Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre,
Brit I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic
Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S.
Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May
Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny
Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2004-2005) legger frem
melding om Kultur og næring. Høsten 2003 la Regjeringen
frem St.meld nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Meldingen
ble behandlet i Stortinget våren 2004, jf. Innst. S. nr.
155 (2003-2004). Komiteen viser til at Stortinget pekte
på viktigheten av at man i videreutviklingen av kulturpolitikken
ser på flere alternative former for finansiering, og at
privat og offentlig kapital bør kunne finne frem til et
fruktbart samspill. Med utgangspunkt i kulturmeldingens analyser
om levesett, teknologisk utvikling, internasjonalisering og forbruksmønster
og at kultur og næring i stadig økende grad blir
gjensidig påvirket, vedtok Stortinget å be Regjeringen
om å legge frem en stortingsmelding om forholdet mellom kunst/kultur
og næringsliv.
Komiteen viser også til
behandlingen av St.meld. nr. 25 (2003-2004) Økonomiske
rammebetingelser for filmproduksjon og den tilhørende Innst.
S. nr. 228 (2003-2004), hvor Stortinget vedtok at Regjeringen, sammen
med stortingsmeldingen om kultur og næring, legger frem
en gjennomgang av ulike tiltak som kan medvirke til at flere utenlandske
filmer blir produserte i Norge, slik at dette kan behandles i inneværende
stortingsperiode.
Komiteen har gjennomført
en åpen høring 29. april
2005 i Stortinget om meldingens innhold. 25 organisasjoner deltok
i denne høringen, herunder mange kulturorganisasjoner. Komiteen har
i tillegg mottatt en lang rekke henvendelser med gode ideer og innspill.
Enkelte av disse er omtalt i merknadene fra komiteen.
Komiteen skulle gjerne ha fått
flere innspill fra det tradisjonelle næringslivet. Mange
slike virksomheter har en kompetanse på forretningsvirksomhet
som, kombinert med kulturell kreativitet, kan inneholde et stort
potensial for vekst og velstand.
Komiteen merker seg
at meldingen inneholder tre deler. Del 1 gjør rede for
utviklingstrekk, rammevilkår og utfordringer for kulturbasert
næringsutvikling, mens del 2 og 3 redegjør for
ulike kulturnæringer og samarbeid mellom kultur og næringsvirksomheter.
Meldingen er altså utelukkende en beskrivende melding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at denne stortingsmeldinga i første
rekke sikter mot å gi en samlet fremstilling av forholdet
mellom kultur, næring og samfunnsbygging, samtidig som
man ønsker å legge til rette for at kunst og kultur
i større grad kan bidra til nyskaping og bærekraftig
samfunnsutvikling. Flertallet mener det er positivt
med en slik melding, men konstaterer samtidig at det ikke foreslås
kulturpolitiske tiltak ut over det som har vært foreslått
tidligere gjennom bl.a. St.meld. nr. 48 (2002-2003) (Kulturmeldinga).
Flertallet erkjenner imidlertid
at dersom det skal lykkes å hente ut et større
verdiskapingspotensial fra samspillet mellom kultur og næring,
må dette sees i sammenheng med en sektorovergripende innovasjonspolitikk.
En slik innovasjonspolitikk fordrer konkrete tiltak gjennom en forpliktende
involvering fra flere departementers side. Slik det også fremgår
av meldinga ligger utfordringene i å få til et
tettere samspill mellom ulike virkemiddelapparater som sorterer
under flere departementer. Flertallet legger imidlertid
til grunn at det å utvikle næringspotensialet
i kulturbaserte næringer er en næringspolitisk
utfordring og at Nærings- og handelsdepartementet derfor
må gå tungt inn.
Flertallet vil på denne
bakgrunn påpeke nødvendigheten av at meldingen
følges opp med en helhetlig handlingsplan med et klart
sektorovergripende sikte.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en helhetlig sektorovergripende handlingsplan der det nærings-
og innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet brukes aktivt for å sikre
en bedre utnyttelse av det potensial som ligger i skjæringsfeltet
mellom kultur og næring."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det drøftes eller foreslås få nye
tiltak. Flertallet mener dette er alt for defensivt
i forhold til det store potensialet vi har for næringsutvikling
innenfor kulturområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at meldingen trekker et skille mellom kultur og næringspolitikk.
Det skrives at:
"Kulturpolitikken er retta særleg inn mot
dei delane av kultursektoren som ikkje har tilstrekkeleg inntening på omsetnad
av varer og tenester i ein marknad. Innanfor ein politikk for kultur
og næring vil kulturpolitikkens rolle difor først
og fremst vere å sørgje for ei grunninvestering
i kultursektoren og medverke til at kulturaspektet vert ivareteke
i form av kunst- og kulturfagleg kompetanse. Ein føresetnad
for å utløyse utviklingspotensialet
i kultursektoren er at det vert ført ein kulturpolitikk
som legg til rette for eksperimentering og risiko i kulturlivet,
utan omsyn til økonomisk meirverdi."
Mens næringspolitikken beskrives som
næringsnøytral:
"Den overordna målsetjinga i næringspolitikken
er å styrkje verdiskapinga i norsk økonomi. Frå ein næringspolitisk
synsstad vil såleis utgangspunktet vere at ein politikk
retta mot utvikling av næringspotensialet i kultursektoren
i hovudsak bør skje innanfor overordna næringspolitiske
mål og verkemiddel."
Disse medlemmer mener at det
er lite hensiktsmessig å skille mellom kulturpolitikk og
næringspolitikk.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kulturpolitikken bør innrettes på en slik måte
at kulturvirksomheter i større grad oppfattes og behandles
som kulturnæringsvirksomheter. På den måten
kan man få frem potensialet innen sektoren, både
når det gjelder de kulturpolitiske mål og verdiskapning. Disse
medlemmer mener at det ikke finnes noen iboende motsetning mellom
de kultur- og næringspolitiske mål, men at disse
trekker i samme retning. Kultur og verdiskapende aktiviteter bidrar
begge til samfunnets mangfoldighet og gavn.
Disse medlemmer er imidlertid
av den oppfatning at det ikke i seg selv er et mål å bruke
offentlige midler på kulturaktiviteter. En mer markedsrettet
kulturpolitikk, der aktørene må ta hensyn til
publikums ønsker, vil i seg selv ha en dynamisk effekt
uavhengig av offentlige reguleringer og støtteordninger. Disse medlemmer er
av den oppfatning at markedsretting av kulturvirksomheter både
vil kunne føre til publikumsvekst og til positive økonomiske
ringvirkninger. Når kulturvirksomheter stimuleres til å ta
hensyn til sin publikumsappell, kan det bidra til både
større engasjement fra publikum, større publikum
og bedre vilkår for kulturvirksomheten som følge
av stigende driftsinntekter.
Disse medlemmer mener at også de
kulturvirksomheter som ikke har muligheten til å tiltrekke
seg nok privat kapital til å være selvfinansierende,
bør stimuleres gjennom utformingen av de offentlige støtteordninger
til, i større grad, å ta hensyn til sin publikumsappell.
Dette kan gjøres ved for eksempel å utforme de
offentlige støtteordningene med en publikumsavhengig komponent.
Altså en formidlingskomponent som kan gis atskilt fra de øvrige
støttekomponenter. For de kulturvirksomheter som allerede
i dag har en slik støttekomponent, bør det vurderes å øke dennes
andel av den totale støtten.
Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder
i større grad enn offentlige budsjettprosesser og midler. Hovedhensikten
med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke
mer penger på slik kultur som både store grupper
og små nisjer finner verdifull.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener meldingen gir et godt bilde av samspillet mellom kultur og
næringsliv, med viktige analyser i forhold til de forutsetninger
og hensyn som bør legges til grunn i det videre arbeidet
med området "Kultur og næring".
Komiteen mener meldingen
viser at kunst og kultur representerer viktige bidrag for å styrke
fremtidens skaperkraft i vårt land. Komiteen mener
kulturlivet besitter viktig kompetanse i forhold til kreativt arbeid,
og at dette må sees i naturlig sammenheng med forskning
og utdanning, områder som ellers gjerne har hovedfokuset
når fremtidens verdiskaping diskuteres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særlig
vise til drøftingene i forbindelse med de prinsipielle
sondringene som gjøres mellom den kulturpolitiske og den
næringspolitiske tilnærmingen i meldingen. Flertallet vil
påpeke at "kultur og næring" er et stort og sammensatt
felt der både kulturpolitiske og næringspolitiske
hensyn vil gjøre seg gjeldende. Flertallet viser
til at balansepunktet mellom disse sett av hensyn vil variere fra område
til område. Flertallet vil imidlertid understreke
at de næringspolitiske hensyn ikke må gå på bekostning
av de kulturpolitiske, og at man i fremtiden ikke kan forvente at
veksten innenfor kulturbaserte næringer vil kunne erstatte
den offentlige innsats som i dag gjøres for å opprettholde
kulturpolitiske mål. Flertallet vil imidlertid
påpeke at også den kommersielle veksten er av
betydning for sentrale kulturpolitiske mål. Et viktig eksempel
på dette er at man for å ivareta norsk språk
og kultur i fremtiden vil ha behov for et betydelig volum norskprodusert
innhold for hele bredden av medier, en produksjon som i stor grad
vil være kommersielt basert.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at tenkningen rundt samvirket mellom kultur og næringsliv også finner
god forankring i næringslivet. Komiteen har
merket seg at debatten om dette temaet i hovedsak er anført
av kulturlivets aktører og at næringslivet gjennomgående
later til å ha liten kompetanse på området. Komiteen mener
derfor det er viktig å legge til rette for fellesarenaer
der kultur og næringsliv naturlig møtes rundt
konkrete prosjekter. Komiteen vil komme tilbake til
dette i merknader under kapitlet "samarbeid mellom kultur og næringsliv".
