Ernst Sneve har i brev av 12. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved
Sandnes skole i Sør-Varanger kommune.
I klagen anføres at det manglet plomberinger
på samtlige stemmeurner ved Sandnes skole. Urnene sto innelåst
med stemmesedler i fra søndags kveld til mandag. En navngitt
person hadde hånd om nøkkelen til rommet der urnene
sto innelåst. Klageren kjenner ikke til at andre i tillegg
har hatt tilgang, men mener at dette uansett er et alvorlig brudd
på valgloven. Klageren mener at dette kun kan resultere
i omvalg.
Stemmestyret ved Sandnes skole har protokollert
følgende:
"Da urnen skulle plomberes for oppbevaring over natten,
viste det seg at det plomberingsutstyr som var mottatt, ikke kunne
brukes.
De avgitte stemmer fra første valgdag
ble så opptelt, og viste seg å være i
alt 103 - ett hundre og tre - stemmesedler.
Etter
en rådslagning mellom valgstyrets medlemmer ble man enig
om følgende:
Urnen med stemmesedlene samt
annet valgmateriell ble innlåst på eget rom. Med
på dette var alle styremedlemmene. Nøkkelen til
dette rom ble oppbevart av lederen.
Før valglokalet
ble åpnet neste dag, ble på ny stemmesedlene opptalt,
og hadde det samme antall på 103."
Sør-Varanger valgstyre behandlet klagen
i møte 12. september. Etter å ha rådført
seg med fylkesvalgstyrets sekretær fattet valgstyret følgende
enstemmige vedtak:
"Valgstyret tar til etterretning manglende forsegling av
valgmateriellet natten mellom 11. og 12. september.
Rapporten
fra et enstemmig stemmestyre tas til etterretning. Valgstyret kan
ikke se at det er gjort feil som vil påvirke valgresultatet
for Sandnes valgkrets."
Valgstyret uttaler at man vil innskjerpe rutiner
i samband med fremtidige valg - blant annet påse at materiell
sendt stemmestyrene er funksjonelt.
Departementet viser til forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 34
annet ledd som lyder:
"(2) Valgmateriell skal forsegles dersom det i perioder
ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Forseglingen skal
foretas på en slik måte at ingen får adgang
til det forseglede materiellet uten at dette etterlater seg tydelige
merker."
Departementet konstaterer at det som skjedde
på stemmestedet ikke er i samsvar med bestemmelsen i valgforskriften.
Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette
har påvirket valgresultatet. Departementet anbefaler på denne
bakgrunn at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Ernst Sneve over gjennomføringen
av stortingsvalget ved Sandnes skole i Sør-Varanger tas
ikke til følge.
Linda Rønning har i brev av 27.august
2005 til Ås kommune klaget over gjennomføring
av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus.
Klageren mener at de prosedyrene som ble fulgt
er et brudd på prinsippet om hemmelig valg. Stemmeseddelkonvolutten
ble, sammen med valgkortet, lagt i en oransje vinduskonvolutt. Denne
ble deretter lagt i valgurnen. Hun mener at dette gjør
det mulig å etterspore hennes og andre stemmegivninger,
ved at det lar seg gjøre å koble valgkort og stemmegivning
ved behandlingen av stemmene.
Ås valgstyre har avgitt følgende
uttalelse om klagen:
"Etter Ås Valgstyres oppfatning følger
den beskrevne håndteringen valglovens § 8-4 og
valgforskriftens § 27 om fremgangsmåten ved stemmegivningen,
fullt ut.
Ved valgstyrets prøving av forhåndsstemmegivningen
ble valgkort og uåpnede stemmeseddelkonvolutter skilt.
De uåpnede, anonyme stemmeseddelkonvoluttene ble deretter
lagt i en forseglet urne. Disse ble først åpnet
i forbindelse med opptellingen. Valgforskriftens § 35 om
at det skal være minst to personer tilstede ved åpning
av stemmegivninger ble ivaretatt."
Departementet viser til forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27
femte ledd annet punktum som lyder:
"Stemmemottaker skal deretter legge stemmeseddelkonvolutten
og valgkortet ned i en omslagskonvolutt, lime den igjen og legge
den i en forseglet urne i velgerens påsyn."
Valgforskriften § 35 annet punktum
fastsetter at det skal være to personer tilstede når
forhåndsstemmegivninger åpnes.
Departementet kan ikke se at det er påvist
brudd på regelverket når det gjelder mottak og
behandling av forhåndsstemmer i Ås kommune, og
anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Linda Rønning over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus
tas ikke til følge.
