Behovet for midler under post 71 Filmtiltak
m.m. viser seg nå å bli noe mindre enn tidligere
forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen
i 2005 under kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m. reduseres med 0,75
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til at denne posten inkluderer bevilgning
til lokalkringkastingsformål, manuskriptutvikling, Vestnorsk
filmstudio og tilskudd til Norsk filmstudios avskrivinger. Disse medlemmer går
i mot Regjeringen forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil
gi honnør til det norsk film- og TV-miljøet. Dette
er et miljø som har hatt en rivende utvikling de senere årene, og
miljøet har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt
på området, slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst.
Dette medlem mener at siste årets
nedskjæringer på støtten til norsk dramatikk,
norske film- og TV-produksjoner, kommer på verst tenkelig
tidspunkt. Dette begrunnes med at vi de senere årene har
satset mye på å utvikle dyktige fagfolk innen
alle områder når det gjelder film og TV-mediene.
Det som mangler i dag, er en politikk som tar vare på alle
de dyktige medarbeiderne som har satset på norsk dramatikk,
ved å gi de flere oppdrag og større utfordringer.
Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet,
og heve kvaliteten på produksjonene ytterligere.
Dette medlem mener at erfaringene
fra Sverige og Danmark, hvor man har satset sterkt på TV-dramatikk,
viser at økonomiske satsinger hever nivået kraftig.
Svensk og dansk TV-dramatikk har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes
svar på Oscar - prisen. Dette medlem mener
at alt ligger til rette for at også det norsk TV-dramatikk
kan ta mål av seg til å nå et slikt nivå,
hvis det bare blir satset økonomisk på dette området.
Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake
til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner
kan bli en viktig norsk eksportartikkel.
Dette medlem mener også det
er viktig å påpeke at norske produksjoner stimulerer
det norske språket og den norske kulturen.
Dette medlem vil særlig
påpeke at det er svært viktig å øke
støtten til norsk TV-dramatikk også fordi det
TV-dramatiske produksjonsmiljøet er desentralisert, og
fordi TV som medium når ut til alle landets innbyggere,
både til de som bor under den høyeste nut, og til
de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger. Dette
medlem ser det som sin oppgave å støtte
god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha
glede av. I det henseende er TV et unikt medium.
Norsk Filmfond er den rette instansen å bruke
når det skal satses på økt utvikling
og en ytterligere heving av nivået innen norsk dramatikk. Dette
medlem vil derfor øke bevilgningene til Norsk Filmfond
med 20 til 30 pst. øremerket til TV-produksjoner, og vil
senere komme tilbake med en bevilgning på 100 mill. kroner til
dette formålet slik at de kan satse på flere og
større TV-produksjoner.
Det vises til omtalen av EUs handlingsplan for
sikker bruk av Internett i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.
Norge har deltatt i EUs handlingsplan for sikrere bruk
av Internett. Denne ble avsluttet ved utløpet av 2004.
Planen skal følges opp av et nytt fireårig program,
kalt Safer Internett Plus. Formålet med programmet er å fremme
sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier, spesielt
for barn, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold, samt
innhold som ikke er ønsket av forbrukeren. I forhold til
det tidligere programmet er handlingsplanen nå utvidet
til noen nye problemområder, teknologier og bruksmåter,
og i større grad enn tidligere fokuseres det på sluttbrukere (foreldre,
lærere og barn). Det nye programmet vil ha et økonomisk
rammeverk på 45 mill. euro over 4 år. Programmet
hadde medio april ikke trådt i kraft, men det økonomiske
rammeverket vil gjelde fra 1. januar 2005, slik at det må ytes
fullt bidrag også i inneværende år. Kostnadene
vil, som ved deltakelsen i det forrige programmet, bli fordelt på flere
departementer. Kultur- og kirkedepartementets andel av kontingenten
for deltakelse i programmet i 2005 beløper seg til om lag
0,75 mill. kroner. Økningen dekkes ved tilsvarende reduksjon
i bevilgningen under kap. 334 post 71, Filmtiltak m.m., jf. omtalen
ovenfor.
Det vil bli fremmet en egen proposisjon for
Stortinget om deltakelse i programmet.
På denne bakgrunn foreslås
det at bevilgningen i 2005 under kap. 334 post 75 Medieprogram økes
med 0,75 mill. kroner til ovennevnte formål.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2004 samtykket Stortinget i at Kultur- og kirkedepartementet
kunne selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2004. Forberedelsene
til salget har tatt lengre tid enn forutsatt slik at salget først
vil bli gjennomført i år. Kultur- og kirkedepartementet
legger til grunn at anlegget skal drives som filmstudio i minimum
10 år.
På denne bakgrunn foreslås
det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å selge
statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag,
jf. forslag til vedtak XI under kapittel 21 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at Regjeringen foreslår at Kultur- og kirkedepartementet
får fullmakt til å selge statens aksjer i Norsk
filmstudio AS. Et salg kan føre til at studioet blir avviklet
etter at den klausulerte kravet om at det skal være filmstudio
i lokalene, faller bort etter 10 år. Norsk filmstudio er
det eneste filmstudio i Norge som kan sammenlignes med det som finnes
i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært viktig
at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene
under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. Disse medlemmer støtter
derfor ikke dette forslaget.