I denne proposisjonen legg Barne- og familiedepartementet
fram endringsforslag på statsbudsjettet for 2004.
På kap. 800 Barne- og familiedepartementet
post 21 Spesielle driftsutgifter er det eit meirbehov på 0,85 mill.
kroner som kjem av at tiltak av mellombels karakter i realiteten
vert utført av departementet, men vert finansiert over
ulike fagkapittel. Tiltaka vert såleis dekte innanfor den
samla ramma til departementet. Det gjeld mellom anna midlar til
ei ekspertgruppe som skal arbeide med revisjon av rammeplanen for
barnehagar og nasjonale ekspertar. Ei slik teknisk overføring inneber
ikkje ei svekking av dei faglege føremåla i kapitla.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 800 Barne- og familiedepartementet
post 21 med 0,85 mill. kroner mot ei innsparing på 0,6
mill. kroner på kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid post 21 Spesielle driftsutgifter, forsking, utviklings-
og opplysningsarbeid, 0,2 mill. kroner frå kap. 800 Barne-
og familiedepartementet post 1 Driftsutgifter og 0,05 mill. kroner
frå kap. 840 Tilskot til krisetiltak, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
Departementet gjer framlegg om å omdisponere
1,4 mill. kroner frå kap. 841 Familievern og konfliktløysing
post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid o.a. Midlane skal nyttast
til å dekkje utgifter knytte til IKT i familievernet.
Løyvinga til kontantstøtte
vart auka med 193 mill. kroner til 3 045 mill. kroner i samband
med behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Rikstrygdeverket reknar
med at det er behov for å auke løyvinga med ytterlegare
85 mill. kroner. Overslaget er basert på tal ved utgangen
av tredje kvartal.
Meirbehovet ut over løyvinga i revidert
budsjett kjem av at fleire barn er med i ordninga enn tidlegare berekna,
ettersom det er fleire eitt- og toåringar og at langt færre
av dei går i barnehage i 2004 enn måltalet i budsjettet
på 8 000 plassar.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 844 Kontantstønad post 70
Tilskot, med 85 mill. kroner.
Utbetalingane til barnetrygd følgjer
av gjeldande barnetrygdsatsar og dei demografiske variasjonane for aldersgruppa
0-18 år. Utgiftene i år vert etter overslag frå Rikstrygdeverket
om lag 54 mill. kroner høgare enn løyvinga i saldert
budsjett. Til saman utgjer dette rundt 5 670 fleire barnetrygder.
Utgiftene til småbarnstillegg til einslege forsørgjarar
med barn under 3 år og Finnmarks-tillegget ser derimot
ut til å verte lågare enn tidlegare føresett.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 845 Barnetrygd post 70 Tilskot, med
54 mill. kroner.
Posten dekkjer tilskot til foreldre som adopterer
barn frå utlandet på 23 400 kroner per barn.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
legg i sine prognosar per 1. oktober 2004 opp til at det vert utbetalt
eingongsstønad for 770 adopsjonar i 2004. Dei viktigaste årsakene
til behovet for ekstra midler i år er blant anna at det
kom store grupper adoptivbarn frå Kina til Noreg mot slutten
av 2003. Det er behov for ei tilleggsløyving i 2004 på 2
mill. kroner. Departementet gjer framlegg om å auke kap.
852, post 70 med 2 mill. kroner.
Posten dekkjer det særskilte tilskotet
til kommunane på 99 700 kroner per barn per år,
og refusjon av kommunen sine barnevernsutgifter til einslege mindreårige flyktningar
og asylsøkjarar. Talet på einslege mindreårige
flyktningar og asylsøkjarar som kjem til landet i 2004,
er venta å verte om lag 300.
Det er behov for ei tilleggsløyving
i 2004 på 94,6 mill. kroner. Departementet gjer framlegg
om å auke kap. 854 post 64 med 94,6 mill. kroner.
Visse innanlandske utgifter knytte til mottak
av asylsøkjarar og flyktningar kan etter OECD/DACs
(Development Assistance Comitee) statistikkdirektiv godkjennast
som offisiell utviklingshjelp.
