På bakgrunn av innbetalinger hittil
i 2003, foreslås det å øke inntektsanslaget
under kap. 4590 post 80 med 3 mill. kroner.
På bakgrunn av innbetalinger hittil
i 2003, foreslås det å redusere inntektsanslaget
under kap. 4590 post 81 med 2 mill. kroner.
På bakgrunn av utviklingen så langt
i år forventes det et mindreforbruk på 9 mill.
kroner under den delen av bevilgningen under kap. 1594 som er avsatt
til tilretteleggingstilskudd. Det foreslås derfor at bevilgningen under
kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak
settes ned med 9 mill. kroner og kap. 2650 Sykepenger post 73 Tilretteleggingstilskudd økes
med tilsvarende beløp til delvis inndekning av budsjettoverskridelsen
under posten, jf. forslag i egen proposisjon fra Sosialdepartementet under
kap. 2600 Trygdeetaten og kap. 2650 Sykepenger post 73.
På bakgrunn av lavere aktivitet på dette
tiltaket så langt i år foreslås det at
bevilgningen under kap. 1594 post 74 reduseres med 25 mill. kroner.
Basert på oppgaver over innbetalinger
hittil i år anslås refusjon fra statlig virksomhet å bli
36 mill. kroner lavere enn det som opprinnelig ble lagt til grunn
i budsjettet for 2003. Dette har sammenheng med at færre
nye ventelønnsmottagere enn antatt er omfattet av refusjonsplikten.
Det foreslås derfor at inntekstanslaget under
kap. 4590 post 1 reduseres med 36 mill. kroner.
I lys av ledighetsutviklingen de siste måneder,
utbetalingene hittil i år og utsiktene på arbeidsmarkedet
fremover vil utbetalingene til dagpenger bli høyere enn tidligere
lagt til grunn. I forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett
2003 har også en høyere andel av de som nå melder
seg ledige rett til dagpenger. På denne bakgrunn foreslås
kap. 2541 post 70 Dagpenger økt med 480 mill. kroner.
Pr. 3. kvartal 2003 er det utbetalt om lag 551
mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt
med 300 mill. kroner fra 470 mill. kroner til 770 mill. kroner.
Veksten i antall mottakere av attføringspenger
har vært noe lavere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn
foreslås kap. 2543 post 70 Attføringspenger redusert
med 54 mill. kroner.
Veksten i utbetalingene til attføringsstønadene
har blitt lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette henger i hovedsak
sammen med redusert utbetalingsbehov til stønad til barnetilsyn.
På denne bakgrunn foreslås kap. 2543 post 71 Attføringsstønader
redusert med 238 mill. kroner.
For 2003 er inntektene under posten anslått
til 18 mill. kroner. På bakgrunn av gjennomsnittlig innbetalinger
hittil i år anslås inntektene nå til
75 mill. kroner i 2003. Kap. 5705 post 1 foreslås derfor økt
med 57 mill. kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen
Magnhild Meltveit Kleppa, slutter seg til Regjeringens forslag
om endringer i statsbudsjettet for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tilretteleggingstilskuddet er en viktig del av Intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv.
Ordningen med tilretteleggingstilskudd ble igangsatt ved
forskrift av 3. april 2002 nr. 319, fastsatt av Sosialdepartementet
med virkning fra 22. mars 2002. Etter en treg start økte
bruken av tilretteleggingstilskuddet mot slutten av 2002, og økte
meget sterkt utover våren 2003. Det ble klart tidlig at
bevilgningen ville være oppbrukt allerede ved utgangen
av juni. Dette viser at ordningen var nyttig, ble brukt og fikk
i gang nødvendig aktivitet for tilrettelegging for å gjøre
det mulig for ansatte med helseplager å komme tilbake i
jobb.
Flertallet viser til brev fra
Rikstrygdeverket av 26. juni 2003 der det vises til at Sosialdepartementet informerer
om at ordningen med tilretteleggingstilskudd av budsjettmessige årsaker
opphører inntil videre. Departementet endret forskriftens
varighet slik at den kun gjaldt for tilsagn som er gitt til og med
24. juni 2003.
Flertallet er sterkt uenig i
Regjeringens håndtering av saken. Stortinget burde vært
informert om behovet under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
og forslag til tilleggsbevilgning til formålet burde vært
fremmet.
Antall sykemeldte steg og arbeidsløsheten øket
raskt utover våren, også blant yrkeshemmede. Det
er derfor ingen grunn til at penger avsatt til tiltak for yrkeshemmede
skulle settes ned for å finansiere en helt nødvendig
og prioritert oppgave under IA-avtalen. Tvert imot ville det vært
i tråd med intensjonen i et samlet Storting å styrke
begge postene. Å finansiere tiltak for syke med kutt i
tiltak for de arbeidsledige, viser Regjeringens fordelingspolitikk
i praksis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er ikke tilfreds med Regjeringens oppfølging
av IA-avtalen og innsats mot arbeidsløshet og forventer
at Regjeringen styrker innsatsen og følger opp IA-avtalen
med nødvendige bevilginger slik at Trygdeetatens arbeidslivssentre
får økt antall stillinger fra dagens nivå på 420
til 600, slik det var forutsatt da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv ble inngått i 2001.
