Stortingets forretningsorden § 12 annet
ledd nr. 8b forutsetter at Regjeringen legger frem en årlig
melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder
en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen
av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning
og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med
Regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S.
nr. 168 (1998-1999).
De siste årene har antallet anmodningsvedtak økt sterkt.
For 20-30 år siden var antallet 0-4 i året, og
så sent som på slutten av 1980-tallet var antallet
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret
dette seg, og veksten etter århundreskiftet har vært
meget stor.
Utviklingen de 5 siste stortingsperiodene har
vært som følger: 127 vedtak i stortingsperioden
1999-2000, 183 i 2000-2001, 141 i 2001-2002, 247 i 2002-2003 og 182
i stortingssesjonen 2003-2004. Reduksjonen av anmodningsvedtak i
siste sesjon er i tråd med Stortingets ønske,
jf. Dokument nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 142 (2002-2003).
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser
fra de respektive departementer om oppfølging og behandling
av vedtakene fra stortingssesjonen 2003-2004, jf. kap. 2. Den nye
departementsstrukturen som ble vedtatt 1. oktober 2004 er benyttet
ved grupperingen av vedtakene.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste
meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger
er inntatt i kap. 3.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2003-2004.
Som ledd i komiteens behandling av meldingen,
vedtok komiteen i møtet 19. oktober 2004 å be
om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak
som er omtalt i meldingen, jf. Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd.
Komiteen har i forbindelse med sin behandling
av meldingen mottatt henvendelser fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,
Norges Kystfiskarlag og Telemark Tekniske Fagskole.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Stortinget de siste årene har fattet et betydelig antall anmodningsvedtak. Antallet i perioden 2003-2004 er redusert i forhold til perioden 2002-2003, men ligger fortsatt over nivået for 2001-2002. Stortinget har i forbindelse med Dokument nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 142 (2003-2004) Frøiland-utvalgets innstilling uttrykt bekymring for omfanget av anmodningsvedtak og anser det ønskelig å begrense bruken av instruks fra Stortinget til særlig viktige saker. På tross av nedgangen i antall anmodningsvedtak sammenliknet med forrige år, finner komiteengrunn til å gjenta oppfordringen om å vise tilbakeholdenhet med å instruere Regjeringen. Overdreven bruk av instruksjonsmyndighet vil lett føre til uklare ansvarsforhold mellom storting og regjering og vil kunne få som konsekvens at Stortingets mulighet for å kontrollere og ansvarliggjøre de enkelte statsråder, begrenses.
Komiteenkonstaterer at tabell 1.1. Antall anmodningsvedtak de siste 5 årene, ikke er korrekt. I perioden 2002-2003 fattet Stortinget 242 anmodningsvedtak, mens tallet for 2003-2004 skal være 180. I tillegg er det ført opp to stortingsvedtak - ett i hver periode - hvor Stortinget har fattet vedtak om å oppheve et anmodningsvedtak.
Komiteen har merket seg at det heller ikke i denne rapporteringsperioden er fattet noe utredningsvedtak.
Komiteenhar merknader til departementenes oppfølging av 18 vedtak i stortingssesjonen 2003-2004 og 4 vedtak for perioden 2002-2003. I tillegg kommer en rekke saker hvor Stortinget har bedt om å få seg forelagt en egen sak, men hvor tilbakemeldingen er skjedd i form av kommentarer i St.prp. nr. 1. Komiteen forutsetter at den enkelte fagkomité har vurdert hvorvidt man vil akseptere en slik fremgangsmåte eller om kravet om egen sak til Stortinget fastholdes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere anmodningsvedtak inneholder en anmodning til Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med "en sak" eller "en egen sak". I flere svar på denne type vedtak uttaler Regjeringen at saken er omtalt i statsbudsjettet. I denne sammenheng vil flertallet påpeke at den naturlige oppfølging ville være å fremme en melding eller proposisjon til Stortinget basert på anmodningsvedtaket.
