I St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform
- trygghet for pensjonene foreslår Regjeringen at det skal
gjennomføres en pensjonsreform. Under forutsetning av at
Stortinget vedtar en pensjonsreform i mai 2005 med en tidshorisont
for gjennomføring som foreslått i Pensjonsmeldingen,
er det viktig at arbeidet med å forberede de administrative
tilpasningene kommer i gang raskt. Regjeringen foreslår
derfor at det bevilges midler til oppstart av forprosjektet sommeren
2005.
Implementeringen av en pensjonsreform vil kreve omfattende
forberedelser. Trygdeetaten må blant annet utvikle nye
IKT-løsninger som kan håndtere både det eksisterende
og det nye regelverket samt overgangsregler mellom disse.
En viktig del av de administrative forberedelsene
til pensjonsreformen er å kartlegge hvor omfattende endringer
i trygdeetatens IKT-systemer som er nødvendige for å gjennomføre
reformen. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i et forprosjekt.
Med forbehold om Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005)
Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, er forprosjektet planlagt
igangsatt i 2005 og avsluttet i 2006. Forprosjektet har som formål å utarbeide
behovsanalyse, overordnet design og planlegging av hovedprosjektet, samt å utarbeide
kostnadsoverslag og tidsplan for utvikling av nye IKT-løsninger
i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen.
Regjeringen legger til grunn at investeringene
i forbindelse med pensjonsreformen må sikre fleksibilitet
i forhold til framtidige omfordelinger av oppgaver som følge
av for eksempel den foreslåtte omorganiseringen av velferdsforvaltningen,
samt eventuelle endringer i uføretrygden og andre deler
av folketrygden som ikke er en del av Regjeringens forslag til pensjonsreform. Nye
IKT-løsninger må også muliggjøre
effektiv bruk av persondata på tvers av offentlige etater.
Når forprosjektet er gjennomført
og kvalitetssikret, vil Regjeringen ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne presentere
et forslag til hovedprosjektet overfor Stortinget, herunder styringsopplegg.
Det foreslås bevilget 67 mill. kroner
til forprosjektet for 2005.
Statens Pensjonskasse har fra 2005 økt
premien/arbeidsgiverandelen med 0,8 prosentpoeng fra 9,5
pst. til 10,3 pst., i tillegg kommer 2 pst. medlemsandel. Merutgiften
for trygdeetaten er beregnet til 12,4 mill. kroner for 2005. Denne økningen
motsvares av redusert bevilgningsbehov til Statens Pensjonskasse.
I 2005 betales 5 av 6 terminer. Helårsvirkningen er beregnet til
15 mill. kroner.
Bevilgningen for 2005 foreslås økt
med 12,4 mill. kroner.
For 2004 og 2005 var det bevilget hhv. 114,5
og 120,0 mill. kroner til kjøp av helsetjenester. I 2004
var det et underforbruk på posten, slik at det fra 2004
til 2005 er overført 52,8 mill. kroner. Dette innebærer
at det er 172,8 mill. kroner til disposisjon for 2005. Dette er
over 100 mill. kroner mer enn forbruket i 2004, som var 61,3 mill.
kroner.
Underforbruket i 2004 hadde i stor grad sammenheng
med at det over tid har blitt et bedre tilbud i det ordinære
helsevesenet, slik at behovet for supplerende ordninger er redusert.
Arbeids- og sosialdepartementet mener at ventelistesituasjonen i
2005 tilsier at det ikke er behov for bevilgninger utover det som
ble brukt i 2004.
Samlet foreslås en reduksjon av bevilgningen
under kjøp av helsetjenester på 107,6 mill kroner.
Disponibelt beløp for 2005 blir da 65,2 mill kroner. I
forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 avga Sosialkomiteen
følgende merknad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004 -
2005):
"Komiteen ber regjeringen legge til rette for å benytte
denne ordningen til også å omfatte den type behandling
som ivaretas av institusjoner tilsvarende Igalo."
Arbeids- og sosialdepartementet har bedt Rikstrygdeverket
sørge for at kjøp av helsetjenester til personer med
muskel- og skjelettlidelser kan skje ved Igalo eller lignende institusjoner.
Kjøp av helsetjenester må følge reglene
for offentlige anskaffelser, og Rikstrygdeverket har derfor lagt
disse kjøpene ut på anbud. Kjøpene er
forutsatt å skje i tråd med de ordinære
retningslinjene for kjøp av helsetjenester.
Bevilgningen foreslås økt
med 67 mill. kroner til IKT-utgifter i forbindelse med Pensjonsreformen
og 12,4 mill. kroner som følge av økt pensjonsinnskudd
i Statens pensjonskasse. Videre foreslås bevilgningen redusert
med 116,9 mill. kroner som i all hovedsak relaterer seg til overførte
beløp fra 2004.
Bevilgningen foreslås i alt redusert
med 37,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert
nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling
under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær
støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett
2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2600 | | Trygdeetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes
med | 77 500 000 |
| | fra kr 4 946 400 000 til
kr 4 868 900 000" | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener det er mulig å redusere
utgifter til sykelønn ved at Rikstrygdeverket kjøper
flere operasjoner til sykmeldte og foreslår at kap. 2600
post 1, trygdeetatens kjøp av operasjoner økes
med 69,6 mill. kroner og at 2650 post 70 Sykepenger reduseres med
185,6 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
regjeringspartienes og Fremskrittspartiet forslag om innsparing
på 40 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2600 | | Trygdeetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes
med | 7 900 000 |
| | fra kr 4 946 400 000 til
kr 4 938 500 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær
tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett
med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter
seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag.