Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til meldingen.
Komiteen ser meldingen som et
svar på flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12
(2002-2003) der flertallet ba om at Regjeringen skulle komme tilbake
til Stortinget med en bred gjennomgang av spesialundervisningens
plass i norsk skole. Komiteen ser meldingen som departementets
svar i forhold til hørselssektoren innenfor det statlige
pedagogiske støttesystemet, og regner med at hele det spesialpedagogiske feltet
vil bli vurdert i stortingsmeldingen om kvalitetsarbeidet i grunnskolen
og videregående skole.
Komiteen vil påpeke
at tilbudet til de hørselshemmede er ett av de
faglige ansvarsområdene til det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet (Statped). Komiteen vil understreke
prinsippet om lik rett til utdanning, og at hørselshemmede
skal være sikret et godt opplæringstilbud på alle
nivåer i opplæringen.
Komiteen viser til at en viktig
oppgave for kompetansesentrene er å sikre at alle barn,
unge og voksne med særskilte behov får tilpasset
og tilrettelagt opplæring i deres eget nærmiljø.
Det er seks kompetansesentre for døve og hørselshemmede.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 160 (1990-1991) ble skoletilbudene
ved kompetansesentrene for hørselshemmede og ved noen av
tiltakene for døvblinde vedtatt opprettholdt. Også ved
behandlingen av Innst. S. nr. 228 (1997-1998) ble skolene ved hørselssentrene
vedtatt opprettholdt.
Komiteen viser til Læreplanen
for grunnskolen, der opplæringens mål er definert
som "å ruste barn, unge og voksne til å møte
livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal
gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv
og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre
bi". Det er et overordnet mål at skolen skal være
en inkluderende skole som gir opplæring tilpasset de behov
den enkelte eleven har. Komiteen vil presisere at
dette også gjelder hørselshemmede elever.
Komiteen viser til at elevene
gjennom opplæringsloven fikk lovfestet rett til opplæring
i og på tegnspråk. § 2-6 omfatter elever
i grunnskolen og § 3-9 omfatter elever i videregående
opplæring. Komiteen viser til at § 3-9
gir elevene anledning til å velge opplæring i
et tegnspråklig miljø eller opplæring
med bruk av tolk i vanlig videregående skole. Komiteen viser
også til at barn under opplæringspliktig alder
etter § 5-7 i opplæringsloven har rett til spesialpedagogisk
hjelp. Kompetansesentrene bistår kommunene med råd
og veiledning. Komiteen mener at tunghørte
skal ha rett og mulighet til å få opplæring
med utgangspunkt i talespråklig pedagogikk, dersom de ønsker
det. Den kompetansen som Briskeby skole og kompetansesenter innehar,
er viktig og må i sterkere grad tilrettelegges slik at
den kommer elevene i den lokale skolen til nytte.
Komiteen viser til at det er
kommunene og fylkeskommunene som er ansvarlige for opplæringen av
elevene i grunnskole og i videregående opplæring, samt
at kommunene har ansvar for å gi barna et barnehagetilbud. Komiteen mener
derfor at det som regel vil være det beste for den enkelte
hørselshemmede elev at den lokale skolen er basisskolen. Skal
opplæringens målsetting nås, krever det
en kombinasjon av opplæringstilbud på hjemmeskole,
og oppfølging, veiledning og kurs for eleven, foreldre,
søsken og lærer gjennom kompetansesentrene. For å sikre dette
mener komiteen at kompetansesentrene må sikres
best mulig kompetanse innenfor fagfeltet gjennom et bredt tjenestetilbud.