Flertallet har også merket seg at oppfølgingen av anmodningsvedtak der det er gitt klare føringer for hva Regjeringen skal gjøre, ikke alltid blir tilfredsstillende gjort rede for i den årlige meldingen om anmodningsvedtak. Der Regjeringen i saker blir bedt om å "fremme forslag", "legge til rette", "utrede", eller "endre retningslinjene", er det etter flertallets oppfatning ikke tilstrekkelig at dette blir fulgt opp med opplysninger om at vedtaket "vil bli omtalt" i en (budsjett)proposisjon eller melding. Flertallet finner ikke at dette er tilfredsstillende gjennomføring/iverksetting/effektuering/oppfølging av stortingsvedtak og ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak samt redegjøre i den årlige meldingen om anmodningsvedtak om når og hvorledes det gjøres.
Flertallet finner det heller ikke tilfredsstillende at det i mange svar fra Regjeringen i den årlige St.meld. nr. 4 ikke gis konkrete opplysninger, men henvises til andre dokumenter. Flertallet ber om at det i den årlig meldingen gis tilstrekkelige og fyllestgjørende opplysninger om selve vedtakets gjennomføring slik at det ikke er nødvendig å lete/søke i andre dokumenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 168 (1998-1999) og Frøiland-utvalget der problematikken er belyst. Disse medlemmer viser til Moderniseringsdepartementets budsjettfremlegg hvor oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtak fremgår klart og tydelig. Disse medlemmer ber om at det legges til rette for at også andre departement følger samme praksis.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen i noen tilfeller oversitter de frister Stortinget har fastsatt. Komiteen vil understreke Regjeringens plikt til å informere Stortinget straks det blir klart at en sak ikke vil bli fremmet innen fastsatt frist.
Anmodningsvedtak som anses besvart, er ikke kommentert.
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter
som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 23. august 2003:
"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) gi en oversikt
over situasjonen for funksjonshemmede og yrkeshemmede i arbeidslivet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til merknad fra kommunalkomiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, som påpeker "at Stortinget i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) påla Regjeringen å utarbeide en
helhetlig rapport om forholdene for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.
Flertallet påpeker at den oversikten som gis i St.prp.
nr. 1 (2004-2005) ikke er tilstrekkelig og gir ikke god nok oversikt".
Flertallet forutsetter at Regjeringen
følger opp Stortingets vedtak og kommer tilbake til Stortinget
på egnet måte i løpet av vårsesjonen
2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at en enstemmig kommunalkomité i
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) har bedt Regjeringen legge
frem en bred og faglig anlagt attføringsmelding etter at
forslaget om ny arbeids- og velferdsforvaltning er behandlet av
Stortinget. Disse medlemmermener
at dette ivaretar behovet for en bred gjennomgang av attføringsfeltet, herunder
forholdene for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.
"Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget
med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske
med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004."
Sosialdepartementet uttaler i brev 10. september 2004:
"Eit høyringsnotat blir sendt ut hausten
2004 med sikte på at ein proposisjon skal kunne leggjast
fram snarast råd."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg Regjeringens svar og forutsetter at forslag om lovfesting
av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
blir lagt fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen
2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har sendt
på høring et forslag om lovfesting av kommunale råd
for mennesker med nedsatt funksjonsevne med høringsfrist
15. mars 2005. Regjeringen vil følge opp høringsnotatet
med en proposisjon til Stortinget i løpet av vårsesjonen
2005.
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om offentlige
ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt."
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev
7. september 2004:
"Barne- og familiedepartementet skal utarbeide et generelt
rundskriv om taushetsplikt og adgang til å videreformidle
opplysninger innenfor barnevernet. Det vil bli lagt vekt på å klargjøre
hvilket rom taushetsplikten og adgangen til å videreformidle
opplysninger gir for et best mulig samarbeid mellom barnevernet
og andre etater og instanser. Det tas sikte på å ferdigstille rundskrivet
høsten 2004.
Barne- og familiedepartementet
vil videre nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal
fremme anbefaling om hvordan ulike etater og instanser bør samarbeide
for å beskytte barn mot å bli utsatt for vold i
familien i lys av taushetsplikten og adgangen til å videreformidle
opplysninger. Anbefalingen skal danne grunnlaget for en veileder.
