17. Inndeling og interkommunalt samarbeid

17.1 Sammendrag

I proposisjonen gjøres det rede for utfordringer som kommunesektoren står overfor som kan møtes med interkommunalt samarbeid og/eller sammenslutning av kommuner. Videre følger en gjennomgang av ulike virkemidler som skal bidra til å stimulere til interkommunalt samarbeid og frivillige sammenslutninger.

Det er en sentral målsetning for Regjeringen å ha velfungerende kommuner som er i stand til å tilby innbyggerne og næringslivet tjenester de er fornøyde med.

Utfordringene i tiden fremover vil bli særlig store for små distriktskommuner dersom de skal kunne opprettholde og videreutvikle sitt velferdstilbud. Problemstillingen er også aktuell for utkantkommuner truet av fraflytting. De vil være helt avhengig av å kunne tilby tilstrekkelige og kvalitativt gode tjenester for å hindre fraflytting, og i enda større grad for å trekke til seg nye innbyggere.

Mulige virkemidler for kommuner som har utfordringer knyttet til å få til et tilfredsstillende tjenestetilbud for sine innbyggere kan være interkommunalt samarbeid eller sammenslutning med andre kommuner. Når det gjelder interkommunalt samarbeid, ønsker departementet en utvikling mot en mer forpliktende form på samarbeidet enn det man ser mellom kommunene i dag. Mangelen på intern beslutningskraft er et viktig ankepunkt mot frivillig interkommunalt samarbeid. Så lenge alle involverte kommuner har vetorett i alle interkommunale samarbeidsorganer, har kommunene en stor utfordring i å få dette til å fungere effektivt. Samtidig er det også grunnleggende viktig at vi har et velfungerende lokalt demokrati der innbyggerne kan stille politikerne til ansvar for de prioriteringer som foretas.

Hva som er den beste strategien for å møte utfordringer på en mest mulig framtidsrettet måte, kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid, er opp til politikerne i den enkelte kommune å ta stilling til. Tvangssammenslutninger fra statens side er ikke noen god vei å gå. Initiativet må komme fra lokalt hold.

Departementet ønsker å legge til rette for frivillig sammenslutning og interkommunalt samarbeid gjennom positive virkemidler som for eksempel støtte til utredninger, inndelingstilskudd som vil sikre kommunene statlige rammeoverføringer på samme nivå som før sammenslutningen, innføring av en overgangsordning for inndelingstilskuddet, kompensasjon for engangskostnader knyttet til sammenslutnings-/omorganiseringsprosessen og regelverksendringer.

I proposisjonen omtales forskningsprosjekter knyttet til interkommunalt samarbeid og oppgaveløsning i forhold til kommunestørrelse.