Anne Siig Meen har i brev av 17. september 2005
til Troms fylkesvalgstyre klaget på gjennomføringen
av stortingsvalget ved Storsteinnes rådhus i Balsfjord kommune.
Klagen gjelder manglende stemmesedler i stemmeavlukket
ved stemmegivningen søndag.
Klager avga stemme ca. kl. 18. Hun fant da ikke stemmesedler
for Kristelig Folkeparti, som hun ønsket å stemme
på, i det avlukket hun gikk inn i. Derimot var Det norske
Arbeiderparti representer med to bunker. Etter kontakt med en valgfunksjonær
fant hun stemmeseddel for Kristelig Folkeparti inne i et annet avlukke.
Hun fortalte sin mann om det som hadde hendt.
Da han skulle avgi stemme ca. kl. 18,30 manglet - ifølge klageren
- stemmesedler for Kristelig Folkeparti i samtlige avlukker (fire
i alt). Mens han lette etter stemmesedler, kom en valgfunksjonær
med en bunke stemmesedler for Kristelig Folkeparti.
Ifølge klager har to andre velgere
opplevd tilsvarende forhold.
Ifølge klager har en valgfunksjonær
uttalt at Kristelig Folkepartis stemmesedler manglet i ett av de
fire avlukkene i en kort periode. Dette stemmer ikke med klagers
egne erfaringer.
Klager ønsker med klagen å påpeke
behovet for en gjennomgang av rutinene for opplæring av
valgfunksjonærer og gjennomføring av valg.
Valgstyret har innhentet uttalelse fra stemmestyret om
det inntrufne. Stemmestyrets leder har forklart at det ble oppdaget
ett tilfelle der stemmesedlene for et parti lå bak stemmeseddelbunken
for et annet parti i ett avlukke. Dette ble ordnet av stemmestyrets
leder da forholdet ble oppdaget. Det presiseres at dette gjaldt kun
ett av fire stemmeavlukker.
Valgstyret har vedtatt at de tar saken til orientering. De
peker på at det inntrufne ikke kan antas å ha
betydning for valgresultatet.
Det er opplyst fra kommunen at stemmesedler
for et parti var skjult av et annet partis stemmesedler i en kort periode
i ett av de fire stemmeavlukkene. Klageren gir uttrykk for at feilen
var mer utbredt. Uansett omfang er dette en feil i forhold til hvordan
en feilfri gjennomføring av valget skal skje. Stemmestyret
skal inspisere stemmeavlukkene og påse at det til enhver
tid er tilgjengelig stemmesedler for alle godkjente valglister.
I praksis er det imidlertid ikke mulig å gjøre
dette mellom hver velger.
Det er ikke dokumentert at det som har skjedd
førte til at klageren eller andre velgere måtte
avgi stemme til et annet parti enn det de ønsket å stemme
på.
Departementet finner derfor at det ikke er påvist
forhold som har hatt betydning for valgresultatet, og tilrår at
klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger.
Klagen fra Anne Siig Meen i Balsfjord kommune
tas ikke til følge.
Liv Oddny Fjeld har i brev av 12. september
2005 til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført
i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet
til kommunen fra Oslo 6. januar 2005.
Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005
til klageren at hun er registrert i folkeregisteret med bostedsadresse
i Oslo, og at hun derfor ikke er stemmeberettiget i Hole. Kommunen
bekrefter på telefon til departementet at dette er bekreftet
av folkeregisteret i Oslo.
Det følger av valgloven § 2-4
at de som har stemmerett skal manntallsføres i den kommunen
der de var folkeregistrert som den 31. mai i valgåret.
Departementet legger til grunn at klagerens
flytting fra Oslo til Hole ikke er blitt registrert, og at hun fortsatt
er registrert som bosatt i Oslo. Det var følgelig korrekt
at hun ikke ble manntallsført i Hole kommune ved årets
valg.
Departementet viser til ovenstående,
og rår til at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klagen fra Liv Oddny Fjeld tas ikke til følge.
Jan Erik Aas har i epost til Stortinget klaget
på gjennomføringen av stortingsvalget 2005 i Nittedal.
Klageren anfører at forholdene etter
hans mening ikke var tilrettelagt for hemmelig valg. Alle partilistene lå samlet
på to bord, med fritt innsyn fra andre velgere. Følgelig
hadde man ikke anledning til å velge liste i hemmelighet.
Først etter å ha valgt liste kom man til avlukket,
der ingen lister var utlagt.
Velgeren følte et sterkt ubehag ved
dette.
