Helheten av de tiltak som er beskrevet i denne
proposisjonen innebærer en omstilling av Forsvaret i retning av økt
relevans og operativitet, samt mer effektiv oppgaveutførelse
innenfor logistikk- og støttevirksomheten. Tiltakene muliggjør
- dersom de implementeres på en effektiv og tidsmessig
måte - en videre omlegging i retning av et mer moderne
og fleksibelt Forsvar. Omstillingen må bygge på følgende
prinsipper:
Kontinuerlig omlegging: Forsvaret
må kontinuerlig tilpasses endringene i det sikkerhetspolitiske
bildet og videreutvikle organisasjonen i retning av mer ressurseffektive
tjenester. Dette innebærer at ytterligere tiltak vil identifiseres
i perioden for å nå de overordnede målsettingene
med omleggingen.
Strategisk styring og klare
ansvarsforhold: Hovedansvaret for å gjennomføre
omleggingen ligger hos forsvarssjefen som leder for Forsvarets militære organisasjon,
og han har i denne egenskap ansvaret for å oppnå de
overordnede omleggingsmålene (jf. kapittel 8.2 nedenfor).
Disse vil brytes ned slik at den enkelte sjef vil få et
selvstendig ansvar for resultatene av omleggingen.
Kraft og tempo: Tiltakene
må gjennomføres raskt og med kraft straks nødvendig
implementeringsplanlegging er gjennomført. Dette er særlig
viktig ettersom realiseringen av operativ ambisjon forutsetter en betydelig
frigjøring av ressurser innenfor logistikk- og støttevirksomheten.
Åpenhet og kommunikasjon: Det
er en forutsetning for å lykkes at Forsvarets ansatte,
og andre som blir sterkt berørt av den videre omleggingen,
holdes orientert på en etterrettelig og tidsriktig måte,
og inkluderes i en dialog om de utfordringer og muligheter prosessen
medfører.
Det viktigste målet for omleggingen
2005-2008, er at Forsvaret skal bli best mulig i stand til å håndtere
fremtidens utfordringer, og kunne fremstå som et mest mulig
effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel. Dette forutsetter en modernisering
av den operative struktur, gjennomføring av de personellpolitiske
tiltak, samt en overføring av ressurser fra logistikk-
og støttevirksomheten til operativ drift og investeringer.
Følgende omstillingsmål anbefales
derfor, på bakgrunn av tiltakene skissert i denne proposisjonen:
Ved full effekt forskyves minimum 2 mrd.
2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ
virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået.
Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets
logistikkorganisasjon.
Samtidig søkes følgende økonomisk-administrative delmål
oppnådd: Anslagsvis 34 mrd. 2004-kroner avsettes totalt
til materiellinvesteringer i perioden; antall årsverk i
Forsvarets militære organisasjon bringes ned til anslagsvis
15 000, eksklusive gevinster knyttet til den videre modernisering
av FLO (jf. proposisjonens kapittel 8.5.6); Forsvarets eiendommer,
bygg og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. m2 (målet med
pågående omlegging er en reduksjon fra 6 mill.
til 4 mill. m2); og husleieutgiftene pr.
m2 reduseres med inntil 20 pst.
Målene skal oppnås snarest
mulig og senest innen utgangen av 2008. Som skissert i kapittel
1, ligger de overordnede målsettinger for perioden frem
til og med 2005, fast. Blant annet gjelder dette målet
om at Forsvarets militære organisasjon skal bestå av
maksimalt 15 300 årsverk ved utgangen av 2005. Ovennevnte
mål utgjør en ytterligere ambisjon, utover dette.
Den forsvarstruktur som Stortinget vedtok våren 2001
i tilknytning til langtidsplanen for 2002-2005, inkludert kostnadene
som følge av norske PCC-forpliktelser, innebar et budsjettbehov
for 2005-2008 betydelig over dagens nivå, som varslet i
St.prp. nr. 55 (2001-2002).
Gjennom de tiltak som anbefales i denne proposisjonen,
blir dette ressursbehovet betydelig redusert. I sum legger Regjeringen
opp til at Forsvaret i perioden 2005-2008 tilføres 118
mrd. kroner 2004-kroner. Dette gir et årlig gjennomsnittsnivå på 29,5
mrd. kroner i perioden, hvilket innebærer en moderat økning
i forhold til budsjettnivået for 2004. Regjeringen legger med
andre ord opp til en fortsatt betydelig satsning på Forsvaret.