Komiteen mener at skole og kompetansesenter bør
være samlokalisert. Erfaringer har vist at samlokalisering
av skole og kompetansesenter har vært vellykket. Komiteen mener
at samlokalisering er med på å sikre at elever
får et helhetlig og sammenhengende tilbud. Teori og praksis
tett bundet sammen har vært en tradisjon og er viktig for å utvikle
kompetanse, imøtekomme behov og fange opp endringer i elevgruppen. Kompetansesenter
med skole inkludert gir muligheter for opplæring på hel-
og deltilbud, en god tilpasset opplæring, førskoletilbud,
botilbud, praksisrettet utviklingsarbeid, foreldreveiledning
og støttetilbud til skoler og kommuner. Komiteen mener
at en samlokalisering er med på å sikre at elever
får et helhetlig og sammenhengende tilbud. Komiteen mener
at staten skal ta rollen som garantist for at de hørselshemmede
er sikret et godt opplæringstilbud.
Komiteen viser til at utviklingen
og bruken av cochleaimplantat (CI) har ført til helt nye
muligheter for sterkt tunghørte og døve. Komiteen er
kjent med at stadig yngre barn blir operert, nå også barn
under to år. CI gjør at døve barn kan
få mulighet til å fungere som tunghørte. Komiteen vil
understreke at CI-operasjoner er forholdsvis nytt, og barn som er
operert utvikler seg på ulike måter. De aller
fleste barn er og vil være tospråklige. Komiteen vil
videre vise til at det i lang tid framover vil være barn
i skolepliktig alder som enten ikke er blitt operert eller som ikke
har tilfredsstillende utbytte av cochleaimplantatet. Det er viktig
at det for disse barna er et godt tilbud som ivaretar tospråklighet. Komiteenvil understreke at dette tilbudet er
relativt nytt, og at det er viktig at alle barn får en
tett oppfølging etter operasjonen. Det er behov for oppfølging
av hvert enkelt barn. Dette kan skje gjennom tverrfaglige team som
har sitt utgangspunkt i kompetansesentrene, og som både
har ansvaret for oppfølgingen av barna samt bistår
kommuner og fylkeskommuner med kompetanse og tilrettelegging.
Komiteenvil
peke på at kompetanse for opplæring av elever
med cochleaimplantat må videreutvikles på kompetansesentrene.
Komiteen er enig i de vurderinger
som kommer fram i meldingen. Komiteen viser særlig
til viktigheten av at tilbudet til de tunghørte barna og
elevene styrkes. Gjennom stadig flere CI-operasjoner vil antallet
elever som er tunghørte øke, mens antallet som fungerer
som døve, vil minke. Siden de tunghørte elevene
i hovedsak vil få sin opplæring i nærmiljøet
sitt, må kompetansesentrene ha bred og god kompetanse for å kunne
gi informasjon, råd og rettledning til lærere, barnehagepersonale
og annet fagpersonale i nærmiljøet, samt til barnet
selv, foreldre og søsken. Komiteen viser
for øvrig til sine merknader nedenfor under avsnittet om
grunnskolen.
Komiteenviser
til den eksisterende tegnspråkundervisningen for foreldre.
Denne opplæringen er av stor viktighet, og komiteener kjent med at det er svært
gode erfaringer med dagens opplegg. Komiteenvil uttrykke tilfredshet med den måten opplæringen
organiseres og gjennomføres på.
Komiteen vil også påpeke
nødvendigheten av godt opplegg for søsken. Dagens
opplegg må forbedres og videreutvikles.
Komiteen viser til at behovet
for flere døvetolker er stort. Det er mangel både
på kvalifiserte tolker i grunnutdanningen, videregående
opplæring og i høyere utdanning, samt ved landets
knutepunktskoler. Komiteen ber Regjeringen ta initiativ
til å øke kapasiteten ved utdanningene på universitet
og høyskoler.
Komiteen vil peke på at
meldingen i liten grad fokuserer på opplæringstilbudet
for voksne hørselshemmede, og anmoder departementet
om å ivareta dette opplæringstilbudet på en
faglig og tilfredsstillende måte. Gruppen voksne hørselshemmede
er økende, og en hovedårsak er de mange voksne
hørselshemmede fra språklige minoriteter. Det er
nødvendig å videreutvikle kompetanse på voksne døve
og minoritetsspråklige døve, både i kommunene og
på opplæringssentrene. Komiteen mener
at ansvaret legges til Skådalen kompetansesenter.
