Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen
John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Liv Skaaheim, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, merker seg at Regjeringen i St.meld.
nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett foreslår følgende
retningslinjer for trygdeoppgjøret:
"Etter drøftingar på førehand
med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for
Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa
av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.
Siktemålet
for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon
ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for
yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål
som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske
opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntekstutvikling i
reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga
dei seinaste åra.
Venta inntektsutvikling
for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera
for offentlege tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje
med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling
for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve
som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet.
Materialet skal også vise korleis inntekts-utviklinga
har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinere åra.
Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området
og for offentlege tilsette og for lønnstakarar i alt baserast
mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det
tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera."
Komiteen merker seg at dette
innebærer at Regjeringen foreslår følgende
tillegg til retningslinjene:
"Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling
i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga
dei seinaste åra."
Komiteen merker seg at Regjeringen
legger opp til at de foreslåtte retningslinjene legges
til grunn for gjennomføring av årets oppgjør.
Komiteen viser til at Stortinget
ved behandlingen av Innst. S. nr. 272 (2001-2002) om trygdeoppgjøret 2002
fattet følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene
for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik at Stortinget
kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret
2003."
Komiteen konstaterer at Regjeringen
fastslår at Stortinget er gjort kjent med at Regjeringen
tidligere planla at det skulle fremmes en sak om vurdering av retningslinjene
for trygdeoppgjøret i mars 2003.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
likevel velger å legge fram denne vurderingen som del av
Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringen dermed ikke
følger opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.
S. nr. 272 (2001-2002) om trygdeoppgjøret 2002.
Flertallet viser til behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), sosialkomiteens innstilling vedrørende
statsbudsjettet for 2003, der Stortinget fattet følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd
med lønnsutviklingen for yrkesaktive."
Flertallet konstaterer at Regjeringen
gjennom sitt forslag til retningslinjer for trygdeoppgjøret
ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, og at Regjeringen i stedet velger å beholde
formuleringen "ei inntektsutvikling om lag
på linje med utviklinga for yrkesaktive".
Flertallet fastholder at lønnsutviklingen
for pensjonister skal være minst på linje
med utviklingen for yrkesaktive, og at retningslinjene skal
presisere dette.
Flertallet mener at en underregulering
best kan unngås ved at drøftingene tar utgangspunkt
i et justert grunnbeløp der siste års differanse
mellom forventet og reell lønnsutvikling er etterregulert.
Til grunn for beregningen av etterreguleringen legges Det tekniske beregningsutvalgets årlige
rapport om grunnlaget for inntektsoppgjøret. Ved drøftingene
legges forventet lønnsvekst for alle grupper ("lønnstakere
i alt") kommende år til grunn, slik det framkommer i Regjeringens
forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Flertallet vektlegger at det
er lønnsutviklingen for alle grupper ("lønnstakere
i alt") som skal legges til grunn for beregningen, fordi det finnes
pensjonister fra alle lønnstakergrupper. Lønnstakere
samlet vil også etter flertallets syn bedre
speile forventet og reell lønnsutvikling enn om en selektert
gruppe velges som sammenligningsgruppe.
Flertallet mener imidlertid at
spesielle forhold skal hensyntas. Med "spesielle forhold" menes
her en lønnsutvikling for enkeltgrupper som ikke bare skyldes et
rent lønnstillegg, men også endrede oppgaver eller endret
arbeidstid, og som dermed medfører at en sammenligning
av lønnsutviklingen mellom de årene der forutsetningene
ble endret, får redusert relevans.
Ved at etterslepet tas inn ved oppstart av drøftingene, vil
det i ettertid ikke kunne reises tvil om hvilken del av reguleringen
av grunnbeløpet som skyldes etterregulering, og hvilken
del som skyldes regulering basert på forventet lønnsvekst.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Retningslinjene for trygdeoppgjøret
endres slik at de lyder:
Etter drøftingar på førehand
med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for
Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt
1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa skal vere å gi
pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje
med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve,
og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt
til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget
elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling
for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter
justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell
lønnsauke siste år.
Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir
fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar
i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser
kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og
andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga
av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis
inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år
og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive
i alt baserast påmateriale
om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet
for inntektsoppgjera."
Flertallet mener at de av komiteen
foreslåtte retningslinjer også skal legges til
grunn ved trygdeoppgjøret for 2003, slik at grunnbeløpet
justeres for etterslepet fra 2002 til 2003, og flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved trygdeoppgjøret 2003
legge til grunn retningslinjene slik de er endret ved behandlingen
av St.meld. nr. 32 (2002-2003) jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003)."
Flertallet viser også til
at Stortinget under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)
gjorde følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet
fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret
i 2003."
Flertallet legger til grunn at
Stortingets vedtak dermed innebærer at det etterslep som
i år skal tas igjen før trygdeoppgjøret
finner sted, består av to komponenter:
Flertallet legger til grunn at
0,6 prosent av etterslepet fra 2001 ikke ble tatt inn ved oppgjøret
i 2002. Flertallet legger videre til grunn at kostnaden
for dette i 2003 er 572 mill. kroner, jf. brev av 26. mai 2003 fra
arbeids- og administrasjonsministeren.