Det er av overordnet betydning å sikre
tilstrekkelig ressurser til materiellinvesteringer, og derved sikre fundamentet
for moderniseringen av Forsvaret. Derfor er dette også gjort
til et hovedmål for omleggingen. Materiellinvesteringene økes
gradvis, og vil ved en vellykket omlegging utgjøre ca.
29 pst. av totalbudsjettet.
Effektiviserings- og innsparingstiltakene muliggjør en
svak reduksjon av driftsutgiftene i perioden, ned til et nivå som
i 2008 er ca. 900 mill. kroner lavere enn 2004-nivået.
Samtidig vil i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner overføres
fra drift av logistikk- og støttevirksomheten til operativ
drift inkludert deltagelse i utenlandsoperasjoner. Denne vridningen
av ressursstrømmen er et hovedelement i omleggingen, og,
ved siden av det økte materiellinvesteringsnivået
og anbefalingene på personellsiden, det som skal gjøre
Forsvaret enda bedre i stand til å løse sine oppgaver.
Det må påregnes en betydelig
kostnad for å få realisert omstillingen og besparingspotensialet.
Det er imidlertid viktig å merke seg at en betydelig andel
av de omstillingsutgiftene som vises i tabell 8.1, relaterer seg til
allerede vedtatt omstilling.
Tabell 8.1 Anslått
utvikling innenfor Forsvarets viktigste kostnadselementer som følge
av omleggingen 2005-2008 (mrd. 2004-kroner)
| 2004 | Gjennomsnitt 2005-2008 | Status etter
fullført omlegging (gitt videreført budsjettramme) |
Investeringer totalt: | 9,3 | 9,8 | 10,3 |
Materiellinvesteringer | 7,4 | 8,5 | 9,4 |
EBA-investeringer | 1,9 | 1,3 | 0,9 |
Drift totalt: | 18,6 | 18,1 | 17,7 |
Drift operativ og styrkeproduksjon | 8,6 | 9,5 | 10,0 |
Drift logistikk- og støttevirksomheten | 10,0 | 8,6 | 7,7 |
Internasjonale operasjoner
(merutg.) | 0,7 | 0,8 | 0,8 |
Omstillingstiltak | 0,6 | 0,8 | 0,7 |
Sum | 29,2 | 29,5 | 29,5 |
St.prp. nr. 42 (2003-2004), s. 125-126 gir en
nærmere vurdering av finansiering av nye kampfly, som ventes gjennomført
i neste langtidsplan for Forsvaret (2009-2012).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at
norsk deltagelse i utviklingen av JSF ennå ikke har materialisert
seg i tilstrekkelig grad i form av konkrete kontrakter for norsk
industri. Dette til tross for at det eksisterer flere industrielle
muligheter i dag enn for ett år siden. Flertallet er
ikke fornøyd med oppnådde resultater, men ser
samtidig at hovedleverandøren av JSF, Lockheed
Martin, og underleverandører i den senere tid
har tatt kontakt med norsk industri for å sikre flere kontrakter. Flertallet er kjent
med at flere norske bedrifter har besvart forespørsler
som nå er til behandling hos Lockheed Martin eller dennes
partnere og underleverandører, samt at Lockheed Martin
og deres partnere har satt i gang stor aktivitet for å identifisere
ytterligere muligheter for industrien. Flertallet mener
at Forsvarsdepartementet også bør forfølge
et spor mot Lockheed Martin som går ut over selve utviklingen
av flyet, der hovedideen vil være å få innpass
for norskutviklede produkter og systemer i Lockheed Martins egne
hovedsystemer, markedsført og solgt over hele verden.
Med bakgrunnen i de muligheter og initiativ
som er nevnt over, og i erkjennelse at fortsatt deltagelse i prosjektet
er viktig spesielt for Forsvaret, men også for industriens
muligheter, så mener flertallet at vi bør fortsette
vår deltagelse i utviklingen av JSF. Flertallet understreker
at norsk deltagelse i prosjektet må vurderes løpende,
og at det industrielle utbyttet er en vesentlig del av en slik vurdering. Flertallet ber
om å bli holdt løpende informert om utviklingen
i prosjektet, herunder også i forbindelse med budsjettet
til høsten.