17.2 Komiteens merknader

Interkommunalt samarbeid og/eller sammenslutning av kommuner kan etter komiteens oppfatning være gode stimulanser for en mer hensiktsmessig organisering i deler av kommunesektoren. Komiteen stiller seg positiv til Regjeringens arbeid for å stimulere til dette gjennom positive virkemidler, og har dessuten merket seg at man bl.a. gjennom ulike prosjekter utvikler metoder og modeller for best mulig samarbeid/sammenslutning. Komiteen mener imidlertid at interkommunalt samarbeid og kommunesammenslåinger må bygge på frivillighet.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å la inndelingstilskuddet opprettholdes i sin nåværende form i de ti første årene etter sammenslutningen, og deretter trappes ned med 1/5 i hvert av de fem påfølgende årene. Videre støtter komiteen at fylkesmannen fra 2003 gis utvidede fullmakter til å støtte utviklingsprosjekter i kommunene. Hva gjelder forslaget om alternativt bruk av ferjetilskudd, viser komiteen til samferdselskomiteens merknader til St.prp. nr. 60 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at Regjeringen ikke går inn for tvangssammenslutning av kommuner, men understreker i St.prp. nr. 64 (2001-2002) at kommunesammenslutninger skal skje frivillig og gjennom lokale initiativ. Disse medlemmervil påpeke at for enkelte kommuner kan sammenslåing med andre kommuner være hensiktsmessig. Likeså kan økt interkommunalt samarbeid for enkelte kommuner være et viktig grep for å yte et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne. Kommunesektoren står i dag overfor betydelige utfordringer. Disse medlemmer vil i den forbindelse både påpeke viktigheten av å tenke nytt og påpeke at hvilken organisering som den enkelte kommune er best tjent med bør besluttes lokalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er for mange små kommune i Norge i dag. Kommunestrukturen må bli mer hensiktsmessig og rasjonell med færre og større kommuner. Dette vil gi stordriftsfordeler og vil representere større produksjonsenheter innen tjenesteproduksjonen som igjen er bedre egnet for konkurranseutsetting. Når fylkeskommunen en gang nedlegges bør også antall kommuner i Norge reduseres. Prinsippet for sammenslåing er allikevel at sammenslåinger skal bygge på frivillighet og ikke tvang. Det gjelder derfor å tilrettelegge for sammenslåing gjennom positive incitamenter. Slike statlige incitamenter kan være å tilby statlig gjeldssanering av kommunenes lånegjeld ved kommunesammenslåing. Et slikt virkemiddel må imidlertid først utredes grundig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med mandat å foreslå konkrete sammenslåinger av kommuner i Norge og samtidig beskrive ulike strategier og virkemidler for en slik prosess. Utvalgets arbeid og innstilling skal danne grunnlaget for en bred offentlig debatt om dagens kommunestruktur, som er ment å gi som resultat en mer hensiktsmessig og tidsmessig kommuneinndeling, bygget på frivillighet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som går ut på å tilby delvis statlig gjeldssanering for kommuner som velger å slå seg sammen frivillig."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen legger til grunn at kommunesammenslutninger vil være nødvendige redskaper i å oppnå kostnadseffektivisering. Disse medlemmer er enig i at omstilling og best mulig ressursutnyttelse er viktig for å få mer tjenesteproduksjon for hver krone fremfor å bruke penger på unødvendig byråkrati. Disse medlemmer slutter seg likevel ikke til Regjeringens strenge krav om effektivisering og viser for øvrig til sine generelle merknader foran. Disse medlemmer viser også til at kommunesammenslutninger må være basert på frivillighet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er sterkt uroa over den politikken kommunal- og regionalministeren gjer seg til talsperson for når det gjeld talet på kommunar i framtida. Denne medlemen merker seg at Regjeringa i St.prp. nr. 64 (2001-2002) slår fast at kommunesamanslutningar skal skje frivillig og gjennom lokale initiativ. Samstundes nyttar statsråden kvart høve til å målbere eit ynskje om 100 færre kommunar i Noreg. Denne medlemen vil peike på at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren i sterk grad bidrar til å presse kommunane inn i samanslutningsprosessar.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ynskjer ein kommunestruktur med rom både for små og store kommunar. Nærleik og oversiktlege einingar gjev gode resultat både med omsyn til tenester og demokratiske deltaking. Desse medlemene viser til NIBR prosjektrapport 2001:19 "Kommunale oppgaver - Hvorfor varierer omfang og kvalitet?". Rapporten slår fast at små kommunar har særs god tenesteutføring.

Desse medlemene meiner omfattande strukturomlegging av kommunestrukturen vil gje uynskte konsekvenser for innbyggarane sine tenestetilbod. Desse medlemene vil peike på at kostnadene ved samanslutningsprosessar kan vere så store at kommunane ikkje kan hente ut ein effektiviseringsgevinst.

Desse medlemene ser at mange små kommunar slit med å kunne tilby faglege utfordrande og attraktive arbeidsmiljø. Desse medlemene er opptatt av at kommunesektoren og i framtida skal ha moglegheit til å rekruttere nødvendig kompetanse.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at desse utfordringane kan løysast gjennom ulike former for interkommunalt og regionalt samarbeid. Denne medlemen vil peike på at dette er eit særs godt alternativ til kommunesamanslutningar.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2003 opprette ein eigen tilskotspost for å fremje interkommunalt samarbeid."