Aksjonærmodellen gjør det
mulig å fjerne delingsmodellen for aksjeselskaper, forutsatt
at høyeste marginalskattesats på lønn
reduseres. Dette kunne en i prinsippet oppnådd med alle
utbytteskattemodeller som innebærer lik skatt på lønn
og utbytte på marginen. Alternativt kunne en løst
inntektsskiftingsproblemet ved å forbedre delingsmodellen
og samtidig redusere satsforskjellen. Departementet har med utgangspunkt
i Skaugeutvalgets drøfting, vurdert følgende alternativer
til aksjonærmodellen:
– Modeller
med ekstra skatt på selskapsoverskudd på selskapets
hånd (kildemodell) eller aksjonærens hånd
(uttaksmodell), med skjerming basert på kapitalen i selskapet.
Delingsmodellen kan avvikles for alle virksomhetsformer
(med kildemodellen) eller kun for aksjeselskaper (uttaksmodellen).
– Økt skatt på nettokapitalinntekter
til personer (nettokapitalinntektsmodellen). Hvorvidt delingsmodellen
kan oppheves, er avhengig av hvor høyt skattesatsen på nettokapitalinntekter
settes på marginen.
– Et nytt toppskattegrunnlag som
inkluderer uttak av nærings- og finansinntekter, og hvor
det gis fradrag for investeringer i nærings- og finanskapital (spare-
og investeringsmodellen). Delingsmodellen kan avvikles helt.
– Ulike utbytteskattemodeller,
med progressiv eller flat satsstruktur. Med en tilstrekkelig høy
sats på marginen kan delingsmodellen avvikles for aksjeselskaper.
Med alle modellene vil det være nødvendig å redusere
marginalskattesatsen på arbeidsinntekter. For å kunne
oppheve delingsmodellen for aksjeselskaper, er det en forutsetning
at marginalskattesatsen på lønn reduseres betydelig,
og slik at den om lag tilsvarer marginalskattesatsen på utbytte.
Ved videreføring av delingsmodellen bør marginalskattesatsen
på lønn reduseres for å dempe spenningene
i systemet.
I meldingens avsnitt 11.2 drøftes kort
muligheten for flat skatt. I avsnitt 11.3 drøftes gjeldende
delingsmodell og hvordan den må utbedres hvis den skal
videreføres. Avsnitt 11.4 tar opp de prinsipielle forskjellene mellom
kildebeskatning og uttaksbeskatning. I avsnitt 11.5 drøftes
utvalgets skisse til nettokapitalinntektsmodell og beslektede modeller.
I avsnitt 11.6 drøftes KAF-modeller, mens ulike utbytteskattemodeller drøftes
i avsnitt 11.7. Spare- og investeringsmodellen til Norsk Investorforum
omtales i avsnitt 11.8. Det vises til meldingen.
Komiteen tar de vurderte
alternativene for integrasjon av person- og selskapsbeskatningen,
som er beskrevet i meldingens kapittel 11, til orientering.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknadene
i kapittel 5.2 og 6.2, der det framgår at en ikke er enig
i at det med alle modellene som er vurdert vil være nødvendig å redusere
marginalskattesatsen på arbeidsinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at hovedproblemet
med delingsmodellen er at den er for lite treffsikker. Samtidig
er marginalskatten på arbeid økt betydelig siden
skattereformen i 1992. Andelen delingspliktige aksjeselskap har
falt kraftig i samme periode. I 2000 hadde 70 pst. av de gjenværende
delingspliktige aksjeselskapene negativ personinntekt. Disse
medlemmer viser til at utviklingen indikerer at delingsmodellen
ikke fanger opp faktisk arbeidsavkastning til beskatning og derfor
har svak omfordelingsvirkning. Den store forskjellen i marginal-skattesats
mellom person- og kapitalinntekt kombinert med gode muligheter for
tilpasning for skatteytere som kan organisere virksomheten i aksjeselskap,
fører til store forskjeller i beskatning av arbeidsinntekt.
Utviklingen i EØS-retten tilsier videre at man ved videreføring
av en delingsmodell dessuten må vurdere å endre
reglene om RISK og godtgjørelse. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at delingsmodellen ikke bør videreføres.