Komiteen er positiv til at det
legges fram en stortingsmelding om kultur og næring. Meldingen
gir god oversikt over de ulike feltene på kulturområdet
hvor det er størst potensial for å få til
en satsing på kulturbasert næringsutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
er imidlertid skuffet over at meldingen inneholder få ambisjoner
og konkrete tiltak for å styrke kulturnæringene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en satsing
på kulturnæringene skal komme som et tillegg til
det offentliges ansvar for å legge til rette for kunst
og kulturaktiviteter, ikke som en erstatning. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 155 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om kulturpolitikk fram mot 2014 hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har gått sammen om en offensiv
satsing på kultur. Disse medlemmer går
inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det
Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har utarbeidet
Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing
på kunst og kultur de kommende 10 årene. Kulturløftet
har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal
gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår
for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det,
støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk,
løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst,
ny støtteordning for faste grupper, økt satsing
på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk,
kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk, økt satsing
på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom,
gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt
land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt.
Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av
bevilgningene til kultur. Disse medlemmer satser
på en rekke tiltak for å skape bredde og mangfold
i kulturlivet. Det er Kulturløftet som danner grunnlaget for
de satsinger disse medlemmer går inn for
på kulturnæringene. Disse medlemmer mener
staten skal være en aktiv tilrettelegger for utviklingen
av kulturbaserte næringer. Det er behov for offentlige
bidrag og incitamenter for å lykkes med en slik satsing. Disse
medlemmer mener en satsing på kulturnæringene
vil gi positive resultater for kulturfeltet og føre til økt
verdiskapning og sysselsetting.
Disse medlemmer vil
understreke hvor mye det betyr å sørge for at
mulighetene til å føre en god kulturpolitikk ikke
begrenses av internasjonale handelsavtaler som WTO og GATS. Innenfor
kulturområdet er det helt avgjørende at vi ikke
taper handlefriheten til å bygge opp under vårt
eget språk og kulturuttrykk.
Disse medlemmer mener Regjeringen
burde hatt langt større ambisjoner for den rollen kultursektoren
skal spille for distriktsutvikling, verdiskaping og sysselsetting
i Norge. Meldingen burde inneholdt flere konkrete forslag til hvordan
samspillet mellom kulturpolitikk og næringspolitikk kan
styrkes, men disse medlemmer understreker
at den viktigste forutsetningen for vekst i kultursektoren og økt
sysselsettings- og næringseffekt av kulturfeltet er en
styrket satsing av den offentlige støtten til kultur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i det skillet
som Regjeringen trekker opp mellom kultur- og næringspolitikk, og
at det er viktig å holde fast ved kulturens egenverdi som
det viktigste å holde fokus på gjennom kulturpolitikken. Flertallet understreker
betydningen av en aktiv kulturpolitikk og støtte til de
ikke-kommersielle delene av kulturlivet. For å ivareta
bredde, det eksperimentelle og kritiske, amatørkultur,
minoritetskultur osv., må det eksistere gode støtteordninger,
og flertallet vil understreke at de
offentlige kulturmidlene først og fremst må gå til å sikre
ikke-kommersiell kultur og til å sikre tilgjengelighet,
kvalitet og bredde. Flertallet vil også understreke
at det offentlige ikke må legge opp til at sentrale kulturinstitusjoner
og aktiviteter i Norge må basere seg i for stor grad på sponsorinntekter,
men at sponsorinntekter må komme i tillegg til tilstrekkelige
basisbevilgninger. Flertallet viser til Innst. S.
nr. 155 (2003-2004) og merknadene til de årlige kulturbudsjettene
når det gjelder denne delen av kulturpolitikken.
Samtidig mener flertallet at
kultursektoren må anerkjennes som en betydelig arena for
sysselsetting, verdiskapning og bidrag til næringsutvikling.
Flertallet viser til nyere forskning
og undersøkelser som viser at kultursektoren sysselsetter
ca. 87 000 mennesker i 2002, mens landbruks-
og skogbruksindustrien til sammenligning sysselsetter ca. 69 000.
Flertallet vil vise til at det
internasjonalt finnes mange eksempler på at byer og steder
har blitt vitalisert og fått økonomisk vekst gjennom
en systematisk satsing på kultur, og at kultursatsing også bør
være viktig i norsk regionalpolitikk. Flertallet vil
understreke at å skape attraktive lokalsamfunn betinger
kultursatsing, fordi folk ikke bare må ha noe å leve
av, men også opplevelser og aktiviteter. Å få mennesker
til å flytte tilbake til bygda eller småbyen betinger
en viss bredde både i jobbtilbud og aktiviteter, i tillegg
til gode oppvekstforhold og et mangfoldig kulturtilbud.
Flertallet viser til at en rekke
områder innen kultursektoren med drahjelp fra det offentlige
kan ha et større kommersielt potensial enn det som utnyttes
i dag, ved for eksempel å nå ut til et større
publikum utenfor Norge. Flertallet understreker at
det næringspolitiske virkemiddelapparatet må ha øynene åpne
for, og prioritere kultursektorens bidrag og muligheter som næring
og bidrag til næringsvirksomhet.
Flertallet vil peke på at
kulturnæringene og kulturbasert næring er en av
de næringsgrenene som vokser sterkest i dag. Flertallet vil
samtidig peke på at rundt 70 pst. av sysselsettingen og
bedriftene finnes i de fire storbyregionene, med Oslo kommune som
et klart tyngdepunkt.
Flertallet viser til at en gjennomgripende
endring er i ferd med å skje når det gjelder hvor
og hvordan arbeidsplasser etableres. Med en konsentrasjon av basiskompetanse
for kultur og kulturbasert næringsutvikling i og rundt
de store byene, vil dette føre til en ytterligere forsterkning
av veksten der, og bidra til økt flyttestrøm mot
disse stedene.
Flertallet vil peke på at
det er statens bevilgninger over kulturbudsjettet som grunnfinansierer
storparten av den kunst- og kulturkompetanse som i dag er etablert
i faste kulturinstitusjoner og virksomheter av ulike slag, fortrinnsvis
i de store byene. Disse grunnlagsinvesteringene over det statlige
kulturbudsjettet har en svært stor betydning for en positiv
næringsutvikling i perspektivet kultur/næring.
Den øvrige virkemiddelbruken for utvikling av kulturnæring
og kulturbasert næring, er i stor grad prosjektbaserte
midler styrt av kommuner og fylkeskommuner.
Flertallet mener at en vellykket
bruk av slike kortsiktige prosjektmidler, vil være avhengig
av en stabil kompetansebasis som er langsiktig og stabilt finansiert.
Slik kompetanse finnes i dag rundt om i små og store institusjoner
over hele landet. Mange av dem har sterke røtter i lokalsamfunn,
gjennom samarbeid mellom profesjonelle og frivillige (eksempelvis
i forbindelse med museer, distriktsoperaer og regionteatre). Utfordringen
blir å utvikle disse institusjonene og modellene videre
til levedyktige kompetanseklynger for å kunne være
en reell faktor for utvikling av kulturnæring og kulturbasert
næring også i mindre byer og tettsteder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at det bør være en prioritert statlig oppgave å skape
varige like vilkår for å etablere arbeidsplasser
innenfor denne bransjen over hele landet, ikke bare i storbyregioner. Disse
medlemmer understreker videre at utfordringen blir å tenke
helhet når det gjelder bevilgningene til kultur, der også nærings-
og arbeidsplassaspektet må komme i balanse med den kunstpolitiske
og den allmennkulturelle målsettingen. Disse medlemmer vil
peke på at den framtidige kulturpolitikken kan bli en nøkkelfaktor
når det gjelder næringsutvikling og bosettingsmønster
i hele landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
Kultur- og kirkedepartementets bevilgninger til kulturformål
vil utgjøre en viktig del av rammene for et innovasjonssystem
hvor også kulturnæringene har sin plass. Departementets
bevilgninger på dette feltet vil ofte være grunnpilaren
og det stabile grunnlaget kulturnæringene kan utvikles
videre på.
Komiteen har merket
seg at Østlandsforskning i en rapport til Nærings-
og handelsdepartementet har beskrevet kulturnæringene i
Norge. Selv om rapporten baserer seg på en relativt snever
definisjon og konservative beregninger, viser kartleggingen at kulturnæringene
står for litt i overkant av 3,5 pst. av sysselsettingen
og litt i underkant av 3,5 pst. Av brutto nasjonalprodukt (BNP)
i Norge. Bruttoproduktet i kulturnæringene er over dobbelt
så høyt som i jordbruk og skogbruk, over tre ganger
så høyt som i fiske, fangst og fiskerioppdrett,
noe høyere enn i nærings- og nytelsesmiddelindustrien
og nesten like høyt som i verkstedsindustrien.
Komiteen mener, basert på disse
tallene, at kulturnæringene utgjør en stor del
av BNP og derfor fortjener en drøfting av tilrettelegging
av rammevilkår og mulige tiltak.
