Det er fremforhandlet en ny nordisk konvensjon
om trygd mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Den
ble undertegnet i Karlskrona 18. august 2003. Konvensjonens hovedformål
er å regulere trygderettighetene for personer som bor eller
arbeider i flere nordiske land over livsløpet og som ikke
omfattes av EØS-reglene. Den sikrer også retten
til sykehjelp mv. under midlertidig opphold i et annet nordisk land for
denne gruppen.
Den første nordiske konvensjonen om
trygd ble inngått 15. september 1955. Denne ble avløst
av en ny konvensjon av 5. mars 1981 og senere av gjeldende konvensjon
av 15. juni 1992. Denne trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen
1. januar 1994. Konvensjonen har vært en av forutsetningene
for å realisere intensjonene bak det felles arbeidsmarkedet
i Norden siden 1955.
Den nye konvensjonens hovedformål er å sikre
at reguleringen av internordiske trygdespørsmål
i fremtiden ikke skal risikere å komme i konflikt med anvendelsen
av EU/EØS-reglene om koordinering av trygderettigheter.
Konvensjonen gir i tillegg utfyllende regler for visse områder
og personer som allerede er omfattet av EU/EØS-reglene.
Konvensjonen omfatter helsetjenester (medisinsk behandling), kontantytelser ved
sykdom, svangerskap og fødsel eller adopsjon, ytelser ved
uførhet, alder og til etterlatte, samt ytelser ved yrkesskade
og arbeidsløshet, barnetrygd og kontantstøtte.
Også bidragsforskudd faller inn under konvensjonens anvendelsesområde
etter den senere tids utvikling innen EØS-retten.
Konvensjonen gjelder for alle som er eller har
vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land, samt familiemedlemmer
eller etterlatte som avleder rettigheter fra en slik person. I tillegg
til å gjelde personer som er omfattet av forordningens
personkrets, sikrer konvensjonen trygderettighetene også for
dem som faller utenfor EØS-avtalens trygderegler, dvs.
først og fremst ikke-yrkesaktive og statsborgere fra tredjeland.
Det bemerkes at begrepet tilleggspensjon har
fått et noe annet innhold i den nye konvensjonen. I tillegg
til ordinære tilleggspensjoner innbefatter begrepet nå også andre
former for lovfestede pensjoner som beregnes for dem som har inntekter
fra arbeid eller tilsvarende.
Ved ikrafttredelsen av den nye konvensjonen oppheves
tidligere nordisk konvensjon om trygd av 15. juni 1992.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, har merket seg at Nordisk konvensjon om trygd er et
eksempel på at de nordiske landene har en mer omfattende
harmonisering enn EØS-avtalen.
Komiteen har merket seg at konvensjonens hovedmål
er å sikre at reguleringen av internordiske trygdespørsmål
ikke skal komme i konflikt med anvendelsen av EU/EØS-reglene
om koordinering av trygderettigheter. Komiteen har
videre merket seg at dette er utfyllende regler for visse områder
og personer som kommer i tillegg til regler som allerede er omfattet av
EU/EØS-reglene.
Komiteen har ingen merknader
utover dette og samtykker i godkjenning av Nordisk konvensjon om trygd
av 18. august 2003.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av Nordisk
konvensjon om trygd av 18. august 2003.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 4. februar 2004
Thorbjørn Jagland
leder |
Gunhild Øyangen
ordfører |