Flertallet ber Forsvardepartementet
om fortsatt innsats for å legge forholdene til rette for
norsk næringslivs innpass i utviklingen av JSF.
Flertallet mener for øvrig
at en forutsetning for å anskaffe nye kampfly er at norsk
forsvars- og forsvarsrelatert industri får et godt og rettferdig
industrielt utbytte. Flertallet vil vise til at beslutning
om eventuelt kjøp av nye jagerfly først skal skje
omkring år 2008 og at deltakelse i utviklingsprosjekter
ikke betyr at det er foretatt valg av fly på det nåværende
tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en snarlig avgjørelse på kampflyprosjektet og
ser nødvendigheten av at det treffes en prinsipiell beslutning
om en slik anskaffelse. Disse medlemmer viser til
at finansieringen og omfanget av norsk deltagelse i utviklingsarbeidet
og senere leveranser må være inkorporert og ferdigforhandlet
når Stortinget blir inviterte til beslutning. For disse
medlemmer er det en selvfølge at deltagelse i og
anskaffelse av nye kampfly må betales i tillegg til de
normale forsvarsbudsjettrammer og slås fast allerede nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at statsråden, i den åpne
høring 13. juni 2002 og ved senere anledninger, hevdet
at norsk industris muligheter for deltagelse i utvikling og leveranser
til JSF-prosjektet var avhengig av industriens egen dyktighet i
markedsføring og kvalitet på produkter. Statsråden
kunne således oppfattes som om det ikke var noen kobling mellom
norske myndigheters deltagelse i prosjektet og industriens muligheter.
Det ble også avvist og er senere blitt understreket at
myndighetene kunne kreve større sikkerhet for gjenkjøp
og norsk industris leveranser, slik som ellers har vært
vanlig ved større utstyrsanskaffelser, f.eks. fregattkjøpet.
Disse medlemmer vil vise til
brev fra NHO sendt til forsvarskomiteen 1. juni 2004 som lyder:
"FORSVARSINDUSTRIENS BETYDNING FOR FORSVARETS LANGSIKTIGE
UTVIKLING
I forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 42, vil Norske Forsvarsleveranser (NFL) peke på viktige momenter
som vi håper at komiteen vil vektlegge i behandlingen av
denne. Disse momentene er først og fremst av forsvarspolitisk
art, men vi berører også momenter som er av stor
forsknings-, nærings- og regionalpolitisk betydning.
1.
Forsvarets behov for en nasjonal forsvarsindustri
Forsvarsindustriens
betydning for Forsvarets langsiktige utvikling behandles ikke i
proposisjonen, dette til tross for at temaet er av avgjørende
betydning i denne sammenheng.
De disposisjoner Forsvaret
gjør på investerings- og utviklingssiden i perioden
2005-2008, vil i realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri
ved utgangen av dette tiåret. Det vil igjen legge sterke
føringer på Forsvarets handlefrihet i perioden
2010-2020, en periode som med stor sannsynlighet vil medføre
et annet trusselbilde enn dagens.
Dersom man ønsker å utvikle/videreutvikle
norsk forsvarsindustri, så må alle aktører
som kan bidra til å påvirke utviklingen positivt
ville det og samarbeide etter en felles langsiktig strategi. Stortinget
sluttet seg til en slik strategi ved behandlingen av St.prp. 59 (1997-1998),
jf. Inst. S. Nr. 236 (1997-1998). Strategien har en tidshorisont
på 10-15 år. Industrien har forholdt seg til denne
strategien som en sentral del av rammebetingelsene og gjort sine
disposisjoner utfra dette. At Regjeringen nå ser bort
fra denne strategien får derfor dramatiske konsekvenser.
NFL
er i denne sammenheng særlig opptatt av at forsvarskomiteen
legger vekt på at:– Forsvaret av Norge er avhengig av
utstyr utviklet for norske forhold. Dette er en norsk forsvarsindustri
en garantist for.
– Det på lang sikt er
fordyrende for Forsvaret å utelukkende kjøpe utenlandsk
materiell når det ikke finnes norske konkurrenter.
– Transformajsonen av Forsvaret
stiller nye krav som ikke kan møtes på en kosteffektiv
måte uten et tett samarbeid mellom Forsvaret og industrien
2.
