Jeg viser til brev datert 28. april
2005 med spørsmål om det medfører riktighet
at det i enkelte kommuner, bl.a. i Bergen, er satt i gang makulering
av dokumentasjon om barnehjemsbarn.
Jeg antar at dette dreier seg om en sak som
ble presentert av bl.a. NRK Hordaland nylig, der det sies at barnehjemsinstitusjoner
har fått påbud om å makulere opplysninger
om barna og ungdommene som bor der, og at det er offentlige tilsynsorganer
som har kommet med dette påbudet.
Så vidt jeg kjenner til har fylkesmannen,
som tilsynsmyndighet, ikke pålagt institusjonene å slette
opplysninger om barn som har bodd på institusjonene, men har
påpekt at institusjonene må følge datatilsynets
retningslinjer for behandling av personopplysninger i private barneverninstitusjoner.
I datatilsynets retningslinjer for behandling
av personopplysninger i private barneverninstitusjoner heter det
i pkt. 3:
"Ved avsluttet opphold skal alle personopplysninger gjennomgås.
Opplysningene bør, så langt det er mulig og i
den grad beboerens alder og modenhet samt omstendighetene for øvrig
tilsier der, gjennomgås sammen med beboer. Rapporter, journaler
og lignende oversendes barneverntjenesten i kommunen. Opplysninger
som ikke lenger er relevante skal slettes/makuleres forsvarlig.
Dersom det er sannsynlig at beboer vil vende tilbake til institusjonen,
kan oversendelse av rapporter, journaler og lignende utstå inntil
ett år."
Det er derfor bare opplysninger som ikke er
relevante som kan slettes. Øvrige saksdokumenter, herunder
rapporter og journaler, skal oversendes barneverntjenesten i kommunen,
og oppbevares i 80 år.
Jeg mener for øvrig at det er svært
viktig og nødvendig at relevante opplysninger fra institusjonsopphold oppbevares,
både med tanke på videre oppfølging av barnet
etter institusjonsopphold og med tanke på ettertiden. Dette
har også departementet gitt utrykk for overfor Datatilsynet
i forbindelse med utarbeidelse av retningslinjene.