Det tas sikte på å ferdigstille veilederen rundt årsskiftet
2004/2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg departementets svar hvoretter man vil arbeide fram
en veileder og et generelt rundskriv om taushetsplikt. Stortingets
vedtak forutsatte at Regjeringen fremmet en egen sak om offentlig
ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt. Flertallet registrerer
at Regjeringen ikke har til hensikt å fremme egen sak og
anser følgelig at vedtaket ikke er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Barne- og familiedepartementet
arbeider med ferdigstilling av en veileder og et rundskriv som vil
ta for seg de tema Stortinget etterspør. Disse medlemmer viser videre
til at dette i ettertid vil bli lagt frem for Stortinget i sammenheng
med et budsjettfremlegg, enten i Revidert nasjonalbudsjett for 2005
eller i sammenheng med statsbudsjettet for 2006.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for
engangsemballasje fra 1. januar 2005."
Finansdepartementet uttaler i brev 13. september 2004:
"Regjeringen har behandlet saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak."
Komiteenhar merket seg at Regjeringen ikke fremmet
forslag om å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje
slik Stortinget bad om, men tvert imot foreslo at avgiften prisjusteres
og at man skulle komme tilbake til forslag om avvikling på et
senere tidspunkt.
Komiteen registrerer at Regjeringens
alternative forslag fikk tilslutning i Stortinget.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke
eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter
til friluftsliv og/ eller kulturhistorie, og utarbeider
en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike
eiendommer best ivaretas."
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august
2004:
"Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp.
nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket
seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) fra forsvarskomiteen anser
anmodningsvedtakene som fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen klargjøre retningslinjene for
salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet og hensynet til
allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier, lokale og
regionale myndigheter blir klarere."
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august
2004:
"Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp.
nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket
seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) fra forsvarskomiteen anser
anmodningsvedtakene som fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper
ved at utgiftene til eldreomsorgstjenester finansieres av Folketrygden
på linje med uførepensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd
og alderspensjon som et system der pengene følger brukeren
som selv velger leverandør av de godkjente omsorgstjenester
og legge frem dette sakskomplekset for Stortinget før utgangen
av 2004."
Sosialdepartementet uttaler i brev 13. september 2004:
"En omlegging som skissert i forslaget er kompleks og
vil representere en omfattende omlegging av finansieringsordningene
for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Saken reiser også grunnleggende prinsipielle
spørsmål knyttet til ansvarsdelingen mellom stat
og kommune. Departementet har på denne bakgrunn igangsatt
utredninger for å belyse de problemstillinger en slik finansieringsform
gir og det er gitt støtte til kommunale utviklingsprosjekt
for alternative lokale ressursfordelingsmodeller. Regjeringen tar
sikte på å følge opp Stortingets anmodning
i en ny stortingsmelding om pleie- og omsorg i et aldrende samfunn som
fremmes i løpet av høsten 2005. Regjeringen tar
i denne meldingen sikte på å legge frem et samlet
forslag til ny ordning for finansiering og brukerbetaling i pleie- og
omsorgstjenestene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti,registrerer
at Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding
om pleie og omsorg i et aldrende samfunn hvor problemstillingene
i anmodningsvedtaket omtales. Flertallet konstaterer
at meldingen først vil bli framlagt høsten 2005,
og ikke før utgangen av 2004 slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen har hatt god tid til å følge vedtaket
i Stortinget med fremleggelse av en egen sak om dette våren
2005 og stiller seg meget undrende til årsaken til at Regjeringen
har valgt å skyve saken til etter stortingsvalget 2005.
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten
i behandlings- og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere."
Helsedepartementet uttaler i brev 23. august
2004:
"Helsedepartementet har i juli 2004 sendt ut et strategidokument
"Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere" med det formål å bedre
kvalitet på tjenestetilbudet og bidra til bedre og mer
helhetlig behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Helse- og omsorgsdepartementet
vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme nærmere
tilbake til spørsmål knyttet til kapasitetsmessige
forhold."