Komiteen merker seg at Østlandsforskning
påpeker at kulturnæringene har en rekke "attraktive"
egenskaper. Hovedtyngden av bedriftene er svært innovative
og jobber i fleksible nettverk. De fremstiller produkter som gjør
andre produkter mer attraktive for kunden. Rapporten konkluderer
med at kulturnæringene har et relativt stort vekst- og
utviklingspotensial. Det er viktig å anerkjenne dem som
verdiskapende næringer og å inkludere dem i den
nasjonale, regionale og lokale næringspolitikken.
Komiteen slutter seg til denne
vurderingen.
Komiteen viser til at kulturnæringenes
andel av BNP i 2001 beregnes til 33 mrd. kroner. Til sammenligning
er statsbudsjettets kulturdel i underkant av 4,5 mrd. kroner. Komiteen konstaterer
at det betyr at den statlige kulturfinansieringen står
for mindre enn 15 pst. av kulturnæringenes "omsetning".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Lotte Sandberg i Aftenposten 19. april 2005 skriver:
"Avindustrialisering og økt konkurranse
mellom byer er blant drivkreftene for en verdensomspennende satsing
på innovasjon, kunnskap og kultur. Ja, sistnevnte er i
dag en av de fremste vekstnæringer - trolig til overraskelse
for dem som betrakter kultur som kostbar, overflødig pynt."
USAs ambassadør til Norge, og tidligere
styreformann for B.F. Goodrich, John Doyle Ong, utvikler dette poenget
videre i en artikkel i magasinet Kulturliv 01-05:
"Jeg mener at det er fire grunner til at næringslivet bør
gi støtte til kunsten:1. Kunst og kultur bidrar til økonomisk
vitalitet i våre nærmiljøer.
2. Kunst og kultur øker vår
forståelse av andre kulturer i det verdensmarkedet vi jobber
mot.
3. Kunst og kultur inspirerer til den
innovasjon og kreativitet vi trenger for å forbli konkurransedyktige,
og gjør våre lokalsamfunn til attraktive steder å bo
- slik at vi kan rekruttere og beholde dyktige medarbeidere som
kan sikre bedriftenes utvikling og vekst.
4. Et kunst- og kulturengasjement gir
mange muligheter til å bedre våre forhold til
kunder, aksjonærer og ansatte."
Disse medlemmer merker seg at
både Sandberg og Doyle Ong fremhever kulturens positive økonomiske
effekter, i tillegg til de iboende kulturelle verdier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på viktigheten
av samhandling mellom skolen, kulturinstitusjonene og det tradisjonelle
næringslivet. Barn, ungdom og amatørdeltakere
i kunst- og kulturaktiviteter er en viktig gruppe når det
gjelder å rekruttere framtidige entreprenører
og gründere.
Flertallet mener distriktsoperamodellen,
med samhandling mellom profesjonelle og amatører, pedagoger
med utøvende stillingsdeler for musikere, dansere og andre
kunstnere både i grunnskolen og den videregående
skolen, vil kunne bli et godt redskap til å styrke slik
opplæring. Ett eksempel på dette er Operaen i
Kristiansund som i lang tid har utviklet slik samhandlingskompetanse
med prosjekter både i grunnskolen og den videregående
skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre peke
på høgskoleutdanning i ulike kunst- og kulturfag
som et viktig satsingsområde og vise til at det fortsatt
er behov for økt formidlingsutdanning og utdanning innen
kulturelt entreprenørskap, administrasjon, markedsføring
og produksjon. En utbygging av utdanningstilbudene bør
i stor grad legges til regionene, slik at det kan etableres og utvikles kulturelle
og kunstneriske kompetansemiljøer som kan stimulere til
kulturell nyskaping og entreprenørskap. Det finnes flere
eksempler på tiltak der kunnskapsklynger kan skape unike
studietilbud i et desentralisert høgskolesystem, men hvor
ressursknapphet gjør tiltaket vanskelig å gjennomføre.
Komiteen merker seg
at norsk designbransje består av omkring 300 virksomheter
med nesten 700 designere. I tillegg viser undersøkelser
at en stor andel (omkring 15 pst.) bedrifter har designer ansatt. Komiteen peker
på en dansk undersøkelse som viser at bedrifter
som har egne produktdesignere ansatt og kjøper designtjenester
eksternt, eksporterer mer enn andre bedrifter og vokser sterkere.
Dette viser at norsk design kan være et konkurransefortrinn
og tilføre næringslivet verdier.
Komiteen viser til rapport fra
Utvalget for næringsrettet design "Design som drivkraft
for norsk næringsliv", publisert 15. juni
2001. Selv om det har gått fire år siden rapporten
ble skrevet, er den fortsatt i stor grad aktuell. I denne sammenheng
vises spesielt til tiltakene som listes opp under "økt
designfaglig innsats i virkemiddelapparatet" og "metodisk oppbygging
av nasjonal designkompetanse".
Tiltakene inkluderer:
– Innovasjonsfond
for næringsrettet design
– Program for internasjonalisering
av norsk design og norske designere
– Interaktiv kunnskapsbase om
næringsrettet design
– Designkompetanse i inkubatorer
og næringshager
– Design i digitale og interaktive
medier
– Evaluering av designutdannelsen
i Norge
– Tverrfaglig forskningssenter
– Følgeforskning
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen har erklært 2005 som nasjonalt designår
og styrket Norsk Form og Norsk Designråds bevilgninger
for å gjennomføre dette. Flertallet ser
at Regjeringen ønsker å rette oppmerksomheten
mot den betydning design har som konkurransefaktor og bidragsyter
i innovasjonsprosessen, og at dette vil mobilisere flere bedrifter
til å bli bevisste på design som en viktig ressurs. Flertallet mener
at en aktiv innovasjonspolitikk på området styrker
evnen til fornyelse og forbedring i næringslivet. Flertallet mener
design er et godt eksempel på en kulturbasert bransje som
lever i et tett og viktig samspill med næringslivet og
de kommersielle interesser.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringen har et mål i næringspolitikken
om at flere bedrifter tar i bruk næringsrettet design som
prosessverktøy for å utvikle nye produkter og
tjenester. I den forbindelse viser dette flertallet til
noen gode eksempler fra Norge. Begrepet "Scandinavian design" oppstod
på 1950-tallet, og representerte en gullalder for design
og møbelkunst i Norden. I vår tid har eksportsuksessen Håg,
sammen med andre norske designbaserte suksesser som f.eks. Snøhetta
og Pia Myrvold, vist hvordan det er mulig å skape lønnsomhet
og spennende arbeidsplasser innen design. Men disse er unntak, og
internasjonalt gjennomslag gjennom design er det i første rekke
Sverige og Danmark som har fått til, med hjelp av gode
offentlige satsinger. Dette flertallet vil derfor
understreke betydningen av satsing på industrielt design,
spesielt eksportrettet i virksomhet, og ber Regjeringen fremme forslag
om hvordan dette kan gjøres.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å kunne bruke og formidle våre
håndverk og husflidtradisjoner i et næringsperspektiv.
For at dette også skal være mulig i årene
fremover, er det viktig at disse til dels gamle tradisjonene blir
ivaretatt og at det blir sørget for at de ulike gamle håndverktradisjonene,
som også blir brukt som kunstuttrykk, ikke forsvinner. Komiteen vil
i denne sammenheng fremheve prosjektet Birka i Rennebu, som nettopp
er en arena for kompetanseheving og formidling, i tillegg til pådriver
for produkt-/bedriftsutvikling og design. Komiteen vil
påpeke at nettopp det arbeidet Birka gjør, er
svært nødvendig for å sikre at verdifull
håndverkshistorie blir formidlet og tatt vare på. Komiteen vil
peke på at en har et stort behov for et senter som ivaretar
og viser vei for kulturbasert næring. Birka kan etter komiteens mening
bli et slikt kompetansesenter som kan tilby lokalsamfunn over hele
landet kompetansebygging innen kulturbasert næring gjennom
kunsthåndverk og husflid.
Komiteen er av den oppfatning
at dette vil kunne resultere i levende bygder og økt interesse
for kunsthåndverk og husflid. Staten må ha et
overordnet ansvar for at ikke verdifull kulturhistorisk informasjon
går tapt.
Komiteen mener det i mange sammenhenger
er svært viktig å opprettholde god håndverksmessig kompetanse
i vårt land, også innenfor de såkalte
små og verneverdige fag. Mange av disse er av stor betydning
for reiselivsproduktet, både i forhold til enkeltprodukter
og i forhold til den kvaliteten vi kan vise når det gjelder
håndverksmessig kvalitet i bygningsmasse osv.
Komiteen konstaterer at håndverksfagenes
rammebetingelser berøres av minst tre departement, Utdannings-
og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kultur-
og kirkedepartementet. Komiteen mener det er svært
viktig for feltet at de tre departementene utarbeider en felles
strategi for hvordan de små og verneverdige fagene skal
ivaretas.
Komiteen har notert seg at de
små håndverksfagene i dag i betydelig grad er
koblet opp mot museene og kulturminnevernet. Komiteen mener
en styrking av det generelle markedsarbeidet er viktig for å gi bedriftene
flere ben å stå på. Komiteen har
merket seg at Norsk Håndverksutvikling har gjort et betydelig arbeid
når det gjelder dokumentasjon av utsatte håndverk. Komiteen mener
mye nå ligger til rette for at institusjonen kan styrkes
med sikte på å ta tak i det å styrke
kompetansen innenfor markedsarbeid.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å styrke det tradisjonsbårne håndverks
status og anseelse i årene som kommer. Komiteen vil
i denne sammenheng påpeke viktigheten av at stipendordningene
under Norsk Håndverksutvikling videreføres og
bygges ut.