Kampfly-saken
Den altoverveiende del av Forsvarets
investeringer i perioden 2010-20 vil gå til utvikling og
innkjøp av nye kampfly. NFL vil minne om at kampflysaken
er den viktigste enkeltsaken Forsvaret står overfor i langtidsperioden
2005-2008.
NFL er svært opptatt av at kampflysaken
trekkes inn i behandlingen av proposisjonen. Dette særlig
fordi:– Nye
kampfly vil koste nærmere 40 mrd. NOK, noe som vil fortrenge
andre materiellanskaffelser i mange år.
– Per i dag er det ingen signaler
om at denne anskaffelsen vil komme norsk forsvarsindustri til gode.
I realiteten vil dette bety en nedleggelse av den norske forsvarsindustrien
med de konsekvenser dette får for Forsvaret, for norske
distrikter og for våre 5.000 arbeidstakere og deres familier.
3.
Teknologi og utvikling
En proaktiv holdning til teknologisk
utviklingsarbeid preger våre alliertes handlinger i forsvarssektoren.
Forsvarsindustrien ses på som en viktig teknologisk drivkraft
- både for de militære styrker og for det sivile samfunn.
Dette er en holdning som ikke gjenspeiles i vår langtidsproposisjon.
4.
Nærings- og regionalpolitikk
Nærings-
og regionalpolitikk har vært et sentralt tema på den
politiske arena i mange år. – Forsvarsindustrien har 5.000 ansatte
og skaper i dag høyteknologiske arbeidsplasser i deler
av landet som ellers er lite næringsmessig utviklet. Dette gjelder
blant annet innlands-Norge, Sørlandet, Trøndelag
og i Nordland. Disse virksomhetene og deres lokalsamfunn, blir
i høyeste grad berørt av Stortingets behandling
av langtidsproposisjonen.
5. Konklusjon
NHO/NFL
foreslår at det ifm behandlingen av proposisjonen fattes
vedtak om at en forutsetning for å anskaffe nye kampfly
er at norsk forsvars-og forsvarsrelatert industri tilgodesees med
oppdrag som i omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet
i kampflyanskaffelsen. Slik situasjonen er i dag, kan det se ut som
at eneste mulighet for å få til industrikontrakter,
er å kreve forsvarskontrakter overfor amerikanske myndigheter
på andre områder enn JSF-prosjektet. Det betyr
indirekte gjenkjøp. For å muliggjøre
dette, må dette arbeidet starte så raskt som mulig.
I
tillegg er det helt avgjørende at det etableres en reell konkurranse
mellom de aktuelle kampflyalternativene Joint Strike Fighter og
Eurofighter.
Videre vil vi be om at Stortinget presiserer
at en forventer at Regjeringen umiddelbart følger opp strategien
for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri (St. Prp. Nr. 59
(1997-98)). Dette betyr at samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet,
Forsvaret og industrien om å utnytte de mulighetene Forsvarets
anskaffelser gir for å videreutvikle norsk forsvarsindustri
og annen høyteknologisk virksomhet i Norge videreføres
slik det er beskrevet i proposisjonen, og at nødvendige
ressurser stilles til rådighet for dette arbeidet."
Videre vises det til at ikke eksisterer en proaktiv holdning
i forhold til teknologisk utviklingsarbeid i langtidsproposisjonen,
dette er noe som preger våre alliertes handlinger i forsvarssektoren.
"ST.PRP. 42 DEN VIDERE MODERNISERINGEN AV FORSVARET
I PERIODEN 2005 - 2008
I forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 42 vil Landsorganisasjonen i Norge (LO) påpeke
enkelte momenter av forsvars-, nærings- og regionalpolitisk betydning
som vi mener Forsvarskomiteen må vektlegge i behandlingen
av proposisjonen.
Forsvarets behov for en nasjonal
forsvarsindustri
Forsvarsindustriens betydning for
Forsvarets langsiktige utvikling behandles ikke i proposisjonen
selv om temaet er av avgjørende betydning i denne sammenheng.
De disposisjoner Forsvaret gjør på investerings-
og utviklingssiden i perioden 2005-2008, vil i realiteten bestemme
om Norge har en forsvarsindustri ved utgangen av tiåret.
