5.1 Sammendrag

5.1.1 Utdanning og opplæring

Når det gjelder grunnskole og videregående opplæring, har Regjeringen følgende mål:

• – Elever skal oppleve en inkluderende og tilpasset skole der enhver får sjanse til å lykkes i forhold til sine forutsetninger, anlegg og interesser.

• – Elever med nedsatt funksjonsevne skal oppleve god planlegging, hjelp og veiledning i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring og i overgangen til høyere utdanning/arbeid.

Tiltak knyttet til grunnskole og videregående opplæring oppsummeres slik:

• – Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt fram forslag om endringer av dagens klassedelingsregler slik at skolene kan legge til rette for fleksible, pedagogisk forsvarlige grupper.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil igangsette en gjennomgang av tilpasset opplæring og spesialundervisning.

• – Stortinget vil få seg forelagt en sak om hørselssektoren og statlig spesialpedagogisk støttesystem.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til grunn DAISY-format i den videre lydbok-produksjonen for elever med lese- og skrivevansker, blinde og synshemmede.

• – I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) har Utdannings- og forskningsdepartementet lagt fram et lovendringsforslag som åpner for at fylkeskommunen i enkelte tilfelle kan godkjenne en lærekontrakt som fastsetter at hele eller større deler av opplæringen skal skje i bedrift.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil styrke fokus på situasjonen for elever med nedsatt funksjonsevne i det tilsyn som utøves av fylkesmennenes utdanningsavdelinger.

• – Prosjektet "Delt rådgivningstjeneste" er igangsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og skal prøve ut nye modeller for organisering av skolens rådgivningstjeneste.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil prioritere arbeidet med å utvikle samarbeidsrutiner mellom skolemyndighetene og Aetat for å lette overgangen mellom skole og arbeidsliv for personer med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder universitet og høyskoler, har Regjeringen følgende mål:

• – Personer med nedsatt funksjonsevne, som oppfyller vilkårene for å studere, skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre.

• – Øke antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning til samme andel som befolkningen for øvrig.

• – Lette overgangen mellom høyere utdanning og arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Tiltak knyttet til universitet og høgskoler oppsummeres slik:

• – Utdannings- og forskningsdepartement vil i samarbeid med sektoren legge opp til forbedrede rapporteringsrutiner som kan danne utgangspunkt for konkrete tiltak innenfor de ulike universiteters og høyskolers ansvarsområder.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil stille krav til utdanningsinstitusjonene om lokale handlingsplaner som skal bidra til at kravene i universitet- og høgskoleloven blir fulgt opp, og til at studenter med nedsatt funksjonsevne får et bedre læringsmiljø.

• – Det er etablert en nasjonal pådriver- og nettverksfunksjon ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) knyttet til arbeidet med å fremme bedre læringsmiljø for studenter med nedsatt funksjonsevne.

• – Enheten ved NTNU vil i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren legge til rette for kompetansehevende tilbud rettet mot medlemmer av læringsmiljøutvalgene.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet har gjennom Ot.prp. nr. 65 (2002-2003) fremmet forslag om endringer i universitets- og høgskoleloven som innebærer at Arbeidstilsynet gis tilsynsansvaret med studentenes læringsmiljø, og at læringsmiljøutvalgets sentrale plass i arbeidet for å ivareta studentenes læringsmiljø styrkes.

• – Utdanningsinstitusjonene vil følge opp utvikling og bruk av Individuell utdanningsplan slik at dette blir et nyttig verktøy for studenter med nedsatt funksjonsevne.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre kravet om at hver utdanningsinstitusjon skal etablere en kontaktperson eller rådgivningstjeneste for studenter med nedsatt funksjonsevne.

• – Utdannings- og forskningsdepartementet vil videreføre Brukerforum for høyere utdanning for en treårsperiode.

• – Sosialdepartementet har tatt initiativ til at det utarbeides en revidert brosjyre om studenter med nedsatt funksjonsevne for å lette tilgangen på informasjon om relevante tjenester.

• – Det skal utarbeides et rundskriv i samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet for å stimulere til økt tverrsektorielt samarbeid lokalt for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid.

• – Det er innført en ny støtteordning for elever og studenter med innføringen av fribeløp som innebærer at trygdede får ta del i den generelle forbedringen i studiefinansieringen.