Komiteen viser til
omtale av tiltak for rusmiddelmisbrukere i statsbudsjettet for 2005,
og konstaterer at det ikke er lagt fram noen enhetlig plan slik
Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteen er gjort kjent med at
Regjeringen ikke ser seg i stand til å fremme sak for Stortinget
i løpet av vårsesjonen 2005, og forutsetter at
sak om en plan for å øke kapasiteten i behandlings-
og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere fremmes så snart
som mulig i 2005.
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
norske sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen
gjøres tilgjengelig på Internett."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
23. august 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr.
1 (2004-2005)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg Justisdepartementets redegjørelse i St.prp
nr. 1 (2004-2005) hvor det heter:
"Departementet utreder dette nærmere, og
flere aktører har meldt interesse for å utarbeide
og gjøre tilgjengelig norske sammendrag av avgjørelser
fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Så langt
har ingen skissert en slik løsning for å gjøre
sammendragene gratis tilgjengelige på Internett uten betaling
fra departementet. Departementet har derfor hatt behov for å vurdere
hva en slik tjeneste vil koste, og hvordan den kan finansieres.
Departementet antar at et tilbud vil kunne etableres i 2005."
Flertallet stiller seg undrende
til departementets forklaring. Vedtaket har ingen forutsetning om
gratis gjennomføring. Det ble fattet den 2. desember 2003 slik
at departementet har hatt rikelig tid til å avklare spørsmål
i tilknytning til gjennomføring av vedtaket.
Flertallet konstaterer på denne
bakgrunn at Stortingets vedtak ikke er gjennomført og forutsetter
at saken umiddelbart følges opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med
behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble bevilget 500 000 kr
til dette formålet.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om
utvikling og samordning av innvandringsforskningen i Norge."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i
brev 10. september 2004:
"Anmodningsvedtak nr. 158 (2003-2004) er fulgt opp
i forbindelse med omtalen av programområde 13.20 Innvandring
i St.prp. nr. 1 (20042005). Spørsmålet
drøftes også i en stortingsmelding om det flerkulturelle
Norge."
Komiteen registrerer
at spørsmålet er omtalt i statsbudsjettet for
2005, men uten at det er fremmet egen sak om emnet.
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige
virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie
av kunst- og kulturgjenstander."
Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev
26. august 2004:
"Det vises til redegjørelse i St.prp. nr.
1 (2004-2005) for de initiativer som er tatt overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet om saken. Regjeringen
vil også omtale saken i stortingsmeldingen om kultur og næring."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og konstaterer at det
ikke er foreslått konkrete tiltak ut over rundskriv med
oppfordring til institusjonene om å legge til rette for
utlån. Flertallet har imidlertid merket
seg at Regjeringen viser til den bebudede stortingsmelding om kultur
og næring og forutsetter at Stortingets anmodningsvedtak vil
bli fulgt opp i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen som varslet
vil gi en tilbakemelding til Stortinget om denne problemstillingen
i stortingsmeldingen om kultur og næring. Meldingen vil
bli fremmet av Kultur- og kirkedepartementet innen utgangen av mars
2005.
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning hvor forvaltningsregionene
får en egen pott penger blant annet til fordeling til kommuner
som har store rovviltbelastninger. Kommunene skal selv stå fritt
til å velge hvilke rovviltrelaterte tiltak de vil bruke
pengene til."
Miljøverndepartementet uttaler i brev
19. august 2004:
"Regjeringen vil følge opp spørsmålet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."
Komiteen har merket
seg at energi- og miljøkomiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har lagt inn at kap. 1427 post 73 også skal
nyttes til konfliktdempende tiltak retta mot lokalsamfunn, men at
denne posten er videreført med samme bevilgning som i 2004 og
at forslaget derfor ikke anses fulgt opp.
Komiteen konstaterer imidlertid
at stortingsflertallet under behandlingen av statsbudsjettet for
2005 sluttet seg til Regjeringens forslag.