Komiteen mener små fag
har stor betydning. Mange av de gamle håndverks- og industrifagene
forvalter historiske teknikker, tradisjoner og kompetanse som er
verdt å verne for fremtiden. Komiteen er kjent
med at de små håndverksfag de senere årene
har slitt med sviktende rekruttering. Dette var bakgrunnen for at
Stortinget i Innst. S. nr. 164 (2003-2004) gikk inn for å styrke
innsatsen overfor disse fagene.
Komiteen vil understreke at dersom
fagene skal overleve, er det behov for et jevnt og stabilt antall
nye utøvere. Det må etableres større
miljøer rundt små fag og iverksettes tiltak for å styrke
opplæringen i og rekrutteringen til disse fagene.
Komiteen viser til at Stortinget
har gitt sin tilslutning til at den nasjonale innsatsen for fagene
må samordnes og intensiveres, slik at fagene kan ha en
framtid. Komiteen vil understreke at dette er en
viktig oppslutning om de små og verneverdige fagene. Komiteen er
enig i at det viktigste ikke er hvordan man velger å organisere
etableringen av større miljøer rundt disse fagene,
men at det etableres egnede miljøer. Komiteen viser
til at komiteen i innstillingen uttalte følgende:
"Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere ulike modeller
for samarbeid og/eller samhandling for å styrke
rekruttering og opplæring i små og verneverdige fag,
og fremlegge dette for Stortinget på en egnet måte."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har ikke registrert at Regjeringen har fulgt opp denne anmodningen,
og ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 164 (2003-2004)
dessverre ikke fikk støtte til sitt opprinnelige forslag
om å opprette egne opplæringskontorer for små og
verneverdige fag.
Komiteen vil peke
på at den audiovisuelle industrien er et av de
sterkeste vekstområder innenfor den kreative industrien. Komiteen mener
det er viktig å ha et bredt fokus på dette området
selv om filmen selvsagt står sentralt. Komiteen vil
her peke på betydningen av at man også i Norge
bygger opp høy kompetanse når det gjelder dataspill
og utvikling av innhold på nett.
Komiteen viser til St.meld. nr.
25 (2003-2004) om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon, hvor
komiteens flertall vedtok å be Regjeringen i forbindelse
med stortingsmeldingen om kultur og næring legge frem en
gjennomgang av ulike tiltak som kan bidra til at flere utenlandske
filmer produseres i Norge.
Komiteen viser videre til at
filmbransjen i den åpne høringen etterlyste et
bedre samarbeid mellom virkemiddelapparatet under Kultur- og kirkedepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser til at sammenlignet
med andre kulturnæringer ligger filmbransjen "et skritt
foran" i forhold til at det ble skissert virkemidler og tiltak i filmmeldingen. Komiteen viser
videre til at i innstillingen til filmmeldingen gikk flertallet
blant annet inn for å innrette produksjonsstøtten
slik at den utløser størst mulig privat risikokapital
og på et tidligst mulig tidspunkt i produksjonsprosessen.
Videre mente flertallet at man bør gjennomgå skatte-
og momsregimet med tanke på en best mulig likebehandling,
sett i forhold til tilsvarende produksjonsmiljøer for andre
typer media. Bransjen vil, med større forutsigbarhet i
rammebetingelsene, kunne utvikles til en langt større og
mer bærekraftig bransje. Dette vil igjen gi kulturmessige
gevinster og økonomisk vekst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil i tillegg til en satsing på norsk film også legge
til rette for at Norge bør tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner.
Dette vil gi arbeidsplasser og økt verdiskapning samt ha
positive synergieffekter også for norsk filmproduksjon.
Flertallet går derfor
inn for at det etableres en prøveordning med refusjon av
utgifter brukt i Norge på 15 pst. for utenlandske produksjoner.
I land som Australia, Canada, Belgia og Irland har slike ordninger
gitt gode næringsmessige resultater i tillegg til god markedsføring
av landet. New Zealand har for eksempel fått fordoblet
sin turisme som en følge av Ringenes Herre-filmene. En
forutsetning for en slik ordning er at det skal være norsk
coprodusent for filmene. Beregninger utført for The Norwegian
Film Commission viser at det ligger et stort næringspolitisk
potensiale i denne type ordninger.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
en prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandske
filmproduksjoner i Norge og komme tilbake i budsjettet for 2006
med forslag om dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen i meldingen argumenterer for at de provenymessige
virkningene av en modell for støtte til utenlandske filmproduksjoner
i Norge er negative. Det er grunn til å tro at de modeller som
departementet her har brukt, i begrenset grad, har tatt hensyn til
de positive virkninger som kommer ved bruk av slike stimuleringstiltak.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006 legge frem forslag til innføring
av tiltak som kan bidra til at flere utenlandske filmer produseres
i Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener Norge, sammenlignet med andre
europeiske land, bør være et konkurransedyktig
land med tanke på internasjonal filmproduksjon. Disse
medlemmer mener det i dette lys vil være naturlig å følge
utviklingen i andre europeiske land når det gjelder utvikling
av finansieringsordninger, skatteincentiver og avgiftsnivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
i Kulturløftet er satt et mål om at det skal produseres
minst 20 langfilmer hvert år og at 25 pst. av kinobesøket
skal være på norske filmer. De offentlige tilskuddene
til film skal økes for å nå dette målet. Disse
medlemmer ønsker også å styrke
de regionale filmmiljøene.
Disse medlemmer mener at produksjonsstøtten må økes
betraktelig. Samtidig er det viktig at støtteordningene
fungerer slik at produksjonsselskapene kan tjene penger og etablere
levedyktige filmmiljøer. Det er viktig at støtteordningene
og rammevilkårene er stabile over flere år, slik
at flere private aktører tør å gå inn
i ulike filmprosjekter. Samtidig er det viktig å ta vare
på de dyktige talentene som kommer til, ikke minst etter hvert
som nye kull blir uteksaminert fra filmskolen på Lillehammer.
Disse medlemmer registrerer at
filmbransjen understreker den store betydningen filmparken på Jar har
for å sikre en livskraftig norsk filmindustri. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at virksomheten på Jar videreføres
på varig basis, også om et salg gjennomføres.
Dersom filmparken skulle forsvinne, vil vi risikere at flere norske
produksjoner legges til utlandet. Dette vil også kunne
svekke mulighetene for å trekke internasjonale produksjoner
til Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006 legge fram forslag til hvordan en varig
videreføring av driften ved filmstudio på Jar
kan sikres, før et eventuelt salg gjennomføres."
Komiteen viser også til
at det under høringen kom frem at andelen produksjon som
settes ut til produksjonsmiljøer utenfor NRK, har stor
innvirkning på de uavhengige produksjonsmiljøenes
muligheter til jevn produksjon gjennom året.
Komiteen viser til at NRK er
svært viktig når det gjelder både produksjon
og visning av norsk film og dramaproduksjoner. NRK er også en
viktig oppdragsgiver til eksterne produksjonsselskaper. Komiteen mener
dette samspillet bidrar til å utvikle gode produksjonsmiljøer
og bredde i programtilbudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener derfor
det er positivt at NRK har som ambisjon å øke
antallet produksjoner som gjøres av uavhengige eksterne
selskaper.
Komiteen merker seg
at musikkindustrien i Norge sysselsetter omkring 10 000
ansatte. Industrien er en betydelig bidragsyter til kulturlivet,
samtidig som den i stor grad bidrar til BNP. Musikk som eksportvare
har et stort potensial, noe vårt naboland i øst
har vist oss.
Komiteen viser til at musikkindustrien
i den åpne høringen etterlyste et bedre samarbeid
mellom virkemiddelapparatet under Kultur- og kirkedepartementet, Nærings-
og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Musikk er et internasjonalt
produkt som bør ha et stort eksportpotensial. Industrien
mener at det trengs litt mer strukturert drahjelp i eksportfremmende tiltak. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser videre til at
industrien i den åpne høringen også etterlyste
skatteregler som gjør det mulig å fordele inntekter/fradrag
over flere år. Musikere og andre enkeltmannsforetak innen
musikk og andre kulturnæringer kan oppleve sterkt svingende
inntektssituasjon fra et år til et annet. Dette oppleves
som et problem. Komiteen mener at det ikke er ønskelig med
kompliserende særordninger for skattlegging. Derimot mener komiteen at
skattereglene for musikere og alle andre innen kulturnæringene
bør forenkles og avbyråkratiseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at med et enklere skatteregime vil både den enkelte
kunne få en lavere total skattebyrde, samtidig som samfunnet
sparer store ressurser knyttet til skatteplanlegging, ligning, kontroll,
unndragelser og administrasjon.
Komiteen merker seg
posisjonen norsk vokalmusikk har internasjonalt. Eksport av norsk
musikk både på komposisjons- og utøversiden
bidrar til å stimulere både topp og bredde i norsk
kulturliv, samt positiv Norges-profilering i utlandet. Komiteen ber
Regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk
får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.
