Departementet går i meldingen inn for å styrke opplæringen for de innsatte i norske fengsler. Viktige tiltak i meldingen er bedre mulighet for tilpasset opplæring, større vekt på yrkesfaglig utdanning og oppfølging etter fengselsopphold. Dagens modell for forvaltningssamarbeid videreføres.
Meldingen er en oppfølging av vedtak i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998). Departementet legger den strategien som nå følges for kvalitetsutvikling i grunnopplæring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004) om St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, til grunn også for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Viktig her er en inkluderende og likeverdig opplæring og kompetanseheving for lærere og instruktører. Ellers bygger meldingen på de årlige rapportene fra fylkesmannen i Hordaland og en omfattende, forskningsbasert evaluering av fengselsundervisningen, med data fra 2000-2002. Det er også laget en kartleggingsrapport om innsattes utdanningsbakgrunn og -ønsker.
Departementets vurderinger og forslag bygger i stor grad på evalueringsrapportene. Departementet ser det som viktig at innholdet i opplæringen er det samme, og gir sammen kompetanse, som i skoleverket ellers. Dette bidrar til at den innsatte kan leve et liv uten ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring. Departementet viser til at innsatte oppgir å ha ulike lærevansker, og vil iverksette et pilotprosjekt for å utvikle målrettet tilpasset opplæring. Videre vil veilednings-materiell bli utarbeidet for å bedre norskopplæringen for minoritetsspråklige i fengsel. Departementet vil følge arbeidet til det sentrale forumet som ser på løsninger for bruk av IKT i fengselsundervisningen, og vurdere behov for ytterligere innsats. Fengsel, Aetat og skole må lokalt legge til rette for deltakelse i høyere utdanning.
Et viktig virkemiddel i meldingen er at det skal tilbys realkompetansevurdering av innsatte som har rett og ønsker det. På den måten vil en få kartlagt hva slags utdanning den enkelte har behov for. Vurderingen vil også gi verdifull dokumentasjon etter endt soning. Departementet vil derfor gjennomføre et pilotprosjekt. Dette går ut på at domfelte umiddelbart etter avsagt dom får tilbud om realkompetansevurdering og også tilbud om et helhetlig utdanningsløp som begynner før soning og fortsetter både under og etter soning. Departementet vil videre gjennomføre et pilotprosjekt om oppfølgingen av utdanning etter løslatelse.
Av i alt 47 fengsler er det i dag 13 som ikke gir tilbud om opplæring. Departementet vil se nærmere på behovet for å gi opplæring også ved disse fengslene.
Departementet mener at arbeidsdriften og driften av fengselet kan utnyttes bedre som læresteder for yrkesfaglig opplæring. Departementet foreslår tiltak for å utvide tilbudet om yrkesfaglig utdanning. God yrkesfaglig utdanning gir bedre muligheter for arbeid når fengselsoppholdet er tilbakelagt.
Departementet legger opp til kompetanseheving for lærerne i fengselsundervisningen, særlig innenfor tilpasset opplæring der behovet for kompetanse er stort.
Departementet gjennomgår organiseringen av opplæringen innenfor kriminalomsorgen i meldingen. Den lokale skolens rolle og arbeidsmåte drøftes bl.a. med hensyn til rådgivning, dokumentasjon av delkompetanse, hospiteringsordninger og fokus på unge innsatte. Departementet mener god opplæring i fengsel forutsetter tverretatlig samarbeid. Det legges opp til regional erfaringsspredning. Departementet mener opplæringen innenfor kriminalomsorgen må integreres i Utdanningsdirektoratets ordinære tilsyns- og utviklingsarbeid. Når det gjelder realkompetanse og voksenpedagogikk, er VOX en naturlig samarbeidspart og bidragsyter.
Departementet gjennomgår rettighetsspørsmål i meldingen, blant annet med sikte på å sikre rettighetene til utenlandske innsatte. I forhold til ressursbruk er det lagt særlig vekt på rettighetene til innsatte som ikke har skoletilbud. Departementet vil arbeide videre med å identifisere behovet for rettighetsbasert opplæring og vurdere om det er behov for å komme tilbake til dette arbeidet i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen. Det skal også arbeides videre med å vurdere omfanget av de utenlandske fangenes rett til opplæring etter internasjonale avtaler.
Departementet mener de øvrige tiltakene i meldingen vil kunne ha visse økonomiske konsekvenser. Disse antas å kunne bli dekket innenfor gjeldende økonomiske rammer.
Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne
Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Fremskrittspartiet, Arne Sortevik,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine
Skei Grande, og representantene Ursula Evje og Jan Simonsen, viser til Stortingets behandling av
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) fra kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for
2004 der følgende vedtak ble fattet (vedtak nr. 152 (2003-
2004)):
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding
om fengselsundervisningen. Meldingen må ta utgangspunkt
i de utfordringer som forskningsevalueringen av fengselsundervisningen
skisserer, og fremme en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan
for hvordan kvaliteten på opplæringen i kriminalomsorgen
kan forbedres. Prinsippet om tilpasset opplæring må være
et viktig utgangspunkt for denne planen."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er tilfreds med at Regjeringen nå har fremmet
en egen stortingsmelding om opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Flertallet mener
at opplæring innenfor kriminalomsorgen er av stor betydning.
Det bidrar både til bedre rehabilitering for den enkelte
og er et viktig bidrag til større trygghet i samfunnet.
Et forsterket opplæringstilbud i fengslene må derfor
ses som en investering for fremtiden.
Flertallet viser til at Regjeringen
går inn for å styrke opplæringen for
innsatte i norske fengsler gjennom å bedre den enkeltes
mulighet for tilpasset opplæring. Mer målrettet
opplæring, større vekt på yrkesfaglig
utdanning og oppfølging etter avsluttet soning er viktige
tiltak i denne sammenheng.
