I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et samarbeid med Oslo kommune og de frivillige organisasjonene langs Alnaelva om opprettelsen av Alnaelva miljøpark som strekker seg fra marka til sjøen."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til brev (vedlagt) fra miljøvernministeren til energi- og miljøkomiteen datert 26. september 2003. Her fremkommer at det allerede er etablert et godt samarbeid mellom staten og Oslo kommune om miljøforbedringer i Groruddalen og langs Alna.
Komiteen mener derfor at intensjonene bak "Alnaelva miljøpark" bør sees i sammenheng med de andre planlagte miljøforberedende tiltak i Groruddalen og ivaretas gjennom det etablerte samarbeidet om Miljøsone Groruddalen, der Alnaelva har en svært sentral rolle.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at departementet understreker at Alnavisjonen krever utvikling av nye ideer og prosjekter og utfordrer tradisjonell planlegging og gjennomføring. Disse medlemmer er også fornøyd med at departementet understreker betydningen av det brede samarbeidet, som også inkluderer de frivillige organisasjonene i Groruddalen, og som er en forutsetning for å lykkes i arbeidet. Disse medlemmer vil peke på at arbeidet for opprettelsen av Akerselva miljøpark også ble bygd opp etter samme prinsipper.
Disse medlemmer vil understreke statens ansvar for å bygge opp under "visjonen for Alna". Staten er en stor grunneier i Groruddalen, og mange av Groruddalens miljøproblemer er påført etter statlige vedtak. Det gjør at staten har et spesielt ansvar for å forvalte sine eiendommer på en måte som er til berikelse for dalen og støtter opp om visjonen.
Disse medlemmer viser til at Alnaelva renner gjennom bunnen av Norges tettest befolkede dalføre, Groruddalen i Oslo. Alnaelva har et rikt biologisk mangfold og er et mye brukt rekreasjonsområde med et stort potensial. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet mener at å forbedre miljøet i Groruddalen, og herunder støtte opp under Alnavisjonen, er et felles mål for Oslo kommune og Regjeringen.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:109 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Heikki Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva miljøpark - vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 20. juni 2003 med oversendelse av
forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Heikki
Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva
miljøpark; Dok. nr. 8:109 (2002-2003).
Å forbedre miljøet i Groruddalen
er et felles mål for Oslo kommune og regjeringen. Oslo
kommune har hovedansvaret, men staten vil delta ut fra det nasjonale ansvaret
for viktige deler av infrastrukturen, flere store eiendommer og
virksomheter og for oppryddingsansvar forbundet med dette.
Miljøverndepartementet har i samråd
med andre departementer innledet et samarbeid med kommunen om strategier
og tiltak for et bedre miljø i Groruddalen. Blant annet
skal hovedveinettet omdefineres, kollektivtilbudet skal styrkes,
byutvikling skal hovedsakelig skje ved T-bane- og jernbanestasjoner
og gang- og sykkelveinettet skal bygges ut og skiltes. Grønnstrukturen
for Groruddalen, med Alnaelva som hovedelement, skal forsterkes
og videreutvikles. Kulturminner som viser dalens historie må istandsettes
og brukes.
Som en del av dette samarbeidet har Byrået
i Oslo i mai 2003 inngått avtale med Miljøverndepartementet om
utvikling av en miljøsone i Groruddalen. Hensikten med
en miljøsone er å se ulike miljøutfordringer
under ett innenfor et område og gjennomføre koordinerte tiltak
for å forbedre miljøforholdene. Det vil legges særlig
vekt på å løse lokale miljøproblemer
knyttet til luftforurensning og støy, og samtidig forbedre
forholdene knyttet til nedslitte grøntområder,
offentlige rom, trafikkfarlige områder, dårlig
tilgjengelighet og sikre kulturminner og kulturområder
som trues av miljøødeleggende påvirkning.
Dette er en oppfølging av St.meld.
nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, der
byene, blant dem Oslo, ble invitert til pilotprosjekter bl.a. om
miljøsoner i samarbeid med staten. Departementet legger vekt
på å støtte opp om kommunens overordnede planer
for å utvikle Alna og Groruddalen gjennom å koordinere
statlig virksomhet og ved å gi noe økonomisk støtte
til gjennomføring av enkelttiltak.
I første omgang konsentreres arbeidet
til fire utvalgte geografiske innsatsområder i Groruddalen.
Tre av disse ligger ved Alnaelva, og det legges betydelig vekt på tiltak
som kan bygge opp under "visjonen for Alna", som forslagsstillerne
refererer til. Dette gjelder bl.a. synliggjøring av Alnaelva
ved Alnabru og Terminalområdet og økt tilgjengelighet
til elva og tilliggende grøntarealer ved Grorud senter
og T-banestasjon. Første spadestikk for gjenåpning
av en strekning av Alnaelva ved Hølaløkka ble
markert av byrådet og regjering 5. september i år.
Det skal ryddes opp i forurenset grunn og utrivelige næringsarealer
og det må etableres sammenhengende turveger og grøntdrag langs
elva. Kulturminner og kulturmiljøer må gjøres tilgjengelig
som identitetskapende elementer og brukes aktivt. Visjonen om å forsterke
og utvikle den blå-grønne strukturen bør
også få innvirkning på byutviklingen
i Groruddalen. Flere steder langs vassdraget ligger det muligheter
for byutvikling både gjennom ny utbygging og ved omforming
av eksisterende bebyggelse, der Alnaelva kan bli et viktig innslag
i bybildet.
Gjennomføringen av Alna-visjonen krever
utvikling av nye idéer og prosjekter og utfordrer tradisjonell planlegging
og gjennomføring. Det er nødvendig med samarbeid
mellom statlige grunneiere og kommunale etater, og næringslivet
må trekkes inn som grunneiere og brukere av områdene
langs elva. Også frivillige organisasjoner og skolene må delta
i denne dugnaden. Det er særlig en utfordring å utvikle
modeller for organisering og kostnadsfordeling mellom statlige grunneiere,
kommune og næringsliv ikke bare for gjennomføring
av de ulike tiltakene, men også for senere vedlikehold
og drift, der også frivillige organisasjoner kan delta.
Det skal bl.a. etableres bredt sammensatte prosjektgrupper for hvert
av innsatsområdene.
Miljøverndepartementet mener at det
gode samarbeidet som allerede er igangsatt mellom staten og Oslo kommune
om miljøforbedring i Groruddalen og langs Alna, er et vesentlig
bidrag også til å oppfylle visjonen om Alnaelva.
Erfaringene med nye samarbeidsformer og praktiske løsninger
som nå skal utprøves i de enkelte geografiske
satsningsområdene, vil senere kunne overføres
til andre områder langs elva.
Tiltak for Alnaelva kan og vil gi positive ringvirkninger
for miljøtilstanden i hele Groruddalen. Departementet mener
derfor at intensjonene bak "Alnaelva miljøpark" bør
sees i sammenheng med de andre planlagte miljøforbedrende
tiltak i Groruddalen og ivaretas gjennom det etablerte samarbeidet
om Miljøsone Groruddalen, der Alnaelva har en svært
sentral rolle.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 19. november 2003
Bror Ynge Rahm
leder |
Siri A. Meling
ordfører |