For å utvikle
og videreutvikle norsk forsvarsindustri må alle aktuelle
aktører bidra til positivt å påvike utviklingen
og samarbeide etter en felles langsiktig strategi. Stortinget sluttet
seg til en slik strategi ved behandlingen av St.prp. 59 (1997-1998),
jf. Inst. S. Nr. 236 (1997-1998).
Forsvarskomiteen
må vektlegge følgende forhold:– Forsvar av Norge er avhengig
av utstyr utviklet for norske forhold. Dette er en norsk forsvarsindustri en
garantist for.
– Uten norske konkurrenter vil
det på sikt være fordyrende å utelukkende
kjøpe utenlandsk materiell.
– Omstillingen i Forsvaret stiller
nye krav som ikke kan møtes på en kosteffektiv
måte uten et tett samarbeid mellom Forsvaret og industrien
Teknologi-,
nærings- og regionalpolitikk
Forsvarsindustrien
er en viktig teknologisk drivkraft – både for
de militære styrker og for det sivile samfunn. Dette forhold
gjenspeiles ikke i langtidsproposisjon. Forsvarsindustrien ansetter
og skaper høyteknologiske arbeidsplasser i deler av landet
som ellers er svakt næringsmessig utviklet. Dette gjelder
blant annet innlands-Norge, Sørlandet, Trøndelag
og i Nordland. Forsvarsbedriftene, de ansatte og deres lokalsamfunn, blir
i høyeste grad berørt av Stortingets behandling
av langtidsproposisjonen.
Anskaffelse av nye kampfly
Forsvarets
investeringer i perioden 2010-20 vil hovedsaklig være preget
av utvikling og innkjøp av nye kampfly. Dette er den viktigste
enkeltsaken Forsvaret står overfor i langtidsperioden 2005-2008.
LO mener at kampflysaken må behandles i sammenheng med proposisjonen
fordi størrelsen på kostnaden (40 mrd.) i seg
selv gjør at den vil dominere materialanskaffelser i mange år.
LO konstaterer dessuten at det ikke er noen konkrete signaler om
at anskaffelsen kommer norsk industri til gode.
LO
ber i likhet med NHO/NFL (Norske Forsvarleveranser) om
at det i forbindelse med behandlingen av proposisjonen fattes vedtak
om at en forutsetning for å anskaffe nye kampfly er at
norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri tilgodesees med oppdrag
som i omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaffelsen.
Slik situasjonen er i dag ser det ut som at eneste mulighet for å få til
industrikontrakter er å kreve forsvarskontrakter overfor
amerikanske myndigheter på andre områder enn JSF-prosjektet.
Det betyr indirekte gjenkjøp. For å muliggjøre
dette, må dette arbeidet starte så raskt som mulig.
Det er i tillegg av avgjørende betydning at det etableres
en reell konkurranse mellom de aktuelle kampflyalternativene.
LO
ber Stortinget presisere at en forventer at Regjeringen umiddelbart
følger opp strategien for norsk forsvars- og forsvarsrelatert
industri, jf. St. Prp. Nr. 59 (1997-98), og at nødvendige
ressurser stilles til rådighet for dette."
Disse medlemmer viser videre
til brev fra LO sendt til forsvarskomiteen 4. juni 2004. I brevet
pekes det på at de disposisjoner Forsvaret gjør
på investerings- og utviklingssiden i perioden 2005-2008,
vil i realiteten bestemme om Norge har en forsvarsindustri ved utgangen
av tiåret. Videre sies det at for å utvikle norsk
forsvarsindustri må alle aktuelle aktører bidra
til positivt å påvirke utviklingen og samarbeide
etter en felles langsiktig strategi. Disse medlemmer ser det
som en nødvendighet at Regjeringen følger de signaler
som gis fra arbeidsgiverorganisasjonen og arbeidstakerorganisasjonen
for å sikre norske industriarbeidsplasser og at industrien
får mulighet til å være med på kompetansehevende
oppdrag som vil sikre innovasjon og vekst i næringen. Disse
medlemmer vil slå fast at norsk industris deltakelse
i utvikling og produksjon av nye kampfly må være
en betingelse for senere anskaffelse. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn for anskaffelse av nye kampfly at norsk forsvarsindustri
og forsvarsrelatert industri tilgodeses med oppdrag som i omfang
og teknologinivå tilsvarer innholdet i kampflyanskaffelsen."
