FN har siden opprettelsen vært en hjørnestein
i norsk utenrikspolitikk. Etter den kalde krigens avslutning er organisasjonens
sikkerhetspolitiske rolle revitalisert, samtidig som betydningen
av internasjonale institusjoner og mekanismer øker ettersom
globaliseringsprosessene stadig utvides. Skal FN fortsatt være
ledende i arbeidet med fred, menneskerettigheter og utvikling, må etter
forslagsstillernes syn organisasjonens kapasiteter styrkes. Dette
krever både organisatoriske endringer og økte
inntekter, slik FNs høynivåpanel for reformer
har vist. FNs tusenårsmål for fattigdoms-bekjempelse
om at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom skal halveres
innen 2015, krever alene at den internasjonale innsatsen fordobles
i perioden.
I dag er FN avhengig av medlemslandenes evne
og vilje til å følge opp sine forpliktelser for å kunne
fungere optimalt. USA har for eksempel stilt betingelser til sine økonomiske
bidrag til FN ved noen anledninger. I praksis medfører
dette etter forslagsstillernes syn uforutsigbarhet og finansiell
usikkerhet for driften av organisasjonen, samtidig som medlemsland
som relativt sett er store bidragsytere, styrker sin posisjon i
kraft av sin økonomiske rolle. Det er derfor ifølge
forslagsstillerne opplagt at det kreves nye grep for å gi
FN den finansielle trygghet som organisasjonen behøver,
for å kunne spille den ledende rollen i verdenssamfunnet som
Norge ønsker.
I denne sammenhengen er det ifølge
forslagsstillerne naturlig og nødvendig å se på alternative,
supplerende inntektskilder til FN-systemet. Det er en økende
internasjonal oppmerksomhet om ulike former for internasjonal skattlegging
for å løse grenseoverskridende oppgaver.
FNs generalsekretær Kofi Annan har
iverksatt et arbeid for å belyse ulike måter FNs
finansieringskilder kan sikres på. I et notat til Generalforsamlingen
i august 2004 ble nye og innovative finansieringer av utviklingstiltak
diskutert. Ved siden av frivillige bidrag fra land og enkeltpersoner,
ble det referert til internasjonale miljøavgifter og avgift
på valutatransaksjoner. Et samarbeid mellom statsledere
i Frankrike, Brasil, Chile og FNs generalsekretær har hatt
avgifter på finansielle transaksjoner og våpenhandel
til vurdering. Også i ILO og EU har tilsvarende forslag
vært drøftet.
Disse diskusjonene er blitt ytterligere aktualisert
av Frankrikes president Jacques Chiracs tale under World Social
Forum i januar i år. Han foreslo bl.a. å etablere en
forsøksskatt for å finansiere aids-bekjempelse,
og brukte i den forbindelse skatt på finansielle transaksjoner,
skatt fra land som fungerer som skatteparadiser, drivstoffavgift
og avgift på flybilletter som eksempler på hvordan
dette skal kunne gjøres.
I en verden der man må forholde seg
til stadig flere grenseoverskridende, politiske problemstillinger,
og der konsekvensene av enkeltpersoners valg og nasjonalstatenes
politikk i økende grad er internasjonale, kreves det etter
forslagsstillernes syn nye virkemidler for å imøtekomme
utfordringene. Internasjonale skatter kan bidra til å dempe
aktivitet som truer fred og utvikling i verden, for eksempel klimautslipp
og våpenhandel. Men uavhengig av om man oppnår
slike resultater, vil internasjonale avgifter eller skatter bety store
inntektsmuligheter for FN, uten at det etter forslagsstillernes
syn trenger å koste enkeltland og individer mye. Det i
seg selv gjør det ifølge forslagsstillerne verdt å utvikle
disse ideene. Problemstillinger knyttet til vedtak av skattenivå,
sanksjonsmuligheter ved unndragelser og fordeling av ressursene
må drøftes, men FN har i utgangspunktet etter
forslagsstillernes syn den legitimitet som kreves for å innføre
et slikt regime.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, viser til at forslaget går på å be
Regjeringen utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende
inntektskilder til FN, og hvordan disse kan utformes i praksis.
Skatt på ulike finansielle transaksjoner, internasjonale
miljøavgifter, avgift på våpenhandel
og skatt fra land som fungerer som skatteparadiser, bør
vurderes spesielt. Forslaget går også på å be
Regjeringen presentere forslag til hvordan og hvor slike internasjonale
initiativ kan tas.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter
fullt ut forslagets intensjon om å styrke FN finansielt. Disse
medlemmer viser til at også et flertall i Stortinget
mener at det er naturlig å søke etter nye finansieringskilder
som blant annet kan styrke FN og andre globale institusjoner finansielt,
jf. merknader i Innst. S. nr. 93 (2004-2005) hvor det heter:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener at rettferdig fordeling mellom land og innad i land må stå i
fokus og være bærebjelken i norsk utviklingspolitikk.
Flertallet er opptatt av en større grad av omfordeling,
og at det derfor er naturlig å søke etter nye
finansieringskilder som kan bidra både til å utjevne
forskjeller mellom fattige og rike, og å styrke FN og andre
globale institusjoner finansielt."
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i samme innstilling går lenger enn flertallet og mener
at man må søke etter nye finansieringskilder og
mekanismer for omfordeling som er globale i sin natur, og viser til
den internasjonale diskusjonen som pågår om tobinskatt,
karbonskatt og skatt på våpenhandel.
Disse medlemmer viser til at
de samme partier i innstillingen foreslo å be Regjeringen
utrede alternative former for global beskatning til inntekt for
FN-systemet, men at det ikke ble flertall for dette.