Komiteen viser til den meget
gode faglige utvikling som har vært på musikkområdet
i vårt land. Norge har en imponerende tilgang på unge
og svært dyktige musikere, og har gjennom dette et godt
grunnlag for å bringe norsk musikk videre også i
næringsmessig sammenheng. Komiteen mener
det er svært viktig for utviklingen av norsk musikkindustri
at denne er sikret gode salgskanaler så vel innenlands,
som utenlands. Endrede forbrukervaner vil bidra til økt
salg av musikk gjennom nye nettbaserte salgskanaler, som for eksempel
Fonofile, Itunes med flere. Elektronisk distribusjon av musikk er
i seg selv en innovativ næring som vil ha stor betydning
for både skapende og utøvende kunstnere samt produsentene. Komiteen mener
at sikker og tilgjengelig distribusjon av betalingsordninger på internett
er viktige konkurransefaktorer for musikkbransjen, og vil i denne
sammenheng fremheve betydningen av eNorge-planen, og den nye åndsverksloven. Begge
disse er viktige virkemidler for på en god måte å verne
om så vel opphavsmenns som forbrukernes rettigheter, og
legge til rette for bruk av ny teknologi innenfor denne næringsutviklingen.
Komiteen registrer at norsk musikk
er en viktig eksportvare, og ser at Musikkinformasjonssenteret og Music
Export Norway spiller en sentral rolle i arbeidet med å markedsføre
norsk musikk utenlands.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
satsinger på musikk i Kulturløftet hvor ett av
målene er at alle skal få oppleve levende musikk,
og at flere skal kunne livnære seg som musikere. For å få dette
til må det utvikles flere spillesteder. Det trengs også flere
arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører,
festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i
en slik satsing. Managementkompetansen må også styrkes.
Disse medlemmer mener det må legges
til rette for en styrking av kompetansen for artister og kulturarbeidere
som ønsker å drive egen næringsvirksomhet.
I tillegg må det gis støtte til tilbud om etter-
og videreutdanning på ulike felt.
I lov om merverdiavgift er konserter unntatt
for moms, mens dansetilstelninger skal ha moms. Den eneste forskjellen
er at publikum står eller sitter på konserter,
mens de på dansetilstelninger er i aktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
går inn for å endre praksisen av regelverket når
det gjelder forskjellen mellom konserter og dansetilstelninger. Flertallet mener
at tilstelninger med levende musikk ikke skal være momsbelagt. Flertallet mener
at slike tilstelninger skal defineres som konserter.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at dansetilstelninger med levende musikk defineres som konserter
og dermed fritas for merverdiavgift fra 1. januar
2006."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser
til debatten om kulturmeldingen der forslag om utredning av arkiv
og museum/opplevelsessenter for rock/pop-musikk
ble vedtatt utredet. Flertallet har merket seg at
prosessen er påbegynt og at utredningen fra ABM-Utvikling
er ute til høring hos de aktuelle musikk- og bransjeorganisasjonene
med høringsfrist 20. juni 2005. Flertallet viser
videre til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om opprettelsen av et nasjonalt pop/rock-senter i forbindelse
med budsjettet for 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det bør gjennomføres
en betydelig satsing på såkalt rytmisk musikk. Dette
er den delen av musikken som har størst potensiale for
næringsvirksomhet, og det må være et
mål at en enda større andel av dette markedet
dekkes av norske band og artister. I forhold til andre sjangere
er det satset svært lite på dette feltet fra det
offentliges side.
Disse medlemmer foreslår
derfor en omfattende pakke for at flere kan få inspirasjon
til å satse på dette musikkområdet. Denne
satsingen innebærer både å ta vare på den
historiske musikkarven, samtidig som vi må legge til rette
for dagens musikere. Det er også nødvendig å bygge
kompetanse innenfor støttefunksjonene rundt denne bransjen. Disse
medlemmer viser til debatten om kulturmeldingen i Stortinget
1. april 2004, der et forslag om å opprette
et nasjonalt pop/rock-senter ble nedstemt. Disse
medlemmer viser til at det siden den gang er foretatt en
utredning i regi av ABM-Utvikling, hvor alle de aktuelle kandidatene
har fått bred anledning til å presentere sine
prosjekter. Disse medlemmer viser til at ABM-Utvikling
har lagt fram sin rapport hvor de konkluderer med at et nasjonalt
opplevelsessenter for pop/rock bør legges til Trondheim. Disse
medlemmer mener dette gjør at Stortinget nå bør
konkludere i denne saken. Samtidig er det viktig å ta vare
på det sterke engasjementet andre steder, og utvikle regionale
sentra for pop/rock, bl.a. i Halden, Kristiansand, Stavanger,
Bergen og i Nord-Norge. Det er også svært viktig
at vi bidrar til at hovedstaden har gode og egnede forhold for å synliggjøre den
lokale musikkarven og gode arenaer for dagens utøvere.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"1. Det etableres
et nasjonalt opplevelsessenter for pop/rock lokalisert
til Trondheim.
2. Staten skal bidra til at det etableres
regionale sentra flere steder i landet som fokuserer på lokal
pop/rock og er arena for utstillinger fra det nasjonale opplevelsessenteret.
Disse bør også sees i sammenheng med en utvidelse
av Norgesnettet, slik at de kan være levende spillesteder.
3. Staten skal bidra til at planene om å etablere
et rockesenter på Schous i Oslo blir realisert.
4. Det etableres et nasjonalt kompetansesenter
for støttefunksjoner rundt rock i Namsos.
5. Regjeringen bes på bakgrunn
av utredningen fra ABM-Utvikling og høringsinnspillene
legge fram sak om etablering og lokalisering av et nasjonalt arkiv
for pop/rock i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Innst. S.
nr. 155 (2003-2004) om kulturpolitikk fram mot 2014:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet støtter opprettelsen av et eget pop- og
rockarkiv i Trondheim. Dette må sees i sammenheng med den
musikkfaglige kompetansen som Norges Teknisk-vitenskaplige universitet
innehar. Disse medlemmer støtter også etableringen
av et museum for rock i Namsos og ønsker å se
disse prosjektene i sammenheng, og viser til den planen som Trondheim
og Namsos i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag
fylkeskommune har lagt fram om dette.
Disse medlemmer
har merket seg at Namsos i mange år har arbeidet med planene
om å bli Rockcity, og mener det er viktig at staten bidrar
til å realisere disse planene. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen bidra til realiseringen av Rockcity på Namsos
herunder opprettelse av et rockemuseum, og et popinstitutt og pop-
og rockearkiv i Trondheim"."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det siden den gang er foretatt en utredning i regi av ABM-Utvikling,
hvor alle de aktuelle kandidatene har fått bred anledning
til å presentere sine prosjekter. Disse medlemmer viser
til at ABM-Utvikling har lagt fram sin rapport hvor de konkluderer
med at et nasjonalt opplevelsessenter for pop/rock bør
legges til Trondheim og arkivdelen til Oslo. Disse medlemmer viser
til at det er varslet en sak om nasjonalt rock/pop-senter
i forbindelse med. budsjettet for 2006. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen tar hensyn til de momenter og ønsker som har
blitt lagt frem i Stortinget, samt de faglige innspill som har kommet
fra ABM-Utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tiltakspakken
Samstemt, som ble etablert av syv norske musikkorganisasjoner i
forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen (Innst. S. nr. 155
(2003-2004)). Disse medlemmer påpeker et uforløst
potensial både innen kulturbasert entreprenørskap
på musikkområdet og i forhold til musikkeksport. Flertallet
i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig
Folkeparti uttalte da:
"Flertallet ønsker å tilrettelegge
for en tverrdepartemental satsing på musikkområdet
med basis i et sterkere nettverk mellom kultur, forskning, utdanning
og næring, og et dertil tilhørende effektivt virkemiddelapparat."
Disse medlemmer ønsker å understreke
at flere elementer må på plass for å følge
opp dette flertallet på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer viser til at
musikkfestivalene er viktige for lokal kulturrelatert næringsutvikling. Festivalene
inngår mange steder i lokale strategier for stedsutvikling,
og ikke minst for reiselivet. Festivalene i Norge er flere, bedre
og mer populære enn noen gang, og flere vil komme til.
Derfor trengs det mer midler. Disse medlemmer viser
imidlertid til at festivaler er forbundet med økonomisk
risiko, spesielt på kostnadssiden. Men festivalene er viktige
arbeidsplasser for musikere, og innen en del sjangere en viktig
oppgave i forhold til fornying av de musikalske uttrykkene. Samtidig
fungere festivalene både som markedsføring overfor
internasjonale artister og medier. Disse medlemmer viser
til at festivalene ofte handler om å gjøre musikerne
kjent for et bredere publikum, og at de kan bidra sterkt til å utvikle
et nysgjerrig publikum. Disse medlemmer understreker at
festivalene mange steder gir økonomiske ringvirkninger
som lokalsamfunnet nyter godt av, og at det derfor er viktig i næringssammenheng å yte økonomisk støtte
for å sikre festivaler som trekker mange mennesker.
Disse medlemmer viser til at
etableringen av nasjonale scener for jazz- og folkemusikkområdet
er viktige tiltak for å styrke den kontinuerlige presentasjonen
av både norskbaserte og internasjonale uttrykk innen sjangrene,
sikre og utvikle kunstnerisk og produksjonsteknisk kvalitet og rekruttering,
samt å gjøre uttrykkene tilgjengelig for et bredere
publikum. Dette kan bidra til at flere musikere kan leve av musikken. Disse
medlemmer viser til at disse partier ved flere anledninger
har foreslått å støtte disse etableringene.
Det samme gjelder regionale jazzscener.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å styrke Innkjøpsordningen for
fonogrammer, som disse partier har foreslått i statsbudsjettet
for inneværende år. Å bidra til større
tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en vesentlig kulturpolitisk
oppgave, og et godt virkemiddel i denne sammenheng. Disse medlemmer mener
at dette vil stimulere det norske produksjonsmiljøet og øke
interessen for norsk musikk, både innenlands og utenlands.