Flertallet ser det som svært
viktig at meldingen målbærer ambisjoner om å utvikle
opplæringstilbudene innenfor kriminalomsorgen til samme
nivå som i det øvrige skoleverket. Innsatte som ønsker
utdanning skal ha de samme rettigheter og ressurser som alle andre,
tross frihetsberøvelsen. Flertallet mener
at meldingen inneholder en rekke positive forslag som er basert
på den brede forskningsbaserte evalueringen av fengselsundervisningen,
og at de samlet markerer en klar forbedring av opplæringstilbudene
for de innsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonen er tilfreds med at Regjeringen
gjennom meldingen har fulgt opp vedtak basert på forslag
fremmet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) om fengselsundervisningen.
Disse medlemmer er enige i at
målet for opplæringen innenfor kriminalomsorgen
er det samme som for annen opplæring. Likevel mener disse
medlemmer at opplæring innenfor kriminalomsorgen
må ha realistiske målsettinger i forhold til den
soningsmessige rammen eleven befinner seg i. Realistiske målsettinger
omfatter styrking av basisferdigheter og yrkesrettet utdanning basert
på realkompetanse. Disse medlemmer peker
på at behov for tilpasset opplæring er særlig
viktig i fengselsundervisningen, der kompetanse og forutsetninger
for elevene er svært ulike og der andel elever med lese-
og skrivevansker og lærevansker i matematikk er høy.
Disse medlemmer understreker
spesielt fengselsundervisningens mulighet til å gi alle
innsatte et grunnlag for å klare seg i samfunns- og arbeidsliv.
Ikke bare for innsatte som er rettighetselever, men for alle innsatte
må det derfor legges til rette for yrkesfaglig opplæring
av kortere og lengre varighet, basert på realkompetanse
og med bedre bruk av fengselsetatens godkjente lærebedrifter.
Likevel mener disse medlemmer at rettighetselever
skal og må prioriteres.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet vil videreføre prinsippet om at en nærliggende videregående
skole får ansvaret for opplæring i fengsel, der
den lokale skole og skoleeier i større grad må bruke
et større utvalg av lærere både fra den
lokale videregående skole og fra andre skoler i fylket. Disse medlemmer har
merket seg at departementet ser dette som et viktig tiltak for å unngå at
skolen oppfattes som en del av fengselet og utvikles i retning av
en selvforsyningsmodell. Disse medlemmer deler ikke dette
syn. Disse medlemmer mener tvert imot at en variant
av det som kalles selvforsyningsmodell bør vurderes, og
at en utvidet forbindelse mellom ordinær skole og opplæring
innenfor kriminalomsorgen ikke bør finne sted. Disse
medlemmer har merket seg at den såkalte importmodellen
er enerådende i norske fengsler, men at de øvrige
nordiske landene har valgt andre modeller. Disse medlemmer viser
også til at Fremskrittspartiet ønsker at Justisdepartementet
tillegges et overordnet ansvar for alle tiltak innenfor den samlede
straffegjennomføringen; basert på en blanding av
den såkalte selvforsyningsmodellen og kontraktsmodellen. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om organisering av samlede tiltak overfor straffedømte
i en modell der Justisdepartementet tillegges et overordnet ansvar."
Disse medlemmer legger til grunn
at departementet ikke bare vurderer, men aktivt gjennomfører
tiltak for å klargjøre det formelle ansvaret for
oppfølging etter avsluttet straffegjennomføring
slik at avbrudd i utdanningstilbud kan unngås, og at dette
naturlig gjøres innenfor rammen av ny modell for organisering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, ser positivt på at meldingen tydelig understreker
at de innsatte har den samme rett til opplæring som øvrige
samfunnsborgere. Dette er i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjonen
og rekommandasjoner fra Europarådet. Utenlandske fanger
utgjør om lag 18 pst. av fangebefolkningen, og disse har
også behov for og rett til opplæring. Flertallet er
kjent med at praksis på dette området har vært
svært forskjellig. Flertallet mener derfor
det er klargjørende at Regjeringen går inn for
at retten til opplæring for denne gruppen skal sikres,
om nødvendig gjennom lov- og forskrifter for utdanningssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen understreker at for norske statsborgere
gjelder rett til opplæring etter opplæringsloven.
Likevel er det viktig å understreke at innenfor en straffegjennomføring
som skal normaliseres innenfor sikkerhetsmessige rammer, skal straffegjennomføringslovens
bestemmelser gå foran rettigheter i opplæringsloven. Disse
medlemmer peker på at utvikling som generelt skjer innenfor
fjernundervisning og i bruk av IKT, gjør at også innsatte
vil ha gode muligheter til å kunne delta i et opplæringstilbud
av god kvalitet selv om dette skjer innenfor rammen av straffegjennomføringen, også innenfor
høyere utdanning for de som ønsker det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til Innst. O. nr. 65 (2002-2003) der flertallet gikk
inn for å utvide ordningen med realkompetansevurdering. Flertallet mener
at mulighetene for dokumentasjon av realkompetanse er viktig for å sikre voksne
nødvendig opplæring og arbeid, og at en større bruk
av realkompetansevurdering vil være positivt både
ut fra et livslangt læringsperspektiv og ut fra målsettingen
om et inkluderende arbeidsliv.
