Fritt valg av pensjoneringstidspunkt er et velferdsgode.
Samtidig er det viktig å ta hensyn til samfunnets behov
for arbeidskraft og for å begrense veksten i pensjonsutgiftene.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og pensjonssystemet
må være utformet slik at det er mer lønnsomt å arbeide
enn å gå av med pensjon.
I dag kan alderspensjonen i folketrygden først
tas ut fra 67 år, og fram til 70 år avkortes pensjonen
for de som har arbeidsinntekt over 2 G. Pensjonskommisjonen foreslo
en ordning med fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra 62 år,
og der pensjonen blir høyere desto lenger man venter med å ta
den ut. Den foreslo videre at det gis fri adgang til å kombinere
arbeid og alderspensjon fra folketrygden, uten at pensjonen avkortes
mot arbeidsinntekt.
Pensjonskommisjonens forslag om innføring
av fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden innebærer
en utvidelse i forhold til dagens pensjonssystem, både
ved at alle selv kan velge tidspunktet for uttak av pensjon, og
ved at man kan kombinere tidligpensjon med arbeid uten avkorting
mot arbeidsinntekt.
Regjeringen støtter Pensjonskommisjonens
forslag om fleksibel pensjonsalder i folketrygden. Mange av høringsinstansene
mener det bør være en sammenheng mellom pensjonen
og pensjoneringstidspunktet, men er samtidig bekymret over at forslaget
fra Pensjonskommisjonen ikke gir god nok mulighet til fleksibilitet, særlig
for kvinner og personer med lav inntekt. Pensjonskommisjonen foreslo
at alle som ville få en pensjon som var høyere
enn garantipensjonen, skulle kunne ta ut pensjon før 67 år.
For å gi flere adgang til tidlig uttak av folketrygdpensjonen,
mener Regjeringen at en også bør vurdere en alternativ
modell som på enkelte punkter gir en videre adgang til å benytte
den fleksible pensjonsordningen enn med Pensjonskommisjonens forslag.
I den alternative modellen foreslås det:
– At det
også gis adgang til å ta ut hele eller deler av opptjent
pensjon fra 62 år, selv om pensjonen på uttakstidspunktet
blir lavere enn garantipensjonen, forutsatt at pensjonen fra 67 år
minst er på nivå med garantipensjonen.
– At adgangen til tidlig uttak
av pensjon skal kunne avhenge av den samlede ytelsen fra folketrygden og
supplerende pensjonsordninger. Dette krever nærmere utredning.
Forslaget om en obligatorisk supplerende ytelse, jf. avsnitt 1.8
i meldingen, bør inngå i denne vurderingen.
– At den øvre aldersgrensen
på 70 år for å tjene opp pensjon i folketrygden
fjernes. Dette sikrer at den enkelte får mulighet til å kompensere
for effekten av delingstallet, som over tid vil kunne føre
til lavere pensjonsnivå.
For at de som ønsker å fortsette
i arbeidslivet skal få anledning til det, må arbeidsgiverne
ta vare på de eldre arbeidstakerne. I denne sammenhengen
er seniorpolitiske tiltak for å styrke de eldres plass
i arbeidslivet, som Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet og
IA-avtalen, viktige virkemidler.
Regjeringen støtter i hovedsak Pensjonskommisjonens
forslag til hvordan pensjonen skal påvirkes av alderen
for pensjonsuttak. Når man åpner for at den enkelte
selv skal velge når man vil gå av, må den årlige pensjonen
bli høyere desto lenger man venter med å ta ut
pensjon. Dette er nødvendig for at forslaget ikke skal innebære
en generell senking av pensjonsalderen til 62 år. En generell
senkning av pensjonsalderen vil true bærekraften i pensjonssystemet.
Det er også andre grunner til at det er viktig å beholde
de eldre i arbeidsmarkedet. Lavere arbeidsstyrke påvirker
i seg selv verdiskapingen negativt, og det er uheldig hvis man mister den
erfaringen eldre arbeidstakere har.
Regjeringen er enig med Pensjonskommisjonen
i at det fortsatt må være en klar og prioritert
statlig oppgave å sikre alle pensjonister en forsvarlig
minsteinntekt. Pensjonskommisjonen ivaretok dette hensynet ved å kreve
at tidligpensjonistene minst må ha en pensjon på nivå med
garantipensjonen. I den alternative modellen som beskrives i denne
meldingen, ivaretas hensynet gjennom et krav om at de som tar ut
pensjon før de fyller 67 år, må ha rett
til en varig pensjon fra 67 år som minst tilsvarer garantipensjonen,
når det tas hensyn til garantitillegget og eventuelt supplerende pensjoner.