Komiteen mener det er viktig
at opplæring av hørselshemmede fra språklige
minoriteter ivaretas på en faglig og tilfredsstillende
måte. Slik opplæring er meget ressurskrevende.
Det kan ikke forventes at kommunene alene har slik kompetanse. De
nødvendige ressurser er ikke stilt til disposisjon. Skal
elevene få et kvalitativt godt tilbud, må tilbudet
knyttes opp til et kompetansesenter med et overordnet ansvar. Komiteen forutsetter
at tilbudet - der slikt finnes - opprettholdes og styrkes ved kompetansesentrene. Komiteen viser
for øvrig til at komiteen ved behandling av voksnes behov
legger hovedansvaret til Skådalen kompetansesenter. Dette
synes å være en god modell også for gruppen
barn og unge.
Komiteen konstaterer at meldingen
ikke har funnet grunnlag for å vurdere og beskrive situasjonen
for de døvblinde. På bakgrunn av dette og at det
nå forberedes gjennomført en omorganisering av
kompetansesystemet for døvblinde, ber komiteen Regjeringen om å klargjøre
denne gruppens forhold til tilrettelagt og tilpasset opplæring.
Komiteenmener
at førskolen skal bli værende ved Skådalen
kompetansesenter. Komiteener
enig i at det er viktig å kunne oppnå et samspill
mellom hørselshemmede og hørende førskolebarn,
og ser ønskeligheten av å få i stand
et samarbeid mellom kompetansesenteret og Oslo kommune for å nå dette
målet.
Komiteenviser
til meldingens forslag om at grunnskoletilbudet på Skådalen
kompetansesenter blir overført til Vetland skole som er
kommunal skole og tvillingskole med Oppsal skole, og til forslag
om at grunnskoleavdelingene ved de andre kompetansesentrene Møller,
Nedre Gausen og Vestlandet blir samlokalisert med kommunale grunnskoler
for å kunne utnytte tvillingskolemodellens muligheter.
Disse skolene skal fortsatt være statlig eid og drevet.
Komiteenkonstaterer
at det er en stadig utvikling på dette området,
både medisinsk, bl.a. gjennom operasjoner med cochleaimplantat,
og gjennom sterkere vekt på deltidselever i stedet for
heltidselever. Likevel må målet for det opplæringstilbudet
som skal gis til døve og hørselshemmede, ligge
fast slik det er nedfelt i Læreplanen for grunnskolen.
Uansett hvilken organisasjonsform som velges, er det en ufravikelig
forutsetning at kvaliteten i opplæringsstilbudet skal holdes oppe. Komiteenfastholder at det er staten ved Statped/Utdanningsdirektoratet,
som har ansvaret for dette.
Komiteener
kjent med at tvillingskolemodellen ikke er blitt evaluert, og viser
til at det gjennom de åpne høringene og ved skriftlige
høringssvar er kommet fram stor spredning i brukernes oppfatning
av hvordan modellen fungerer. Komiteenmener at tvillingskolemodellen gir mange
fordeler ved at hørselshemmede elever lettere blir inkludert
i et større skolemiljø. Komiteenvil særlig peke på de
fordeler både hørende og hørselshemmede
barn har ved et felles skolemiljø og et rikt språkmiljø. Komiteen vil
imidlertid vise til at en omorganisering av tilbudet på Skådalen
kan gi flere ulemper. Komiteenvil
særlig vise til at skoletilbud og botilbud skilles, elever
forventes å bli integrert i et annet miljø enn
sitt hjemmemiljø, problemer ved kursing av lærere,
foreldre og søsken, miljøet på kompetansesenteret
splittes opp og foreldres valgmulighet står i fare for å bli
svekket. I tillegg kommer usikkerhet i forhold til finansiering. For
elever med deltidstilbud må hjemmeskolen fungere som basisskole.
Komiteenser
det som viktig at elever og foreldre har reelle valgmuligheter.