Flertallet mener at realkompetansevurdering
vil være et særlig viktig verktøy for
innsatte i norske fengsler. En slik vurdering kan kartlegge hva
slags utdanning den enkelte har behov for, og samtidig være en
verdifull dokumentasjon etter avsluttet soning. En realkompetansevurdering
er kanskje spesielt viktig for denne gruppen, som har med seg mange
ulike livserfaringer som tidligere ikke har blitt fanget opp i de
tradisjonelle vurderingsformene. Flertallet ser derfor positivt
på at Regjeringen vil sette i gang et pilotprosjekt med
realkompetansevurdering av innsatte, hvor prinsippet om tilpasset
opplæring skal legges til grunn. Det vises til at prosjektet
skal følges opp med evaluering og erfaringsformidling.
Flertallet viser til at praksisen
med å ta inn lærlinger i for eksempel fengselsbibliotekene
og kjøkkendriften er varierende. Flertallet mener
at det må tilrettelegges for at bibliotekene og kjøkkendriften
i fengslet kan ha mulighet til å ta inn lærlinger,
samt at disse skal være forpliktet til å ta inn
lærlinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til den forskningsbaserte evalueringen, som peker på at
skolene bør legge mer vekt på flere yrkesfaglige tilbud.
Flere av fengselsverkstedene er godkjente som lærebedrifter,
men evalueringene viser at verkstedene i fengslene bare i noen grad
brukes som opplæringsarena for formell yrkesfaglig
opplæring.
Flertallet er enig i at skolen
i fengslet i større grad bør tilby hele eller
deler av en yrkesfaglig opplæring. Dette kan f.eks. gjøres
ved at skolen gir teoriopplæringen og arbeidsdriften gir
praksisopplæring. Flertallet vil vise at
andelen elever som ikke har de nødvendige leseferdighetene
er høy i fengselsskolene og vil påpeke viktigheten
av opparbeidelse av leseferdighet også for å få best
utbytte av praksisopplæringen. Det bør legges langt
større vekt på verkstedsdriften som opplæringsarena
og legges til rette for flere læreplasser i fengselsbedriftene. Flertallet viser
til at Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning er opptatt av at arbeidsdriften
i fengslene skal være kompetansebyggende. Ved å utvikle arbeidsdriften
i samarbeid med skolen, vil muligheten for individuelt tilpassede
opplæringstilbud også styrkes og opplæringstilbudene
vil bli flere.
Flertallet viser til at lærebedrifter
i det sivile samfunn mottar tilskudd fra fylkeskommunen for hver
lærling de inngår lærekontrakt med. Flertallet vil
understreke at fylkeskommunen også kan bruke det statlige tilskuddet
til opplæring innenfor kriminalomsorgen til tilskudd for
lærlinger i fengslenes arbeidsdrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er enig med Regjeringen i at lærerne i fengsel
må få tilgang til den samme kompetanseutvikling
som lærerne i det ordinære skoleverket, jf. departementets
strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Kartleggingen
av de innsattes utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov viser at et
høyt antall innsatte oppgir at de har lese- og skrivevansker
og lærevansker i matematikk, henholdsvis om lag 30 og 40
pst. Flertallet ser det derfor som svært
positivt at Regjeringen vil igangsette et pilotprosjekt om de ulike
lærevanskene blant norske innsatte, og viser til at prosjektet
skal følges opp med evaluering og erfaringsformidling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at meldingen understreker hvor viktig IKT er for
den enkelte elev og for den enkelte samfunnsborger, og at IKT i
framtiden vil bli en enda viktigere del av utdanning, arbeids- og
samfunnsliv. Flertallet er enig i dette og viser
til Utdannings- og forskningsdepartementets femårige plan
"Program for digital kompetanse" for perioden 2004-2008, som skal
søke å øke den pedagogiske bruken av
IKT i læringsarbeidet, uansett utdanningsnivå,
i hele utdanningssektoren.
Flertalleter
tilfreds med at Regjeringen peker på at opplæring
innenfor kriminalomsorgen skal være på samme nivå som
ordinær utdanning og kvalifisere for videre utdanning,
arbeid og mestring av dagliglivet. Flertalletmener at dette innebærer at
IKT må utvikles og anvendes som læringsverktøy
innenfor opplæringen. Flertallet vil peke
på at det er knyttet visse sikkerhetsutfordringer til kommunikasjon
gjennom nettbaserte tjenester i fengslene. Flertalletvil derfor be departementet i samarbeid
med kriminalomsorgsmyndighetene finne fram til løsninger
som tilfredsstiller både de pedagogiske og sikkerhetsmessige
utfordringene. Flertalletvil
understreke viktigheten av at også elever i fengselsundervisningen
får god tilgang til IKT-kompetanse slik at undervisningen
ikke utvikler seg til å bli en "annenrangs" utdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at opplæringen innenfor kriminalomsorgen
har en sentral organisering og finansiering, i motsetning til det
ordinære skolesystemet. Dette er valgt fordi selve kriminalomsorgen
også har en sentral organisering. Fra 1. januar 2005 er
ansvaret for dette området delegert fra Utdannings- og
forskningsdepartementet til Utdanningsdirektoratet ved Fylkesmannen
i Hordaland, som siden 1. oktober 1993 har hatt det utøvende
forvaltningsansvaret.