Disse medlemmer viser til egne
merknader og forslag om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen legger opp til en økning på 480
mill. kroner til dagpengeutbetalinger. Disse medlemmer mener
at praksisen med å kun drive bøtende budsjettering
er gal, og viser til Dokument nr. 8:92 (2002-2003), hvor Fremskrittspartiet fremmet
en rekke forslag som ville sørget for en annen virkemåte
i økonomien som ville fjernet behovet for bøtende
tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil
vise til at den store økningen i utbetalinger til dagpenger,
burde ført til en raskere satsing både på aktivitetsøkninger
som ville skapt mange arbeidsplasser og til økt satsing
på kvalifisering og kompetanseheving gjennom Aetat.
Komiteen viser til
sine respektive fraksjoners forslag og merknader om strakstiltak
mot arbeidsledighet i Innst. S. nr. 260 (2002-2003), Innst. S. nr.
263 (2002-2003) og Innst. S. nr. 266 (2002-2003).
Komiteen har merket seg at veksten
i antall mottakere av attføringspenger har vært
noe lavere enn tidligere lagt til grunn, og at Regjeringen på denne
bakgrunn foreslår å redusere kap. 2543 post 70
Attføringspenger med 54 mill. kroner. Komiteen viser
til at regjeringen Stoltenberg skjerpet inn kravet om at attføring
skal være forsøkt før det kan gis uførepensjon, og
at denne linjen har vært fulgt opp av Samarbeidsregjeringen. Komiteen vil
understreke at en viktig målsetting er at gjennomstrømningen
av personer på attføring er god, og at en størst
mulig andel av ferdig attførte kommer i arbeid.
Komiteen visert til brev fra
arbeids- og administrasjonsministeren datert 1. desember 2003 til
Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det vises til at
det gjennomsnittlig er registrert 77 100 yrkeshemmede i løpet
av de første 10 måneder i 2003. Dette tilsvarer
en vekst i antall yrkeshemmede på 7,5 pst. i forhold til samme
periode i 2002. Samtidig har gjennomsnittet av antall attføringspengemottakere
etter de første 10 måneder i 2003 økt
med om lag 5 900 personer sammenlignet med gjennomsnittet etter
samme periode i 2002. Komiteen viser til at dette
utgjør en vekst i utbetalingene i attføringspenger
fra 2002 til 2003 med om lag 1 150 mill. kroner, tilsvarende om
lag 19 pst.
Komiteen har merket seg at til
tross for økningen i antall mottakere av attføringspenger
i 2003, har veksten vært noe mindre enn det som opprinnelig
ble lagt til grunn i budsjettet for 2003. På denne bakgrunn
gir komiteen sin tilslutning til at bevilgningen
reduseres med 54 mill. kroner.
Komiteen viser til at som følge
av nytt kostnadstak for utdanning, ble det i Regjeringens bevilgningsforslag
til attføringsstønader i 2003 lagt til grunn en innsparing
i utgiftene til stønad til skolegang på 50 mill.
kroner. Komiteen har merket seg at en foreløpig
gjennomgang av virkninger av innføring av kostnadstak bekrefter
anslaget på innsparing i 2003.
Komiteen er oppmerksom på at
utgiftene i attføringsstønader medregnet utgifter
til skolemateriell i stor grad følger utviklingen i antall
attføringspengemottakere. Komiteen har merket
seg at redusert bevilgningsbehov til attføringsstønad
hovedsakelig henger sammen med at antall stønadsmottakere med
rett til stønad til barnetilsyn er færre enn forutsatt.
Komiteen viser til at det ytes
faste årlige satser, fastsatt av departementet, til dekning
av utgifter til bøker og undervisningsmateriell til personer
som gjennomgår utdanning som ledd i et yrkesrettet attføringstiltak.
Personer som på grunn av funksjonshemming har særlig
store utgifter til bøker og undervisningsmateriell, kan
imidlertid få de faktiske utgifter dekket. Komiteen har
merket seg at de faste satsene reguleres årlig og følger
skoleåret.
Komiteen viser til merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4594 |
|
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med |
9 000 000 |
|
|
fra kr 2 599 851 til kr 2 590 851 |
|
|
74 |
Lønnssubsidium for reaktivisering, overslagsbevilgning, nedsettes med |
25 000 000 |
|
|
fra kr 37 404 000 til kr 12 404 000 |
|
2541 |
|
Dagpenger |
|
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med |
480 000 000 |
|
|
fra kr 10 520 000 000 til kr 11 000 000 000 |
|
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., jf. kap. 5704 |
|
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,økes med |
300 000 000 |
|
|
fra kr 470 000 000 til kr 770 000 000 |
|
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med |
54 000 000 |
|
|
fra kr 7 154 000 000 til kr 7 100 000 000 |
|
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med |
238 000 000 |
|
|
fra kr 1 938 000 000 til kr 1 700 000 000 |
|
|
Inntekter: |
4590 |
|
Aetat, jf. kap. 1590 |
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger, økes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 30 000 000 til kr 33 000 000 |
|
|
81 |
Innfordret feilutbetalte attføringsytelser, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 14 000 000 til kr 12 000 000 |
|
|
4595 |
|
Ventelønn, jf. kap. 1595 |
|
|
1 |
Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med |
36 000 000 |
|
|
fra kr 86 000 000 til kr 50 000 000 |
|
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
|
|
1 |
Refusjon dagpenger, økes med |
57 000 000 |
|
|
fra kr 18 000 000 til kr 75 000 000 |
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 8. desember 2003
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Anita Apelthun Sæle
ordfører |