"Stortinget ber Regjeringen om at ilagt dokumentavgift
ved omorganisering av Statkraft blir kompensert med et tilsvarende
beløp."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 20. august 2004:
"Det vises til omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket
seg uttalelsen fra næringskomiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, hvor flertallet "registrerer at Regjeringen ikke har
fulgt opp Stortingets vedtak om at ilagt dokumentavgift ved omorganisering
av Statkraft blir kompensert med et tilsvarende beløp".
Komiteen konstaterer imidlertid
at Stortingets flertall i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen
vedtok å oppheve Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler
til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 20. august 2004:
"Stortinget bestemmer utbyttet fra Statskraft SF
for regnskapsåret 2004. Det vises til Regjeringens budsjettforslag
og omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen viser til
uttalelse fra næringskomiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, hvor det heter at flertallet "har (videre) merket
seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å legge
aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte
fra Statkraft SF".
Komiteen registrerer imidlertid
at et flertall i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen vedtok å oppheve
Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
nye utviklingsmidler som innenfor rammene av EØS-avtalen kan
gi norske verft fortrinn i utvikling og bygging av de fem gassferjene."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 20. august 2004:
"Det vises til St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje
til vekst for norsk skipsfart og de maritime næringer.
I denne meldingen heter det at Regjeringen vil opprette et eget innovasjonsprogram
for maritim bransje. Dette programmet skal bidra både innen
grunnleggende forskning, anvendt forskning og utvikling
av produkter og tjenester. Regjeringen vil komme tilbake til dette
i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket
seg at næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i
sin kommentar til Regjeringens oppfølging av vedtaket viser
til
"... at Stortinget under behandlingen av skipsfartsmeldingen,
jf. Innst. S. nr. 267 (2003-2004), ba Regjeringen, innenfor rammene
av EØS-avtalen, gi norske verft fortrinn i utvikling og
bygging av de fem gassferjene. Flertallet kan ikke se at Regjeringen
har fulgt opp Stortingets vedtak på tilfredsstillende måte
og forutsetter derfor at Regjeringen følger opp Stortingets
klare signal om å legge til rette for at norske verft skal
gis betingelser som sikrer at norske verft skal bygge ferjene og
sikre norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
forutsetter at Regjeringen følger opp vedtaket og kommer
tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet
av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at avgjørelsen
om bygging av disse fergene er tatt og at de skal utrustes i Norge. Disse
medlemmer viser videre til at fergene blir utrustet av norske
verft i fri konkurranse med utenlandske verft. Disse medlemmer viser
til St. prp. nr. 1 (2004-2005) og omtalen av at det kan gis midler
fra IFU-ordningen under Innovasjon Norge til utvikling av gassfergene.
"Stortinget ber Regjeringa fremme forslag som sikrer at
kvalitetsreformen i høyere utdanning sikrer kvalitet og
lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 14. september 2004:
"En beskrivelse av situasjonen når det gjelder tilgjengelighet
for studenter med nedsatt funksjonsevne og tiltak for ytterligere
nedbygging av funksjonshemmende barrierer i universitets- og høgskolebygg vil
bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005)."
Komiteen har merket
seg at spørsmålet er omtalt i statsbudsjettet
for 2005, men at det ikke ble fremmet konkret forslag til oppfølging
av anmodningsvedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
forutsetter at Regjeringen på egnet måte gir Stortinget
tilbakemelding i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i
november 2004 la frem en handlingsplan for økt tilgjengelighet
for personer med nedsatt funksjonsevne. I denne sammenheng er en
videre kartlegging av tilgjengeligheten ved universiteter og høyskoler
et viktig tiltak. Disse medlemmer viser også til
at spørsmålet om tilgjengelighet og tilrettelegging
for funksjonshemmede studenter er behandlet i forslaget til ny lov
om universiteter og høyskoler, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004),
Innst. O. nr. 48 (2004-2005).
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en
sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 20. august 2004:
"Regjeringen tar sikte på å fremlegge
diverse lovendringsforslag for Stortinget våren 2005 som
ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004)
Kultur for læring. Dagens bestemmelser i opplæringsloven
om samarbeidsutvalg, foreldreråd og skoleutvalg samt en sammensetning
og organisering av eventuelle skolemiljøutvalg vil i den
forbindelse bli nærmere vurdert."