Dette sikrer at ingen vil få utbetalt lavere pensjon enn
dagens minstepensjon fra 67 år, og at alle med pensjonsopptjening
over nivået på garantipensjonen vil kunne ta ut
hele eller deler av den opptjente pensjonen fra 62 år.
Mange flere vil dermed kunne benytte seg av adgangen til å ta
ut pensjon tidlig enn med Pensjonskommisjonens forslag.
Som omtalt i meldingens avsnitt 1.6, vil inntektspensjonen
i modernisert folketrygd bli fastsatt på grunnlag av en
beregnet pensjonsformue. Ved pensjoneringstidspunktet, uavhengig
av om dette er ved for eksempel 62 år, 67 år eller
70 år, beregnes den årlige ytelsen ved å dele
pensjonsformuen med et delingstall som reflekterer forventet gjenstående
levetid. Delingstallet vil være likt for kvinner og menn.
Regjeringen er enig med Pensjonskommisjonen
i at pensjonen ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt. Dette avhenger
imidlertid av at sammenhengen mellom pensjonsnivå og avgangstidspunkt
blir sterk nok. For sterk subsidiering av tidligpensjonistene kan
føre til at for mange tar ut tidligpensjon. Ugiftene for
staten øker da, både fordi utgiftene pr. pensjonist øker,
og fordi det blir flere pensjonister. I tillegg fører lavere
arbeidsstyrke til redusert verdiskaping.
Når det innføres en mulighet
til fleksibel pensjonering i folketrygden, mente Pensjonskommisjonen
at staten bør konsentrere sine økonomiske bidrag
til fleksibilitet i pensjonssystemet der, og avvikle de statlige tilskuddene
til AFP-ordningene. I brev fra Regjeringen Jagland til LO og NHO
i forbindelse med inntektsoppgjøret for 1997, het det at
ordningen med at personer som tar ut tidligpensjon får
poengår i folketrygden som tidligpensjonist, vil bli vurdert
utfaset med virkning fra 1. januar 2007. Regjeringen vil samtidig
også vurdere den øvrige statlige støtten
til AFP-ordningene. Partene i arbeidslivet vil fortsatt stå fritt
til å avtale tillegg til folketrygden for enkeltgrupper.
Slike tillegg bør imidlertid utformes slik at de i størst
mulig grad stimulerer til arbeid. Utbetalingene til AFP beløp
seg i 2003 til om lag 6 mrd. kroner, hvorav privat sektor utgjorde
om lag halvparten. Dette inkluderer det direkte statlige tilskuddet
til AFP-ordningene i privat sektor, som var på 679 mill.
kroner. I tillegg kommer verdien av skattefordelene og pensjonspoengene
i folketrygden som tidligpensjonist. Alt i alt kan statens bidrag
til AFP-ordningene i privat sektor anslås til knapt 1 mrd.
kroner.
I forbindelse med vurderingen av den statlige
støtten til AFP-ordningene vil det også bli vurdert
innført en overgangsordning som gir personer som går
av med tidligpensjon og som har flere enn 40 opptjeningsår
i dagens folketrygd, uttelling for disse, jf. nærmere omtale
i meldingens avsnitt 1.13.
Komiteen er enig at fritt valg
av pensjoneringstidspunkt er et velferdsgode. Samtidig er det viktig
at vi har et pensjonssystem, et skattesystem og et arbeidsliv som
legger til rette for og oppmuntrer til arbeid. Samfunnet har behov
for arbeidskraft, og arbeidskraften er vår viktigste nasjonale
ressurs.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet,viser til at det må være
en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år,
også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning
må bygge videre på AFP-ordningen.
Flertalletviser
til at aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske
bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle endringer
i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med
partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være
en oppfølging av Regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret
i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert
i 2007.
I tillegg til at AFP-ordningen videreføres,
arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning
i folketrygden. Flertallettar
ikke nå stilling til hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem
i folketrygden skal se ut, men ber Regjeringen komme tilbake til
hvordan dette kan utformes etter at uførepensjonen er utredet
og etter at hovedtariffoppgjøret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget
for vurderingen bør blant annet være at:
– Det skal
lønne seg å jobbe for de som er over 62 år.
– Det skal være bedre
muligheter til å kombinere pensjon og arbeid.
– Den øvre grensen for
pensjonsopptjening på 70 år fjernes.
Flertalletviser
til at særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes.
