Nærings- og handelsdepartementet fremmer
i proposisjonen forslag om fullmakt til departementet i eierskapssaker
vedrørende Raufoss ASA, NOAH Holding AS og Moxy Trucks
AS.
Staten eier i dag 50,3 pst. av aksjene i Raufoss
ASA. Departementet har fullmakt til å redusere statens
eierandel i Raufoss ASA til 34 pst., jf. Innst. S. nr. 154 (1999-2000)
og St.prp. nr. 41 (1999-2000), og Stortingets vedtak 13. april 2000.
Forretningsområdene til Raufoss ASA er i dag bremserørskoblingsprodukter
og aluminium hjuloppheng til bilindustrien samt komponenter og systemer
til vann- og gassindustrien. Viktigste markeder er europeisk nyttekjøretøy-
og personbilindustri.
Resultatutviklingen i Raufoss-konsernet har
i den senere tid vært svak, preget av lav lønnsomhet
og betydelige regnskapsmessige tap. Konsernet har fra og med 1996
hatt 246 mill. kroner i akkumulert underskudd etter skatt. En gjennomsnittlig
kapitalbinding i perioden 1996-2002 på 1 938 mill. kroner
gir en gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet etter skatt p.a.
på -12,7 pst. for samme periode.
Selskapets finansielle situasjon og svake inntjening innebærer
at det er behov for å få på plass en
langsiktig finansiell løsning for selskapet.
Prinsippavtalen med nederlandske Euralcom, målt
til dagens børskurs, priser implisitt egenkapitalen i selskapet
til på noe under 100 mill. kroner, eller i overkant av
90 mill. kroner hensyntatt selskapets egne aksjer. Sammenlignet
med verdiene i 1990 (og i 1996/1997) er verdiene i dag
dermed noe under en åttendedel. Partene er enige om en
verdsettelse av selskapet for salg til i størrelsesorden
400 mill. kroner basert på totalvirksomhetsverdi.
For staten vil realisasjonstapet, sammenlignet
med verdiene i 1990 og dagens børskurs lagt til grunn,
innebære et beregningsteknisk tap på i overkant
av 350 mill. kroner. Nedskrivningen på 80 mill. kroner
i forbindelse med Nammo-transaksjonen kommer i tillegg. Avtalen
er inngått med forbehold om godkjennelse fra bedriftsforsamlingen
med en teknisk og juridisk gjennomgang (due diligence) av Raufoss
ASA.
Departementets forslag til vedtak i proposisjonen innebærer
en fullmakt fra Stortinget til å kunne ta standpunkt til
styrets forslag om vedtak knyttet til salget av virksomhetene i
Raufoss ASA, som etter planen skal behandles på en ekstraordinær
generalforsamling i Raufoss ASA innen utløpet av januar
2003. Styrets opplegg innebærer en ny eierstruktur med
internasjonal vinkling og industriell og finansiell styrke til å videreføre
den vesentligste delen av Raufoss-konsernets aktiviteter. Særlig
viktig er gjennomføringen av selskapets kapitalkrevende
satsing på en chassis-kontrakt med General Motors. En ny
fabrikk på Raufoss er i produksjon og et nytt anlegg i
Canada kommer i produksjon i 2003.
Videre ber departementet om fullmakt til på sikt å avvikle
statens eierskap i den resterende delen av Raufoss-konsernet, etter
plan fra styret, og i samråd med øvrige aksjonærer.
Det må søkes etter nye eiere til noen restaktiviteter,
og gjelds- og garantiforpliktelser vil måtte gjøres
opp. Blant annet krever potensielle miljøforpliktelser
fra tidligere tider en bedre avklaring. Departementet legger til
grunn at staten som aksjonær i Raufoss ASA - som er et
børsnotert allmennaksjeselskap - ikke skal ha andre rettigheter
og plikter enn de andre aksjonærene i selskapet.
Antall ansatte i Raufoss-konsernet er redusert
fra i underkant av 4 000 i 1998 til om lag 782 inneværende år.
Ansettelsesforhold for de ansatte ved Raufoss ASA videreføres
ved virksomhetsoverdragelsene i samsvar med arbeidsmiljølovens
bestemmelser.
Selskapet NOAH Holding AS, tidligere Norsk Avfallshandtering
AS, ble etablert i 1991 av staten sammen med en rekke ledende industribedrifter.