Disse medlemmer vil også vise
til at Norsk Folkemusikkformidling og Norsk Folkemusikkatalog i dag
driver markedsføring, profilering og formidling nasjonalt
og internasjonalt med svært begrensede midler. Disse
medlemmer mener at det her ligger store muligheter for profilering
av norsk musikk og norske musikere.
Disse medlemmer mener at målrettet
innsats og gode eksporttiltak vil gi økte eksportinntekter.
Det vil utvikle nye inntektsmuligheter for artister og apparatet rundt,
og det vil gi økt profilering og spredning av norsk musikk
i utlandet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om i
samarbeid med bransjeorganisasjoner og selskaper å utarbeide
en strategi for opptrapping av norsk musikkeksport, herunder konkrete
virkemidler for økt eksport."
Komiteen merker seg at scenekunstfeltet
i Norge omfatter omkring 150 virksomheter. Disse er en betydelig
bidragsyter til kulturlivet, samtidig som de i stor grad bidrar
til lokalt næringsliv og turisme. Et eksempel her er hvordan
hver tilreisende til kulturarrangement ofte legger igjen penger
i det øvrige av lokalt næringsliv, i form av hotell-
og restaurantbesøk, varehandel etc.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at scenekunstfeltet i den åpne høringen etterlyste
en ordning med skattefradrag for gaver til og investeringer i kulturvirksomheter.
Sponsorvirksomhet har mange gunstige sider. Når enkeltpersoner eller
næringsvirksomheter sponser kulturinstitusjoner, blir dette
oftest gjort av ideelle motiver og utfra en vurdering av hvilke
kulturinstitusjoner som i størst grad leverer kulturprodukter
av høy kvalitet. Mange næringsvirksomheter er
bevisst den markedsføringsmessige effekt slike donasjoner
kan ha, samtidig som de ofte ønsker å ta et samfunnsmessig
ansvar, gjerne for lokalsamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at det bør utredes en ordning
for skattefradrag for gaver til kulturvirksomheter. For investeringer
bør det vurderes om avskrivningsordninger i tilstrekkelig
grad tar hensyn til avgrensingsproblematikk i forhold til hva som
kan regnes som investering innen kulturnæringene.
Komiteen registrerer
at scenekunstfeltet i den åpne høringen etterlyste
en videreføring og styrking av prosjekt under Skuespillersenteret.
Prosjektet drives etter modell fra det britiske Arts and Business.
Målet er kompetanseoppbygging for skuespillere som ønsker å rette
sin virksomhet inn mot næringslivet.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at skuespillere har kompetanse innen en rekke felt, slik
som rollespill og kommunikasjon som kan selges til næringslivet.
Prosjektet hjelper skuespillere til å skjønne næringslivets
behov og forstå hvilken verdi egen kompetanse har. Med
en egenandel for å delta i prosjektet, blir dette en investering
som både skuespilleren som enkeltmannsforetak og næringslivet
nyter godt av. I tillegg gir det kulturarbeidere en bredere inntektsbasis, og
sikrer indirekte kulturvirksomheter en større skuespillerbase. Flertallet ser
verdien av slike prosjekt og ønsker at de kan fortsette.
Komiteen viser til at litteraturpolitikken
bygger på flere sentrale mål, som søkes
nådd gjennom ulike virkemidler. Målene kan kort
oppsummeres som:
– Styrket
norsk skriftkultur
– Variert og kvalitetspreget litteraturtilbud
– Stimulans til barn og unges
språk og litteraturforståelse
– Konkurransedyktig skjønnlitteratur
– Lik geografisk tilgang til litteratur
av høy kvalitet
– Rekruttering til forfatteryrket
Komiteen viser videre til at
bokbransjen i stor grad er en kulturnæring, hvor både
de litteraturpolitiske mål og bedriftsøkonomiske
krav skal nås. Ifølge rapporten "Kartlegging av
kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning,
vekst- og utviklingspotensial" utgitt av Østlandsforskning,
omsetter bransjen for 5,6 mrd. kroner. Av dette er 1,2 mrd. kroner
provenytap for staten på grunn av merverdiavgift-fritaket
og 2,4 mrd. kroner øvrige offentlige støttetiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Norge er et land med høyt boksalg og en lesende befolkning.
Bredden i utgivelsene er stor, og kvaliteten er på et høyt
nivå. Disse medlemmer mener at man på den
bakgrunn kan fastslå at norsk litteraturpolitikk har vært
vellykket, og at man skal være varsom med å gjøre
endringer som kan svekke denne. I stedet bør politikken
bygge opp under de gode resultatene og bidra til å øke
lesingen og til et enda større mangfold. Dette vil gjøre
at enda flere kan leve av sitt forfatterskap, og at vi beholder
sterke norske forlagsmiljøer.
Disse medlemmer konstaterer at
norsk litteratur holder et høyt internasjonalt nivå,
og at mange norske forfattere har gjort suksess i andre land. Likevel
er det også her et stort uutnyttet potensial. Disse
medlemmer mener at med en større og mer målrettet
innsats kan mye mer av dette potensialet utnyttes. Disse medlemmer viser
til arbeidet som utføres av informasjonskontoret NORLA
- Norwegian Literature Abroad, Fiction & Non-fiction. NORLAs
arbeid med bl.a. å formidle kontakter mellom norske forfattere/forlag,
og utlandet og støtte til oversettelser av norsk litteratur,
har stor betydning for å gjøre norsk litteratur kjent
i utlandet. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer at
NORLA bør styrkes.
Disse medlemmer mener også at
vi gjennom innkjøpsordningen bør sørge
for at utenlandske utdanningsinstitusjoner som har norsk eller skandinavisk som
fag, har tilgang på ny norsk litteratur. Dette gjelder særlig
utdanningsinstitusjoner i land med svak økonomi og med
begrensede muligheter til å skaffe slik litteratur med
egne midler. De norske ambassadene eller samarbeidende norske utdanningsinstitusjonene
kan brukes til å formidle denne litteraturen til utdanningsinstitusjonene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur
også skal bidra til at utenlandske utdanningsinstitusjoner
med norsk eller skandinavisk som fag får tilgang på ny
norsk litteratur."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at de endringer i unntaksforskriftene for bransjen som Regjeringen
nylig har innført, er positive. En bransje som, i så stor
grad som bokbransjen, mottar offentlig støtte bør
innrettes på en mer markedsrettet måte med like
konkurranseforhold. Dette vil styrke både kultur og konkurranse.
På sikt vil forbrukerne få et bedre utvalg til
lavere priser. Allerede nå, kort tid etter Regjeringens
vedtak, kan man merke positive endringer med større bruk
av rabatter og publikumsvennlige ordninger i flere salgskanaler. Flertallet mener
at endringene vil bidra til å nå de litteraturpolitiske
mål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen ikke i enda større grad har lyttet til
de gode argumenter for ytterligere liberalisering, som for eksempel
Konkurransetilsynet og andre har fremhevet i en årrekke. Disse
medlemmer mener at endringene i unntaksforskriftene innen
få år bør følges opp av avvikling
av unntaksforskriftene. Det bør ikke være slik
at noen bransjer får leve avsondret fra de krav som stilles
til alle andre næringer som leverer varer og tjenester
til folk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at bransjeavtalen
frem til i dag har bidratt til å ivareta viktige litteraturpolitiske
hensyn. Dette gjelder spesielt distribusjon samt utgivelse av smale
titler.
Disse medlemmer er kritisk til
måten Regjeringen har håndtert bokbransjeavtalen
på. Disse medlemmer mener denne avtalen
er en viktig del av litteratur- og kulturpolitikken, og at endringer
i rammene for avtalen må ta hensyn til dette. Endringene
fra Regjeringen er ikke begrunnet i kulturpolitiske mål, men
markedsøkonomisk tenking. Disse medlemmer mener
det også er viktig å sikre rimelige bøker
til forbrukerne, men er bekymret for at den nye avtalen vil føre
til at utvalget og mangfoldet blir mindre. Spesielt kan bokhandlere
i distrikts-Norge få store utfordringer. Dette kan føre
til nedleggelse og dermed et dårligere tilbud for leserne.
Komiteen mener det
er viktig å styrke arbeidet med å åpne
andre lands markeder for norsk litteratur. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til det arbeidet NORLA har gjort gjennom
20 år, som vi nå ser gode resultater av. Komiteen mener
det nå er riktig å styrke NORLAs aktiviteter både
i forhold til skjønn- og faglitteratur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Innst. S.
nr. 155 (2003-2004) hvor følgende ble uttrykt:
"Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker
at en ordning hvor private bedrifter kan få fradrag for
kjøp av kunst fra nålevende kunstnere, enten direkte
fra kunstneren eller fra galleri vurderes. Kunsten skal henge i
forretningslokalene. Hensikten er å utvide markedet for
samtidskunst og skape et godt klima for nyskaping i bedriftene."
Disse medlemmer ber om at dette
vurderes nærmere og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en vurdering av en ordning hvor private bedrifter kan få fradrag for
kjøp av kunst fra nålevende kunstnere i forbindelse med
statsbudsjettet for 2006."
Komiteen vil understreke den
viktige rollen kultur spiller innen turismen. Det er flere hundre
festivaler i Norge, både sommer og vinter. Disse er viktige
for å fremme reiseliv og opplevelser for turister og andre besøkende.