Disse medlemmer vil trekke frem
at norsk forsvarsindustri i hovedsak på grunn av høye
lønnskostnader, må satse på kompetansekrevende
oppdrag. Dette medfører at det er av avgjørende
betydning for industrien at de avtaler industrien får tilbud
om i forbindelse med utviklingsprosjekter må være
av en slik karakter at dette er sammenfallende med hva industrien
kan tilby av tjenester og produksjon. Dette vil gjenspeile seg i
at aktuelle oppdrag vil være av utviklende og høyteknologisk
karakter fremfor ren produksjon av allerede utviklede produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det er påført kostnader på flere hundre
millioner kroner, og at det er planlagt å bruke hundre
millioner kroner per år for JSF-prosjektet, men at det
er liten grunn til å være fornøyd med utviklingen,
slik brevene fra NHO og LO viser. Disse medlemmer er
ikke innstilt på å fortsette å støtte bevilgningene
til JSF med mindre NHO og LO erklærer seg fornøyd
med utviklingen. JSF-prosjektet skal evalueres i juni måned
og disse medlemmer anser det ikke for forsvarlig å benytte
flere penger til dette prosjektet med mindre det senere kommer en
dramatisk forbedret holdning fra JSF.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avslutte
den nåværende utviklingsavtale om JSF og begrunne
dette med den mangelfulle realiseringen av utviklingsavtalen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet ser det som en stor utfordring å kunne
forutse de teknologiske og kapasitetsmessige behov som vil ligge
til grunn for en kampflyanskaffelse ca. år 2020. Derfor ønsker disse medlemmer å gjøre
anskaffelsen fleksibel på den måten at det åpnes
for et delt innkjøp av nye kampfly. Det vil kunne innebære
at man kan kjøpe inn fly fra eventuelt flere produsenter
og anskaffelsen kan foretas over et bredere tidsaspekt, slik at
ny teknologi og kapabilitet kan hensyntas i anskaffelsesprosessen.
Disse medlemmer fremmer med denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen
utreder konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører
av nye kampfly."
Disse medlemmer finner det uansvarlig å fortsette
et prosjekt med kostnader på ca. 100 mill. kroner pr. år
over en tiårs periode, når de forutsetninger som
lå til grunn for en videre deltakelse ikke er til stede,
og vil derfor foreslå at utviklingsprosjektet skrinlegges
fra og med juli 2004.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til de foreløpige planene
om innkjøp av 48 nye kampfly etter 2001. Det er stor usikkerhet
knyttet til det kostnadsmessige omfanget en slik anskaffelse vil
ha, men Forsvarssjefen har anslått i sin militærfaglige
utredning et samlet kostnadsomfang på mellom 26 og 38 mrd.
2004-kroner.
Dette medlemviser
til at investeringsbehovet knyttet til anskaffelse av nye kampfly
er svært omfattende. I tillegg ligger innkjøpene
som er planlagt 10-15 år frem i tid, og er beheftet med
stor usikkerhet i sin nåværende fase. Dette
medlemvil på denne
bakgrunn uttrykke stor skepsis til fremdriften av prosessen knyttet
til innkjøp av nye kampfly. De inngåtte utviklingsprosjektene
legger svært sterke føringer for valg av fremtidige
kampfly, som i til dels omfattende grad legger til grunn Regjeringens
syn på i hvilken retning norsk forsvar bør utvikles
de neste 30 årene. Dette er imidlertid synspunkter det
i høyeste grad er uenighet om.
Dette medlemmener
derfor at de inngåtte utviklingsprosjektene må termineres.
Det må isteden gjennomføres en bredere vurdering
av mulige fremtidige alternativer for kontroll over eget luftrom
til grunn, som andre kampflyalternativer, anskaffelse av færre kampfly
enn vedtatt, ubemannede fly eller andre typer luftovervåkning
og luftvern. Dette medlemfremmer
følgende forslag:
"De inngåtte utviklingsprosjektene
knyttet til innkjøp av nye kampfly termineres. Det gjennomføres
en bred utredning om mulige alternativer for kontroll over eget
luftrom i fremtiden."
En absolutt forutsetning for å realisere
denne utviklingen, er at det gripes fatt i de underliggende faktorer
som driver Forsvarets kostnadsutvikling. Etterberegninger viser
at spesielt Forsvarets driftsutgifter gjennom årene har økt
mer enn inflasjonen, samtidig som materiellinvesteringskostnadene øker
som følge av et stadig høyere teknologisk nivå.