Flertallet viser til at forskningsevalueringene påviser
for liten kapasitet til å drive ønsket utviklingsarbeid
på sentralt nivå innen kriminalomsorgen. Flertallet er
enig i at dette arbeidet bør styrkes i at den forvaltningsmodellen
som innebærer delegering til Fylkesmannen i Hordaland,
bør videreføres. Samtidig vil flertallet understreke
at det er viktig at forvaltningssamarbeidet med eksterne og interne
samarbeidsparter blir ivaretatt. Flertallet er videre
enig med Regjeringen i å videreføre prinsippet
om at en nærliggende videregående skole skal ha
ansvaret for opplæringen i fengselet. Flertallet vil
også understreke fylkeskommunens drifts- og skoleeieransvar
for dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at forskningsevalueringene påviser
at det er et problem både for de innsatte og for fengslet
at skolen følger det ordinære skoleåret. Flertallet er
derfor enig med Regjeringen når den fastslår at
skoleeier og den lokale skole, innenfor avtaleverket, har ansvar
for å legge til rette for å kunne tilby opplæring
gjennom hele året, på en måte som ivaretar
både de innsattes og ansattes behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at meldingen peker på at det bør
satses langt mer på utvikling av de yrkesfaglige opplæringstilbudene
i fengselsundervisningen, og slutter seg til dette. Flertalletviser videre til at flere skoler rapporterer om
stor interesse for de praktisk-estetiske fagene. Flertalletviser i denne forbindelse til de gode
erfaringene fra Grønland Voksenopplæringssenter.
Også andre skoler kan vise til gode erfaringer. Dette bør
være retningsgivende for den fremtidige satsingen i fengselsundervisningen.
Flertallet viser til at innsatte
som gruppe har mange problemer å stri med. Det kan være
alt fra dårlige skoleerfaringer og vanskeligheter med å skaffe arbeid
eller bolig til svake sosiale nettverk, psykiske problemer og stort
rusmisbruk. Alle disse faktorene kan være med på å skape
sperrer for læring. Flertallet mener derfor
at opplæringen innenfor kriminalomsorgen må bruke
tid på å skape positive forventninger, utvikle
selvtillit og tro på egne muligheter. Flertallet vil
sterkt understreke vektleggingen av de praktisk-estetiske fagene
i denne sammenhengen.
Flertalletviser
til prosjektet "Musikk i fengsel og frihet" som startet i 1991.
Prosjektet er organisert under Norsk musikkråd og er støttet
av Justisdepartementet. Prosjektet finnes i dag ved ni soningssteder,
og hovedmålet med prosjektet er å gjøre
den enkelte bedre rustet til å mestre fritiden sin etter
løslatelse. Flertallet ser viktigheten
av dette prosjektet og mener at prosjektet må sikres midler
til videre drift. Flertalleter
kjent med at prosjektet er under evaluering, og ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag om på hvilken
måte "Musikk i fengsel og frihet" kan bli et landsomfattende
tiltak med fast finansiering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er kjent med at opplæringen for kvinnelige innsatte
i mange år har vært kritisert for i for liten
grad å være tilpasset opplæringsbehovene
til denne gruppen. Forskningsevalueringen viser blant annet at en
del kvinnelige innsatte opplever enkelte av opplæringstilbudene som
lite tilgjengelige og at de ikke har samme tilgang til verkstedene
som menn. Det bør også legges vekt på bedre
tilrettelegging for videre skolegang etter avsluttet soning.
Flertallet viser til at evalueringsrapporten
foreslår flere tiltak for å styrke opplæringen
for kvinnelige innsatte. Det foreslås blant annet å tilby
flere kompetansegivende fag, at flere må gis anledning
til å ta yrkesfag, et bredere tilbud i musikk, drama og kunst-
og håndverksfag og at soningen må legges til rette
slik at kvinnelige innsatte ikke taper tilbud når de soner
sammen med menn. Flertallet er enig i dette og ber
om at det blir tatt spesielt hensyn til denne gruppen når
fengselsundervisningen skal videreutvikles og forbedres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at forskningsevalueringene av fengselsundervisningen
vurderer opplæringstilbudene som begrenset og at de i stor
grad styres av tradisjon, rammevilkår og lærernes
kompetanse. Flertallet mener det er viktig å se
opplæring, arbeidsdrift og programvirksomhet i fengslene
i sammenheng, og ser positivt på meldingens forslag om å i
samarbeid med justismyndighetene gjennomgå fengslenes programmer
og læreplaner, for å kartlegge overlappende områder
og for å gi føringer for hvordan en samordning
kan styrke de innsattes tilbud på disse områdene.
Det vil, slik flertallet ser det, styrke muligheten
til mer helhetlige utdanningsløp, som er et mål
også i grunnopplæringen utenfor fengselsmurene.
Flertallet mener videre at det
er viktig at man ser opplæringen i forhold til de innsattes
behov og forutsetninger. I fengslene soner ulike grupper med ulike opplæringsbehov.
Mens noen innsatte var i en utdanningssituasjon før fengselsoppholdet,
har andre innsatte liten eller mangelfull førstegangsutdanning. Svært
mange har falt ifra videregående opplæring. Innenfor
alle disse gruppene vil man finne ulike kategorier. Etter flertallets oppfatning
er det derfor viktig med en god kartlegging av de innsattes utdanningsbakgrunn
og dermed utdanningsbehov, slik at det kan legges en strukturert
og målrettet plan for å gjennomføre en
kompetansegivende utdanning. Her vil en aktiv rådgivningstjeneste
spille en viktig rolle. Flertallet vil peke på det økende
antall unge fanger som har behov for opplæring, noen innenfor
grunnskoleområdet. Flertallet ser det som
viktig at denne gruppen prioriteres også gjennom rådgivingstjenesten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at forskningsevalueringene påviser
svært ulik praksis for hvilken informasjon de innsatte
får om opplæringstilbud og hvordan tilbudene presenteres.
Mens skolen er aktivt til stede ved soningsstart ved enkelte fengsler,
er den helt fraværende ved andre, noe som fører
til at innsatte selv må ta initiativ til opplæring. Dette
rammer særlig de som har dårligst utgangspunkt og
svakest motivasjon.
