Det uttales at kunnskapsgrunnlaget for å anslå kortsiktige
og langsiktige økonomiske effekter av satsinger på forebyggingsfeltet
er for svakt. Regjeringen vil derfor generelt legge vekt på å styrke
kunnskapsgrunnlaget for en sterkere satsing på forebyggende tiltak.
Dette vil skje gjennom en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser
innen forvaltningen og gjennom en prioritering av forskning på effekter
og tiltakenes kostnad og nytte.
Meldingen varsler også en utvikling
av egne ressursmiljøer innen forvaltningen for å ivareta
nasjonale satsinger på bl.a. helsekonsekvensutredninger
og i forhold til sosiale ulikheter i helse. Økonomiske
konsekvenser som måtte følge av disse satsingene
i tillegg til interne omprioriteringer, vil Regjeringen komme tilbake
til i de årlige budsjettene.
For å bedre kunnskapsgrunnlaget foreslås
en økt forskningsinnsats særlig innen områdene
kosthold, fysisk aktivitet, kvinners helse, psykisk helse og sosial
ulikhet i helse. Det vil dels være aktuelt å vri
forskningsinnsatsene mot disse prioriterte områdene,
og i tillegg legge opp til en prioritering av disse innenfor den
pågående opptrappingen av forskningen innenfor medisin
og helse etter St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et veiskille.
I tillegg vil Regjeringen styrke kunnskapsoppsummeringen ved omprioritering
og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser innen forvaltningen.
På en del områder er det varslet
betydelige satsinger, noe som over noe tid vil kreve økt
ressursinnsats. Et tilbud til alle skoler om en frukt og grønt-abonnementsordning,
vil over tid ha en kostnad på rundt 70 mill. kroner årlig.
Også den varslede opptrappingen knyttet til helsestasjoner
og skolehelsetjenesten og forslaget om stimuleringsmidler til regionale/lokale
partnerskap for folkehelsearbeid, vil Regjeringen komme tilbake
til i forbindelse med de årlige budsjettene. Når
det gjelder partnerskap, vil Regjeringen samtidig vurdere en annen
bruk av eksisterende tilskuddsmidler til dette formålet.
Det varsles også at Regjeringen vil
vurdere ytterligere vektlegging av tilretteleggingstiltak for økt
fysisk aktivitet, bl.a. innen transport- og idrettspolitikken. Det uttales
at prioriteringer og konkrete bevilgninger vil tilpasses budsjettsituasjonen
det enkelte år.
Komiteen tar Regjeringens
planer om økonomi og administrasjon til etterretning og
ber den om å komme tilbake med mer detaljert fremstilling
når tiden er inne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, legger til grunn at Regjeringen følger
opp tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003) gjennom de årlige
statsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det ikke vil være mulig å få til
en rask og økt satsing på forebyggingsarbeidet
i kommuner, fylker og helseforetak uten at det gis økonomisk
handlingsrom for slik satsing. Økt innsats i samarbeid
med frivillige organisasjoner og særlig idrettsorganisasjonene
er heller ikke mulig bare ved en omprioritering av eksisterende midler. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen følge opp meldingens
satsingsområder med en økonomisk handlingsplan.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
opp tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003) og Dokument nr. 8:18 (2002-2003)
med en egen økonomisk handlingsplan."
Disse medlemmer vil understreke
at det totale samfunnsregnskapet vil ha store fordeler av en økt innsats
på rehabiliterings- og forebyggingsfeltet. Et samfunn med
mindre sykdom, skader og uførhet gir så store
innsparinger at det nå må prioriteres mye sterkere til
forebygging, som må kunne sies å være
"investering til inntekts ervervelse" både for samfunnet
og enkeltmennesket. Etter disse medlemmers mening
må det gjelde i utbyggingen av samfunnet når det
gjelder bl.a. boligpolitikken, hensynet til skole- og fritidstilbud og
samferdselssektoren, og for eksempel også i skatte- og
avgiftspolitikken i forhold til hva som gavner og stimulerer til
et triveligere og sunnere samfunn.