5.1.2 Arbeid

Regjeringen ønsker å legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold, der den enkelte får tatt sine evner og interesser i bruk. Regjeringen mener det er behov for en samordnet og styrket innsats for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ta sine ressurser i bruk i arbeidslivet, og at det særlig er behov for å styrke innsatsen for å få flere i ordinært arbeid. Regjeringens mål er at alle skal ha muligheter til å delta i arbeidslivet ut fra sine forutsetninger.

Tiltak når det gjelder avklaring, kvalifisering og formidling, oppsummeres slik:

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil legge til rette for årlig rapportering om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet.

• – Aetat vil ta initiativ til samarbeid med brukerorganisasjoner for å sikre et godt tjenestetilbud overfor grupper med nedsatt funksjonsevne.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på fremme et lovforslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil klargjøre og synliggjøre brukernes rettigheter og vil foreslå at dette nedfelles i ny lov om offentlige arbeidsmarkedstjenester. Innføring av nye servicebaserte brukerrettigheter skal gi brukerne en formell rett til å få vurdert sine behov for arbeidsmarkedstjenester.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil videreføre forsøk med stykkprisfinansiert avklaring av yrkeshemmede innrettet mot en raskere avklaring og oppfølging av yrkeshemmede. Departementet vil vurdere å forsterke innsatsen for å utrede yrkeshemmedes muligheter i arbeidslivet.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet har iverksatt forsøk med konkurranse om arbeidsformidling av personer som krever ekstra tilrettelegging og oppfølging i arbeidsmarkedet, blant annet yrkeshemmede og langtidsledige.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil løpende vurdere innretning og omfang på tiltakssammensetningen rettet mot arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere å bygge ut arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere forsøk med jobbklubb og andre jobbsøkeraktiviteter for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere å iverksette en forsøksordning rettet mot oppfølging av arbeidssøkere med psykiske lidelser.

Det framholdes at for å bedre samarbeidet mellom helsetjenestene og andre tjenester er det behov for forsk­ning og utviklingsrettede prosjekter som tar opp problemstillinger knyttet til insentiver, mål og ansvar for samarbeid i ulike sammenhenger.

Det orienteres om intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, og det framholdes at Rikstrygdeverket skal prioritere fokus på personer med nedsatt funksjonsevne i sitt fagutviklingsprogram og ved iverksetting av utviklingsprosjekter. Formålet er å øke antall IA-virksomheter som utarbeider delmål knyttet til å rekruttere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal utarbeide en tiltaksplan for økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor.

Tiltak knyttet til tilrettelegging av arbeidsplassen oppsummeres slik:

• – Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil fremme et lovforslag om skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet.

• – Rikstrygdeverket skal opprette en nasjonal faggruppe på området arbeidsplasshjelpemidler for å øke kompetansen om hjelpemidler og ergonomiske tiltak på dette området.

• – I forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets evaluering av forskrift om habilitering og rehabilitering skal kommunens ansvar for hjelpemidler og ergonomiske tiltak gjennomgås.

• – Det er etablert et landsdekkende forsøk som innebærer at ved nyansettelse etter 1. januar 2003 bortfaller arbeidsgivers egenandel på ½ G også etter 6 måneders ansettelse.

• – Sosialdepartementet vil etablere en varig ordning for funksjonsassistent.

• – Sosialdepartementet har foreslått å oppheve taket på individuelle rettigheter til tolk i arbeidslivet fra 1. juli 2003.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen stiller seg bak Regjeringa sine mål for utdanning og arbeid.

Utdanning og overgangen fra utdanning til arbeid

Komiteen meiner at utdanning er eit av dei viktigaste verkemidla for arbeidsdeltaking for funksjonshemma. Utdanning generelt og høgare utdanning spesielt har større tydnad for om menneske med funksjonshemming kjem i arbeid, enn det har for andre.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at Utdannings- og forsk­ingsdepartementet (UFD) i 2003 fekk gjennomslag for endringar av dagens klassedelingstal, slik at skulane kan legge til rette for fleksible, pedagogisk forsvarlege grupper.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, trur at dette saman med gjennomgangen av tilpassa opplæring og spesialundervisning vil vere med på å gjere skulen meir inkluderande.