Flertallet viser til at stortingsflertallet
under behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) "Kultur for læring"
gikk inn for å styrke rådgivningstjenesten i grunnopplæringen. Flertallet mener
at en styrket utdannings- og yrkesrådgivning og en mer
aktiv veiledning vil være svært viktig for å støtte
innsatte i valg og gjennomføring av utdanningsplaner. Flertallet forutsetter
at styrkingen av rådgivningstjenesten også vil
gjelde for opplæringen innenfor kriminalomsorgen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, ser positivt på at meldingen vier bibliotektilbudet
i fengslene oppmerksomhet. Meldingen fremholder at bibliotekene
er en viktig kilde til utdanning, men viser at kun om lag halvparten
av landets fengselsplasser har et bibliotektilbud. Dette tilbudet
er til gjengjeld svært godt benyttet, med gjennomsnittlig
90 årlige utlån til innsatte, mot 5 i den øvrige
befolkningen.
Flertallet mener det er bekymringsfullt
at kun 13 av landets fengsler har et bibliotektilbud i dag. Bøker byr
på lærdom og leseopplevelser som kan berike en soningssituasjon.
En publikasjon fra ABM-utvikling viser at fengselsbibliotekenes
bokutlån per innsatt var 23,7 ganger så høyt
som folkebibliotekenes utlån av bøker til voksne
per voksen. Dette gir etter flertallets oppfatning
en viktig indikasjon på at bibliotektilbudet i fengslene
er viktig og verdt å verne om og videreutvikle.
Flertallet vurderer bibliotekene
som en viktig kilde for informasjonsinnhenting i en opplæringssammenheng,
og viser til at alle elever ifølge opplæringsloven
skal ha tilgang til skolebibliotek. Flertallet viser
også til Europarådets rekommandasjoner om Opplæring
i fengsel fra 1990, der det i § 10 sies at: "Fanger bør
ha direkte tilgang til et velforsynt bibliotek minst en gang per
uke."
Flertallet ber på denne
bakgrunn Regjeringen styrke bibliotektjenesten i fengslene og legge
til rette for at samarbeidet mellom opplæringssektoren
og fengselsbibliotekene utvikles nærmere. Flertalletviser til merknad i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2004-2005) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen,
der det står:
"Komiteen er kjent med at fengselsbibliotekene i lang
tid har vært drevet etter altfor trange budsjetter og at
enkelte biblioteker har funnet å måtte trappe
ned på bemanningssiden, med dårligere tilgjengelighet
som konsekvens. Komiteen viser til at dette tilbudet i fengslene
er mye benyttet og er svært viktig for de innsatte.
Komiteen
konstaterer at det i første rekke er staten som ikke har
fulgt opp sine forpliktelser i henhold til inngått avtale
og vil sterkt understreke nødvendigheten av å komme
i gang med opptrappingsplanen som ble varslet allerede i forbindelse
med ABM-meldinga."
Flertalletpeker
på at det er nødvendig å utvide ordningen
med flere fengselsbibliotek og å styrke budsjettene ved
de eksisterende fengselsbibliotekene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til meldingen som viser at skolelokalene i fengslene
flere steder er lite hensiktsmessige. De er ofte små og
gir dårlig ressursutnyttelse. Med større undervisningslokaler
kan ressursene bli utnyttet betraktelig bedre.
Flertallet støtter departementet
i at ved renovering eller utvidelse av eksisterende fengsler, eller
ved bygging av nye, så må skolelokaler inngå i
byggeprogrammene på en naturlig måte, og at man
i størst mulig grad skal legge opp til en samlokalisering
av verksteder, undervisningslokaler og bibliotektjeneste. Flertallet mener
dette er viktige forutsetninger for et bedre opplæringstilbud
til innsatte i norske fengsler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener imidlertid
også at det må legges planer for utvikling av
skolelokaler, arbeidsbedrifter og bibliotektjeneste ved
eksisterende fengsler, selv om det ikke foreligger andre utbyggingsplaner
for disse. Svært mange av landets innsatte soner sine dommer
ved slike institusjoner, og deres utdanningsmuligheter skal ikke være
mindre enn andres grunnet lokaliteter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
at de innsattes rettighetertil yrkesfaglig opplæring
i stor grad begrenses av hva som er mulig å få til
innenfor fengselet. Disse medlemmerviser til
at det i Norge er lite bruk av frigang til skole og arbeid, mens
dette benyttes i større grad i Danmark. Disse medlemmerer enig med departementet i at skolen
i større grad kan be fengslene vurdere frigang for innsatte
som kan ha nytte av det i opplæringen. Dette kan gjøres
etter en grundig vurdering av den innsattes behov og foreliggende
muligheter i nærmiljøet. Disse medlemmervil peke på at frigang i hovedsak
skjer fra åpne fengsler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til atfrigang
til skole og arbeid er lite benyttet ved norske fengsler. I Danmark
benyttes frigang i mye større grad enn i Norge. Disse
medlemmer er enig med Regjeringen i at man i større
grad må ta i bruk frigang for å imøtekomme
innsattes behov for opplæring. Disse medlemmer vil
understreke at ut ifra prinsippene om normalisering, integrering, åpenhet
og ansvarlighet, bør frigang til skole og arbeid benyttes
i langt større omfang enn hva som er tilfellet i dag. På denne
måten kan straffedømte i tillegg til skole også ta i
bruk samfunnets ordinære tilbud, som bibliotek og behandlingstilbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forskning og kriminalomsorgens egen statistikk, som viser at
det er svært liten svikt når det gjelder frigang.