Selskapet ble opprettet som et nasjonalt instrument for å sikre
en tilstrekkelig innenlandsk behandlingskapasitet for spesialavfall,
noe man var forpliktet til etter internasjonale avtaler. NOAH Holding
AS - der staten eier 70,9 pst. av aksjene - har en tid arbeidet
med å reorganisere selskapet og legge forholdene til rette
for introduksjon av nye eiere i virksomheten. Selskapet har anlegg
på Langøya ved Holmestrand og i Brevik, og har
særlig vurdert ulike tiltak for å bedre økonomien ved
anlegget i Brevik som lenge har gått med tap. Styret har
nå inngått en avtale med Norcem AS om salg av dette
anlegget.
I virksomheten i Brevik er det investert i underkant av
400 mill. kroner. Anlegget i Brevik er avhengig av samarbeidet med
Norcem AS. Virksomheten i Brevik har siden etableringen i 1999 gått
med tap. Fra selskapet er prognosene rundt 15-20 mill. kroner i
negativ kontantstrøm fra selskapet pr. år fremover.
Den inngåtte avtalen er betinget av
statens samtykke og godkjennelse i selgers og kjøpers styrer
samt fra NOAHs lånegivere, og nødvendige tillatelser,
herunder fra SFT. Gjennomføringstidspunktet er satt til
1. januar 2003, alternativt 1. mars 2003, dersom dette er nødvendig
for å innhente nødvendige samtykker og tillatelser. Salgssummen
på 25 mill. kroner vil gi et regnskapsmessig tap for NOAH
i regnskapsåret 2002 på 175 mill. kroner. Sett
på bakgrunn av at styret i NOAH ikke ser mulighet for selv å kunne
drive virksomheten økonomisk, og at kontantstrømmen
med dagens modell forventes å være sterkt negativ
også fremover, anser departementet ikke prisen for urimelig.
Brevik-anleggets økonomiske stilling og samarbeidsavtalen
med Norcem innebærer etter departementets vurdering at det
i realiteten ikke vil være andre aktuelle kjøpere
av anlegget.
Styret ser salget som riktig både for
virksomheten, for langsiktig behandlingskapasitet av organisk spesialavfall
i Norge, ut fra hensynet til de ansatte, og av hensyn til aksjonærene.
NOAH Holdings gjenværende virksomhet,
anlegget på Langøya ved Holmestrand for behandling
av uorganisert spesialavfall, har i de senere år hatt gode økonomiske
resultater. Departementet ber om fullmakt til også å avvikle
statens eierskap i holdingselskapet ned mot null, alternativt at
hele eller deler av virksomheten på Langøya selges
til private.
Moxy Trucks AS - der staten eier 49 pst. av
aksjene - har gjennom 2002 hatt stigende produksjon og salg, men
svakere resultater enn forventet. Selskapet har en høy
gjeldsbelastning og er i dag i en prekær likviditetsmessig
situasjon. I februar 2002 ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens
forslag om at løpetiden for den statlige garantien ble
forlenget fram til 31. desember 2002. Begrunnelsen som ble fremført
var at en slik forlengelse ville sikre bedriften nødvendig
finansiering og gi den mulighet til å fullføre
den igangsatte omstruktureringen for å komme over på lønnsom
basis. I proposisjonen fremmes forslag om at departementet får
fullmakt til eventuelt å forlenge løpetiden for
en statsgaranti på 30 mill. kroner for Moxys driftskreditt med
ytterligere ett år, til 31. desember 2003.
Departementet har allerede fullmakt fra Stortinget
til å avvikle statens eierengasjement i Moxy Trucks AS. Det
pågår en prosess for å hente inn ny egenkapital
til selskapet, både i forhold til den andre hovedeieren, Spilka
Gruppen, og i forhold til andre investorer. Vilkårene for
dette er for tiden under drøftelse mellom partene.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli, frå Høgre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen-Eide og Olaf Gjedrem, og frå Senterpartiet, Marit Arnstad, syner til at Regjeringa i proposisjonen skriv at Stortinget i samband med handsaming av eigarskapsmeldinga våren 2002 fikk informasjon om at det kunne bli aktuelt å fremme saker for Stortinget knytt til det statlege eigarskapet i enkeltsaker.