Komiteen trur at individuelle utdanningsplanar vert ein nyttig reiskap for å legge til rette for studiesituasjonar for personar med nedsett funksjonsevne. Det vert frå komiteen si side føresett at studenten samarbeidar med institusjonen om å utforme utdanningsplanen, og at den enkelte student kan påverke innhaldet i eigen utdanningsplan.

Komiteen er nøgd med at UFD vil legge til grunn DAISY-format i den vidare lydbokproduksjonen for elevar med lese- og skrivevanskar, blinde og synshemma. Dette vil gje elevar eit betre og meir tilgjengeleg tilbod.

Komiteen har merka seg at overgangen mellom skule og arbeid kan opplevast vanskeleg for personar med nedsett funksjonsevne. Komiteen er difor positiv til at UFD vil prioritere arbeidet med å utvikle samarbeidsrutinar mellom skulen og Aetat for å lette overgangen. Komiteen er nøgd med at Regjeringa set i gang eit slikt arbeid som vil tydeleggjere ansvarsforholda mellom dei ulike aktørane.

Komiteen er positiv til at det er sett av midlar til å etablere ein nasjonal pådrivar- og nettverksfunksjon ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) knytt til arbeidet med å fremme betre læringsmiljø for studentar med nedsett funksjonsevne. Denne eininga ved NTNU vil i samarbeid med universitets- og høgskulesektoren legge til rette for kompetansehevande tilbod retta mot medlemar av læringsmiljøutvala. Komiteen meiner at denne eininga vil ha stor effekt i arbeidet med å betre situasjonen for studentar med nedsett funksjonsevne.

Komiteen vil leggje vekt på at spørsmål knytt til funksjonshemma og utdanning vil bli tatt opp i samband med handsaminga av stortingsmeldinga basert på Kvalitetsutvalget si innstilling (NOU 2003:16).

Komiteen vil understreke at prisnippet om lik rett til utdanning er et av de viktigste prinsippene utdanningen i Norge er basert på. Komiteen er glad for at det er bred politisk enighet om dette. Komiteen understreker at prinsippet om lik rett til utdanning er i samsvar med artikkel 26.1 i FNs menneskerettighetserklæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger vekt på at utdanningsinstitusjonene våre er grunnleggende samfunnsinstitusjoner som blant annet skal utjevne sosiale forskjeller og virke samfunnsbyggende. Disse medlemmer mener at en rettferdig utdanning krever en tilrettelegging for dem med spesielle behov.

Komiteen vil særlig bemerke at arbeidslivet er en sentral inngangsport til deltagelse i arbeidet og at utdanning er en viktig forutsetning for deltagelse i fellesskapet. Komiteen mener at utdanning er en svært viktig forutsetning for at mennesker med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. Undersøkelser har vist at blant mennesker med funksjonshemninger så stiger arbeidsdeltagelsen i tråd med utdanningens lengde. Komiteen er av den oppfatning at å la mennesker bruke sine skapende evner gjennom et aktivt yrkesliv, er godt for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Komiteen mener at det derfor er viktig at man i tilstrekkelig grad evner å tilby en utdanning som på alle måter er tilgjengelig for folk med ulike funksjonshemninger.

Komiteen understreker at man ved "tilgjengelig undervisning", mener både det fysiske læringsmiljøet og formen på selve undervisningen. Komiteen vil her særlig legge vekt på spesialundervisningen som et viktig virkemiddel for tilby en tilpasset undervisning. Komiteen mener at man må se på hele utdanningsløpet samlet. Det hjelper lite om man har universiteter og høyskoler som er tilrettelagt for folk med funksjonshemninger, om man ikke kan tilby disse elevene den nødvendige støtten i grunnopplæringen.

Komiteen ser på økte muligheter til utdanning og arbeid som det viktigste virkemidlet for å oppnå likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Det er også en svært klar sammenheng mellom disse to viktige samfunnsarenaene. For de aller fleste er utdanning og kompetanse en forutsetning for deltagelse på arbeidsmarkedet. Dette er en minst like viktig forutsetning for mennesker med nedsatt funksjonsevne som for andre.

Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til samandraget der dei tiltaka som Regjeringa har sett i verk eller vil setje i verk knytt til grunnskule og vidaregåande opplæring er lista opp. Desse medlemene vil spesielt peike på at UFD vil igangsetje ein gjennomgang av tilpassa opplæring og spesialundervisning nettopp for elevar på desse trinna. Desse medlemene ser fram til at denne gjennomgangen vert gjort for å kunne vurdere om elevar med nedsett funksjonsevne vert tilbydd den nødvendige støtta i grunnopplæringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at utdanning og arbeid er viktig for utjevning av levekår. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at funksjonshemmede gjennomgående både har lavere utdanning, lavere yrkesdeltakelse og dårligere levekår enn befolkningen for øvrig.

Siden utdanning er så grunnleggende for arbeidsdeltakelse, må det settes inn omfattende tiltak i utdanningssektoren - fra grunnskole til universitet og høgskoler.

Et hovedsatsingsområde vil være å sikre en reell rett for alle til tilrettelagt undervisning. Denne retten er nedfelt i opplæringslova, men det er langt igjen før denne retten er en realitet for alle. En av de viktigste begrensende faktorene i så måte, slik disse medlemmer ser det, er manglende ressurser i kommunene til å skape en skole som gir alle denne muligheten.

I tillegg er den manglende fysiske tilgjengeligheten til og tilretteleggingen av skolebygg og anlegg et stort hinder for mange. På dette området er også kommuneøkonomien i mange tilfeller en begrensende faktor for forbedring. Det er derfor nødvendig at statlige myndigheter tar et langt større økonomisk ansvar for kommunenes muligheter til å gi en fullt ut tilrettelagt undervisning for alle.

Disse medlemmer mener derfor det må utarbeides en konkret og forpliktende handlingsplan for tilgjengelighet i eksisterende skolebygg med klare tidsfrister og et forpliktende opplegg for statlig medvirkning i finansiering av handlingsplanen.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til rentekompensasjonsordninga for skuleanlegg. Skal ein kome inn under ordninga, er det ein føresetnad at behova til menneske med nedsett funksjonsevne vert ivaretatt. Det er til no utbetalt 502 mill. kroner under denne ordninga som har ei investeringsramme på 15 mrd. kroner over 8 år. Fleirtalet viser også til at Eigedomsforvaltingsutvalet som vart oppnemnd 21. november 2003, skal leggje fram ei delinnstilling i månadsskiftet mars/april og si endelege innstilling 15. oktober d.å. Det er grunn til å tru at tilgjenge til skulebygg for personar med nedsett funksjonsevne vil bli grundig vurdert av utvalet.

Fleirtalet vil vise til at regjeringspartia og Senterpartiet i samband med trontaledebatten høsten 2003 støtta Framstegspartiet sitt framlegg om at Regjeringa skal utarbeide ei utgreiing for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i grunnskolen og den vidaregående skolen i løpet av første halvår 2004.

Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for arbeidsdeltakelse. Dette gjelder for alle, men i særlig grad for personer med funksjonsnedsettelser. Tall fra SSBs levekårsundersøkelse i 1995 viser at blant dem som hadde høyere utdanning i denne gruppen, var nesten dobbelt så mange i arbeid sammenligna med dem som hadde sju til tolv års utdanning. Dette viser, slik komiteen ser det, at tilgang til høyere utdanning er spesielt viktig for personer med funk­sjonsnedsettelse når det gjelder tilgang til arbeidsmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, mener kvalitetsreformen i høyere utdanning skaper spesielle utfordringer når det gjelder personer med funksjonsnedsettelse. Reformen innebærer at utdanningsinstitusjonene i større grad skal konkurrere om studentene, og institusjonene får tildelt midler etter hvor raskt studentene fullfører et studieløp. Dette vil etter flertallets oppfatning føre til at studenter som bruker lenger tid på grunn av funksjonsnedsettelse, blir mindre attraktive. I tillegg vil studenter med funksjonsnedsettelse ofte medføre ekstrautgifter på grunn av kostnader knytta til tilrettelegging. Samla sett vil studenter med funksjonsnedsettelse da lett bli taperne i et system der de høyere utdanningsinstitusjonene skal konkurrere med hverandre om studentene og om finansieringa. Dette problemet mener flertallet må vies større oppmerksomhet, og flertallet vil derfor fremme forslag om at Regjeringa legger fram en plan for hvordan studiekvalitet skal bedres for studenter med funksjonshemming, og som hindrer at kvalitetsreformen i seg sjøl utelukker denne gruppen studenter.