Disse medlemmer vil i denne sammenhengen peke
på at FN er særlig sentral i arbeidet med oppfølgingen
av tusenårsmålene om å halvere verdens
fattigdom innen 2015. Disse medlemmer vil her vise
til rapporten fra FNs generalsekretær i mars i år,
In Larger Freedom, hvor det fremkommer at uten et gjennombrudd i
2005 kommer ikke det internasjonale samfunnet til å nå tusenårsmålene.
Disse medlemmer viser til at
det internasjonalt pågår diskusjon og arbeid på dette
området. Disse medlemmer viser til at det
også i brevet fra Utenriksdepartementet vises til debatten
i EU om innføring av flybensinavgift til inntekt for utviklingsformål.
Det vises også til at det er fornyet oppmerksomhet om såkalte
innovative finansieringsmekanismer, inkludert internasjonale skatter,
bl.a. ved et felles initiativ fra Frankrike, Brasil, Chile og Spania.
Disse landene har utredet problemstillingene i en arbeidsgruppe
som fremla sin rapport i et møte i tilknytning til FNs
generalforsamling i september 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at den beste måten å oppnå økt
finansiering for utviklingsformål på, er å øke
bistanden. Dersom alle industriland hadde fulgt opp sine forpliktelser
om å gi 0,7 pst. av BNI i bistand, hadde det vært
nok ressurser tilgjengelig til å nå tusenårsmålene.
Mange giverland har nå forpliktet seg til opptrappingsplaner
for å nå dette målet.
Disse medlemmerviser
til den positive grunnholdningen Regjeringen, med støtte
fra flertallet i Stortinget, arbeider ut fra med hensyn til å bidra
til å styrke finansieringen for å ivareta globale
fellesgoder. Dette er forankret i St.meld. nr. 19 (2002-2003) En
verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer,
i St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig
utviklingspolitikk og Stortingets flertallsinnstillinger til disse,
jf. Innst. S. nr. 118 (2003-2004) og Innst. S. nr. 93 (2004-2005).
Samtidig har Regjeringen, med støtte
fra stortingsflertallet, fremholdt at den største utfordringen
på området ikke er mangelen på mekanismer,
men å mobilisere tilstrekkelig politisk støtte
til finansiering av globale fellesoppgaver, inklusive tusenårsmålene.
Man har uttrykt bekymring for at slike forslag raskt kan flytte
oppmerksomheten bort fra behovet for økt utviklingsbistand,
og også vært skeptisk til teknisk ugjennomførbare
og politisk urealistiske forslag om valutaavgifter (tobinskatten),
global skattlegging og direkte finansiering av FN fra slike kilder.
Det er av avgjørende betydning også i tiden fremover å unngå at
oppmerksomhet trekkes bort fra behovet for økt utviklingsbistand
og 0,7 pst.-målsettingen.
Disse medlemmer registrerer at
den globale debatten om innovative finansieringsmekanismer det siste året
har antatt en mer pragmatisk, konstruktiv karakter, der også aktører
som Verdensbanken og IMF engasjerer seg. EUs finansministre er også senest 14. mai
2005 blitt enige om å vurdere frivillige avgifter på flybilletter
som bidrag til økt utviklingshjelp. Det er ikke tale om
global skattlegging eller direkte finansiering av FN. Snarere dreier
diskusjonen seg nå om nasjonalt baserte avgifter som via
klassisk mellomstatlig samarbeid kan kanaliseres til utviklingsspørsmål
av de land som finner at dette er en egnet form for utviklingsfinansiering.
Det er heller ikke ønskelig å etablere nye institusjoner
eller byråkratier, men kanalisere eventuelt addisjonelle
ressurser gjennom eksisterende multilaterale kanaler, som FN-organisasjoner,
multilaterale banker og institusjoner som GAVI og Global Fund.
Disse medlemmer viser til at
denne type forslag nå drøftes i forberedelsene
til Konferansen om Finansiering for Utvikling (FFD) i slutten av
juni og frem mot FN- toppmøtet i september. Disse
medlemmerviser i denne sammenheng
til FNs generalsekretærs rapport In Larger Freedom som
understreker betydningen av bruk av nye og innovative finansieringsmekanismer.
Disse medlemmer mener det er
et fremskritt at den globale diskusjon om finansieringsmekanismer
nå har tatt en mer realistisk retning, og oppfordrer Regjeringen
til å delta i de internasjonale prosessene, inklusive det
felles utredningsarbeid som nå foregår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser det ikke som nødvendig å støtte forslagene
reist i Dokument nr. 8:59 om å utrede internasjonale skatter
og supplerende finansieringsmekanismer til FN. Forslaget henviser
primært til forslag og initiativer som har liten oppslutning
internasjonalt og som ikke står sentralt på den
internasjonale dagsordenen. Det er derfor ikke behov for særnorske
utredninger av mindre realistiske prosjekter som global skattlegging
og nye finansieringsordninger for FN.
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader i innstillingen til Dokument nr. 8:55 (2004-2005).
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
-
1. Stortinget ber Regjeringen utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder til FN, og hvordan disse kan utformes i praksis. Skatt på ulike finansielle transaksjoner, internasjonale miljøavgifter, avgift på våpenhandel, og skatt fra land som fungerer som skatteparadiser bør vurderes spesielt.
-
2. Stortinget ber Regjeringen presentere forslag til hvordan og hvor slike internasjonale initiativer kan tas.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:59 (2004-2005) - forslag fra
stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Bjørn
Jacobsen og Karin Andersen om å utrede internasjonale skatter
som alternative og supplerende inntektskilder til FN - avvises.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 25. mai 2005
Thorbjørn Jagland
leder |
Gunhild Øyangen
ordfører |