For elever fra Oslo og omkringliggende skoler er dette oppnådd
ved tvillingskolemodellen på Vetland. For elever fra Skådalens øvrige
nedslagsfelt kan dette, etter komiteensmening, best oppnås ved at grunnskoletilbudet
opprettholdes på Skådalen som en statlig drevet
skole, og ved at de ulike lokale skolene betraktes som senterskolens samarbeidsskole. Komiteen viser
til at de fleste barn som er hørselshemmede, går
i ordinær skole og barnehage. Komiteen mener
at man så langt det er mulig skal sikre alle barn, unge
og voksne med særskilte behov tilrettelagt opplæring
i deres nærmiljø. Det betyr at det er behov for
mye tilrettelegging både av teknisk, kunnskapsmessig, pedagogisk
og holdningsmessig art.
Komiteen mener at målsettingen
med tiltakene må være at det skal være
et helhetlig system som skal bidra til å hjelpe og tilrettelegge
for hørselshemmede elever. Systemet må være
en hjelp og støtte for brukerne i deres hverdag. Systemet
må være innrettet slik at det tilpasses brukernes
behov. Hørselshemmede er en sammensatt gruppe med behov
for tilpasset opplæringstilbud.
Komiteen mener at den lokale
skolen skal være den fremste samarbeidsskolen for kompetansesentrene.
Systemet må innrettes slik at det hjelper eleven i den
lokale skolen og i hverdagen.
Komiteenvil
peke på at muligheter for inkludering i hjemmemiljøet
kan bli utnyttet ved veiledning fra skole og kompetansesenter, samtidig
som det etableres nettverk mellom hørselshemmede elever
og deres foreldre gjennom kurs og deltidsopphold ved kompetansesenteret.
Lærere og pedagogiske rådgivere møter
og veileder elevene, foreldrene og nærskolelærerne
både på kompetansesenteret og i hjemkommunen. Komiteener kjent med at Skådalen kompetansesenter
har utviklet en samarbeidsmodell på tvers av avdelingene
som fungerer godt for brukerne, og at tilbudet kan utvikles
videre.
Komiteener
kjent med at alle senterskolene og de øvrige kompetansesentrene
har utstrakt samarbeid med hjemmeskolene. Komiteenvil peke på at den utadrettede
virksomheten må styrkes, da antall korttids- og deltidselever øker. Komiteener kjent med at dette er, og skal være,
et hovedinnsatsområde for hele Statpeds virksomhet.
Komiteenmener
det er faglige argumenter både for den foreslåtte
modellen og for å opprettholde Skådalen som en
statlig drevet skole. Komiteenhar merket
seg at foreldre- og brukerorganisasjonene er opptatt av å opprettholde
Skådalen som et statlig tilbud, bl.a. fordi de åpenbart
føler at denne løsningen er den som best sikrer
at barn får en god utdannelse. Komiteenvil likevel peke på at foreldre
og FAU ved Vetland skole har uttrykt stor tilfredshet med det tilbudet
som blir gitt på Vetland.
Komiteenfinner å ville
legge vekt på foreldrenes og elevenes syn. Komiteen legger
vekt på at opplæringstilbudet utformes i forhold
til foreldrenes valg. Så lenge foreldrenes valg tilsier
det, forutsetter komiteen at dagens opplæringstilbud
opprettholdes ved at grunnskoleavdelingen ved Skådalen
i likhet med Møller, Vestlandet og Nedre Gausen beholdes
som statlige institusjoner. Komiteenvil
imidlertid presisere at denne løsningen ikke må stenge
for fremtidige endringer i forhold til skiftende behov, og forutsetter
at departementet og Statped følger utviklingen nøye.
Komiteenvil
også be departementet ta initiativ til en ekstern evaluering
av tvillingskolemodellen.
Komiteenviser
til at opplæringen ved knutepunktskolene er evaluert av
Høgskolen i Sør-Trøndelag. Komiteener enig i at undersøkelsen viser
at knutepunktskolene i hovedsak er et positivt tiltak for de døve
elevene, og at dette må være grunnlaget for den videre
utvikling av opplæringstilbudet til disse elevene.