Flertallet remmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa fremme forslag som sikrer at kvalitetsreformen i høyere utdanning sikrer kvalitet og lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."

Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at universitet og høgskular er pålagte å utvikle kvalitetssikringssystem som skal omfatte alle prosessar som har tydnad for studiekvaliteten. Desse medlemene understrekar at dette også gjeld i høve til funksjonshemma studentar. Det er etablert eit eige organ, NOKUT, som skal kontrollere at institusjonar under universitets- og høgskulelova har et system for kvalitetssikring på plass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også peke på studiefinansieringa som et særlig problem, slik også Manneråk-utvalget gjorde. Det er viktig at studiefinansieringa blir slik at studenter som forsinkes i utdanninga på grunn av funksjonshemming, ikke påføres ekstra økonomiske belastninger på grunn av dette. Det kan etter disse medlemmers oppfatning gjøres ved at lån blir omgjort til stipend når slike forsinkelser oppstår.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa sikre at studiefinansieringsordningene ikke påfører studenter ekstra utgifter som er knytta til nedsatt funksjonsevne."

Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at frå 2002-2003 vart det innført ei ny støtteordning gjennom Lånekassen for studentar i høgare utdanning og all anna utdanning enn ordinær vidaregåande opplæring. Kostnadsnorma auka til 8 000 kroner per måned, og stipend­andelen auka til 40 prosent. Tildeling av utdanningsstipend er avhengig av at studenten består eksamen/fullfører utdanninga. Det er likevel gjort visse unntak frå vilkåret om fullført utdanning/bestått eksamen for å få stipend. Dette gjeld blant anna studentar som har blitt forseinka på grunn av sjukdom, fødsel eller funksjonshemming. Studentar som blir forseinka av desse årsakene, har også høve til å få støtte utover dei ordinære forseinkingsreglane. Desse medlemene peikar på at dette inneber at det allereie gjeld spesielle sosiale ordningar for studentar med nedsett funksjonsevne. Desse medlemene ser derfor ingen grunn til å endre dagens regelverk i Statens lånekasse.

Komiteen vil framholde at også i overgangen mellom utdanning og arbeid vil mange med funksjonsnedsettelser møte spesielle utfordringer. Komiteen viser bl.a. til at studenter med nedsatt funksjonsevne har mindre muligheter til å ha arbeid ved siden av studiene enn andre, og på samme måte er mulighetene til sommerjobb for disse studentene begrensa sammenligna med andre. Denne type arbeidserfaring er svært nyttig - både som et bidrag til å lette overgangen til arbeidslivet og for å knytte kontakter inn mot den enkelte arbeidsplass og bedrift.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at UFD og AAD i samarbeid vil utarbeide eit rundskriv for å stimulere til auka tverrsektorielt samarbeid lokalt for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Fleirtalet ber Regjeringa i denne samanheng vurdere om det bør leggjast til rette for praksisordningar og sommarjobbprosjekt for ungdom med nedsett funksjonsevne som er i utdanning, både for å gje dei arbeidstrening og for å betre kontakten til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at arbeidslivssentrene i fylkene må ha en sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen mellom utdanning og arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer ønsker derfor at Regjeringen tar initiativ til at arbeidslivssentrene får en langt mer sentral rolle i dette arbeidet ved at disse sentrene eksempelvis etablerer sommerjobbprosjekter for ungdom med nedsatt funksjonsevne. Et annet tiltak kan være at det etableres praksisordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med arbeidslivssentrene.

Arbeid

Komiteen meiner at ein nøkkel til betre levekår for personar med nedsett funksjonsevne er knytt til mulegheitene til lønna arbeid, og er derfor uroleg over at berre om lag halvparten av alle med nedsett funksjonsevne er i arbeid. Frå komiteen si side er det derfor ønskeleg at flest muleg funksjonshemma får høve til å delta i arbeidslivet. Komiteen stiller seg av denne grunn bak Regjeringa sitt ynskje om å legge til rette for eit arbeidsliv prega av mangfald, der den einskilde får ta sine evner og interesser i bruk slik at det vert etablert eit stimulerande og kreativt arbeidsmiljø, noko som også kan leggje til rette for auka produktivitet og konkurransekraft.