Flertallet vil bemerke at dette
innebærer full etterregulering av grunnbeløpet
minst på linje med lønnsveksten med virkning fra
og med 2001 og med retningslinjer som sikrer det samme ved kommende oppgjør.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti legger til grunn at denne saken
dreier seg om retningslinjene for oppgjøret i 2003 og kommende
oppgjør. De nåværende retningslinjene
ble vedtatt av Stortinget i 1999 og var i samsvar med Regjeringens
forslag, jf. St.meld. nr. 1 (1999-2000). Det er etter disse
medlemmers syn retningslinjene som vil være Stortingets
viktigste redskap for å legge føringer for de årlige
trygdeoppgjørene. Ved de årlige oppgjørene
vil Stortinget ta stilling til om retningslinjene er fulgt. Dette
er med på å sikre drøftingsinstituttet
mellom pensjonistenes organisasjoner og Regjeringen og en naturlig
arbeidsdeling mellom storting og regjering.
Disse medlemmer mener at flertallet
undergraver drøftingsinstituttet gjennom å i denne
saken legge detaljerte instrukser om oppgjøret i 2003.
På den måten foregriper stortingsflertallet de
drøftingene som skal gjennomføres med pensjonistorganisasjonene. Disse
medlemmer er skuffet over at det ikke var mulig å komme
frem til en bred politisk enighet om retningslinjene for trygdeoppgjøret.
Dette ville ha gitt pensjonistene trygghet og forutsigbarhet i forhold
til hvordan den årlige reguleringen skulle foregå.
Erfaringene fra de siste oppgjørene
er at spørsmål knyttet til begrepene "om lag på linje
med" og hvordan etterslepet skal håndteres, har vært
de fremtredende diskusjonstemaene i forbindelse med Stortingets behandling
av de årlige trygdeoppgjørene. Disse medlemmer mener
derfor at det på dette området er behov for en
ytterligere presisering og vil vise til komiteens merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2002-2003):
"Komiteen understreker Stortingets uttalte målsetting
om at pensjonsnivået skal følge inntektsutviklingen
i samfunnet og nødvendigheten av at grunnbeløpet reguleres
i takt med dette."
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
den delen av retningslinjene som er knyttet til reguleringsåret, endres
fra: "Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar
med folketrydpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje
med utviklinga for yrkesaktive …" til "Siktemålet
for reguleringa skal vere å gi pensjonistene med folketrygdpensjon
ei inntektsutvikling på linje med utviklinga for yrkesaktive
...".
Disse medlemmer viser til at
dagens retningslinjer ikke omtaler etterregulering ut over at det
i bakgrunnsmaterialet skal vises hvordan utviklingen har vært
de seneste årene. Disse medlemmer vil derfor
vise til Regjeringens forslag i St.meld. nr. 2 (2002-2003) der det
foreslås følgende tillegg til retningslinjene:
"Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling
i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga
de seinaste åra."
Disse medlemmer mener at det
i forbindelse med trygdeforhandlingene også skal tas hensyn
til eventuelt etterslep fra regulering av grunnbeløpet året før.
Eventuelt etterslep vil fremkomme som avvik mellom faktisk vekst
i grunnbeløpet og faktisk lønnsvekst slik det
framgår av rapporten til det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene, korrigert for spesielle forhold. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Retningslinjene for trygdeoppgjøret
endres slik at de lyder:
Etter drøftingar på førehand
med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for
Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt
1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa skal vere å gi
pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling på linje med
utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og
mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det
inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal
liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i
reguleringsåret etter justering av grunnbeløp
for siste års differanse mellom faktisk vekst i grunnbeløpet
og faktisk lønnsvekst. Det skal korrigerast for særlege
tilhøve.
Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir
fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar
i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser
kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive byggjer på og
andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga
av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis
inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år
og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive
i alt baserast mellom anna påmateriale
om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet
for inntektsoppgjera."
Disse medlemmer mener at med
disse presiseringene i retningslinjene vil Stortinget sikre at pensjonsnivået
følger inntektsutviklingen ellers i samfunnet og at det
blir lettere for Stortinget å ta stilling til om Regjeringen
ved de årlige drøftingene om trygdeoppgjøret
har følgt opp Stortingets retningslinjer.
Disse medlemmer mener at de foreslåtte
retningslinjer også skal legges til grunn ved trygdeoppgjøret
for 2003, men er samtidig innforstått med at oppgjøret
for 2003 må forankres i det inntektspolitiske samarbeidet
med partene i arbeidslivet og erklæringen fra Kontaktutvalget
22. januar 2003 om inntektsoppgjørene i 2003. Det er i
samsvar med gjeldende retningslinjers henvisning til det inntektspolitiske
opplegget.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2003
(Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)) ble følgende forslag
vedtatt i Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet
fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret 2003."