Forskning i Danmark viser også at frigang til skole reduserer
tilbakefall til kriminalitet. Frigang gis i hovedsak fra åpne
fengsler (fengsler med lavere grad av sikkerhet), men kan ifølge
straffegjennomføringsloven, også gis fra lukkede
fengsler. Ifølge en nordisk kartlegging av fengselsundervisningen
"Å lære bak murene", utgitt av Nordisk Ministerråd,
er en fengselsplass i åpne fengsler mye billigere enn en
fengselsplass i lukkede fengsler. Disse medlemmer vil derfor
sterkt anmode om at kriminalomsorgen tar i bruk frigang i mye større
grad enn hva som er tilfellet i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen stiller seg avvisende til økt
bruk av frigang i forbindelse med opplæring innenfor kriminalomsorgen
og viser til sine øvrige merknader.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til kartleggingen av innsattes utdanningsbakgrunn,
som viser at 12 pst. av de innsatte har utdanning fra universitet
eller høgskole, enten i form av enkeltfag eller avsluttet
grad. De kvinnelige innsatte har i høyere grad enn mannlige
innsatte fullført enkeltfag eller grad fra høyskole
eller universitet. Flertallet viser til at det er
registrert et stort ønske blant de innsatte om høyere
utdanning. Flertallet er enig med Regjeringen i at
fengsel, Aetat og skole lokalt må finne fram til løsninger
som i minst mulig grad skaper unødige praktiske hindringer
og som legger til rette for deltakelse i høyere utdanning. Flertallet er
videre enig med Regjeringen om at man må øke mulighetene
for å ta i bruk fjernundervisning, for på den
måten å gjøre det lettere for de innsatte å ta
ulike former for høyere utdanning.
Flertallet er kjent med at mange
skoler i fengslene har gitt tilbakemelding om at innføringen
av kvalitetsreformen har gjort det vanskeligere for innsatte å ta
høyskole- og universitetsutdanning. Flertallet mener
at universitets- og høyskolesektoren i større
grad enn i dag må forplikte seg til å følge
opp og tilrettelegge for høyere utdanningstilbud for innsatte
i fengslene. Flertallet ønsker ikke at kvalitetsreformen
skal vanskeliggjøre tilgangen til høyere utdanning
for dem som for kortere eller lengre tid oppholder seg i institusjon,
og som ønsker høyere utdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at forskningsevalueringen av fengselsundervisningen
peker på flere svakheter i det tverretatlige samarbeidet. Flertallet er
enig i de forslagene som meldingen presenterer for å styrke
dette området. Ifølge straffegjennomføringsloven § 4
om forvaltningssamarbeid, skal kriminalomsorgen i samarbeid med
andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte
i varetekt får de tjenester de etter lovgivningen har krav
på. Som departementet understreker, må straffegjennomføringen,
dersom den skal ha en rehabiliterende effekt, legge vekt på at
den innsatte ved løslatelse i rimelig grad har dekket de
behov som er nødvendig for å fungere i samfunnet.
Det kan gjelde bolig, arbeid, utdanning, helsetilbud, tilbud fra
rusomsorgen og et godt utviklet sosialt nettverk.
Flertallet vil understreke og
innskjerpe at opplæringen må utgjøre
en del av en helhetlig plan som blir fulgt opp etter avsluttet soning.
Det må derfor lages klare avtaler mellom eksterne og interne
etater, som det er enkelt for den løslatte å forholde
seg til og som forplikter de ulike etater til å samarbeide. Flertallet er enig
med Regjeringen i at "Steinkjermodellen", som er en enkel modell
for forvaltningssamarbeid og som setter eleven i sentrum, bør
videreutvikles til å gjelde for alle fengsler og oppfølgingsklasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er enig med Regjeringen i at
"… opplæringen som de innsatte
begynner på i fengslene, bør følges opp
av en systematisk og strukturert plan med vekt på tilpasset
opplæring. Planen må strekke seg til tiden etter
avsluttet straffe- gjennomføring og ha tydelig plassert
ansvar for oppfølging."
Flertallet viser til at oppfølgingsklassene
utgjør en liten, men viktig del av oppfølgingsarbeidet
for en liten, men viktig gruppe. Det er etter flertallets oppfatning
av stor betydning å utvikle bedre kontakt med det ordinære
skoleverk, arbeidsliv, voksenopplæringssenter og høyskole
og universitet, for i større grad å imøtekomme
tidligere straffedømtes behov for opplæring etter
avsluttet soning.
Flertallet viser til at forskningsevalueringene
påviser at oppfølgingsarbeidet er for dårlig
ivaretatt. Det er et manglende samarbeid mellom ulike yrkesgrupper, løslatelsene
er dårlig forberedt og tiltak som skulle vært på plass
mangler. Dette er konklusjoner som flere forskningsrapporter
har kommet fram til de siste 20-30 år. Samtidig vil flertallet vise
til at kriminaliteten koster samfunnet svært dyrt, flere
titalls mrd. kroner hvert år. Departementet viser selv
til St.meld. nr. 23 (1991-1992) "Om bekjempelse av kriminalitet",
der kriminaliteten anslås til å koste samfunnet
38 mrd. kroner i 1990. Dersom utdanning kan bidra til en vellykket
rehabilitering bare for noen få, vil det likevel være
en god investering, både i økonomisk og i rent
menneskelig forstand.
Flertalleter
opptatt av å løfte fram det samfunnsøkonomiske
perspektivet ved rehabiliteringen. Flertallet finner
det svært interessant å lese om KrAmi-prosjektene
fra Sverige i meldingen. Her har svensk kriminalomsorg gått
nye veier i oppfølgingsarbeidet og i det tverretatlige
samarbeidet. Svensk kriminalomsorg, sosialetaten og arbeidsformidlingen
har gått sammen om prosjekt etter avsluttet soning, som
skaffer deltakerne fast arbeid. De får tett oppfølging
i fritiden og opplegget er basert på konsekvenspedagogiske metoder.