Lokale kulturminner er en annen viktig faktor i turisme. Norge har
flere oppføringer på UNESCOs verdensarvliste,
hvor for eksempel Vega-øyene nylig har kommet til og helleristningene
i Alta, i tillegg til at stavkirkene (Urnes), bryggen i Bergen og
Røros er med. Komiteen viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Komiteen mener
det bør gjennomføres en mer systematisk satsing
på videreutvikling av lokal kulturhistorisk formidling
og utvikling av tilbud til turister og fastboende basert på lokalhistorie.
Et eksempel i så måte kan være Vardø og
ideene om et heksemuseum basert på at hekseprosessene i
Norge på 1600-tallet var mest omfattende i Vardø,
og i forhold til folketall svært omfattende i europeisk
sammenheng. Det snakkes i Vardø om opprettelse av et heksemuseum
som skal presentere denne makabre delen av byens historie, og om
en synliggjøring gjennom modell og eventuelt minnesmerke
på det sted der prosessene fant sted.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre
en kartlegging av steder med et stort uutnyttet potensial for å skape
virksomhet knyttet til lokal historie, og en plan for hvordan lokale
aktiviteter og formidlingssteder kan realiseres på disse
stedene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det må satses mer på den kulturbaserte reiselivsnæringen. Disse
medlemmer viser til at en rekke kommuner har lyktes med
slike satsinger. Trysil har utviklet et godt konsept som kan være
en modell for andre kommuner i Norge som ønsker å gjøre
det samme. For å utvikle kompetanse og tilby erfaringer
til andre mener disse medlemmer at det bør
vurderes om et kompetansesenter for reiseliv kan legges til Trysil.
Disse medlemmer viser til at
Fauske kommune satser i det tidligere gruvesamfunnet Sulitjelma.
Her vil både arbeiderkultur med gruvebesøk, friluftsliv
og tilrettelegging for vinteridrett danne basis.
Komiteen viser til at det er
et betydelig potensial for profilering og eksport av norsk kunst
og kultur i utlandet. Danmark har en stor filmeksport og Sverige har
hatt betydelig suksess med eksport av musikk. Komiteen mener
Norge bør kunne oppnå liknende resultater. I dag
er dette arbeidet preget av lite samarbeid og koordinering mellom
private aktører og det offentlige.
Komiteen mener derfor det må foretas
en samlet satsing på og koordinering av profileringen av
norsk kunst og kultur i utlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker den
kulturpolitiske betydningen satsingen på offentlig utsmykking
har hatt for kunstnere og kunstformidling i Norge. Flertallet har
merket seg den bekymringen som er tatt opp av Utsmykkingsfondet
for offentlige bygg for at omdanning av virksomheter i offentlig
sektor til statlige aksjeselskaper og statsforetak m.m., medfører
at disse faller utenfor dagens statlige finansierte utsmykkingsordning fordi
ordningen er knyttet til statlig eierskap.
Flertallet ber Regjeringen om å fremme
tiltak som kan sikre at omfanget av offentlige utsmykkingsoppdrag
og offentlig utsmykking opprettholdes, og at ikke omorganisering
til aksjeselskaper osv. skal medføre en mindre satsing
på dette.
Komiteen merker seg at det er
en rekke samarbeidsorganisasjoner, sektorovergripende virksomheter og
andre aktører som jobber aktivt for å fremme samarbeid
mellom kultur- og næringsliv og for rammevilkårene
for kulturvirksomheter.
Komiteen viser til at under Stortingets åpne
høring ble det redegjort for en rekke gode aktiviteter
og tiltak samarbeidsorganisasjonene gjennomfører. Ett slikt
er Forum for kultur- og næringslivs Coaching-program som
skal stimulere samarbeidet mellom de to arenaer. Gjennom møter
vekkes nysgjerrigheten, nettverk bygges og relasjoner skapes. Programmet
er utviklet av personer med spesialkompetanse innen lederskap, coaching,
psykologi, kroppsspråk, prosesser og kommunikasjonsverktøy.
Videre bygger det på internasjonal erfaring og erfaring
høstet gjennom et mentorpilotprogram. Det ble fremhevet
at kulturell kompetanse finnes i stor grad i kulturnæringene
og at markedsetterspørselen etter denne kompetansen er
til stede, mens kommersialiseringskompetansen fortsatt mangler.
Komiteen mener slike aktiviteter
er verdifulle og ønsker en økt satsing på slike.
Komiteen merker seg at midler
fra Innovasjon Norge i begrenset grad deles ut til virksomheter
og prosjekter innen kulturnæringene. Dette har mange årsaker.
Det er også slik at mange forretningsutviklere (gründere)
innen kulturnæringene i stor grad har mer kulturell kompetanse
enn kjennskap til forretningsutvikling og -drift. Når Innovasjon
Norge må vektlegge sunne forretningsmodeller ved beslutning
om tildeling, sier det seg selv at en del ellers gode prosjekt strander på slik
manglende forretningskompetanse. Komiteen mener derfor
at det bør utvikles egne program for å høyne
forretningsforståelse hos de som har gode kulturnæringsprosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er en overrepresentasjon
av kulturnæringene i urbane strøk, hvor Innovasjon
Norge har sterkt begrensede midler til rådighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener
midler kanalisert gjennom Innovasjon Norge vil være et
viktig virkemiddel for å styrke kulturnæringene.
Tilskudd fra Innovasjon Norge er avgjørende for å etablere
nye bedrifter i disse næringene.
Flertallet viser til at 87 mill.
kroner ble fordelt i lån og tilskudd til kulturbaserte
bedrifter i 2004 av Innovasjon Norge. Flertallet mener
dette beløpet må økes kraftig for å styrke
kulturnæringene over hele landet.
Flertallet mener også at
de regionale såkornsfondene må utvides og styrkes
til også å omfatte kultur. Dette vil gi en betydelig økning
i den regionale kapitaltilførselen innen kultursektoren.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til rapporten fra Telemarkforskning - Arbeidsrapport nr. 12/2003,
som gir en klar indikasjon på at kunst- og kulturvirksomheter
blir stadig viktigere som næringsaktivitet. Rapporten slår
fast at det er enkeltmannsforetak og deltidsstillinger innen kulturnæringene
som er det mest vanlige. Dette medlem mener at et
aktivt kulturliv er svært viktig for å skape identitet og
sikre bosettingen i distriktene. Sammen med frivillige lag og organisasjoner
spiller enkeltmannsforetakene og de små kulturbedriftene
en viktig rolle for livskvaliteten til innbyggerne. Dette
medlem mener en nøkkel til nyskaping og økt
vekst innen kulturnæringene, særlig i distriktene,
er en nyorientering i Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet,
der små kulturarbeidsplasser får økt
status og bedre muligheter for bevilgninger.
Komiteen ser det som
svært viktig at nye arenaer der kultursektoren møter
næringslivet vokser frem. Det samarbeidet man ønsker å få til
må være tuftet på gjensidig kunnskap
og interesse. Dette er noe som kun kan vokse frem gjennom praktisk
samarbeid og høsting av positive erfaringer.
Komiteen ser at mange byer og
kommuner rundt om i landet satser på forskjellige typer
sentre der kulturbasert næring søkes utviklet.
Dette er svært positivt, og man vil i årene som
kommer få muligheter til å høste kunnskap
fra en rekke steder som ut fra forskjellige modeller vil gjøre
sine erfaringer. Komiteen mener det vil være
av viktighet at dette systematiseres og støtter det arbeid
SIVA gjør i forhold til ulike kunnskapsparker, inkubatorvirksomheter
og lignende.
Komiteen mener også at
det på nasjonalt nivå bør drives et systematisk
arbeid for å skape fellesarenaer mellom kultursektoren
og næringslivet. Dersom dette skal lykkes mener disse medlemmer
at virksomheten må ha en best mulig forankring i næringslivet. Komiteen viser
til erfaringene fra andre land og vil peke på behovet for
en godt utbygget "arts and business"-organisasjon i Norge. Komiteen mener
det her vil være riktig å bygge på de
nettverkene som allerede finnes, og viser til meldingen der dette
er drøftet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke
på at vi i vårt land har en god ansats i organisasjonen
"Forum for kultur og næringsliv". Denne virksomheten er
godt forankret i næringslivet som en medlemsorganisasjon
for bedrifter med interesse for kulturrelatert virksomhet. En godt utbygget
kultur- og næringslivsorganisasjon bør gis rom
for vekst der offentlige bidrag matcher private, og der veksten
kommer ut fra de erfaringer og behov deltagerne har. En organisasjon
som dette vil naturlig måtte arbeide opp mot kulturlivets
aktører, departementene og det næringspolitiske
virkemiddelapparatet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at på mindre steder utgjør
de små kulturinstitusjonene som regionteatre, profesjonelle
musikergrupper og distriktsoperaer svært viktige kompetanseklynger
for sine steder og regioner. Etter flertallets mening
bør disse kulturinstitusjonene videreutvikles som kjerner
i en videreutvikling av kunst- og kulturkompetanse. Dette kan for
eksempel gjøres gjennom samlokalisering av disse kulturinstitusjonene
og andre aktører innenfor feltet. Et tettere samarbeid
mellom kultursektoren, SIVA og Innovasjon Norge vil også kunne
resultere i verdifulle ringvirkninger når det gjelder framveksten
av kulturnæring og kulturbasert næringsvirksomhet.