Komiteen viser til at evalueringen
også viser at det er behov for ytterligere styrking av
knutepunktskolene. En har behov for økt kompetanse og veiledning
i det pedagogiske arbeidet. Ved noen av skolene er det mangel på tolker,
pedagogisk verktøy og læremateriell eller teknisk
utstyr. Komiteen ber Regjeringen følge opp evalueringen
og gjennomføre tiltak for at knutepunktskolene kan utvikles
videre.
Komiteen vil peke på at
et viktig argument for oppbyggingen av knutepunktskolene er å gi
elevene et bredere faglig tilbud.
Komiteensier
seg enig i de vurderinger og initiativ departementet vil ta i forhold
til Kongstein videregående skole, Bjørkåsen
videregående skole og Sandefjord videregående
skole. Komiteendeler
den bekymring som er fremkommet i forhold til de økonomiske
forhold, og ber departementet følge utviklingen nøye
slik at kompetansen og tjenestetilbudet ikke svekkes. Komiteenviser til at ved overføringen
av Bjørkåsen videregående skole til Hordaland fylkeskommune
vil lærere fra Bjørkåsen følge
med og den fremtidige knutepunktskolen vil være sikret
en stab av tegnspråkkyndige lærere. Komiteen vil understreke
at forutsetningen for en slik overføring er at staten inngår
forpliktende avtaler med fylkeskommunen for å sikre et
bredt og godt undervisningstilbud for hørselshemmede elever
fra hele landet. Komiteener
kjent med at antallet tegnspråkkyndige pedagoger på Bjørkåsen
er redusert det siste året, og står i fare for å bli
ytterligere redusert. Komiteenvil understreke
viktigheten av at den tegnspråklige kompetansen på Bjørkåsen
blir opprettholdt både før og etter overføringen
til fylkeskommunen, slik at en beholder kompetansenivået
ved skolen.
Komiteenviser
til tilbudet som i dag er på Briskeby HLFs skole og kompetansesenter
i Lier for tunghørte elever. Komiteener enig i at dette tilbudet opprettholdes. Komiteenforutsetter at behovet for å opprettholde
skoletilbudet ved Briskeby blir vurdert dersom det skulle vise seg
at knutepunktskolene etter en stund dekker behovet i forhold til
tunghørte elever.
Komiteenviser
til forslaget om å samlokalisere Skådalen kompetansesenter
og Huseby kompetansesenter på Huseby. Komiteenforutsetter at det blir tilfredsstillende
lokaliteter til alle de avdelingene som Skådalen kompetansesenter
i fremtiden skal inneholde, også grunnskoletilbudet og
internat, og at Skådalen opprettholdes som eget kompetansesenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti,er enig med departementet i at dagens
korreksjonsordning for botilbud og heltids opplæringstilbud
blir videreført, og at satsene blir justert.
Flertalletvil
vise til at denne ordningen har fungert tilfredsstillende, er oversiktlig
og lite byråkratisk. Flertalletviser til at så vel brukerorganisasjonene som
Sunnanå-utvalget ønsker og innstiller på at
ordningen holdes oppe.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at dagens korreksjonsordning for botilbud og heltidsopplæring
blir videreført. Disse medlemmer mener det
er viktig at dagens satser ikke oppjusteres kraftig, men mener at
satsene kan og bør prisjusteres.
Komiteenviser til at tiltakene som det er gjort
rede for i meldingen, skal dekkes innenfor de økonomiske rammene
for statsbudsjettets kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning. Komiteenviser til de kutt som ble foretatt i
kap. 243 gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2004, med totalt
72 649 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Komiteenser at dette kan bety at det er vanskelig å opprettholde tjenestetilbudet
på alle nivåer og overfor alle grupper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2003-2004):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen
i finansinnstillingen der posten reduseres med 30 mill. kroner.
Reduksjonen gjelder driftsutgifter for kompetansesentra for spesialundervisning,
og innsparing er tenkt gjennom effektivisering gjennom omlegging.