Komiteen har merka seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil legge til rette for årleg rapportering om situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne på arbeidsmarknaden ved gjennomføring av årvisse tilleggsundersøkingar til Arbeidskraftsundersøkelsen.

Komiteen meiner at brukarmedverknad må settast på dagsorden også innan arbeidslivet, og registrerer at Aetat i 2003 tok initiativ til samarbeid med brukarorganisasjonane for å sikre eit godt tenestetilbod overfor grupper med nedsett funksjonsevne. Komiteen er såleis nøgd med at det i løpet av 2003 vart lovfesta brukarmedverknad i Aetat. Det er viktig at ein klargjer og synleggjer brukarane sine rettar. Innføring av nye servicebaserte brukarrettar skal gje brukarane ein formell rett til å få vurdert sine behov for arbeidsmarknadstenester.

Komiteen har merka seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere å bygge ut arbeidsmarknadstiltaket Varig tilrettelagt arbeid, og at Regjeringa dei siste to åra har bygd ut tiltaket med om lag 560 nye plassar. I denne samanheng vil komiteen vise til at dette er eit avgjerande tiltak for at utviklingshemma skal få høve til å delta i arbeidslivet.

Komiteen har merka seg at det er positive erfaringar med jobbklubbar og andre jobbsøkaraktivitetar for personar med nedsett funksjonsevne, og støtter vidareføringa av dette arbeidet.

Komiteenvil understreke at helsetenesta ofte spelar ei avgjerande rolle for at menneske med funksjonshemming skal kome seg i arbeid. Ved hjelp av funksjonsvurderingar kan helsetenesta medverke til at det vert lettare å setje i gang relevante tiltak for å førebyggje utstøting frå arbeidslivet. Tverrfagleg og tverr­etatleg arbeid er nødvendig for å sjå brukaren sine problem i ein heilskap. Bruk av individuell plan kan vere eit verkemiddel for å få til dette.

Komiteen er oppteken av at delmål 2 i intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv i større grad vert følgd opp. Komiteen er difor positiv til at Rikstrygdeverket har priortert å ha fokus på personar med nedsett funksjonsevne gjennom sine fagut­viklingsprogram og ved iverksetting av utviklingsprosjekt. I denne samanheng har komiteen merka seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal utarbeide ein tiltaksplan for auka rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne til offentleg sektor.

Komiteen er oppteken av at tiltak knytt til tilrettelegging av arbeidsplassar vert prioritert. Komiteen er difor glad for at arbeidsgjevars eigenandel ved nyansettingar er fjerna, og for at det har vorte etablert ei varig ordning for funksjonsassistent samstundes som taket for individuelle rettar til tolk i arbeidslivet har vorte oppheva. Komiteen meiner at dette er tre viktige tiltak som Regjeringa har sett i verk, som vil styrke nokre grupper si tilknyting til arbeidslivet.

Komiteen er kjend med at personar med nedsett funksjonsevne må forhalde seg til ei rekke aktørar i det offentlege hjelpeapparatet. Dagens organisering av velferdsordningane gjev ikkje ei tilstrekkeleg samordna hjelp til dei som har problem med å kome inn på arbeidsmarknaden. Tenesteapparatet er for oppsplitta og ikkje i god nok stand til å finne skreddarsydde, heilskaplege løysingar for den einskilde. Komiteen ser fram til at utgreiing om ulike modellar for ein felles velferdsetat beståande av dagens Aetat, trygdeetat og sosialetat vert lagd fram for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi­alistisk Venstreparti og Senterpartiet, er bekymret for den store økningen i registrerte yrkeshemmede og for at de funksjonshemmede ofte står i fare for å bli utstøtt av arbeidslivet. I løpet av det siste året har om lag 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere gått ut av arbeidsmarkedet, og det er en høyere avgang enn i andre deler av befolkningen.

Flertallet viser til at manglende statistikk og oversikt over utviklingen av sysselsettingen blant funksjonshemmede og uføre er et problem. At det er blitt 20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet bare det siste året, synliggjør behovet for å få mer eksakt kunnskap om hvilke mekanismer som fungerer for å få funksjonshemmede i arbeid, kunnskap om hvilke metoder og innsatser som fungerer godt for hvem i attføringsarbeidet og i tilretteleggingsarbeidet - og for at de forblir i varig arbeid.