I rapporter fra Socialstyrelsen i Sverige er det samfunnsøkonomiske
resultatet av disse prosjektene evaluert. Forskningen viser at det
er betydelig lavere tilbakefall til kriminalitet, mindre rusmisbruk
og at de aller fleste er i jobb etter fem år. Flertallet mener
de samfunnsøkonomiske resultatene er oppsiktsvekkende og
særdeles positive. For hver krone investert i KrAmi, får
samfunnet tilbake mellom 13 og 18 kroner. Dette er gevinster som
både den enkelte og samfunnet nyter godt av. Flertallet mener
derfor det er svært viktig å få det samfunnsøkonomiske
perspektivet tydeligere fram i norsk kriminalomsorg.
Flertallet viser til at departementet
foreslår at det blir gjennomført et pilotprosjekt
om oppfølging av utdanning etter avsluttet soning. Flertallet vil
støtte dette og vil peke på at et større
prosjekt i regi av utdanningsmyndighetene, som inkluderer skole,
kriminalomsorg, sosialetat og Aetat, etter modell fra KrAmie-prosjektene
i Sverige, kan gi gode resultater. Flertallet mener
at dersom skolen inngår i dette samarbeidet, så kan
resultatene bli enda bedre enn i Sverige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de gode erfaringene fra KrAmi-prosjektet i Sverige. Disse
medlemmer mener at det er viktig å raskt etablere
et stort landsomfattende, tverrfaglig prosjekt hvor kriminalomsorgen, sosialetaten,
arbeidsformidlingen og skoleverket inngår. Disse
medlemmer mener at det må bli satt av midler i
statsbudsjettet for 2006. På denne måten kan vi få et
mer nøyaktig bilde av de samfunnsøkonomiske konsekvensene
av å styrke dette feltet, samtidig som det tverretatlige
samarbeidet styrkes. Prosjektet bør gå over tid
og følges opp med evaluering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2006 sette av midler til et stort, landsomfattende, tverrfaglig prosjekt
hvor kriminalomsorgen, sosialetaten, arbeidsformidlingen og skoleverket
skal være involvert. Deltakerne i prosjektet skal skaffes
fast arbeid og få tett oppfølging i fritiden."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til meldingen som konstaterer at det i dag er 13 fengsler
som ikke har noe opplæringstilbud i regi av skoleverket.
Kartleggingen av innsattes utdanningsbakgrunn viser at rundt 5 pst.
av de innsatte ved disse fengslene ikke har fullført grunnskoleutdanning,
og hele 37,6 pst. av dem ikke har fullført noen form for videregående
opplæring. Dette avdekker, slik flertallet ser
det, et stort behov for opplæring i de fengslene som i
dag ikke har skoletilbud.
Flertallet viser til at hele
50 pst. av de innsatte i de fengslene som i dag ikke har skole, ønsker å ta
mer utdanning. Flertallet er kjent med at ved fengslene
i Danmark og Finland, får samtlige tilbud om opplæring. Ved
Sveriges 54 fengsler er det kun 1 eller 2 (fengsel for promilledømte)
som i dag ikke har tilbud om opplæring. Flertallet mener
at det manglende skoletilbudet er alvorlig og ber Regjeringen, både økonomisk og
organisatorisk, lage en plan som sikrer at det blir gitt opplæring
ved de fengslene som i dag ikke har skole.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen ser positivt på at departementet ønsker å identifisere
behovet for rettighetsbasert opplæring. Flertallet mener det
er viktig å ha et utvidet perspektiv på en slik
kartlegging. Flertallet foreslår at en slik
kartlegging bør følge opp kartleggingen av de
innsattes utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov, med tanke på å kartlegge innsatte
som har rett til opplæring, men som ikke får det.
Det vil være aktuelt å finne ut hvorfor de ikke
får slik opplæring, om de ønsker opplæring
(og hva slags opplæring de ønsker) og hvordan
slike ønsker kan imøtekommes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsens har merket seg at det i norske
fengsler er en betydelig andel utlendinger blant de innsatte, om
lag 18 pst. Disse medlemmer har merket seg departementets
henvisning til rekommandasjoner fra Europarådet når
det gjelder utenlandske og andre minoritetsspråklige fanger. Disse
medlemmer har merket seg henvisningen til at det anbefales
at fengslene må ta "særlig hensyn til utlendinger
og andre minoritetsspråklige og deres spesielle opplæringsbehov,
særlig når det gjelder språk".
Disse medlemmer avviser særbehandling
og særrett for utenlandske og andre minoritetsspråklige fanger. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil at alle utenlandske
statsborgere som dømmes for forbrytelser med strafferamme
fra ubetinget fengsel i 3 mnd. og oppover, automatisk utvises fra
landet. For øvrige utenlandske fanger kan etter disse
medlemmers syn hensyn til Den europeiske menneskerettighetskonvensjons
tilleggsprotokoll § 2 om rett til opplæring for
utenlandske fanger ivaretas gjennom alminnelig tilbud om voksenopplæring.
Minoritetsspråklige fanger med norsk statsborgerskap som
ikke behersker norsk, bør i sitt tilbud om tilpasset opplæring få innpasset
opplæring som kan sikre tilfredsstillende ferdigheter i
norsk muntlig og skriftlig for å sikre at de kan klare
seg i samfunns- og arbeidsliv etter endt soning. Innenfor denne
rammen inngår også rett og plikt til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap iht. endringene i introduksjonsloven
Innst. O. nr. 18 (2004-2005) Ot.prp. nr. 50 (2003-2004). Disse
medlemmer forutsetter at en stykkprisbasert finansiering
også skal fange opp nødvendig utgiftsdekning for
slike tiltak.
