Dokument nr. 8:90 (2001-2002)

1 Innledning

Jeg viser til brev av 26. april med forespørsel om kommentar til de økonomiske virkninger av å frita premie til behandlingsforsikring fra arbeidsgiveravgift og inntektsskatt, som er beregnet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), jf. også Dok. nr. 8:90 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik.

Jeg er enig i at det vil ha positive effekter å innføre en ordning med fritak for beskatning ved arbeidsgivers betaling for behandling av ansatte. Det er imidlertid enkelte svakheter ved forutsetningene som beregningene fra FNH bygger på. FNH overvurderer trolig innsparingsmulighetene knyttet til et slikt forslag. Dette skyldes bl.a. at den faktiske ventetiden for behandling må antas å være betydelig kortere enn hva FNH har lagt til grunn, og at beregningene bygger på arbeidstakere som allerede har slik forsikring. Dette er nærmere omtalt nedenfor.

I et brev til finanskomiteen av 26. april 2002 varslet jeg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om at arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling uten at denne fordelen blir gjenstand for beskatning, verken på arbeidsgivers eller arbeidstakers hånd. I denne forbindelse vil departementet komme tilbake med nærmere beregninger av konsekvenser av forslaget.

2 Om provenytapet av å innføre skattefritak

FNHs beregninger er illustrasjonsmessig basert på at en begrenset andel av de om lag 20 000 som i dag har behandlingsforsikring, får forsikringen betalt av arbeidsgiveren. Dermed blir utgangspunktet galt. Siden dagens forsikrede allerede har fått forsikringen betalt av arbeidsgiver, vil et skattefritak som foreslått gi et provenytap og ingen gevinst. Kun dersom endringen i skattereglene medfører at flere tegner behandlingsforsikring, vil det kunne gi ekstra innsparing i statens utgifter til sykepenger og sykehus. Det er rimelig å anta at en endring i skattereglene vil føre til at flere arbeidstakere får slik forsikring. Det er derfor trolig mer realistisk å ta utgangspunkt i et anslag på nye forsikringsavtaler som følge av at skattereglene endres.

Det offentliges netto provenytap av de allerede forsik­rede vil i følge FNH være om lag 10 mill. kroner som følge av redusert arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Dersom en i stedet legger til grunn at det er 20 000 nye som får slik forsikring, vil det ekstra netto provenytapet være 2 mill. kroner, (10 mill. kroner fratrukket effekten av økt overskudd i bedriftene på 8 mill. kroner1). Samlet vil provenytapet kunne bli 12 mill. kroner. Fradraget på 8 mill. kroner som skyldes effekten av økt overskudd i bedriftene betinger imidlertid at sykefraværet mv. påvirkes slik FNH har forutsatt, jf. avsnitt 3 og 4.

For øvrig har FNH lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,3 pst. Etter gjeldende regler er satsen i de sentrale delene av landet (sone 1) på 14,1 pst., mens gjennomsnittet på landsbasis er om lag 12,6 pst. Virkningen på innbetalt arbeidsgiveravgift er derfor noe overvurdert.

3 Om effekten på sykefraværet

Tall for gjennomsnittlig ventetid er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR). Gjennomsnittlig ventetid pr. 31.12. 2001 var om lag 200 dager. Det er imidlertid viktig å være klar over at slike ventetidstall er usikre og må tolkes med forsiktighet. NPR skriver blant annet på sine internettsider at:

"Ventetid angis også som gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter på listen. Det er da viktig å være klar over følgende: Fordi pasienter uten rett til helsehjelp og langtidsventere er overrepresentert ved opptelling på et gitt tidspunkt, vil gjennomsnittlig ventetid i øyeblikkstallet gi et feilaktig bilde av den reelle ventetid for flertallet av pasienter, d.v.s. gjennomsnitts ventetid for behandlede pasienter er vesentlig kortere enn gjennomsnitts ventetid for de pasienter som står tilbake på ventelisten. Dette står i motsetning til hva man i første omgang skulle tro."

Jeg vil videre minne om ordningen med kjøp av helsetjenester, hvor trygdeetaten kan kjøpe behandlingstiltak for personer som er sykmeldt, under rehabilitering, eller på yrkesrettet attføring og som venter på et helsetilbud. Hensikten med ordningen er å redusere ventetid på behandling, bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidslivet og reduksjon i sykepengeutbetalingene. I forbindelse med "Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv", ble bevilgningen styrket med 30 mill. kroner, jf. St. prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr 1. For 2002 er det til sammen bevilget om lag 120 mill. kroner til dette tiltaket. Ordningen vil i betydelig grad kunne behandle de samme personene som vil være aktuelle for behandlingsforsikring. Behandling som følge av trygdens kjøp av helsetjenester er ikke fordel vunnet ved arbeid og dermed ikke skattepliktig.

Departementet antar derfor at ventetiden for sykmeldte vil være lavere enn for personer som ikke er sykmeldt, og at innsparingspotensialet knyttet til sykefravær for folketrygden dermed vil være lavere enn anslått i notatet fra FNH.

4 Om effekten på sykehuskostnadene

FNH forutsetter at gjennomsnittskostnadene for sykehusbehandling vil være om lag 25 000 kroner pr. innleggelse, og dette er beskrevet som pris for ett DRG-poeng.2 Beløpet er noe i underkant av gjennomsnittskostnadene for sykehusbehandling i Norge. Etter hva departementet kan se, forutsetter FNH at gjennomsnittlig ventetid for behandling er 201 dager, mens personer med slik forsikring i gjennomsnitt vil være tilbake i arbeid allerede innen fem dager.3 Hvis utredning og behandling gjennomføres innen et tidsrom på fem dager, har FNH altså forutsatt at det ikke er nødvendig med ytterligere restituering etter behandlingen. Med en slik forutsetning om behandlingstid og behandlingsomfang, virker det ikke rimelig å anta at gjennomsnittskostnadene ved behandlingen er så høy som lagt til grunn i notatet fra FNH.

1Totale besparelser (inkl. reduserte sykefraværsutgifter) for arbeids­giverne er beregnet til 28 mill. kroner. Med en skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. (og der det legges til grunn at alle foretakene er i skatte­posisjon), vil skatteinntektene i følge FNH være om lag 8 mill. kroner høyere etter en omlegging.

2Alle diagnoser tilordnes et visst antall DRG-poeng avhengig av hvor kostnadskrevende behandlingen er. I St.prp nr. 1 (2001-2002) er det lagt til grunn en kostnad for hvert DRG-poeng på vel 29 000 kroner.

3Antakelsen om at en er tilbake på jobb etter fem dager, underbygges av at sparte sykepenger for arbeidsgiverne er beregnet ut fra fem dagers ­sykmelding i stedet for hele arbeidsgiverperioden. (1 000•(16 - 5)•75 800 000).