Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at dokumentet er oversendt finansminister Per-Kristian Foss til uttalelse den 2. oktober 2003. Hans svarbrev av 9. oktober 2003 følger som vedlegg til denne innstilling.

Komiteen ser det som svært viktig at Norge har et moderne og internasjonalt konkurransedyktig regelverk for å hindre økonomisk kriminalitet og uetisk adferd i næringslivet. Komiteen mener det er av stor betydning for verdiskapning og sysselsetting at kontrollmekanismene i næringslivet fungerer effektivt, og at aktørene i finansmarkedet og i revisjonsbransjen utfører tjenester i henhold til høy etisk og forretningsmessig standard.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, finner det tilfredsstillende at departementet arbeider aktivt på flere fronter med å oppdatere og forbedre regelverket, både med utgangspunkt i erfaringer fra det norske markedet og med utgangspunkt i den utvikling som skjer på feltet internasjonalt. Når det gjelder de konkrete forslag fremmet i Dokument nr. 8:129 (2002-2003) vil mye av det pågående arbeidet berøre de problemstillinger som er tatt opp, og det er naturlig at eventuelle lovendringsforslag knyttet til dette behandles av Stortinget når dette fremmes på egnet måte.

Når det gjelder forslag 1, viser komiteen til at bestemmelsene i gjeldende regelverk om ytelser og lån til ledende personer mv. nylig er blitt vurdert i forbindelse med regnskapsutvalgets evaluering av regnskapsloven, og at utvalget foreslår presiseringer i regnskapsloven hvor gjeldende forståelse av loven kan være noe uklar eller praksis noe uensartet. Komiteen viser til at regnskapsutvalgets utredning NOU 2003:23 er sendt ut på høring, og til at departementet vil legge frem standpunkt til forslagene i en odelstingsproposisjon. Komiteen vil ta stilling til utvalgets ulike forslag i forbindelse med behandling av denne odelstingsproposisjonen.

Når det gjelder forslag 2, viser komiteen til endring i forskrift av 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer som ble gjort 19. desember 2002. Endringene innebærer blant annet at samarbeidende foretak ikke kan utføre rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet eller objektivitet. Revisors egen adgang til å yte rådgivningstjenester er regulert i revisorlovens § 4-5 første ledd, hvor det heter at revisor som reviderer årsregnskap for en revisjonspliktig ikke kan utføre rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Komiteen viser til at EU-kommisjonen i mai 2003 offentliggjorde en ti-punkts aksjonsplan for regulering av revisjon, hvor det blant annet drøftes å ta inn nye bestemmelser om revisors uavhengighet. Et punkt i denne planen er en modernisering av 8. selskapsrettsdirektiv, hvor det blant annet drøftes å ta inn bestemmelser om revisors uavhengighet. Komiteen viser også til temabasert tilsyn med de største revisjonsselskapene utført av Kredittilsynet vinteren 2002-2003, som avdekket en rekke kritikkverdige forhold i sammenheng med tjenester tilbudt av samarbeidende selskap.

Etter flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, sin oppfatning, er det viktig å sikre revisors uavhengighet. Samtidig er det lang tradisjon for at revisor yter rådgivningstjenester til revisjonsklienter med utgangspunkt i at revisor besitter stor kompetanse om selskapet og derfor trenger mindre tid og ressurser til å sette seg inn i de problemstillinger rådgivningen knytter seg til. Det er viktig for små- og mellomstore selskaper og selskaper i etableringsfasen at regelverket er tilpasset slik at rådgivningstjenester som ikke er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet eller objektivitet, fortsatt kan tilbys. Flertallet mener det er et viktig hensyn i den videre utviklingen av regelverket om revisjon at dette ikke hindrer et tilbud om rådgivningstjenester som i dag fungerer godt for bedriftene. Flertallet imøteser derfor departementets vurdering av Kredittilsynets rapport og forslag til forskriftshjemmel bl.a. om revisors rådgivning, og deler vurderingen av at det er hensiktsmessig å foreta en slik evaluering når arbeidet med moderniseringen av 8. selskapsrettsdirektiv er sluttført i EU.

Når det gjelder forslag 3, viser komiteen til beskrivelse og drøftelse av rettstilstanden i brevet fra departementet av 9. oktober, og til at departementet har fått opplyst at Kredittilsynet i flere saker har vurdert verdipapirforetakenes analyseproduksjon opp mot bestemmelsen om god forretningsskikk. Komiteen viser også til EUs Markedsmisbruksdirektiv og til utfyllende bestemmelser til dette som forventes vedtatt i desember 2003 og i juni 2004. Komiteen ser det som positivt at Kredittilsynet har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med implementering av direktivet i Norge og imøteser at departementet følger opp dette arbeidet i egnet form for å sikre Norge et oppdatert og hensiktsmessig regelverk for verdipapirforetakenes analyse- og rådgivningsvirksomhet. Komiteen mener utfordringer knyttet til mulige interessekonflikter er viktig, og ser positivt på at meglerbransjen selv har utarbeidet regler om forholdet mellom corporate- og analyseavdeling, jf. Norges Fondsmeglerforbunds anbefaling nr. 1/2003.