Disse medlemmer mener at det
er riktig å legge om til et flatere skattesystem, men at
en rendyrket flat skatt kan ha enkelte uheldige virkninger. Behovet
for skatteinntekter tilsier at en modell med flat skatt kombinert
med et høyt bunnfradrag for personlige skatteytere krever
en økt skattesats på alminnelig inntekt, som også omfatter
selskapsoverskudd. Internasjonalt går utviklingen i retning
av lavere skattesats på selskapsoverskudd, og
Norge bør opprettholde en konkurransedyktig beskatning
av konkurranseutsatt næringsliv. En eventuell høyere
skattesats på alminnelig inntekt for personer enn for selskaper,
ville forsterke avgrensnings- og omgåelsesproblemene i dagens
skattesystem, og bør derfor unngås. Disse medlemmer vil
også peke på at en modell med ren flat skatt er
enkel, men at den også derfor kan ha uheldige omfordelingsvirkninger.
Disse medlemmer mener at en viktig
fordel med en uttaksmodell i forhold til kildemodell er at beløpet som
forfaller til beskatning, reelt sett er tatt ut av virksomheten
og utbetalt til skatteyter. Det er både bedre næringspolitikk
og fordelingspolitikk å skattlegge kapitalinntekter når
de tas ut av selskapet fremfor som kapitalbeholdning.
Disse medlemmer viser til at
en skatt på netto kapitalinntekter reduserer avstanden
mellom skatt på arbeidsinntekter og skatt på kapitalinntekter
generelt. I tillegg til at en slik modell medfører en rekke
tilpasningsproblemer, vil en moderat skattesats ikke være tilstrekkelig
til å avvikle delingsmodellen. En nettokapitalinntektsmodell
vil heller ikke løse utfordringene knyttet til likebehandling
av norske og utenlandske aksjer i utbytte og gevinstbeskatningen,
og det vil fortsatt være behov for et alternativ til dagens
godtgjørelses- og RISK-regler.
Disse medlemmer viser til at
modeller med kapitalavkastningsfradrag (KAF-modeller) er karakterisert ved
at overskudd utover en beregnet alternativavkastning på den
investerte kapital ilegges ekstra skatt. Kildebaserte KAF-modeller
innebærer progressiv selskapsbeskatning, og vil føre
til økt gjennomsnittskatt på overskudd og kunne
gjøre det mindre attraktivt for selskaper å etablere
seg eller forbli i Norge. Uttaksbaserte KAF-modeller har likhetstrekk med
aksjonærmodellen, men skjermingsfradraget i KAF-modeller
tar utgangspunkt i kapitalgrunnlaget i virksomheten i stedet for
den enkelte aksjes kostpris. Disse medlemmer viser
til at aksjonærmodellen gjør det enklere å fastsette
skjermingsgrunnlaget og at aksjonærmodellen er enklere å benytte
på utenlandske selskaper, hvor informasjon om kapitalgrunnlaget
i selskapet kan være vanskeligere tilgjengelig.
Disse medlemmer viser til at
dagens regelverk for fradrag i skatt på utbytte på mottakers
hånd (godtgjørelse) for den skatten selskapet
har betalt på utdelt utbytte, forutsetter at det utdelende
selskapet er skattepliktig i Norge. Dette regelverket favoriserer
norske selskaper og er trolig ikke i samsvar med EØS-avtalen. Utbytteskatt
uten skjerming bryter med prinsippet om nøytralitet i bedrifts-
og kapitalbeskatningen og vil øke avkastningskravet for
norske investorer slik at selskaper som er avhengig av ny norsk
egenkapital får økte finansieringskostnader.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens vurdering av den såkalte spare- og investeringsmodellen
(SI-modellen), særlig med hensyn til at Norge bør
ha et skattesystem som er sammenlignbart med og tilpasset andre
lands skattesystemer. Modellen fremstår også som
komplisert for skatteyter og med betydelige overgangsproblemer.
Disse medlemmer mener at innføring
av skatt på høy aksjeavkastning i form av den
foreslåtte aksjonærmodellen kombinert med reduksjon
i marginalskatt på arbeidsinntekter er en god måte å løse
inntektskiftingsproblemet på, forutsatt at dette sees i sammenheng
med avvikling av formuesskatten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at det med alle modellene som er vurdert over vil være
nødvendig å redusere marginalskattesatsen på arbeidsinntekter. Disse
medlemmer mener et skattesystem med flat skatt vil være den
beste tilnærmingen til utfordringen med integrasjon av
person- og selskapsbeskatningen.