Stortinget inviteres gjennom proposisjonen til å gi sitt samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004.
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004 ble vedlegg XIII, Transport, i EØS-avtalen endret for å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. Hovedformålet med denne rettsakten er å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor sivil luftfart gjennom et harmonisert regelverk i Europa.
Forordningen inneholder:
-
– rammen for utarbeidelse av felles flysikkerhetsbestemmelser i EU,
-
– grunnleggende regelverk knyttet til sertifisering og vedlikehold av luftfartøy mv.,
-
– detaljerte bestemmelser for virksomheten til EU-byrået for flysikkerhet (EASA).
EØS-komiteens beslutning innebærer bl.a. at Norge vil delta i et særlig EU-byrå for flysikkerhet - European Aviation Safety Agency (EASA) - og forplikter seg til å følge samme regelverk på flysikkerhetsområdet som EU-landene. Deltagelsen innebærer en viss overføring av myndighet på et saklig avgrenset område av lite inngripende art til EASA. Denne myndighet anses å ligge under grensen for kriteriet for bruk av Grunnloven § 93. Deltakelse forutsetter årlige innbetalinger av finansielt bidrag. Norsk deltakelse i EASA anses også som en sak av særlig viktighet, og beslutningen i EØS-komiteen er derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalens artikkel 103.
EASA er allerede en sentral faktor i det internasjonale flysikkerhetsarbeidet, og dets betydning vil øke i tiden fremover. Deltagelse i EASA vil sikre et høyt harmonisert sikkerhetsnivå innen EØS-området, kombinert med effektiv kontroll. EASA er en viktig ny arena for innflytelse på internasjonalt flysikkerhetsarbeid.
For luftfartsbransjen innebærer samarbeidet i EASA bl.a. sentralisering av typegodkjenning av luftfartøy og effektivisering av myndighetsfunksjoner innenfor internasjonal flysikkerhetsvirksomhet. Dette er bransjen svært opptatt av. Det vurderes derfor totalt sett som svært viktig at Norge deltar i EASA.
Etableringen av EASA innebærer at EU har fått et organ som kan bistå med teknisk ekspertise i forbindelse med regelverksutvikling og ved inngåelse av luftfartsavtaler på flysikkerhetsområdet. Videre vil EASA sikre at medlemsstatene innfører, fortolker og håndhever regelverket likt. Dette skal bidra til like konkurransevilkår og mer effektive sertifiserings- og godkjenningsprosesser.
Det forventes at ansvarsområdet til EASA vil bli utvidet til å gjelde virksomheten på lufthavnene og i lufttrafikktjenesten, luftfartsoperasjoner og sertifisering av flybesetninger. Ved en tilsvarende utvidelse av EØS-regelverket vil de eventuelle konstitusjonelle spørsmål en slik utvidet myndighet reiser, også bli vurdert.
Samferdselsdepartementet finner at forordningen med de avtalte tilpasninger ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte, og tilrår at EØS-komitébeslutningen om å innlemme forordning (EF) nr. 1592/2002 i EØS-avtalen, godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Det europeiske samarbeidsforumet Joint Aviation Authorities
(JAA) har hittil vært det sentrale forum for regelverksutvikling
på flysikkerhetsområdet for europeiske luftfartsmyndigheter.
JAA er en samarbeidsordning mellom luftfartsmyndighetene, hvor det
oppnås faglig enighet om flysikkerhetsstandarder. Deltagelse
her har vært avgjørende for internasjonal anerkjennelse
av flysikkerhetsnivået hos deltagende lands luftfartsforetak.
JAA ble etablert i 1970 for å utvikle
felles byggeforskrifter for luftfartøy. Norge har siden
sin inntreden i 1979 spilt en aktiv rolle i JAA og har gjennomført JAAs
flysikkerhetsforskrifter som nasjonale forskrifter med hjemmel i
luftfartsloven.
Siden 1992 har de fleste av flysikkerhetsforskriftene som
utarbeides av JAA blitt innarbeidet i EU-retten gjennom rådsforordning
(EØF) nr. 3922/91 med senere endringer, og har
dermed blitt bindende for EU-statene.
Opprettelsen av et særlig EU-byrå for
flysikkerhet er resultatet av diskusjoner gjennom mange år
mellom Kommisjonen, berørte land og andre interesserte
parter. Gjennom forordning (EF) nr. 1592/2002 og EU-byrået
for flysikkerhet er det etablert et system som raskere og mer effektivt
fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området.
Den tidligere ordningen hvor EU overtok flysikkerhetsforskrifter
utviklet i JAA, er blitt avløst av at man utarbeider tilsvarende regelverk
innenfor EU.