Når det gjelder forslag 4, viser komiteen til at revisor etter revisorloven § 6-1 fjerde ledd annet punktum i dag uten hinder av taushetsplikt kan underrette politiet dersom det i forbindelse med revisoroppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Det vises også til at ny hvitvaskingslov pålegger revisor rapporteringsplikt til ØKOKRIM i de tilfeller revisor har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte fra en straffbar handling etter straffeloven § 147 a eller § 147 b. For øvrig vises til kredittilsyns­loven § 3a. Komiteen viser til at departementet har bedt Kredittilsynet om en vurdering av forslag fra ØKOKRIM i brev 29. september 2003 om å endre revisorloven § 6-1 fjerde ledd annet punktum, slik at revisor pålegges en plikt til å underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Komiteen ser positivt på at departementet vil sende forslag til endring av revisorloven på høring.

Når det gjelder forslag 5, viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, til at uttalelse fra Justisdepartementet i brev av 7. oktober 2003 om at reglene om såkalt utvidet inndragning i straffeloven § 34a synes å ivareta de hensyn som forslag 5 tar sikte på.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:129 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Øystein Djupedal og Ågot Valle om tiltak mot økonomisk kriminalitet og uetisk atferd i næringslivet - vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet vil minne om at finanskomiteen i Innst. O. nr. 3 (2000-2001) om børsloven tok opp spørsmålet om behovet for å opprette et eget aksjetilsyn i første rekke for å hindre at småaksjonærer blir svindlet. Anmodningen fra komiteens flertall om at departementets vurdering ble lagt fram for Stortinget på egnet måte, er ikke etterkommet. Disse medlemmer vil vise til at Sverige i år har endret sitt lovverk slik at aksjekjøp er å regne som et forbrukerkjøp når kjøper er en person. Dette innebærer at kjøper har et særskilt rettvern med bl.a. en viss angrefrist. I Danmark har man nylig opprettet et Selskapstilsyn for unoterte selskaper som bl.a. skal godkjenne alle prospekter for aksjetegning. Disse medlemmer mener det er behov for både å redusere risikoen for å bli svindlet på aksjemarkedet, og gripe inn overfor de som svindler. Det er derfor nødvendig med en grundig gjennomgang av de kontrollordninger som finnes for dette formålet, og en vurdering av om et aksjetilsyn trengs for å verne om småaksjonærenes interesser i aksjemarkedet. For næringslivet er det nå viktig å bygge opp ny tillit til aksjesparing blant vanlige forbrukere, noe som taler for at det trengs en instans ved siden av dagens kontrollinstanser. Det er naturlig å tenke seg at et aksjetilsyn med hovedfokus på småaksjonærer kan knyttes opp mot Forbrukerrådet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram en egen sak om behovet for å opprette et eget aksjetilsyn for å verne om småaksjonærenes interesser i aksjemarkedet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er nødvendig i tillegg til strengere og klarere lovregler å ha en gjennomgang av de kontrollordninger og straffereaksjoner som trengs. Disse medlemmer mener det i den forbindelse må vurderes i hvilken grad idømte eller avtalte erstatninger som følge av mangelfulle og villedende analyser eller revisjonsrapporter skal kunne dekkes av forsikringsordninger eller trekkes fra på skatten. Det vises til at det er fremmet krav på erstatninger mot revisor i Finance Credit-saken på milliardbeløp, og at det aktuelle revisorfirma ifølge media mener å kunne få dette dekket av forsikringen. Disse medlemmer viser også til at man i USA har lovbestemmelser som gjør det umulig å velte de økonomiske følger av denne type handlinger over på skattebetalerne eller andre kunder i samme forsikringsselskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på flere av de signaler som er gitt i brev fra finansministeren av 9. oktober 2003. Disse medlemmer viser særlig til at finansministeren vil sende forslag om endring av revisorloven på høring. Disse medlemmer mener imidlertid det er behov for å gå lenger enn det som synes å være Regjeringens intensjoner i forhold til flere av forslagene i Dokument nr. 8:129 (2002-2003). Disse medlemmer vil understreke betydningen av å legge noen prinsipielle føringer for det videre arbeidet. Det økte fokus på uetisk adferd i næringslivet og de skandaler som er avdekket i norsk næringsliv de siste månedene, synliggjør et klart behov for politisk handling, og aktualiserer de framlagte forslagene.

