Bevilgningen dekker innbetaling av avdrag fra
de regionale helseforetakene knyttet til låneopptak som
er konvertert til langsikte låneavtaler. Inngåtte
låneavtaler som løper fra 2005 medfører
høyere avdragsinnbetalinger i 2005, enn det som var lagt
til grunn i saldert budsjett.
Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen
på posten økt med 28 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at da staten overtok
spesialisthelsetjenesten, inklusiv psykiatrien, i 2002, hadde fylkeskommunene
over år utarbeidet psykiatriplaner som skulle gjennomføres
av foretakene, ikke minst gjaldt det de kvantitative målstørrelser.
Disse er, slik disse medlemmer ser det, radbrukket
av de regionale helseforetakene til det ugjenkjennelige. I særlig
grad gjelder dette antall døgnplasser i behandlingsapparatet,
og til dels døgnplasser og en faglig kvalitet i de distriktspsykiatriske
sentrene med en betydelig reduksjon av døgnplasser i disse.
Disse medlemmer mener at psykiatrien
i dag hadde vært langt bedre om foretakene hadde gjennomført
de planene fylkeskommunene hadde utarbeidet, og som var godkjent
av departementet. Altfor mange døgnplasser, ikke minst
ved de psykiatriske sykehjemmene, er lagt ned mye tidligere enn
forutsatt uten at tilsvarende tiltak er bygd opp. Disse medlemmer peker
på at dette dessverre har skjedd med tilslutning fra både
den tidligere og nåværende Helse- og omsorgsminister.
Resultatet er at vi i dag har altfor få akuttplasser og
intermediære avdelinger. Disse medlemmer er
dypt uenig med SINTEF når de hevder at kommunale tilbud
i stedet for døgnopphold i spesialisthelsetjenesten hadde
vært å foretrekke. Kommunale tilbud av ulike slag
i kommunene, som bolig, arbeid og kulturell oppfølging,
er viktig, men i det praktiske liv må vi, etter disse
medlemmersmening, erkjenne at
for rask overføring av ansvar for psykiatriske tjenester
til kommunene ofte går ut over pasienten, og ikke minst
pasientens pårørende, og at det i altfor stor
grad er politiet i kommunene som må rydde opp når
problemer av alvorlig karakter oppstår.
Disse medlemmer viser til at
distriktsmedisinske sentre skulle være bærebjelken
i psykiatriplanen og skulle tilby polikliniske tjenester, dagtjenester
og døgnplasser. I Telemark, var det således planlagt
et DPS med 17 døgnplasser i regionen Vestmar, altså Kragerø,
Bamble og Drangedal. Alle disse plassene er nå radert bort,
og en har vedtatt å bygge 30 døgnplasser i Porsgrunn,
som faktisk er en ny akuttavdeling, og hvor innleggelsesterskelen
er like høy som ved den ordinære psykiatriske
akuttavdelingen i Grenland.
Det er, slik disse medlemmer ser
det, både et godt og helt nødvendig tiltak som
ble foreslått av Helse- og omsorgsministeren i redegjørelsen
om psykiatrien i Stortinget den 14. april 2005, nemlig
at pasientene i kommunene får en ansvarlig navngitt person å forholde
seg til under behandlingen og rehabiliteringen. Like viktig og nødvendig
er det etter disse medlemmers mening, at en i større
grad vektlegger brukerperspektivet både når det
gjelder pasientene, og når det gjelder pasientenes pårørende.
Slik disse medlemmerser
det, har overføringen av psykiatrisk ansvar fra spesialisthelsetjenesten
til kommunehelsetjenesten gått altfor raskt, uten at det
har vært mulig å stille opp med en faglig forsvarlig
kompetanse til de overførte oppgavene.
Disse medlemmer mener at antall
boliger i kommunene for de psykiatriske pasientene er vel og bra,
men det er etter disse medlemmers mening innholdet
i og omkring boligen og oppfølgingen av beboerne som er
det viktigste. Disse medlemmer vil understreke at
vi her har en meget lang vei å gå.
Disse medlemmer er sterkt i tvil
om det er riktig å erstatte døgnplass til DPS-ene
med et såkalt ambulerende team. Det er faktisk, etter disse
medlemmers mening slik at mange psykiatriske pasienter trenger å bli
tatt ut av lokalmiljø, ut av hjemmet, i kortere eller lengre
perioder og bli innlagt i institusjon. Dette har ikke minst med
den daglige trygghet å gjøre for den enkelte pasient,
men kanskje også i stor grad for deres pårørende.
En døgnplass kan således etter disse medlemmers skjønn
ikke erstattes av et ambulerende team som jobber fra kl. 8 til kl.
16, og om det skal være et godt supplement.
Disse medlemmer vil vise til
at Helse- og omsorgsministeren i sin redegjørelse tok opp
et særlig viktig problem, nemlig en gjennomgripende endring
i holdninger innen behandlingskulturen. Like viktig er det, etter disse
medlemmers mening med en bedre konsensus i fagmiljøene
om arbeidsmåter og innhold i behandlingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til Helse- og omsorgsministerens redegjørelse
i Stortinget den 14. april 2005 og til det forslag disse
medlemmer fremmet under debatten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be
Regjeringen vurdere en ordning der barn og ungdom med psykiske problemer
får øyeblikkelig hjelp og at utredning og behandling
skjer innen høyst tre uker.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til behandlingen av Dokument nr.
8:68 (2004-2005) der Senterpartiet i Innst. S. nr. 212 (2004-2005)
fremmet følgende forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti:
"Stortinget ber Regjeringen fremmer forslag om en ventetidsgaranti
for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelbruk for barn og
unge under 18 år."