Færre einslege mindreårige
flyktningar og asylsøkjarar kjem til landet no.
Det fører òg til at færre vert busette
i løpet av fyrste året. Departementet gjer framlegg
om å redusere kap. 3854 post 4 med 6 mill. kroner.
På kap. 855 post 70 er det eit meirbehov
på om lag 38,3 mill. kroner i 2004. Meirbehovet vert dekka
gjennom tilsvarande mindreforbruk på postane 21 og 45.
Departementet gjer framlegg om å auke
kap. 855 post 70 med 38,3 mill. kroner for 2004. Departementet gjer òg
framlegg om at kap. 855 post 21 vert redusert med 32,3 mill. kroner
og kap. 855 post 45 vert redusert med 6 mill. kroner.
Inntektene i 2004 er lågare enn tidlegare
berekna. Det kjem i hovudsak av overgang frå fylkeskommunale rekneskapsprinsipp
til statens kontantprinsipp.
Departementet gjer framlegg om å redusere
løyvinga under kap. 3855 post 60 med 187 mill. kroner for
2004.
Statstilskotet er eit øyremerkt tilskot
til kommunane til bygging av nye plassar i vanlege barnehagar.
Løyvinga i saldert budsjett bygde blant
anna på eit venta måltal på nye plassar
til 12 000 barn og avkorting på grunn av momskompensasjon.
Det ligg ikkje an til å nå måltalet.
Likevel er venta behov for 2004 rekna til 388 mill. kroner, 170
mill. kroner meir enn løyvinga i saldert budsjett.
Det er fleire årsaker til meirbehovet.
Det er m.a. truleg at ein større del av utbetalt tilskot
i 2004 gjeld barnehagar som vart etablerte i 2003.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 856 post 61 med 170 mill. kroner for
2004.
Sjå omtale under kap. 800 post 21,
kap. 865 post 79 og kap. 867 post 1.
Løyvinga på posten dekkjer
kostnadar ved deltaking i EU sitt rammeprogram for forbrukarpolitikk.
Fordi dei årlege bidraga varierer med svingingar i eurokurs, faktisk
aktivitet under programmet og med endeleg EØS-budsjett,
er det vanskeleg å fastsetje rett løyving for
det enkelte budsjettåret.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 865 post 79 med 0,51 mill. kroner mot
ei innsparing på 0,51 mill. kroner på kap. 865
post 21.
Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet
har behandla langt fleire og større saker enn tidlegare år.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 867 post 1 med inntil 0,25 mill. kroner
mot tilsvarande innsparing på kap. 865 post 21.
Løyvinga til fødselspengar
vart auka med 275 mill. kroner til 8 931 mill. kroner i samband
med behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Tal frå utgangen
av tredje kvartal tyder på ein ytterlegare auke i utgiftene
på 69 mill. kroner, hovudsakeleg fordi ca. 1 030 fleire
barn under eitt år enn berekna er med i revidert budsjett.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 2530 post 70 med 69,31 mill. kroner.
Løyvinga til eingongsstønad
er på 404,745 mill. kroner. Sidan det er færre
barn med eingongsstønad enn venta i saldert budsjett, er
utgiftsoverslaget nedjustert til 400 mill. kroner.
Departementet gjer framlegg om å redusere
løyvinga under kap. 2530 post 71 med 4,745 mill. kroner.
Utbetalingane av feriepengar var ved utgangen
av tredje kvartal på om lag 250 mill. kroner, 4,6 mill.
kroner meir enn løyvt i saldert budsjett. Etter erfaring
er alle utbetalingar gjorde på det tidspunktet.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga under kap. 2530 post 72 med 4,634 mill. kroner.
Rekneskapstal ved utgangen av tredje kvartal
tyder på at utgiftene til adopsjonspengar vert noko lågare
enn løyvinga på 151,194 mill. kroner.
Departementet gjer framlegg om å redusere
løyvinga under kap. 2530 post 73 med 9,194 mill. kroner.