16.1 Sammendrag

I 2004 var om lag 20 pst. av alle landets arbeidstakere sysselsatt i kommuner og fylkeskommuner, og hoveddelen av offentlig velferdsproduksjon utføres i kommunene. Kommunesektoren forvalter dermed en betydelig del av de samlede ressursene i norsk økonomi.

Den demografiske utviklingen og statlige satsinger legger press på tjenesteproduksjonen i kommuner og fylkeskommuner. De siste årene har det blitt flere barn i grunnskolealder, flere unge med rett til videregående opplæring og flere eldre. Dersom en ser alle tjenester under ett, er inntrykket at kommuner og fylkeskommuner løser utfordringene som følger av den demografiske utviklingen og de statlige satsingene på en god måte. På flere områder øker innsatsen sterkere enn befolkningsutviklingen skulle tilsi. Samlet sett kan vi ved utgangen av 2004 konstatere at kommunesektorens økonomiske balanse er gjenopprettet uten at tjenestetilbudet er svekket:

• – Målsettingen om full barnehagedekning har krevd utbygging av nye plasser, og de siste årene har det vært en sterk vekst i antallet barnehageplasser. I 2004 hadde 72 pst. av barna i aldersgruppen 1-5 år barnehageplass.

• – Foreløpige tall for 2004 for årsverksinnsatsen i pleie- og omsorgssektoren viser noe nedgang i antall registrerte årsverk. Om en tar hensyn til at sykefraværet er langt lavere i 2004 enn i 2003, vil utførte årsverk være om lag det samme begge årene. Innen pleie- og omsorgssektoren har antallet mottakere av hjemmetjenester og plasser i institusjoner og pleie- og omsorgsboliger økt noe de siste årene. Dekningsgradene har gått noe ned for de eldste brukerne og for brukere under 67 år har dekningsgraden økt noe.

• – Antall elever i grunnskolen har økt fra 2001, men har holdt seg på om lag samme nivå i 2003 og 2004. Blant annet som følge av arbeidstidsavtalen med lærerne og den økte leseplikten, har det vært en nedgang i antall årsverk i undervisningssektoren fram til 2004, da årsverksinnsatsen igjen økte. Sammenholdt med utviklingen i antall undervisningstimer, har ressursinnsatsen pr. elev vært stabil de siste årene.

• – Etter sykehusreformen er videregående opplæring fylkeskommunenes største oppgave. Andelen unge mellom 16 og 18 år som går i videregående skole har økt fra 2001-2004.

16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunesektoren i årene som kommer vil stå overfor store utfordringer knyttet til økt behov for tjenester når det gjelder barnehager, grunnskole, videregående opplæring og eldreomsorg. Dette stiller etter flertallets syn store krav til politiske prioriteringer. Flertallet mener Regjeringens valg av skatteletter til de rikeste framfor velferd, samt sterkere vekt på økt konkurranse og privatisering, bidrar til å svekke fellesskapsløsningene. Flertallet er opptatt av det stadig sterkere misforholdet som har oppstått mellom statlige velferdsambisjoner og norske kommuners yteevne. Dette misforholdet truer i dag det lokaldemokratiske fundamentet velferdsytelsene i kommunene hviler på. Flertallet peker på at lokale folkevalgte blir ansvarlige for å redusere mengden av og kvaliteten på velferdsytelsene. Ansatte i kommunene stilles overfor umulige forventninger og tilliten til lokaldemokratiet og offentlig sektor er i ferd med å bli truet. Dette er en utvikling flertallet er uenig i.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har med interesse merket seg informasjonen om kommunesektorens virksomhet, og viser til at 72 pst. av barna i aldersgruppen 1-5 år hadde barnehageplass i 2004. Dette omfattet 213 000 plasser, noe som tilsvarer 20 000 flere plasser enn i 2001. Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester har økt noe de siste årene, antall elever både i grunn- og videregående skole har økt i inneværende periode sett under ett og ressursinnsatsen pr. elev har vært stabil. Disse medlemmer konstaterer at kommunesektorens økonomiske balanse samlet sett er vesentlig forbedret ved utgangen av 2004. Disse medlemmer konstaterer samtidig at tjenestetilbudet ikke er svekket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tilbakemeldinger fra KS om at kommunene klarte å skjerme viktige tjenester som skole og pleie/omsorg i 2004, men at en del kommuner trolig har økt gebyrer som betaling til SFO, og at kommunene har redusert forebyggende arbeid og utsatt vedlikehold. Mange kommuner har problemer med å balansere budsjettene for 2005 uten å kutte i det kommunale tjenestetilbudet. Disse medlemmer påpeker at ekstrabevilgningen på 2 mrd. kroner knyttet til skattetapet i 2004 som kom i budsjettforliket i desember, bedret den likvide situasjonen, men bevilgningen er ikke videreført i 2005.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig at man i større grad fokuserer på kvalitet når man omtaler utviklingen i tjenestetilbudet, i tillegg til blant annet antall årsverk.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å være klar over at statistikker om for eksempel ressursbruk per elev i grunnskolen kan skjule forskjeller kommuner imellom, og tidvis gi et skjevt bilde av situasjonen. De to vanligste indikatorene om elev- og læretall i skolen er antall elever per lærerårsverk, som beregnes ved å dele antall elever med antall lærerårsverk, og gjennomsnittlig gruppestørrelse, som viser hvor mange elever det er foran hver lærer per undervisningstime. Indikatorene gir litt forskjellig tallstørrelse, men problemet er at ingen av dem avbilder lærertettheten på noen god måte. De skiller for eksempel ikke ut alle undervisningstimene som går til spesialundervisning. Det at en lærer kommer inn i klasserommet for å gi ekstra bistand til en av elevene der, betyr ikke at alle elevene i rommet får nyte godt av den ekstra lærerressursen. Likevel så måles det slik. Statistikken gir dermed et fortegnet bilde, som ikke stemmer overens med virkeligheten.