Komiteen minner om at Regjeringa tidlegare har lagt fram ei sak om sal av staten sine aksjar i selskapet Grødegaard AS i tillegg til dei framlegga om nedsal som ligg i denne proposisjonen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, vil i denne samanhengen syne til at fleirtalet i komiteen (alle med unnatak av medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti) la til grunn at eit meir omfattande statleg nedsal må sjåast i samanheng med både den framtidige organiseringa av det statlege eigarskapet og ein plan for å styrkje det private eigarskapet. Fleirtalet vil minne om at det berre i heilt spesielle tilfelle kan verte aktuelt å handsame saker om nedsal før Regjeringa har lagt fram desse planane.
Fleirtalet vil i den samanheng peike på at fleirtalet i komiteen (alle med unnatak av medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti) ved handsaminga av eigarskapsmeldinga uttalte følgjande:
"Flertallet kan ikke se at regjeringa har gitt et fullgodt svar på hvordan en skal få best mulig forvaltning av statens eierinteresser. Flertallet vil derfor be om at det blir satt ned et utvalg for å se på hvordan man på en bedre måte kan organisere det statlige eierskapet. Dette utvalget bør arbeide raskt."
I tillegg vedtok same fleirtal følgjande:
"Stortinget ber Regjeringa setja ned eit hurtigarbeidande utval for å få ein brei gjennomgang med sikte på ei betre organisering og forvaltning av det statlege eigarskapet."
Fleirtalethar vidare merka seg at Regjeringa har nedsett eit offentleg utval, det såkalla "Statseierselskapsutvalget", som skal leggje fram ei offentleg utreiing innan 1. mars 2004. Fleirtalet kan ikkje sjå at dette er hurtigarbeidande. Fleirtalet kan heller ikkje sjå korleis Regjeringa no kan kome attende til Stortinget med ei slik sak innan rimeleg tid. Fleirtalet meiner det er ein utilfredsstillande frist som er sett, og ber difor Regjeringa kome attende til Stortinget med ein plan for betre forvaltning av det statlege eigarskapet slik at Stortinget kan handsama det i løpet av våren 2004, og ein plan for å styrkje det private eigarskapet. Med omsyn til det private eigarskapet bad fleirtalet om at Regjeringa måtte ha ein plan "dels gjennom rammevilkår, dels gjennom samarbeidsløsninger mellom staten og private".
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at delar av norsk næringsliv no er inne i ei nedgangstid, med kraftig avskaling innan deler av norsk industri og anna konkurranseutsett næringsliv.
Denne utviklinga gjev ekstra utfordringar for utforminga av den norske næringspolitikken, og fleirtalet vil understreka at det no er svært viktig å føra ein aktiv politikk for nyskaping, og leggje til rette for kreativitet, idear og nyetableringar.
Komiteen fremmer følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei sak for Stortinget om betre forvaltning av det statlege eigarskapet og ein plan for å styrkje det private eigarskapet, jf. merknadene frå fleirtalet i Innst. S. nr. 264 (2001-2002), slik at Stortinget kan handsama den i løpet av våren 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er et mål både å redusere omfanget av det statlige eierskapet, og forvalte samt organisere det statlige eierskap på en god måte.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det er nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg, statseierskapsutvalget, for å gjennomgå ulike modeller for forvaltning av det statlige eierskapet i enkeltbedrifter.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av å skape rom for mer privat eierskap i Norge, og at en reduksjon av formuesskatten, sammen med andre tiltak for å stimulere eiermiljøer er viktig for å bedre rammebetingelsene for norsk eierskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurranseutsatt næringsliv står overfor betydelige utfordringer knyttet til redusert internasjonal etterspørsel, høy lønnsvekst, høy kronekurs og et høyt rentenivå. Disse medlemmer viser til at dette tilsier en stram finanspolitikk og forbedring av næringslivets konkurranseevne bl.a. gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner slik Regjeringen har fått gjennomslag for i statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen har varslet en egen handlingsplan for en helhetlig innovasjonspolitikk som vil legge til rette for kreativitet, ideer, nyetableringer og næringsutvikling.
Disse medlemmer viser til at et bredt flertall har pekt på at det kan oppstå situasjoner som aktualiserer salg av eierandeler eller utvanning av det statlige eierskapet i enkeltselskaper (jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) og Innst. S. nr. 264 (2001-2002)).
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 39 (2002-2003) følger opp dette, og ber om fullmakter til Nærings- og handelsdepartementet knyttet til statens eierskap i Raufoss ASA, NOAH Holding AS og Moxy Trucks AS.
Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen ba Regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å få en bred gjennomgang med sikte på å få en bedre organisering av det statlige eierskapet. Disse medlemmer er tilfredse med at Regjeringen har fulgt opp dette og nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal legge frem en offentlig utredning innen 1. mars 2004. Disse medlemmer vektlegger at utvalget i tråd med Stortingets forutsetninger foretar en bred og grundig gjennomgang av hvordan det statlige eierskapet kan organiseres og forvaltes bedre. Disse medlemmer mener det er avgjørende at utvalget får den nødvendige tid til å fullføre dette arbeidet på en forsvarlig måte. Det vil samtidig være en ubetinget fordel om utvalgets utredning kan inngå i grunnlaget for den saken Regjeringen skal fremme for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Regjeringen tidligere har ønsket et bedre statlig eierskap, jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at Statseierselskapsutvalget i sitt arbeid utarbeider forslag til hvordan statlige selskaper kan bli mer konkurransedyktige gjennom vektlegging av forsknings- og innovasjons-aktiviteter."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, gjev Regjeringa fullmakt til å vurdere og
eventuelt godkjenne styret sitt forslag til vedtak om sal av verksemda
i Raufoss ASA. Fleirtalet har merka seg at Raufoss
ASA framleis skal vere eit selskap, som mellom anna har garantiansvar
for husleige og forureining knytt til tidlegare avhendingar.
Komiteen har med interesse
registrert planene for opprettelsen av et innovasjonsselskap i Raufossregionen. Komiteen viser
til at det er stor usikkerhet med hensyn til eventuelle salgsgevinster
ved et salg av Raufoss ASA. Komiteen ber derfor Regjeringen
vurdere å delta i opprettelsen av et innovasjonsselskap
i Raufossregionen, og ber om at Stortinget på egnet måte
blir informert om saken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at det er ingen automatisk
motsetning mellom offentlig eie av en bedrift og god bedriftsutvikling.
Som innen privat sektor dreier det seg om engasjerte ansatte, det å levere
produkter som folk trenger, og en konstant og systematisk utvikling
av produkter og tjenester. Som for privat sektor påligger
det offentlige eiere å trekke erfaringer av sitt eierskap,
og foreslå aktive endringer i eierskapet for å rette
på eventuell misledelse, fremfor å selge ut og
bytte eiere.
Disse medlemmer vil vise til
merknad med Arbeiderpartiet i forbindelse med eierskapsmeldinga (Innst.
S. nr. 264 (2001-2002)), hvor det heter:
"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, (…) meiner
at produktspekteret ved Raufoss ASA kan gjera selskapet utsett for
slakting, og er av den oppfatning at denne kompetansen er viktig
for norsk industri. Fleirtalet meiner difor at staten bør
halda fast på ein eigardel på minst 34 pst., og
vil gå imot forslag om ytterlegare fullmakter til nedsal."
Disse medlemmer står
fortsatt inne for de prinsipielle holdningene som ble gitt for åtte
måneder siden, og vil på den bakgrunn gå imot
salget av Raufoss ASA.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at salget av Raufoss ASA ikke innebærer noen
garantier for de ansatte. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunnen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om snarlig å komme
tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som i større
grad enn i dag gir ansatte garantier ved eierskifte."
Disse medlemmer er kjent med
at det ligger store miljøforpliktelser knyttet til utslipp
i Mjøsa. Disse medlemmer ber om at arbeidet
med å rydde opp blir prioritert.
Regjeringa ber om fullmakt til å slutte
seg til styret sitt opplegg for å selja NOAH Holding AS
sitt anlegg på Brevik til Norcem AS. Dette sluttar fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti,
seg til. I tillegg ber Regjeringa om fullmakt til å redusere
sin eigardel i resterande del av NOAH Holding, alternativt at heile
eller delar av verksemda på Langøya ved Holmestrand
vert selt til private.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, kan ikkje sjå at det er sterke
grunnar for å gje fullmakt til dette no, og vil gå imot
dette. Dersom dette skulle bli aktuelt, må Regjeringa kome
attende til Stortinget med ei konkret og betre utgreidd sak.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge
til rette for en positiv selskapsmessig utvikling av NOAH Holding
AS, og slutter seg derfor til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at NOAH Holding ble opprettet som et nasjonalt instrument for å sikre
en tilstrekkelig innenlandsk behandlingskapasitet for spesialavfall, noe
man var forpliktet til etter internasjonale avtaler.