Flertalletmener
at den alminnelige pensjonsalderen ikke må reduseres, og
at arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt
arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv må videreføres
så det blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsette
i jobb. Staten må i samarbeid med partene i arbeidslivet
utforme tiltak for en seniorpolitikk som motiverer godt voksne arbeidstakere
til å fortsette i arbeid, og arbeidsgivere til å ansette
og beholde disse arbeidstakerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær
sagt "full frihet" for den enkelte til å velge pensjonsalder
mellom 62 og 70 år (i den alternative modellen; fritt fra
62 år uten øvre grense) prinsipielt er positiv. Disse
medlemmer understreker imidlertid den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar
for å få dette til. "Prisen" for å gå av
tidlig er å få lavere årlig pensjon. Disse
medlemmer mener det bør utredes om det i det hele
tatt skal være tillatt å gå av frivillig ved
62 år, dersom den pensjonen man da får vil være
så lav at den betinger supplerende sosialhjelp, bostøtte, eller
annen offentlig støtte, for at pensjonisten skal greie
sine daglige utgifter. Disse medlemmer understreker
også at tilslutningen til full fleksibilitet med hensyn
til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister har ikke
skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Disse medlemmer viser til at
Avtalefestet pensjon gir alle i offentlig sektor, og en del i privat
sektor (60 pst. av den yrkesaktive befolkning) mulighet til å bli
pensjonert ved 62 år. Utgangspunktet for AFP-ordningen
var at den skulle tilgodese mennesker i harde yrker, og som var
reelt utslitt, for å gi disse en verdig avgang fra arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at AFP-ordningen
har utviklet seg til å bli blant annet en ordning med statsstøtte
til sluttpakker eller en form for statlige tilskudd til private
ventelønnsordninger ved nedbemanning og omstilling av bedrifter
med en overføring av deler av slike kostnader til skattebetalerne.
En opprettholdelse av AFP-ordningen, slik den virker, er en opprettholdelse
av en skjev godefordeling, som i tillegg virker i motsatt retning
av det som er de erklærte målene med "arbeidslinjen"
og en god seniorpolitikk hvor ingen skal "presses" ut mot eget ønske.
AFP-ordningen fremstår nå som en generell ordning
som omfatter svært mange som vil benytte seg av den.
Disse medlemmer mener derfor
at AFP-ordningen må innskjerpes slik at den begrenses til
sitt opprinnelige formål og utgangspunkt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
forskrifts- eller regelendringer, eller i nødvendig utstrekning
fremme forslag til lovendringer, som innskjerper AFP-ordningen til å gjelde
sitt opprinnelige formål."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at mulighet til tidligpensjonering særlig er viktig for
dem som har et fysisk krevende arbeid gjennom et langt yrkesliv.
Dette er ofte grupper som har relativt dårlig lønn.
Med Regjeringens forslag vil en stor del av arbeidstakerne som hører hjemme
i denne gruppa, ikke ha mulighet til tidligpensjon eller bare ha
mulighet til svært begrenset tidligpensjon. Dette henger
sammen med Regjeringens forslag til regler for tidligpensjonering,
men først og fremst med hovedmodell for pensjonsopptjeningen.
Flikking på hovedmodellen kan bare
i begrenset grad oppheve uheldige effekter av denne, og gjør
at løsningene fort blir kompliserte. Spørsmålet
om tidligpensjonering viser dette tydelig. Med pensjonskommisjonens modell
vil mange ikke kunne gå av med pensjon når de er
62 år, fordi de ikke har tjent opp pensjon tilsvarende minstegrensen.
Regjeringen løser dette ved å foreslå at tidligpensjonerte
kan få gå av med pensjon som er lavere enn minstepensjonen.
Med SVs modell vil langt flere ha tjent opp pensjon tilsvarende
minstepensjonen når de er 62 år. Dette løser
ikke utfordringene rundt tidligpensjon fullstendig, men det viser
tydelig at spørsmåla henger sammen. Tidligpensjon
kan derfor ikke diskuteres løsrevet fra diskusjon om hovedmodell.
Disse medlemmer vil med utgangspunkt
i et pensjonssystem bygd på universell folketrygd støtte det
foreslåtte opplegget for tidligpensjon. Det understrekes
at dersom det vedtas et pensjonssystem med dårligere fordelingsprofil,
kreves det tilpasninger som gjør tidligpensjonering mulig
for flere lavtlønte.
Disse medlemmer støtter
videreføring av AFP-ordningen, og vil tiltre punkt 3 i
avtale om pensjonsreform mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine merknader til kapittel 3.2 og 6.2 i denne innstillingen.