Vedr. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

Det vises til brev av 29.10.2003.

Etter avtale med miljøvernministeren svarer jeg med dette på spørsmålene i ovennevnte brev.

Spørsmål l og 2 omhandler Levende skog. Generelt vil jeg minne om at Levende Skog-standardene er forhandlet fram i en konsensusprosess, der en rekke interessenter deltok. Det er frivillig for den enkelte skogeier om vedkommende vil praktisere standardene, og eventuelt også delta i sertifiseringsordninger som er basert på standardene. Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har deltatt i arbeidet med standardene, men har ingen rolle eller myndighet knyttet til implementering og etterlevelse av standardene, innenfor det systemet som er utviklet med basis i standardene. Justervesenet ved Norsk Akkreditering (under Nærings- og handelsdepartementet) er det norske organ for teknisk akkreditering av sertifiseringsorganene, også de som opererer innenfor skogbruket.

1) Åpenhet i spørsmål om standardene i Levende Skog overholdes

Departementet mener at en konsensusprosess som Levende Skog fordrer åpenhet, likeverd, gjensidig tillit og respekt. Sertifisering knyttet til skogbruk skal være en sikkerhet for at skogen forvaltes på en bærekraftig måte. Hva som til en hver tid vurderes som bærekraftig skogbruk er et resultat av kunnskap, offentlig regelverk og tolkning og praktisering av standardene. I dette perspektivet vil det være størst dynamikk i sertifiseringsopplegget ved praktisering av åpenhet, både i forhold til overholdelse av standardene og i forhold til drøftinger knyttet til partenes tolkning av standardenes konkrete innhold. Samtidig er sertifiseringen bygget opp slik at internkontroll og revisjon skal avdekke om den enkelte skogeier og tømmerleverandør ivaretar og overholder standardene. Ut fra pålegg om å rette opp avvik kan den enkelte berørte eier forbedre sin skogforvaltning. Departementet har forståelse for at dette må innebære en kommunikasjon mellom den som er sertifisert og den som sertifiserer, som i mange tilfelle vil kunne være av intern karakter. Dersom WWFs problemstilling er knyttet til åpenhet og drøftinger om slike spørsmål mellom de opprinnelige partene i Levende Skog er det departementets vurdering at dette bør drøftes mellom disse i den revisjonsprosessen som nå er i gang.

2) Regjeringens virkemidler ifht brudd på standardene

Levende skog-standardene representerer et privat initiativ og kvalitetsikringsopplegg for skogbruk. Kontroll med etterlevelse av standardene er i dagens situasjon i all hovedsak knyttet til sertifiseringsordninger.

Standardene legger til grunn at norsk lovgivning følges, herunder skogbruksloven og forskrifter i medhold av denne. Standardene setter videre flere krav ut over dette. Et hvert brudd på lovverket vil i prinsippet også være i strid med de standardene som er framforhandlet. På den annen side kan enkelte brudd på standardene være et brudd på standardene alene. Brudd på standardene behandles gjennom internkontroll og revisjoner knyttet til sertifiseringen, noe som bl. a. kan innebære reaksjoner på ulike nivåer innenfor sertifiseringsopplegget.

Brudd på standardene, i den grad dette også er brudd på skogbruksloven, faller inn under skogbrukslovens straffebestemmelser, eventuelt andre relevante bestemmelser for reaksjoner fra myndighetene i gjeldende forskrifter.

Ifb med St.meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren foreslo Landbruksdepartementet å fastsette en forskrift om miljøtilpasninger i skogbruket, som i ambisjon for miljøhensyn skulle ligge på nivå med Levende Skog-standardene. Etter signaler fra Stortinget ved behandlingen av meldingen ble dette ikke gjennomført, men spørsmålet om en slik forskrift vil bl. a. bli aktualisert ifb med ny skogbrukslov.

3) Statskog SF og skogvern

Statskog SF er et statsforetak, underlagt utbyttepolitikk og avkastningskrav fastsatt av Landbruksdepartementet. Et hovedpoeng ved omdannelsen fra direktorat til statsforetak i 1993, var at statsforetaksformen skulle bidra til økonomisk effektivitet gjennom økt markedsorientering og forretningsmessig styring. På denne bakgrunn skal Statskog SF derfor på lik linje med private grunneiere i utgangspunktet ha erstatning etter vanlige regler for vern av arealer og til makeskifte.

De siste årene er det imidlertid også klart gitt uttrykk for at Statskog SF gjennom sitt eierskap til store, sammenhengende skog- og utmarksarealer, skal bidra aktivt til å løse ulike typer samfunnsoppgaver, herunder barskogvern. Foretaket har på denne bakgrunn i brev til landbruksministeren med kopi til miljøvernministeren sommeren 2002, tilbudt seg at en del av behovet for vern av uberørte, store skogområder vil kunne dekkes på Statskogs grunn, uten at dette skulle utløse krav om erstatning fra Statskog SF sin side. Foretaket siktet spesielt til produktiv naturskog i fjellnære områder og/eller naturskog i vanskelig tilgjengelig terreng, for en stor del økonomiske nullområder.

Rollefordelingen mellom rettighetshaverne og myndighetene tilsier at miljøvernmyndighetene har ansvaret for å vurdere verneverdiene og fremme forslag til avgrensing av nye områder for barskogvern.

Med dette som utgangspunkt har Statskog SF laget en oversikt over områder i landet hvor det allerede er registrert verneverdier knyttet til store sammenhen­gende skogområder. Arbeidet har så langt avdekket skogbruksøkonomiske null-områder med et produktivt skogareal på ca. 155 000 daa. Statskog SF arbeider for tiden med å videreføre arbeidet med utgangspunkt i de resterende områdene som ennå ikke er kartlagt. Arbeidet skjer i nær kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning.

Vern av skogbruksøkonomiske null-områder vil ikke utløse krav fra Statskog SF om erstatning av skogbruksverdier. For andre verdier enn de rent skogbruksmessige innenfor disse områdene, vil Statskog SF fortsatt forbeholde seg rett til å kreve erstatning. Det samme gjelder forøvrig også skogbruksverdier og andre verdier i de økonomisk drivbare skogområdene.

I tillegg til ovennevnte bidrar Statskog SF med barskogarealer i forbindelse med gjennomføring av Nasjonalparkplanen.

Det er ut fra ovenstående ikke mulig å sette opp anslag for kostnadsforhold ved utvidelse av barskogvern opp mot 4,6 pst.

4) Forslag til ny skogbrukslov - framdrift

Landbruksdepartementet regner med å sende et utkast til ny skogbrukslov på høring i løpet av november i år. Siktemålet er å legge fram en proposisjon i vårsesjonen 2004.