EASA har allerede overtatt oppgaver fra JAA
vedrørende sertifisering og vedlikehold av luftfartøy
mv. EASA forutsettes på sikt å få utvidet
sitt ansvarsområde til alle de felt som samarbeidet i JAA
omfatter. JAA skal etter planen nedlegges når EASA har
overtatt ansvaret for alle dets fagområder. Det vil i løpet
av våren 2005 bli arbeidet med å finne praktiske
løsninger for å integrere alle JAAs medlemsland
i EASAs arbeid og i oppfølgingen av regelverket.
Hovedformålet med forordningen (EF)
nr. 1592/2002 er å etablere og opprettholde et
ensartet og høyt sikkerhetsnivå i Europa for sivil
luftfart. I tillegg skal forordningen bl.a. sikre et høyt
og ensartet nivå innen miljøvern, fremme fri bevegelighet
av varer, tjenester og personer, etablere mer effektive sertifiseringsrutiner,
bistå medlemsstatene i deres oppfyllelse av nasjonale forpliktelser
i henhold til Chicago-konvensjonen og fremme EUs syn på flystandarder
og sikkerhetsregler gjennom samarbeid med tredjeland og
internasjonale organisasjoner.
Opprettelsen av et eget EU-byrå med
ansvar for flysikkerhet (EASA) står sentralt for å oppnå forordningens
formål.
Overordnet flysikkerhetsregelverk forutsettes
vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, mens vedtagelsen
av mer detaljert teknisk gjennomføringsregelverk er delegert
til Kommisjonen. EASA vil utarbeide forslag til regelverk.
EASA ble formelt etablert ved konstituerende
møte 16. oktober 2002 og ordinær virksomhet ved
byrået startet 28. september 2003. EASA ble midlertidig
lokalisert i Brussel, Belgia, men flyttet den 3. november 2004 til
Köln, Tyskland.
EASA er gitt stor grad av uavhengighet, slik
at administrerende direktør skal kunne utøve sin
myndighet uten påvirkning fra medlemsstatene. Oppgavene
til EASA er av utpreget teknisk karakter, og omfatter bl.a. typesertifisering
og miljøsertifisering av luftfartøy mv. og godkjennelse
av foretak som utformer prototypene til luftfartøy mv.
og andre foretak som faller inn under EASAs kompetanse, samt nødvendige
undersøkelser i nevnte foretak.
Vedtak som administrerende direktør
fatter om sertifisering mv., er rettslig bindende i alle EU-land.
Forordningen oppretter også en egen klageinstans innenfor EASA
som skal behandle klager på vedtak fattet av administrerende
direktør.
EASA skal også bistå Kommisjonen
med å kontrollere gjennomføringen av forordningen
og avledet regelverk.
Parallelt med EASAs inspeksjoner vil også de
nasjonale luftfartsmyndighetene fortsette sitt tilsyn av aktørene
i luftfartssektoren.
Allerede fra 2005 forutsettes EASA å bli
delvis selvfinansierende gjennom innkreving av gebyr og avgifter fra
luftfartsaktørene for de oppgavene byrået utfører. En
egen gebyrforordning er under utforming. Denne forventes å tre
i kraft 1. april 2005.
For 2005 er Norges medlemskontingent stipulert
til om lag 3,1 mill. norske kroner. Bidraget vil bli dekket over
Luftfartstilsynets budsjett, kap. 1330, jf. St.prp. nr. 1 (2004-05)
for Samferdselsdepartementet. I en periode fram til JAA eventuelt
nedlegges i 2007 eller 2008, vil det påløpe bidrag
til både JAA og EASA. Norges årlige bidrag til
JAA, som også dekkes over Luftfartstilsynets budsjett,
er om lag 400 000 kroner.
Tilslutning til EASA vil ha konsekvenser for
Luftfartstilsynets virksomhet. Samlet innebærer det en myndighetsoverføring
fra Luftfartstilsynet til EASA på et begrenset teknisk
område. EASA vil bl.a. få ansvaret for å utstede
typegodkjennelser mv. og luftdyktighetspåbud samt få ansvaret
for å godkjenne større endringer og reparasjoner
på luftfartøy mv. I tillegg vil EASA gjennomføre
egne inspeksjoner av Luftfartstilsynet og luftfartsforetak i Norge.
Til tross for myndighetsoverføringen, vil Luftfartstilsynet
fortsatt ha hovedansvaret for tilsyn med norske luftfartsaktører.
De oppgaver og det ansvar som overføres
til EASA, vil trolig ikke påvirke omfanget av Luftfartstilsynets tilsynsvirksomhet
i vesentlig grad.
Eventuelt endret bevilgningsbehov som følge
av deltakelsen i EASA vil bli tatt opp i den ordinære budsjettprosessen.
Utanrikskomiteen melder i brev av 6. april 2005 ingen
merknader til førebels innstilling frå samferdselskomiteen.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit
Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og leiaren
Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad
og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad,
har ingen merknader, viser til proposisjonen og foreslår
at Stortinget gjør slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004 om innlemmelse
i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart
og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet
(EASA).
Oslo, i samferdselskomiteen, den 14. april 2005
Petter Løvik
leiar og ordførar |