På driftskostnadssiden er det maktpåliggende å oppnå en
fremtidig utvikling som er på linje med utviklingen i samfunnet ellers.
De kostnadsberegninger som ligger til grunn for anbefalingen om økonomiske
rammer, er derfor basert på satser for driftskostnadsvekst
som er betydelig lavere enn de historiske. De utfordringer som kostnadsutviklingen
medfører, både på drifts- og materiellinvesteringssiden,
søkes håndtert gjennom overordnede mål
knyttet til Forsvarets driftskostnader og en rekke konkrete tiltak.
Disse inkluderer bl.a.:
– Forsterket
styring av tildelingen av driftsmidler, med prioritet til operativ
aktivitet foran støtteaktivitet.
– Forslag og tiltak i tilknytning
til personell med mål å ha den samme lønnsutvikling
som samfunnet for øvrig (befalsordning, utdanning, revisjon
av Forsvarets lønnssystem mv.).
– Flernasjonalt samarbeid og strengere
prioritering av prosjekter for å få en bedre utnyttelse
av ressursene som brukes på materiellinvesteringer og drift
av materiellet.
Behov for midler til avgangsstimulerende tiltak (AST)
for personell er på om lag 3,2 mrd. 2004-kroner i perioden
2005-2008, jf. tabell 8.1. Av dette er 1,7 mrd. kroner kostnader
som følger av allerede vedtatt omstilling. Om lag 75 pst.
av de totale omstillingskostnadene i 2005 er relatert til allerede
vedtatte forslag. Tiltakene som foreslås i denne proposisjonen
vil innebære kostnader på 1,4 mrd. kroner. Ettersom
det er ønskelig å realisere besparelsene tidligst
mulig, påløper en stor del av kostnadene de første årene.
De organisatoriske endringene som følger
av forslagene, krever relativt moderate investeringer i eiendom, bygg
og anlegg. Kraftsamlingen til færre baser og nyinvesteringer
i kvarter som følge av nye vervede, medfører behov
for EBA-investeringer. På den annen side vil nytt logistikk-
og støttekonsept, omstillingen av FLO, færre lagre
og verksteder, samt redusert antall distrikter som følge
av kvalitetsreformen i HV, bidra til å redusere det totale
behovet for EBA. Samlet sett er det avsatt 5 mrd. kroner til EBA-investeringer
i perioden, hvorav en betydelig andel er knyttet til den allerede
pågående omleggingen.
Selv om omleggingen 2002-2005 i all hovedsak
har vært vellykket, er det blitt klargjort et behov for
ytterligere virkemidler knyttet til styringen av omleggingen. Dette
gjelder spesielt på personellområdet. De viktigste
virkemidler for perioden 2005-2008 er skisseres i St.prp. nr. 42
(2003-2004), kap 8.5, side 114 - 120.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Regjeringen på flere områder legger
opp til økt grad av bortsettelse av oppgaver til sivil
sektor, gjennom privatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat Partnerskap
(OPP), Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) og annen bortsetting av
oppgaver. Begrunnelsen for denne ønskede utviklingen fra
Regjeringens side er gjennomgående at effektiviseringsgevinster
angivelig vil kunne hentes ut ved ulike former for bortsetting av oppgaver
til sivile.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen ønsker å bruke bl.a. ulike former
for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet for å oppnå dette. Flertallet viser
til at dette kan inkludere konkurranseutsetting, bortsetting, partnering
og offentlig-privat samarbeid (OPS), innenfor rammen av et helhetlig konsept
for offentlig-privat partnerskap (OPP). Flertallet viser
til at det også fra tidligere finnes eksempler på OPS
i Forsvaret.
Flertallet støtter behovet
for å finne løsninger som er totaløkonomisk
gunstige for Forsvaret og samfunnet for øvrig gjennom å anvende
et bredt spekter av virkemidler, og dermed bidra til å frigjøre
ytterligere midler til operativ virksomhet og materiellinvesteringer
i Forsvaret.
Flertallet vil imidlertid understreke
at bortsetting og andre former for offentlig-private løsninger
ikke er et mål i seg, og at eventuelle beslutninger om å iverksette
slike løsninger må baseres på grundige
og helhetlige vurderinger der alle relevante forhold belyses.
