers av dalen
er så dårleg at mange i staden vel å bruke
bilen, noko som igjen skaper meir luftforureining.
Desse medlemene vil òg
trekkje fram at Groruddalen har mange gamle avfallsdeponi, og område kor
det framleis er usikra miljøgifter. Spesielt i dalbotn er
det mange små usikra fyllingar og deponi.
Desse medlemene vil peike på at årsaka
til miljøproblema i Groruddalen er samansette. Sentrale
styresmakter har medverka til at trafikkbelastninga er stor, og
statsverksemder som NSB og Posten disponerer store areal i dalen. Desse
medlemene vil peike på at det er eit statleg ansvar å ta
del i oppryddinga etter forskjellege statlege engasjement i dalen.
Desse medlemene fremjer på denne
bakgrunn følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
Groruddalen til en miljøsone med spesielle tiltak og virkemidler
for å redusere luftforurensningen, støybelastningen
og andre miljøbelastninger, samt verne om Groruddalens miljøkvaliteter."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti registrerer
at gratis parkeringsplass er mykje brukt som eit ikkje-skattepliktig
frynsegode. Samstundes vert det peika på at subsidiering
av utgifter til kollektivtransport til og frå arbeidsplassen
er skattepliktig. Dette er egna til å skyve delar av transporten vekk
frå kollektivtransport, sjølv i område
kor det finst fullgode kollektivtilbod. Desse medlemene ber difor
Regjeringa setje i verk tiltak som endrar dette slik at gratis parkering
i samband med arbeidsplassen blir eit skattepliktig gode, medan
subsidiering av utgifter til kollektivtransport til og frå arbeidsplassen
blir skattefritt.
Komiteen vil
streka under at det er kommunane og dei regionale styresmaktene
som har hovudansvaret for utviklinga av byområda og tettstadene. Komiteen legg ikkje opp til noko endring
av dette. Komiteen er likevel kjent med
at fortetting og byomforming er krevjande, og at behovet for plankompetanse er
aukande. Vidare er det behov for betre verkemiddel for å planleggje
og gjennomføre planane.
Komiteen er kjent
med at det ofte er skilnad på prosjektlønnsemd
og samfunnsøkonomisk lønnsemd når det
gjeld prosjekt der ein fortettar. Komiteen meiner
at kommunane i større grad bør leggje samfunnsøkonomiske
lønnsemdvurderingar til grunn når ein vurderer
prosjekta.
Komiteen viser til
det arbeidet som er i gang for å revidera plan- og bygningsloven,
og merkar seg at Regjeringa i St.meld. nr. 23 (2001-2002) varslar
ei eiga sak om dette til Stortinget.
Komiteen tek utgangspunkt i at
Regjeringa sitt arbeid med å revidere plan- og bygningslova
vil innebere ei monaleg forenkling. Komiteen meiner
at revideringa må føre til at papirmengde og saksbehandling
skjer etter prinsippet om best mogleg teneste til sluttbrukarane.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har registrert at Regjeringa
vil evaluere dei "Rikspolitiske retningslinjene for å styrke
barn og unges interesser i planleggingen", med tanke på ei
eventuell revidering. Desse medlemene ønskjer
at ei slik revidering blir gjort. Retningslinene har så langt
i liten grad medverka til å sikre barna sine interesser,
sjølv i saker kor konfliktnivået kring barn sine
interesser har vore høgt.
Desse medlemene vil trekkje fram
forsøket på å byggje Sentergata på Furuset
som eit eksempel på at retningslinene ikkje har fungert
etter intensjonen. Sentergata er ein ny veg inn til kjøpesenteret
på Furuset som vil auke luft- og støyforureininga
og øydeleggje eit grøntområde. På tross
av at bygging av Sentergata kjem i konflikt med to barnehagar og
ein ungdomsskule, har ikkje dei "Rikspolitiske retningslinjene for å styrke
barn og unges interesser i planleggingen" ført til at interessene
til barn og unge er høyrt i planleggingsprosessen.
På denne bakgrunn vil desse
medlemene fremje følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa revidere
dei "Rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og
unges interesser i planleggingen", med tanke på å gjere
dei tydelegare og meir forpliktande."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at altfor mange av dei som er busette ved sterkt trafikkerte
vegstrekningar, slit med så vel støy- som luftforureiningsplager,
og at dette har trivnad- og helsemessige konsekvensar. I slike område er
overbygning av vegstrekninga ei løysing, som er brukt,
men i for lite omfang. Desse medlemene meiner det
er viktig å få til fleire slike prosjekt. NBBL seier
at hovudårsaka til at dei ikkje byggjer meir oppe på kulvertar,
er prisen for å tilretteleggje tomta. Å tilretteleggje
for slik bygging vil sjølvsagt òg redusera presset
på å ta i bruk andre verdifulle areal som t.d.
friområde og jordbruksjord.
Desse medlemene meiner difor
det er naudsynt å gå inn med tiltak som kan føre
til at fleire slike prosjekt vert realisert, og ber Regjeringa kome
attende til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast
i samband med budsjettet for 2003.
Desse medlemene fremjer difor
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa, i samband
med budsjettforslaget for 2003, kome med forslag til tiltak som
kan føre til at tomtearealet over sterkt trafikkerte vegar
blir teke i bruk."
Komiteen merkar
seg at Regjeringa uttaler at dei måla og prinsippa for
byutvikling som ligg til grunn for stortingsmeldinga Bedre miljø i
byer og tettstader, St.meld. nr. 23 (2001-2002), òg skal
liggje til grunn for utvikling av politikken innanfor dei andre
sektorane, t.d. i stortingsmeldinga om byrelaterte spørsmål,
som Regjeringa tek sikte på å leggje fram i 2002/2003.
Forslag frå Arbeidarpartiet og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringa koma tilbake til Stortinget med
ein handlingsplan for berekraftig bruk og vern av bynære
marker, som sikrar ei langsiktig og økologisk forsvarleg
forvaltning av bymarkene, og som fremjar fortetting av bystrukturen.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringa ta nye initiativ for å få i gang
bygging av bybanar, og at dette skjer i samband med statsbudsjettet
for 2003.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen gjøre Groruddalen
til en miljøsone med spesielle tiltak og virkemidler for å redusere
luftforurensningen, støybelastningen og andre miljøbelastninger,
samt verne om Groruddalens miljøkvaliteter.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringa revidere dei "Rikspolitiske retningslinjene
for å styrke barn og unges interesser i planleggingen",
med tanke på å gjere dei tydelegare og meir forpliktande.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget med
ein handlingsplan for å sikre den blågrøne
strukturen i byområda våre.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringa leggje helse- og miljøfaglege
kriterium til grunn for revideringa av luftkvalitetsforskriftene.
Dei nye forskriftene må òg innehalde krav om at
alle nye prosjekt/tiltak som vil auke luftforureininga
i allereie belasta område, ikkje kan gjennomførast
utan kompenserande tiltak.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringa, i samband med budsjettforslaget
for 2003, kome med forslag til tiltak som kan føre til
at tomtearealet over sterkt trafikkerte vegar blir teke i bruk.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
St.meld. nr. 23 (2001-2002) - om betre miljø i byar og tettstader - vert å leggje ved protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. juni 2002
Bror Yngve Rahm
leiar |
Ingmar Ljones
ordførar |
Øyvind Vaksdal
sekretær |