Flertallet viser for øvrig
til de konkrete planene som foreligger i Kristiansund, der en samordning
vil medføre at distriktsoperaen samlokaliseres med andre aktører
i et senter som dermed kan bidra til å legge grunnlaget
for ringvirkninger ut fra den brede kunstkompetansen institusjonen
har.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at kultur ofte skaper relasjoner mellom mennesker og utvikler
sterke individer. Reiseliv er en næring som kan relateres
til lokal kultur og som bidrar til stedsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kulturlivet ikke må bli ensidig avhengig av subsidier
og overføringer. Samtidig er det viktig at det satses slik
at kultur kan bli en faktor til vekst. Disse medlemmer ønsker å betrakte
kulturlivet som en selvstendig, vekstkraftig og verdifull næring
der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt
engasjement. Disse medlemmer mener det er en forutsetning
for vekst innenfor kultursektoren at det satses på samhandling
mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette
vil på sikt gi de mest varige ringvirkningene både
for kulturen og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer mener videre
at basert på dette, bør krav til tiltak for å styrke
kulturnæringene derfor være:
1. Målet med
tiltak bør være å øke omsetning,
produktivitet og positive ringvirkninger av kulturnæringene,
samt øke den markedsmessige tilpasning av kulturnæringene.
2. Offentlig støtte bør
reduseres over tid. Ved ytterligere bidragsyting er det en forutsetning
at hoveddelen ytes av private. Det offentliges forholdsmessige andel
skal være lavest mulig, og alltid lavere enn 50 pst. av
marginalbidraget eller -omsetningen (siste ytte/omsatte
krone).
3. Tiltak bør utformes slik at
de i størst mulig grad gir den ønskede effekt
og minst mulig grad gir umålbare sideeffekter.
4. Tiltak bør gjøres
til gjenstand for vurdering etter angitt tid og eventuell justering,
styrking eller utfasing.
Komiteen merker seg at en lang
rekke steder har tatt i bruk kulturnæringer som aktive
virkemiddel for å styrke sine lokalsamfunn. Slik satsning
er i tråd med en stadig sterkere trend nasjonalt og internasjonalt,
hvor mangfold skaper tilhørighet og positive ringvirkninger. Innovasjon
Norge har satt søkelyset på hvordan ulike virksomheter
og steder i Nord-Norge på en god måte har klart å skape
mer attraktive lokalsamfunn og bærekraftig næringsvirksomhet
(bilag til Konjunkturbarometer for Nord-Norge våren 2005).
Komiteen legger merke til at
opplevelser og reiseliv i stadig større grad spiller på lag.
Tilbud knyttet til f.eks. Hurtigruten viser at det er betydelige
synergieffekter. Prosjektet "det flytende galleri" har
gitt kunstnere et publikum på 180 000
ved utstilling om bord på MS Finnmarken. Også tilbud
i indirekte tilknytning til turisme gir grobunn for aktiv næringsvirksomhet
og lokal vekst. Opplevelsessentre, slik som Arctic Adventure Resort
i Kirkenes, utvider turistenes muligheter til aktiviteter og turistsesongens
lengde, som begge deler bidrar til at hver turist legger igjen mer
tid og flere kroner i lokalt næringsliv. Dette næringslivet
bidrar igjen indirekte til resten av lokalmiljøet. Tall
fra Innovasjon Norge viser at 84 pst. av omsetningen i kulturvirksomheter
pløyes direkte inn i lokalt næringsliv.
Komiteen har også lagt
merke til musikkmiljøet som har vokst frem i Tromsø.
Dette er et miljø som har gitt store artister, slik som
Hoel, Albrigtsen, Marlin og Røyksopp, og som i stor grad
har vokst frem på privat initiativ uten offentlig støtte.
Miljøet har igjen gitt ringvirkninger i form av turisme
og næringsliv. Prosjektet 46664 er siste skudd på stammen,
og vil kunne bygge videre på en god trend hvis det gjennomføres
på en god måte.
Komiteen mener på dette
grunnlag at satsing på kulturnæringer er et godt
virkemiddel for lokalsamfunn, både sentralt og i distriktene.
Komiteen mener verdien av kulturminner,
fysisk aktivitet og friluftsliv kan ha et stort potensial til utvikling
av reiseliv flere steder i landet.
Komiteen mener Nord-Norge har
spesielt store muligheter gjennom friluftsliv, natur- og kulturopplevelser.
Komiteen mener dette er et godt
grunnlag for å skape utvikling i reiselivsnæringen
i landsdelen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også nevne
Skulpturlandskap Nordland som meget spektakulære kunstuttrykk,
og der den kulturbaserte investeringen allerede er gjort.
Flertallet mener at disse kunstverkene
kan være attraktive som reisemål fra nord til
sør i fylket.
Komiteen ser meget positivt på de
mange tiltakene innenfor matkultur som har vokst frem over hele
landet. Komiteen mener at matens betydning er viktig
i et kulturhistorisk perspektiv, som satsingsområde og profilbærer
både nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen mener det er nødvendig å sette
fokus på matkultur for å styrke dette områdets
plass i publikums bevissthet. Matfestivalene spiller her en viktig
rolle. Et godt eksempel på dette er Den Norske matfestivalen
i Ålesund som gjennom 20 år har bekreftet sin
rolle som møteplass for fiskeri, landbruk, næringsmiddelindustrien,
dagligvarehandelen, storhusholdning og ikke minst reiseliv. Et annet
eksempel er Gladmatfestivalen i Stavanger. Komiteen mener
matfestivalene bidrar til å sette norsk matproduksjon på agendaen.
Dette bidrar til å utvikle og skape nye viktige arbeidsplasser innenfor
matforedling, hotell- og restaurantbransjen og innenfor reiselivet.
Matfestivalene er møtesteder ikke bare for bransjen, men
også for utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner.
Komiteen viser til at Måltidets
hus i Stavanger vil være det nasjonale samlingsstedet for
forskning og videreutvikling av mat i den blågrønne
matalliansen. Fiskeri- og kystdepartementet har støttet
prosjektet gjennom en forhåndsgaranti for deler av husleiekostnadene.
Måltidets Hus vil blant inneholde Norconserv og Gastronomisk
Institutt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at flere sentrale aktører innenfor matsektoren
har tatt til orde for et opplevelses- og læringssenter
for mat og drikke i Oslo. Flertallet mener dette
kan være et positivt tiltak for å styrke kontakten
mellom aktørene landet over og bedre muligheten for å kunne
presentere seg på en nasjonal arena. Et opplevelses- og
læringssenter vil styrke formidlingen av norsk matkultur,
drive promotering og arrangementer for å fremme norske
råvarer, drive opplæring og videreutvikling av
menneskene i måltidsfaget, arbeide med måltidstrender
og ikke minst være et møtested for fagmiljøene
fra hele landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at meldingen ikke inneholder forslag til tiltak og heller
ingen drøfting av mulige tiltak for styrking av kulturnæringene.
Dette forklares med to forhold. Stortingets vedtak om en melding
om kultur og næring ble gjort i behandlingen av Kulturmeldingen
(1. april 2004), og med et krav om at den
nye meldingen skulle legges frem for Stortinget i tide til behandling
før sommeren 2005. Regjeringen anser tydeligvis at et år
ikke er lang nok tid til både å beskrive feltet
og drøfte mulige tiltak. Siden det er første gang
Regjeringen legger frem en melding om kultur og næring,
anser tydeligvis Regjeringen at det i seg selv er en så stor
begivenhet at den ikke samtidig også ønsker å fremme
noen forslag til tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at siden meldingen ikke inneholder mulige tiltak, eller drøfting
av slike, blir det opp til Stortinget å foreslå slike.
Dette er en mulighet som disse medlemmer ønsker å benytte
til å få diskutert flest mulig konstruktive tiltak.
Disse medlemmer mener mulige
tiltak inkluderer:
– Skatteincentiver
for å trekke utenlandske kulturvirksomheter til landet
(slik flertallet gikk inn for i behandlingen av Filmmeldingen).
– Skatteincentiver/-fradrag
for investering i ny norsk kunst og kultur.
– Forenklede skatteregler for
arbeidstakere, enkeltmannsforetak og virksomheter innen kulturnæringssektoren.
– Bedre samarbeid mellom virkemiddelapparatet under
Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet.
– Øke av kravet til ekstern
produksjon fra NRK.
– Gjøre hele eller deler
av offentlige støtte avhengig av publikumstilslutning.
– Utvikling av forretningsmessig
kompetanse for kulturnæringsgründere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener mulige tiltak kan være:
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en del aktører i kultursektoren har ønsker
om unntak fra moms eller andre skattemessige tilpasninger.
Disse medlemmer viser til at
det er Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle holdning at økonomisk
støtte hovedsaklig bør gis direkte, og ikke gjennom
unntak i skattereglene. Dette gir bedre oversikt over fordeling av
støtte, og muligheter for en politisk prioritering av midlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
viktigheten av samarbeid mellom kunst, kultur og næring,
og disse medlemmer vil fremme forslag om ulike incitamenter
for å få både nasjonalt og internasjonalt
næringsliv på banen. Det kan være gjennom å gi
næringslivet skattefradrag hvis det investerer i kunst
og kultur, det kan være samarbeidsprosjekter med kunstnere
og næringsliv hvor også det offentlige kan bidra
gjennom for eksempel fond eller en investeringsbevilgning.
Disse medlemmer mener at når
offentlige kulturbudsjett utgjør relativt sett ganske lite
av omsetningen i kulturnæringene, bør fokus for
kulturpolitikken være på hvordan kulturnæringene
kan vokse, ikke på å øke offentlige utgifter
til kultur.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulige tiltak for å styrke kulturnæringene."