Det vises til brev av 29.10.2003.
Etter avtale med miljøvernministeren
svarer jeg med dette på spørsmålene i
ovennevnte brev.
Spørsmål l og 2 omhandler
Levende skog. Generelt vil jeg minne om at Levende Skog-standardene
er forhandlet fram i en konsensusprosess, der en rekke interessenter
deltok. Det er frivillig for den enkelte skogeier om vedkommende
vil praktisere standardene, og eventuelt også delta i sertifiseringsordninger
som er basert på standardene. Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet
har deltatt i arbeidet med standardene, men har ingen rolle eller
myndighet knyttet til implementering og etterlevelse av standardene, innenfor
det systemet som er utviklet med basis i standardene. Justervesenet
ved Norsk Akkreditering (under Nærings- og handelsdepartementet)
er det norske organ for teknisk akkreditering av sertifiseringsorganene,
også de som opererer innenfor skogbruket.
Departementet mener at en konsensusprosess som Levende
Skog fordrer åpenhet, likeverd, gjensidig tillit og respekt.
Sertifisering knyttet til skogbruk skal være en sikkerhet
for at skogen forvaltes på en bærekraftig måte.
Hva som til en hver tid vurderes som bærekraftig skogbruk
er et resultat av kunnskap, offentlig regelverk og tolkning og praktisering
av standardene. I dette perspektivet vil det være størst
dynamikk i sertifiseringsopplegget ved praktisering av åpenhet,
både i forhold til overholdelse av standardene og i forhold
til drøftinger knyttet til partenes tolkning av standardenes konkrete
innhold. Samtidig er sertifiseringen bygget opp slik at internkontroll
og revisjon skal avdekke om den enkelte skogeier og tømmerleverandør
ivaretar og overholder standardene. Ut fra pålegg om å rette
opp avvik kan den enkelte berørte eier forbedre sin skogforvaltning.
Departementet har forståelse for at dette må innebære
en kommunikasjon mellom den som er sertifisert og den som sertifiserer,
som i mange tilfelle vil kunne være av intern karakter.
Dersom WWFs problemstilling er knyttet til åpenhet og drøftinger
om slike spørsmål mellom de opprinnelige partene
i Levende Skog er det departementets vurdering at dette bør drøftes
mellom disse i den revisjonsprosessen som nå er i gang.
Levende skog-standardene representerer et privat initiativ
og kvalitetsikringsopplegg for skogbruk. Kontroll med etterlevelse
av standardene er i dagens situasjon i all hovedsak knyttet til
sertifiseringsordninger.
Standardene legger til grunn at norsk lovgivning følges,
herunder skogbruksloven og forskrifter i medhold av denne. Standardene
setter videre flere krav ut over dette. Et hvert brudd på lovverket
vil i prinsippet også være i strid med de standardene
som er framforhandlet. På den annen side kan enkelte brudd
på standardene være et brudd på standardene
alene. Brudd på standardene behandles gjennom internkontroll
og revisjoner knyttet til sertifiseringen, noe som bl. a. kan innebære
reaksjoner på ulike nivåer innenfor sertifiseringsopplegget.
Brudd på standardene, i den grad dette
også er brudd på skogbruksloven, faller inn under
skogbrukslovens straffebestemmelser, eventuelt andre relevante bestemmelser
for reaksjoner fra myndighetene i gjeldende forskrifter.
Ifb med St.meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskaping
og miljø - muligheter i skogsektoren foreslo Landbruksdepartementet å fastsette
en forskrift om miljøtilpasninger i skogbruket, som i ambisjon
for miljøhensyn skulle ligge på nivå med
Levende Skog-standardene. Etter signaler fra Stortinget ved behandlingen
av meldingen ble dette ikke gjennomført, men spørsmålet om
en slik forskrift vil bl. a. bli aktualisert ifb med ny skogbrukslov.
Statskog SF er et statsforetak, underlagt utbyttepolitikk
og avkastningskrav fastsatt av Landbruksdepartementet. Et hovedpoeng
ved omdannelsen fra direktorat til statsforetak i 1993, var at statsforetaksformen
skulle bidra til økonomisk effektivitet gjennom økt
markedsorientering og forretningsmessig styring. På denne bakgrunn
skal Statskog SF derfor på lik linje med private grunneiere
i utgangspunktet ha erstatning etter vanlige regler for vern av
arealer og til makeskifte.
De siste årene er det imidlertid også klart
gitt uttrykk for at Statskog SF gjennom sitt eierskap til store,
sammenhengende skog- og utmarksarealer, skal bidra aktivt til å løse
ulike typer samfunnsoppgaver, herunder barskogvern. Foretaket har
på denne bakgrunn i brev til landbruksministeren med kopi
til miljøvernministeren sommeren 2002, tilbudt seg at en del
av behovet for vern av uberørte, store skogområder vil
kunne dekkes på Statskogs grunn, uten at dette skulle utløse
krav om erstatning fra Statskog SF sin side. Foretaket siktet spesielt
til produktiv naturskog i fjellnære områder og/eller
naturskog i vanskelig tilgjengelig terreng, for en stor del økonomiske
nullområder.
Rollefordelingen mellom rettighetshaverne og myndighetene
tilsier at miljøvernmyndighetene har ansvaret for å vurdere
verneverdiene og fremme forslag til avgrensing av nye områder
for barskogvern.
Med dette som utgangspunkt har Statskog SF laget en
oversikt over områder i landet hvor det allerede er registrert
verneverdier knyttet til store sammenhengende skogområder.
Arbeidet har så langt avdekket skogbruksøkonomiske
null-områder med et produktivt skogareal på ca.
155 000 daa. Statskog SF arbeider for tiden med å videreføre
arbeidet med utgangspunkt i de resterende områdene som
ennå ikke er kartlagt. Arbeidet skjer i nær kontakt
med Direktoratet for Naturforvaltning.
Vern av skogbruksøkonomiske null-områder
vil ikke utløse krav fra Statskog SF om erstatning av skogbruksverdier.
For andre verdier enn de rent skogbruksmessige innenfor disse områdene,
vil Statskog SF fortsatt forbeholde seg rett til å kreve
erstatning. Det samme gjelder forøvrig også skogbruksverdier
og andre verdier i de økonomisk drivbare skogområdene.
I tillegg til ovennevnte bidrar Statskog SF
med barskogarealer i forbindelse med gjennomføring av Nasjonalparkplanen.
Det er ut fra ovenstående ikke mulig å sette
opp anslag for kostnadsforhold ved utvidelse av barskogvern opp
mot 4,6 pst.
Landbruksdepartementet regner med å sende
et utkast til ny skogbrukslov på høring i løpet
av november i år. Siktemålet er å legge
fram en proposisjon i vårsesjonen 2004.