Den norske Bank (DnB), som har vært
rådgiver for Regjeringen i saken, argumenterer imidlertid
ut ifra helt andre hensyn i saken, nemlig bedriftslønnsomhet
i et gitt marked: "Vår konklusjon er primært basert
på den svake lønnsomheten og vår vurdering
er at det på bakgrunn av fremtidig marked, konkurranse
og andre underliggende forhold, er små muligheter for å få til
en fremtidig avkastning for selger" (fra St.prp. nr. 39 (2002-2003)).
Regjeringen selger altså med grunnlag i at dette er et
selskap med liten fremtid og problematiske underliggende forhold. Disse
medlemmer mener at kriteriene DnB og dermed Regjeringen
legger til grunn, er feilaktige. NOAH ble etablert for å sikre innenlands
behandling av spesialavfall iht. internasjonale avtaler, ikke primært
for å sikre en "fremtidig avkastning for eierne" - selv
om dette heller ikke ser ut til å være noen umulighet,
i og med at selskapet nå selges til private for 25 mill.
kroner. Videre er det et spørsmål hvordan det
i hele tatt er mulig å få solgt noe som påstås å "ikke
ha noen fremtid", langt mindre å finne en pris på en
slik bedrift. Hva gjelder de "underliggende forhold" som DnB peker
på, er det vanskelig å se at dette skal være
noe annet enn det statlige eierskapet som i seg selv vurderes som
en brems for videre utvikling. Disse medlemmer vil
derfor igjen understreke at det er ingen automatisk motsetning mellom offentlig
eie av en bedrift og god bedriftsutvikling, men at som innen privat
sektor dreier utvikling av statseide bedrifter seg om engasjerte
ansatte, det å levere produkter som folk trenger, og en
konstant og systematisk utvikling av produkter og tjenester.
Disse medlemmer går
på dette grunnlaget imot salget av NOAH.
Det pågår ein prosess for å hente
inn ny eigenkapital til selskapet. Regjeringa ber om fullmakt til å forlenge løpetida
for en statsgaranti på 30 mill. kroner for Moxys driftskreditt
til 31. desember 2003.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, gjev fullmakt
til ei slik mellombels løysing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av St.prp. nr. 68 (1990-1991) AS Olivin. Erverv
av eierinteresser i Moxy-prosjektet. Fremskrittspartiet motsatte
seg at det statlige gruveselskapet AS Olivin skulle engasjere seg
i et høyteknologiselskap med produksjon av anleggsmaskiner. Dissemedlemmer vil
videre minne om at de ved behandlingen av St.prp. nr. 46 (2000-2001)
og St.prp. nr. 37 (2001-2002) gikk imot de foreslåtte garantier
for driftskreditt.
Disse medlemmer mener at det
bør være en oppgave for private selskaper å sikre
de nødvendige midler til selskapet basert på bedriftsøkonomiske
kriterier. Dissemedlemmer vil på denne
bakgrunn motsette seg Regjeringens forslag om en forlenget garanti
for driftskreditt.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om at Statseierselskapsutvalget i sitt arbeid utarbeider forslag til hvordan statlige selskaper kan bli mer konkurransedyktige gjennom vektlegging av forsknings- og innovasjonsaktiviteter.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om snarlig å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som i større grad enn i dag gir ansatte garantier ved eierskifte.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei sak for Stortinget om betre forvaltning av det statlege eigarskapet og ein plan for å styrkje det private eigarskapet, jf. merknadene frå fleirtalet i Innst. S. nr. 264 (2001-2002), slik at Stortinget kan handsama den i løpet av våren 2004.
II
Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å slutte seg til styrets opplegg for salg av aktiviteter i Raufoss ASA til Euralcom B.V., på i hovedtrekk de vilkår det er redegjort for i proposisjonen.
Nærings- og handelsdepartementet gis videre fullmakt til å avvikle statens eierinteresser i det gjenværende Raufoss-selskapet.
III
Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å slutte seg til styrets opplegg for salg av anlegget til NOAH Holding AS i Brevik, til Norcem AS, på i hovedtrekk de vilkår det er redegjort for i proposisjonen.
Nærings- og handelsdepartementet gis videre fullmakt til å redusere statens eierandel i NOAH Holding AS ned mot null; alternativt at hele eller deler av virksomheten på Langøya selges til private.
IV
Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å forlenge garanti for en driftskreditt på 30 mill. kroner til Moxy Trucks AS. Garantifullmakten utløper 31. desember 2003.
Oslo, i næringskomiteen, den 23. januar 2003
Olav Akselsen
leiar og ordførar |
Ivar Kristiansen
sekretær |