Disse medlemmer stiller seg avvisende
til departementets omtale av at retten til opplæring for utenlandske
fanger må sikres, og derved avvisende til de betydelige
utgifter en slik sikring av rett til opplæring vil medføre
for staten.
Disse medlemmer har registrert
departementets forslag som er oppsummert i meldingens kap. 3.7.
I tråd med eget forslag om ny modell for organisering av opplæring
innenfor kriminalomsorgen legger disse medlemmer til
grunn at de tiltak som beskriver økt ansvar og økt
deltagelse fra skoleeiere og lokale skoler, skjer innenfor rammen
av kontrakter mellom kriminalomsorgen og utdanningsmyndighetene
etter en ny modell for hovedorganisering for opplæring
innenfor kriminalomsorgen.
Disse medlemmer peker spesielt
på at dette vil være nødvendig også for å sikre
opplæring uavhengig av skoleåret. Disse
medlemmer stiller seg også avvisende til første
del av Regjeringens forslag om at "den lokale skolen og skoleeiere
må legge vekt på å inkludere oppfølgingsklasser
i hele skolens virksomhet og tilpasse tilbudene til den enkeltes
behov".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser tilkartleggingen av innsattes
utdanningsbakgrunn som viser at om lag 8 pst. av dem ikke har fullført
grunnskole og at hele 49 pst. ikke har ikke fullført noe
nivå av videregående opplæring. De innsatte
ligger dermed langt under befolkningen for øvrig når
det gjelder utdanningsnivå. Flertallet mener
det er særlig alvorlig at så mange som 65 pst.
av de innsatte under 25 år ikke har fullført videregående
skole.
Flertallet synes likevel det
er positivt å lese at det er hele 65 pst. av de innsatte
som har minst ett utdanningsønske. Dette er motivasjon
som må gripes tak i og følges opp. Flertallet mener
skolen i fengslene må få kapasitet til å møte
behovene og til å følge opp de ulike utdanningsønskene
som de innsatte har. Det er etter flertallets mening
svært viktig at det blir gitt en opplæring som
så langt som mulig samsvarer med de innsattes behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Justis- og politidepartementet
der det framgår at fengselskapasiteten er økt
med 320 plasser fra 2002 til utgangen av 2004. Disse medlemmerer kjent med at den økningen
ikke har ført til økte midler til opplæring. Disse
medlemmerser med bekymring på at
et økende antall fanger på denne måten
ikke får et fullgodt undervisningstilbud i fengselet, og
viser til flertallsmerknaden foran under kapitlet "Fengsler uten
opplæring" om utarbeidelse av en plan for å sikre
opplæring ved fengsler som i dag ikke har opplæring,
og forutsetter at planen også skal omfatte de fengsler
som i dag ikke har et fullgodt undervisningstilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at det ikke er avsatt midler i forbindelse med at soningskapasiteten
har økt de siste årene. Ifølge St.prp.
nr. 1 (2004-2005) fra Justis- og politidepartementet har fengselskapasiteten økt
med 320 plasser fra 2002 til utgangen av 2004. Dette har skjedd
uten at økningen i antall soningsplasser har blitt fulgt
opp med midler til opplæring.
Disse medlemmer viser til at
da Stortinget gjorde vedtak om denne meldingen, ba Stortinget også om
at:
"Meldingen må ta utgangspunkt i de utfordringer som
forskningsevalueringen av fengselsundervisningen skisserer, og fremme
en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan for hvordan kvaliteten
på opplæringen i kriminalomsorgen kan forbedres."
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort. Disse medlemmer ber derfor om
at meldingen blir fulgt opp med en finansieringsplan som sikrer fengselsundervisningen
forutsigbare rammevilkår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2006 legge fram en finansieringsplan for fengselsopplæringen
som sikrer forutsigbare rammevilkår."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at planen skal dekke opp etterslepet av de nye soningsplassene,
sikre opplæring i fengsler som i dag ikke har opplæringstilbud,
sikre finansiering og utbygging av fengselsbibliotekene. Finansieringsplanen
bør bygge på en modell der hver soningsplass utløser
timer/midler til opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at finansieringen
av opplæringen innenfor kriminalomsorgen skjer ved øremerket
statlig tilskudd. Disse medlemmer har videre merket
seg at dette er basert på avtaler fra 1989 mellom staten
og hver enkelt fylkeskommune som har fengsel i sitt fylke. Disse
medlemmer mener at det i forbindelse med den fremlagte meldingen
om opplæring i kriminalomsorgen, samt eget forslag om ny
modell for organisering, også bør foretas en gjennomgang
av finansieringsordningen. Disse medlemmer legger
til grunn en finansieringsordning som i hovedsak baseres på statlig
stykkprisfinansiering som inkluderer opplegg for sluttføring
av påbegynt opplæring også etter endt
soning. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om statlig finansiering av opplæring innenfor
kriminalomsorgen."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge fram en finansieringsplan for fengselsopplæringen som sikrer forutsigbare rammevilkår.
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering av samlede tiltak overfor straffedømte i en modell der Justisdepartementet tillegges et overordnet ansvar.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig finansiering av opplæring innenfor kriminalomsorgen.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 sette av midler til et stort, landsomfattende, tverrfaglig prosjekt hvor kriminalomsorgen, sosialetaten, arbeidsformidlingen og skoleverket skal være involvert. Deltakerne i prosjektet skal skaffes fast arbeid og få tett oppfølging i fritiden.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 27 (2004-2005) - om opplæringen innenfor kriminalomsorgen - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 24. mai 2004
Rolf Reikvam
leder |
Lena Jensen
ordfører |