Komiteen har merket
seg at Regjeringa i sitt svar viser til oppfølgingen av
St.meld. nr. 30 (2003-2004) og blant annet opplyser at "en sammensetning
og organisering av eventuelle skolemiljøutvalg vil i den forbindelse
bli nærmere vurdert".
Komiteen vil understreke at anmodningsvedtaket hvor
Stortinget snarest ber om å få framlagt en sak,
er vedtatt uavhengig av og etter Stortingets behandling av St.meld.
nr. 30 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen tar sikte
på å legge frem en odelstingsproposisjon som inneholder
forslag om endringer i opplæringsloven og friskoleloven
før påske. Proposisjonen vil i hovedsak inneholde
lovforslag som oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004)
Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Disse
medlemmer viser til at proposisjonen i tillegg vil inneholde
en del andre lovforslag, herunder forslag om sammensetning og organisering av
skolemiljøutvalg, jf. anmodningsvedtak fra Stortinget av
17. juni 2004, vedtak nr. 519 (2003-2004).
Disse medlemmer anser anmodningsvedtaket oppfulgt.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om fremtidig
organisering og finansiering av sikkerhetsopplæringen for
fiskere i forbindelse med statsbudsjettet for 2005."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 26. august 2004:
"Regjeringen vil legge frem saken i statsbudsjettet for
2005."
Komiteen viser til
Regjeringens svar hvor det heter at Regjeringen vil legge frem saken
i statsbudsjettet for 2005. I omtalen i statsbudsjettet for 2005
heter det at "departementet arbeider med å vurdere korleis ein
kan organisere dette tilbodet og korleis ein best mogeleg kan forvalte
dei statlege midlane".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
anser ikke tilbakemeldingen som tilstrekkelig oppfølging
av vedtaket og forutsetter at Regjeringen fremmer sak for Stortinget
i løpet av vårsesjonen 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen arbeider
med å vurdere hvorledes dette opplæringstilbudet
kan organiseres slik at man både oppnår en best
mulig forvaltning av offentlige midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring.
Disse medlemmerhar
merket seg at Regjeringen melder tilbake til Stortinget når
denne vurderingen er sluttført.
"Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge
fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med
flere varetektsinnsatte prioriteres."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2003:
"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) med omtale av sakene."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
13. september 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr.
1 (2004-2005)."
Komiteen viser til
omtale i budsjettet for 2005 og konstaterer at Regjeringen opplyser
at den vil komme tilbake til fengsel i Halden på egnet
måte. Komiteen konstaterer at stortingsflertallet
ikke har hatt innvendinger til Regjeringens tilbakemelding.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2003:
"Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og
familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid
om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre
tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken
vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i
St.prp. nr. 1 (2003-2004)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
13. september 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr.
1 (2004-2005)."
Komiteen har forståelse
for at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt tiltakene
i Handlingsplanen for vold i nære relasjoner kan anses å tilfredsstille
kravet til et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring.
Komiteen registrerer imidlertid
at stortingsflertallet ikke har hatt innvendinger mot Regjeringens tilbakemelding.
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i
brev 30. august 2002:
"Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale
av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"I St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet
er det opplyst at spørsmålet om blindeskrift på stemmesedler
var sendt på høring, med frist 15. oktober 2002.
Komiteen ber på denne bakgrunn om å få opplyst
hovedpunktene fra høringen, på dette punktet, og
hvordan departementet ut fra dette planlegger å følge
opp Stortingsvedtaket."
Kommunal- og regionaldepartementets svar av
14. februar 2003:
"I høringsnotatet vedrørende forskrift
til ny valglov skisserte departementet tre alternative løsninger
for å oppfylle intensjonene i Stortingets vedtak av 17.
juni 2002 der de bad Regjeringen sørge for at partiets
navn på lister også fremgår i form av
blindeskrift."
Følgende alternativer ble nevnt:
– Trykke
partienes navn i blindeskrift på hver enkelt stemmeseddel.