Disse medlemmer viser til at de ulike omtalte innstramminger, og forslag til innstramminger i lov­verket når det gjelder revisors uavhengighet, alle legger opp til ulike skjønnsbaserte vurderinger av hva som kan reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Disse medlemmer viser til at det nylig er avslørt at Statkraft har latt samme selskap utføre både selskapets eksterne revisjon av årsregnskapet og interne revisjons- og rådgivningsoppgaver. Kredittilsynets temabaserte tilsyn med de største revisjonsselskapene har som nevnt i finansministerens svarbrev også avdekket kritikkverdige forhold. Disse medlemmer ser dette som et tydelig tegn på at gjeldende regelverk ikke er klart nok. Disse medlemmer er enig i finansministerens understrekning av at små og mellomstore bedrifter ofte er i en ressursmessig situasjon som gjør det hensiktsmessig å kunne bruke selskapets revisor som rådgiver i tilknytning til visse spørsmål. Det aktuelle forslaget om forbud mot blandede roller gjaldt imidlertid større selskaper. Disse medlemmer mener det er rimelig å kreve at større selskaper holder ekstern og intern revisjon fullstendig atskilt. Disse medlemmer ser avsløringen av Statkrafts praksis som en klar indikasjon på at et forbud er bedre egnet enn dagens skjønnsmessige regelverk for å oppnå dette. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim fra Høyre i Nationen 20. oktober 2003 i forbindelse med Statkraft-avsløringen uttalte at "Jeg tror Stortinget vil presisere at det bør påses at to ulike instanser må ta for seg intern og ekstern revisjon". Disse medlemmer er enig med representanten Onarheim og håper han får rett.

Disse medlemmer merker seg videre at finansministeren i sitt brev til komiteen viser til arbeidet med implementering av EUs markedsmisbruksdirektiv. Disse medlemmer stiller seg positiv til regler om forsterket opplysningsplikt om interesser og interessekonflikter. Disse medlemmer peker imidlertid på at slike regelendringer først og fremst vil representere en forsterkning av dagens krav til god forretningsskikk for verdipapirforetakene. Disse medlemmer understreker at verken et slikt regelverk eller sterkere krav til informasjonssperrer i meglerhusene vil oppfylle den funksjon som et forbud mot rolleblanding vil ha. Disse medlemmer mener at et verdipapirforetak ikke skal analysere et selskaps aksjeverdi for investorer, samtidig som det har corporate-oppdrag for det samme selskapet. Aksjemarkedet er et marked som er svært sårbart for manipulasjon av aktører som potensielt kan ha bedre tilgang på informasjon enn andre aktører. Det er svært vanskelig å bevise hva som ligger bak kursutviklingen i en aksje. Samtidig er det store verdier som står på spill, slik at fristelsen til å gå over streken kan være svært stor. Disse medlemmer påpeker derfor at det er svært viktig å ha et lovverk som gjør det så vanskelig som mulig for aktørene å havne i en situasjon som gjør det mulig å manipulere markedet.

Det er i dag i stor grad de samme selskapene som dominerer i andrehåndsmarkedet, som også er de største ved emisjoner og børsintroduksjoner. At informasjonssperrene internt i slike selskaper fungerte for dårlig, var en av grunnene til den hurtige veksten i den globale børsboblen på slutten av 90-tallet. Disse medlemmer understreker at det er samfunnsmessig viktig at prissettingen i aksjemarkedet blir riktig, og mener derfor at disse funksjonene må holdes atskilt.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i sitt svarbrev gjengir en uttalelse fra Justisdepartementet om det framlagte forslag om å snu bevisbyrden i saker som omhandler alvorlig økonomisk kriminalitet. Det vises her til straffeloven § 34a, som ifølge departementet skal ivareta de hensyn som forslaget tar sikte på. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det er vesentlig forskjell på det framlagte forslaget og den nåværende bestemmelsen i straffeloven. Den nåværende bestemmelsen retter seg mot situasjoner hvor en straffedømt person ilegges omvendt bevisbyrde for at verdier den dømte besitter er ervervet lovlig. Intensjonen bak det aktuelle forslaget er å kunne gjøre samme prinsipp gjeldende i tilfeller hvor det er mistanke om alvorlig økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer mener det i slike tilfeller vil være naturlig å kunne kreve at man kan dokumentere at større verdier en besitter er opptjent gjennom lovlig virksomhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

  • "1. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme forslag om forbud mot at ekstern revisor i større selskaper gir økonomisk eller juridisk rådgivning til samme selskap

  • 2. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme forslag om forbud mot at selskap som selger analysetjenester om aksjemarkedet, har oppdrag for selskap de analyserer

  • 3. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme forslag som åpner for å snu bevisbyrden i saker som omhandler mistanke om alvorlig økonomisk kriminalitet, slik at man må kunne dokumentere at større verdier man besitter er opptjent gjennom lovlig virksomhet."