Disse medlemmer viser til at
dette vedtaket om å kompensere et etterslep fra 2001-oppgjøret
er basert på organisasjonenes framstilling av oppgjøret
og protokolltilførselen hvor partene er enige i at organisasjonene
la til grunn 4 prosent lønnsvekst fra 2000 til 2001. Dette
skyldes at den daværende arbeiderpartiregjeringen valgte å fremskynde
drøftingene med pensjonistorganisasjonene slik at disse
ikke kjente til Regjeringens anslag om lønnsveksten i Revidert
nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener at en ikke
skal legge opp til en særskilt regulering av folketrygdens
grunnbeløp i forkant av årets trygdeoppgjør.
Det legges vekt på at pensjonsreguleringen skjer i trygdeoppgjøret
- etter drøfting med pensjonistorganisasjonene. Men på grunn
av at det er skapt uro omkring dette spørsmålet, finner disse
medlemmer å legge til grunn at Regjeringen gir
et tillegg i grunnbeløpet i samsvar Stortingets vedtak
om å ta igjen etterslepet fra trygdeoppgjøret
i juni 2002 før trygdeoppgjøret. Økningen
kommer i tillegg til den ordinære G-reguleringen for 2003
og vil dermed gjøre opp for diskusjonen om etterslep som
oppsto som følge av Stoltenberg-regjeringens håndtering
av oppgjøret i 2001. På denne måten etableres
2001 som et startår for de nye retningslinjene knyttet
til beregningen av etterslepet. Med de endringene som disse
medlemmer foreslår i retningslinjene, vil en derfor
fra og med 2001 sikre at pensjonistene følger den samme
inntektsutviklingen som andre grupper.
Disse medlemmer viser til at
inndekningen av trygdeoppgjøret vil skje på vanlig
måte gjennom fremleggelse av proposisjon om trygdeoppgjøret
og slik at eventuelt behov for tilleggsfinansiering dekkes inn i forbindelse
med sluttbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
følgende til grunn for beregning av etterslepet ved årets
oppgjør: Ved trygdeoppgjøret i 2001 var forventet
lønnsvekst 4 prosent. Trygdeoppgjøret i 2001 innebar
en regulering av grunnbeløpet på 4,6 prosent ut
fra en antatt lønnsvekst på 4 prosent, slik at
resterende 0,6 prosent var en etterregulering for noe av tidligere års
etterslep. Den reelle lønnsveksten ble på 4,8
prosent fra 2001 til 2002. Ved trygdeoppgjøret i 2002 ble
det så vedtatt en regulering av grunnbeløpet på 5,2
prosent ut fra en forventet lønnsutvikling på 5
prosent. Dette innebar at 0,6 prosent av etterslepet fra 2001 ikke
ble tatt inn ved oppgjøret i 2002.
Før årets oppgjør
foreligger en lønnsvekst mellom 2002 og 2003 på 5,7
prosent. Regjeringen la ved trygdeoppgjøret i 2002 en forventet
lønnsvekst på 5 prosent til grunn (differanse
0,7 prosent).
Etterreguleringen for 2001 baseres på vedtatt
grunnbeløp i 2001 som var 51 360 kroner. 0,6 prosent svarer til
en etterregulering på 308 kroner.
Ved etterreguleringen for 2002 må først
etterregulering for 2001 legges til vedtatt grunnbeløp
i 2002 som var 54 170 kroner. Når etterreguleringen for
2001 tas inn, blir justert grunnbeløp for 2002 54 408 kroner
(54 170 kroner pluss 308 kroner). Til dette justerte grunnbeløpet
legges så en prosentvis etterregulering på 0,7 prosent
for 2002 (381 kroner). Denne legges til justert grunnbeløp
for 2002 (54 408 kroner), noe som medfører at grunnbeløpet
som legges til grunn ved årets drøftinger skal
være 54 789 kroner (54 408 kroner pluss 381 kroner).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at det blant norske pensjonister
er en forventning om at en vil få etterbetalt den underregulering
av grunnbeløpet som fant sted i perioden 2001-2002. Denne
underreguleringen er det etter disse medlemmers mening
mest naturlig at en etterbetaler så raskt som det er praktisk mulig,
slik at underreguleringen blir gjort opp med pensjonistene en gang
for alle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
"Grunnbeløpet som legges
til grunn som utgangspunkt for trygdeoppgjøret 2003, er
54 789 kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2003 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2600 | 75 (ny) | Etterbetaling av underregulering
av grunnbeløpet i 2001-2002,
overslagsbevilgning, bevilges med | 858 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet en rekke ganger i forbindelse med bl.a.
flere trygdeoppgjør har fremmet forslag om å endre
retningslinjene for trygdeoppgjøret slik at grunnbeløpet
skal reguleres minst på linje med lønnsutviklingen
i samfunnet. Disse medlemmer vil derfor uttrykke
sin tilfredshet med at komiteens flertall nå endrer retningslinjene for
trygdeoppgjøret i tråd med disse medlemmers ønske.