– "Kartotekløsning" der
det benyttes en koffert/eske der skillearkene mellom stemmesedlene
er påført partienes navn i blindeskrift.
– Trykke opp et begrenset antall
stemmesedler med partinavnet trykket i blindeskrift.
Høringsinstansene var så å si
enstemmige i at det ikke ville være hensiktsmessig å trykke
listeoverskriften i punktskrift på stemmesedlene. Dette
hadde delvis sammenheng med utgiftene dette ville medføre,
dels skepsis til om dette praktisk lot seg gjennomføre.
Det ble også påpekt at punktskrift på stemmesedlene
i praksis vil kunne medføre betydelige problemer ved maskinell/optisk
lesning.
De fleste høringsinstansene anbefalte
"kartotekløsningen". En god del høringsinstanser
mente imidlertid at det ikke var nødvendig å forskriftsfeste
bruk av en bestemt løsning. Det ble vist til at det ville
være tilstrekkelig å forskriftsfeste at stemmegivningen skulle
tilrettelegges slik at blinde ville være i stand til å avgi
stemme uten å måtte be om hjelp. Mange uttalte
at et fjerde alternativ, nemlig ordningen med å merke stemmeseddelkassettene
inne i stemmeavlukkene med klistrelapper med listeoverskrifter i
punktskrift, ville være den beste løsningen. Dette
er en ordning som mange kommuner ved de siste valgene har fulgt
etter oppfordring fra departementet.
Departementet har også tatt spørsmålet
opp med Norges Blindeforbund. De gav uttrykk for at det viktigste
er å sikre en løsning hvor blinde velgere kan
avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Selv om
punktskrift på alle stemmesedlene ideelt sett ville ha
vært den beste løsningen, ser Blindeforbundet
at også andre måter å organisere stemmemottaket
på vil være fullgode løsninger. Av de
alternative løsningene anbefaler de stemmeavlukkeløsningen.
Stemmeseddelkassettene vil kunne merkes med listeoverskrifter i
både punktskrift og storskrift.
Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer ble
fastsatt 2. januar 2003. Her pålegges kommunene i § 26
annet ledd å tilrettelegge for at blinde og svaksynte velgere
skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.
Kommunene bestemmer selv hvilken løsning de ønsker å benytte.
Det må imidlertid legges avgjørende vekt på at
valget skal være hemmelig og at den valgte løsningen
skal være enkel å forholde seg til for blinde
velgere.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader
i Innst. S. nr. 168 (2002-2003):
"Komiteen tar svaret til foreløpig orientering,
og ber om at Stortinget i første melding om anmodnings-
og utredningsvedtak etter at erfaringene fra kommunevalget er oppsummert,
orienteres om ordningen har vist seg å være tilstrekkelig
til å oppfylle intensjonen bak Stortingets vedtak."
Kommunal- og regionaldepartementets tilbakemelding
til Stortinget:
Kommunal- og regionaldepartementet ga høsten 2003
Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) i oppdrag å kartlegge
hvordan stemmegivningen ble tilrettelagt for blinde velgere ved
kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Undersøkelsen
tok sikte på å avklare hvorvidt de ulike ordningene
som ble brukt, gjorde det mulig for blinde å avgi stemme
alene uten å måtte ha hjelp fra andre, og om de
blinde opplevde ordningene som lette eller vanskelige.
Undersøkelsen ble gjennomført
som en spesialundersøkelse per telefon rett etter
valget i perioden 26.-30. september 2003. Utvalget bestod av 216
blinde personer.
69 pst. av de spurte stemte ved årets
kommunestyrevalg, hvilket er høyere enn befolkningen generelt.
Av dem som ikke stemte ved valget (67 personer), oppgir et flertall
på 73 pst. at den manglende valgdeltakelsen ikke hadde
noe med deres synshemming å gjøre.
De 149 velgerne som hadde stemt, ble bedt om å uttale
seg om de ulike ordningene/løsningene som kommunene
hadde valgt for å legge til rette for at blinde velgere
skulle kunne avgi sin stemme uten å måte få hjelp
fra andre.