Flertallet mener at forutsetningen
for kjøp og utsetting av støttefunksjoner skal
være at det må dokumenteres at det gir mer kostnadseffektive
og bedre tjenester for brukerne (Forsvaret) og høyere kvalitet
og effektivitet totalt sett. Det må legges avgjørende
vekt på beredskap og leveringssikkerhet. Flertallet vil også trekke
frem kompetanse som en sentral dimensjon i denne forbindelse, og
understreker at det er av stor betydning at Forsvaret har sikker
tilgang til den kompetanse som er nødvendig for at virksomheten
skal kunne utøves på en troverdig og effektiv
måte både i fred, krise og krig. Flertallet mener
at også samfunnsøkonomiske hensyn må vektlegges.
Flertallet viser til eksempler
fra andre land der sivile kontraktører er benyttet som
stridende og til f.eks. fangebehandling. Flertallet mener
denne type bruk av private firmaer er uakseptabel, og understreker at
denne typen avtaler ikke kan inngås av det norske forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av en aktiv konkurranse
på de områder som egner seg for sivile bedrifter
som leverandører til Forsvaret. For at det militære
forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver bør
flest mulig tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men
da under den klare forutsetning at det ikke dreier seg om de tjenester
Forsvaret må sikre seg en egen kompetanse på i
tilfelle krig eller krigslignende situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil for det første påpeke
at det i svært liten grad er konsekvensutredet hvorvidt økt
innkjøp av private tjenester og bortsetting av oppgaver
til sivile faktisk vil ha store effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Disse medlemmer vil
gå imot at det settes ut oppgaver til private bedrifter
med økonomiske innsparingshensyn som motiv, uten at det
på en tilfredsstillende måte er godtgjort at dette
faktisk vil bli konsekvensen av privatiseringen.
Disse medlemmer viser videre
til at Forsvarets oppgaver og aktiviteter på mange måter
skiller seg vesentlig fra oppgaver og aktiviteter som utføres
i offentlig regi på øvrige samfunnsområder.
Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad sammen med vitale
samfunnsinteresser og grunnleggende samfunnssikkerhet. Disse
medlemmer er selvsagt ikke ukjent med at deler av Forsvarets
virksomhet uten nevneverdige organisatoriske problemer kan ses på atskilt
fra øvrig virksomhet, som nødvendigvis i større grad
må være integrert i Forsvarets samlede aktivitet. Det
er imidlertid urovekkende at dette er et moment som fra Regjeringens
side i seg selv synes å være tilstrekkelig som
begrunnelse for privatisering. Disse medlemmer savner
derfor en grundigere analyse av mulige uforutsette konsekvenser
av bortsetting av oppgaver til sivil sektor, og mener en slik analyse
må gjennomføres før omfattende privatisering
av Forsvarets oppgaver igangsettes.
Disse medlemmer vektlegger i
tillegg det betydelige kompetanse- og kunnskapsgrunnlaget som vil
kunne gå tapt ved overføring av oppgaver som i
dag utføres i Forsvaret til sivil sektor. Selv oppgaver
som det er vanskelig å argumentere for at nødvendigvis
må utføres innenfor rammene av Forsvarets egen
organisasjon, kan det av fleksibilitets-, kunnskaps- og kompetansehensyn
likevel være hensiktsmessig å beholde innenfor
rammene av Forsvarets egen organisasjon. Disse medlemmer vektlegger
i denne sammenhengen at kunnskap- og kompetanse knyttet til utførelse
av Forsvarets ulike oppgaver ikke nødvendigvis kan overføres
til sivil sektor sammen med oppgaven som eventuelt overføres.
Erfaringsgrunnlaget fra tidligere bortsetting av oppgaver i Forsvaret
er svært begrenset. Regjeringen synes ikke å ha
til hensikt å fremskaffe slikt erfaringsgrunnlag før
slik bortsetting gjennomføres. Dette er bekymringsfullt.
Disse medlemmer vil derfor gå sterkt
imot bruk av privatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat
Partnerskap (OPP), Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) og annen bortsetting
av oppgaver i Forsvaret. Regjeringen må etter disse medlemmers syn gjennomføre
en helhetlig og grundig utredning av ulike konsekvenser denne typen
overføring av oppgaver til sivil sektor vil kunne ha.