Komiteen mener at det er viktig å legge til rette for at funksjonshemmede og yrkeshemmede kan være yrkesaktive i den grad de har mulighet til det.

Komiteen viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil utarbeide årlig rapportering om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet, med gjennomføring av årvisse tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftundersøkelsene (AKU).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes, bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene.

Komiteen viser til at tilretteleggingstilskuddet er en viktig del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Komiteen vil understreke viktigheten av at ordningen med tilretteleggingstilskudd videreføres og innrettes slik at den gir forutsigbare rammer.

Komiteen mener at i det videre arbeidet med IA-avtalen må det settes et særskilt søkelys på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at i denne sammenhengen er det i tillegg sentralt at trygdeetatens arbeidslivssentre får økt antall stillinger slik det var forutsatt da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag og merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i statsbudsjettet for 2004, Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004), hvor Sosialistisk Venstreparti styrka trygdeetaten med 75 mill. kroner, i hovedsak for å styrke arbeidslivssentrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil ha et mer inkluderende arbeidsliv, der det er rom for alle. Det er god arbeidsmarkedspolitikk, god familiepolitikk, god helsepolitikk og god sosialpolitikk. Disse medlemmer mener derfor at vi må arbeide for å utvikle et mindre stressende, et varmere og et friskere arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at vi står foran store utfordringer i arbeidsmarkedet i årene framover. Dette understreker betydningen av å ha et samarbeid for å sikre et regulert arbeidsmarked der vi har nok jobber til alle. Disse medlemmer mener dette blant annet må skje gjennom en tett og forpliktende dialog mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. En slik dialog er særlig viktig for å sikre at de med nedsatt funksjonsevne gis muligheter i arbeidslivet på linje med andre.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har som uttalt mål at den vil føre en kamp mot fattigdom. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetning for å unngå fattigdom er at folk er i jobb. Disse medlemmer viser til at det har vært en sterk negativ utvikling i antall ledige i løpet av de årene som regjeringen Bondevik II har hatt ansvaret. Disse medlemmer viser til at det totale antallet arbeidssøkende som er registrert hos Aetat i denne perioden, har økt fra 163 446 til 244 800personer. Det er dermed hele 80 554 personer som er satt helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer er også kjent med at det har vært en stor økning i antallet yrkeshemmede arbeidssøkende de siste årene. Ved utgangen av januar 2004 var det hele 80 187 yrkeshemmede registrert ledige hos Aetat, noe som tilsvarer en økning på 4 155 personer det siste året. Disse medlemmer mener dette viser at det må til en helt annen satsing for å motvirke arbeidsledighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2004 som ville gitt 24 000 flere mennesker jobb eller opplæring i 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2004 som ville skapt 20 000 nye arbeidsplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i denne sammenheng vise til Senterpartiets alternative budsjett for 2004 som ville skapt 17 000 flere årsverk i arbeidsmarkedet.

Komiteen vil framholde at svært mange personer med nedsatt funksjonsevne som i dag ikke slipper inn på arbeidsmarkedet, kunne jobbet og ønsker det. Mange sektorer i Norge trenger også arbeidskraft, men funksjonshemmede stenges i stor grad ute fra arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i denne sammenheng til at 20 000 funksjonshemmede har falt ut av arbeidsmarkedet det siste året, iflg. tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er en utvikling som disse medlemmer ikke kan akseptere, og som krever at mange og effektive tiltak settes inn. Statistikken viser også at bare 46 prosent av funksjonshemmede er med i arbeidsstyrken mot 66 prosent av befolkningen totalt mellom 16 og 66 år.

Dette forholdet kan, slik disse medlemmer ser det, bare rettes opp ved at tiltak retta mot utdanning og arbeid for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir langt mer konkrete, målretta og forpliktende enn hva tilfelle er i denne stortingsmeldinga.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på ulike tiltak som kan være aktuelle. Det gjelder funksjonsassistentordningen som bør gjøres permanent og omfattes av et regelverk som gjør at de som har behov, sikres funksjonsassistent. Det må videre utarbeides ulike stimulerings- og tilskuddsordninger som sikrer både bedre tilgjengelighet på arbeidsplassen og kompensasjon for funksjonsnedsettelse som fører til redusert mulighet for effektiv og kontinuerlig arbeidsinnsats.