Flertallet
vil i denne sammenheng understreke viktigheten av et godt spesialpedagogisk
tilbud i hele landet, og vil understreke at tjeneste overfor brukerne
i størst mulig grad skjermes slik at tjenestetilbudet fra kompetansesentrene
kan opprettholdes.
Flertallet vil videre vise til
at midler til den sentrale administrasjonen av Statped gjennom tilleggsproposisjon
nr. 1, totalt 14,5 mill. kroner, er overført til kap. 202.
For å oppnå de ønskede synergieffekter
og effektiviseringsgevinster mener flertallet en må se
disse midlene i sammenheng med de bevilgede midler under kap. 243."
På denne bakgrunn ber flertalletdepartementet følge utviklingen
innenfor kompetansesentrene nøye, og melde tilbake til
Stortinget på egnet måte.
Flertalleter
enig i at trekksatsen for heltidselever blir justert, men understreker
at med stabilitet eller nedgang i elevtallet vil dette ikke medføre
endringer i de totale rammene til kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at for å sikre et godt faglig
og pedagogisk personale er det viktig med kvalifiserte ansatte. Disse
medlemmer er bekymret over kuttet et flertall gjorde i statsbudsjettet
for 2004, med totalt 72 649 00 kroner i forhold til saldert budsjett
2003. Disse medlemmer viser til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):
"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere
driftsutgiftene til kompetansesentrene for spesialundervisning med
30 mill. kroner, og at budsjettavtalen mellom regjerings-partiene
og Arbeiderpartiet medfører et ytterligere kutt i driftsmidlene
med 30 mill. kroner. Disse medlemmer reagerer sterkt på at
det kuttes så dramatisk i de offentlige overføringene.
De offentlige overføringene skal bidra til å opprettholde
et statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped)
som er utbygd slik at alle kommuner og fylkeskommuner kan søke
støtte og veiledning når de skal tilrettelegge
opplærings-tilbudene etter brukernes ulike behov. På denne
måten skal både barn, unge og voksne med store
og særskilte opplæringsbehov sikres forsvarlige
opplærings- og utviklingstilbud, uavhengig av hvor de bor
i landet. Å opprettholde en samordnet nasjonal kompetanse
og innsats på dette området, er etter disse medlemmers
oppfatning av stor betydning, ettersom brukernes behov er både
sammensatte, spredte og mangfoldige."
Disse medlemmer viser til at
hovedandelen av Statpeds budsjett er bundet opp i lønnsmidler
og husleie, og det derfor er nærliggende å tro
at reduserte bevilgninger vil føre til reduksjon i antall
stillinger og tjenesteytende enheter. Disse medlemmer frykter at
nedbemanning og eventuell nedleggelse av enheter ved kompetansesentrene
vil få alvorlige konsekvenser for opplæringstilbudet
til ulike grupper av brukere. Uten tilstrekkelig tilgang på spesialiserte
tjenester og fagmiljøer innenfor pedagogikk og psykologi, mobilitet
og hjelpemidler vil elevgrupper med ulike lærevansker og
funksjonshemminger stille svært svakt og få forringet
sine muligheter for læring. Disse medlemmer viser
til at Stortinget ikke er varslet om andre endringer i Statped enn
omstillingen av den sentrale administrasjonen, og vil påpeke
at andre og større endringer enn dette, som nedleggelser
av sentre, ikke må planlegges og gjennomføres
uten at det blir forelagt Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at det gjennom
mange år har foregått en reduksjon i de budsjettmessige
rammene til spesialundervisning for hørselshemmede. Dette
er blitt forsterket gjennom budsjettet for 2004. Kompetanse bygget
opp gjennom lang tid er blitt svekket gjennom reduserte budsjetter
og usikkerheten som dette bringer med seg. Disse medlemmer er
derfor bekymret for at den kompetanse som departementet hevder skal videreføres,
både er redusert og vil bli ytterligere redusert i forhold
til et forsvarlig nivå som tar hensyn til elevenes behov
og lovfestede rettigheter. Disse medlemmer peker
på at budsjettsituasjonen for 2004 derfor må bedres
i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.