Ser man på tallene for hvor mange som
måtte ha hjelp i forhold til de forskjellige former for
tilrettelegging (se nedenfor), er det ingen av løsningene
som peker seg ut i forhold til brukervennlighet. 47 pst. svarte
at de avgav stemme alene uten å måtte be om hjelp
fra andre. 53 pst. svarte at de trengte hjelp. Norges Blindeforbund
har overfor departementet presisert at hjelp til blinde kan være å bli
vist inn i stemmeavlukket og få systemet forklart. Det
er ikke nødvendigvis selve handlingen med å avgi
stemme som trenger å ha voldt problemer. Andelen velgere
som har klart å avgi stemme uten hjelp, er derfor antakelig større
enn det undersøkelsen gir uttrykk for.
Kommunene benyttet seg i hovedsak av tre forskjellige
løsninger for tilrettelegging for blinde velgere:
– Ved at
stemmeseddeleskene/kassettene var merket med lapper med
blindeskrift. Her oppgav 46 pst. av de blinde velgerne at de måtte
ha hjelp for å få avgitt sin stemme.
– Ved at velgerne ble tilbudt
en eske eller lignende med skilleark hvor navnet på partiet
var merket i blindeskrift på skillearket. 42 pst. av disse
velgerne sa de trengte hjelp.
– Ved at alle stemmesedler var
trykket med blindeskrift. Også her måtte 42 pst.
be om bistand. Dette var antakelig den stemmeseddelen departementet
laget som inneholdt navnene på alle partiene i blindeskrift.
Departementet har vært i kontakt med
Norges Blindeforbund om erfaringene fra kommunestyre- og fylkestingsvalget
i 2003. Blindeforbundet er generelt tilfreds med hvordan kommunene
tilrettela stemme-givningen for blinde ved valget i 2003. Ved fremtidige valg
er det imidlertid viktig å se på hvordan informasjonen/veiledningen
til de blinde om valgavviklingen kan forbedres. Norges Blindeforbund
mener det er på dette feltet departementet og kommunene
- i nær dialog med Blindeforbundet - må sette
inn ressursene.
Etter departementets oppfatning viser den foretatte evaluering
at kommunenes tilrettelegging av stemmegivningen for blinde velgere
oppfyller intensjonen bak Stortingets vedtak. Det er likevel viktig å jobbe
videre med å forbedre informasjonen til denne gruppen av velgere.
Komiteen viser til
Kommunal- og regionaldepartementets svar som på en utførlig
måte synliggjør at vedtaket vanskelig lar seg
realisere. Komiteen har særlig merket seg
departementets nære samarbeid med Norges Blindeforbund.
Komiteen anser på denne
bakgrunn at Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp på en
tilfredsstillende måte.
"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet
måte fremme nødvendige forslag for å sidestille
skriftlig og elektronisk legitimasjon."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige
lov- og/eller forskriftsendringer på alminnelig høring.
Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel
av 2004."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 20. august 2004:
"Forslag til nødvendige endringer i lov
om elektronisk signatur ble sendt på alminnelig høring
mars 2004, med høringsfrist 4. juni 2004. Nærings-
og handelsdepartementet og Finansdepartementet har blitt enig om å utsette
dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet har startet opp et
arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon for
bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon
(ID). Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet
av høsten 2004."
Komiteen viser til
Regjeringens svar i forbindelse med behandlingen av anmodningsvedtakene
for 2003 hvor det heter:
"Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige
lov- og eller forskriftsendringer på alminnelig høring.
Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel
av 2004."
Komiteen viser videre til Regjeringens
svar i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005)
hvor det opplyses at:
"Nærings- og handelsdepartementet har blitt
enige om å utsette dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet
har startet opp et arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon
for bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon
ID, Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet
av høsten 2004."
Komiteen konstaterer at Stortingets
vedtak fortsatt ikke er iverksatt og forutsetter at Stortinget orienteres om
fremdriften på egnet måte.
Komiteenviser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (2004-2005) - om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2003-2004 - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. februar 2005
Ågot Valle
leder |
Jørgen Kosmo
ordfører |