Disse medlemmer vil også understreke behovet for at det opprettes flere tiltaksplasser for personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at endringer i attføringsregelverket de siste åra har gitt økt fokus på gjennomstrømningen i attføringstiltakene og dermed mindre fokus på kvaliteten i tiltakene. Dette har gjort det vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne å gjennomføre vellykka attføringsløp. Slik disse medlemmer ser det, er det derfor behov for en grundig gjennomgang av ordningen med yrkesretta attføring med tanke både på målsetting, omfang og utforming av ordningen.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, er uroleg over at mange med nedsett funksjonsevne fell mellom det ordinære arbeidslivet og uføretrygding. Fleirtalet meiner at det er nødvendig å foreta ei samla vurdering av behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma. Vurderinga må sjåast i høve til yrkeshemma sine ulike behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til ulike lokale og regionale forsøk med sikte på en bedre samordning av ressursene på tvers av Aetat, trygdeetat, sosialsektor og opplæringssektor, slik at flere mennesker som står utenfor arbeidslivet, kan komme tilbake i jobb.

Disse medlemmer viser til som eksempel at prosjektet i Hedmark og Oppland følger en modell som prøver ut tettere samhandling mellom Aetat, trygdetat og kommunene, der de videregående skoler, voksenopplæringsavdelingene i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet trekkes sterkere med. Modellen forutsetter at tilstrekkelig administrative ressurser blir avsatt hos alle samarbeidende parter.

Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at det avsettes nok administrative ressurser til de forsøkene og prosjektene som Aetat er med i.

Disse medlemmermener det er svært positivt at det kommer inn klare regler i arbeidsmiljøloven som sikrer den enkelte arbeidstaker et bedre vern mot diskriminering og viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) og disse partiers respektive merknader og forslag i Innst. O. nr. 52 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor. Kun 0,7 prosent av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Disse medlemmer mener derfor det er behov for handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede til stillinger i offentlig sektor.

Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at Regjeringa har varsla at ho i løpet av kort tid vil kome med ein handlingsplan for rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne til staten.

Desse medlemene meiner at ein må sjå auken i arbeidsledige personar i samanheng med konjunktursvingingane, og viser til at utviklinga er i ferd med å snu.

Desse medlemene meiner at veksten i talet på yrkeshemma arbeidssøkjarar må sjåast i lys av at det har vore ei ynskja politisk utvikling at fleire skal prøve seg i arbeidslivet før ein eventuelt tar stilling til innvilging av uførepensjon. Auka tilstrømming av yrkeshemma er eit resultat av ei auka satsing på yrkesretta attføring for å hindre uførepensjonering, auka utstøting og utestenging frå arbeidsmarknaden. Desse medlemene viser til Regjeringa sine tiltak for å snu utviklinga, bl.a. IA-avtalen, auka avklaring og auke i tiltaksinnsats overfor yrkeshemma, samt auka vekt på tidleg intervensjon, målretta yrkesretta attføring, auka effektivisering, brukarretting av Aetat og tidsavgrensa uførestønad.

Desse medlemene vil òg peike på at deltakarar ved tiltaket varig tilrettelagt arbeid ikkje kan omtalast som "sett utanfor arbeidsmarknaden". Deltakarane deltek i ein meiningsfylt aktivitet, samstundes som dei bidrar til verdifull produksjon for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeidstilsynet har en viktig oppgave i å arbeide for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2004 der det foreslås at Arbeidstilsynet styrkes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 1.2 der disse medlemmer viser til hvordan en ønsker å organisere den fremtidige velferdspolitikken. I den forbindelse vektlegger en ikke minst betydningen av hvordan en skal kunne få lagt til rette for at også funksjonshemmede i større grad enn i dag skal kunne livnære seg av eget arbeid. Disse medlemmer vil vise til at de aller fleste innen gruppen funksjonshemmede har et stort ønske om å komme seg ut i arbeid. Funksjonshemmede er ikke en ensartet gruppe som har behov for de samme tilrettelegginger for å kunne fungere, men har i stor grad individuelle behov. Dette er det viktig at det offentlige tar høyde for når en skal iverksette tiltak.