Nittedal valgstyre behandlet klagen i møte
19. september 2005. Valgstyret vedtok å oversende klagen
til departementet og å vise til valgstyrets vedtak i møte 13.09.05,
hvor dette spørsmålet ble behandlet på bakgrunn
av en muntlig henvendelse. I henvendelsen ble det gitt uttrykk for
de samme synspunkter som i klagen fraAas.
Kommunen fremhever at folk ble sluppet fram
til bordet med stemmesedler en og en, og at det var også slik
at man hadde anledning til å ta med seg flere stemmesedler
inn i avlukket hvor man valgte stemmeseddel, eventuelt rettet på den
og brettet den.
Kommunen mener at valget tilfredsstilte lovens
krav når det gjelder at det skal være hemmelig.
Imidlertid registrerer kommunen synspunktene og det ubehag som klageren
og den nevnte henvendelsen gir uttrykk for. Derfor vedtok valgstyret
på sitt møte 13.09.05 følgende:
"Valgstyret vil peke på valglovens § 9-5
(3) første setning: "Velgeren skal i enerom og usett brette sammen
stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren
stemmer på". Det betyr at stemmeseddelen må ligge
slik at ingen kan se hvilken stemmeseddel en velger tar fra bordene
med stemmesedler. Rådmannen bes i god tid før
neste valg utarbeide regler for hvordan valglokalene skal innrettes
slik at det ikke kan reises tvil om at lovens krav blir oppfylt."
Valgloven § 9-5 tredje ledd fastsetter
at velgeren i "enerom og usett" skal brette sammen stemmeseddelen slik
at det ikke er synlig hvilke valgliste velgeren stemmer på.
Om utlegging av stemmesedler i valglokalet har departementet
uttalt følgende i valghåndboken punkt 12.5:
"Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne
i stemmeavlukket, hver godkjente liste stemmesedler i en bunke for
seg. Stemmesedlene kan imidlertid også legges ut på ett
eller flere bord - hver godkjente listes stemmesedler i en bunke
for seg. Det er meget viktig at bordet i så fall er avskjermet
på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet,
ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar."
Den benyttede måten å legge
ut stemmesedler på, kan ikke sies å være
i direkte strid med lovens ordlyd, men er etter departementets oppfatning
ikke i tråd med intensjonene i valgloven.
Etter departementets syn er den ordningen som
er beskrevet i brevet fra Nittedal valgstyre - og som ble benyttet
ved årets valg - lite egnet til å ivareta kravet om
hemmelig valg. Dette fordi bordet med stemmesedler ikke var avskjermet. Å slippe
velgerne frem til stemmeseddelbordet en og en kan ikke anses som
et fullgodt alternativ til avskjerming selv om velgerne kan ta med
seg flere stemmesedler og således skjule hvilket parti
de stemmer på. Det vil kunne oppfattes som lite betryggende
av velgere som er opptatt av hemmelig valg. Departementet har merket
seg at valgstyret er opptatt av problematikken og forutsetter at
man legger opp til bedre rutiner ved fremtidige valg.
Det er ikke opplyst noe på at velgere
ikke har avgitt stemme eller stemt annerledes enn de ellers ville
ha gjort på grunn av stemmesedlenes plassering i valglokalet.
Departementet tilrår at klagen ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klagen fra Jan Erik Aas tas ikke til følge.
Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi har i brev
av 5. september 2005 klaget på gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Skjervøy kommune.
Klagen gjelder to forhold:
1. Valgurnen var ikke
forseglet. Urnen var ifølge klageren lukket med 2 knuter
med hampetråd og en hengelås. Da velgeren spurte
hvorfor urnen ikke var forseglet, svarte kontorsjefen at de kunne
forsegle. Han hentet forseglingsvoks og kom ved et uhell til å brenne
av tråden overfor knuten. Klageren stiller spørsmål
om dette er forsvarlig. Hun reagerte også på at
hun ikke fikk ta tilbake stemmegivningen som var lagt ned i urnen.
2. Klageren reiser spørsmål
om hun skulle ha skrevet under på en liste etter at hun
hadde avgitt stemme. Hun ble ikke tilbudt dette.
Skjervøy valgstyre bekrefter klagerens
fremstilling av det som skjedde i forbindelse med stemmegivningen.
På grunnlag av et ønske fra klageren ble urnen
forseglet med lakk i klagerens påsyn. Uheldigvis ble tråden
som lukke urnen brent av. Tråden ble straks erstattet med
ny tråd.
Velgerens krav om å få tilbake
stemmegivningen ble avvist.
Valgstyret presiserer at urnen ble oppbevart
trygt og sikkert, og at ingen uvedkommende hadde tilgang til urnen.
Departementet viser til forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27
femte ledd, som fastsetter at urner som brukes ved forhåndsstemmegivningen
skal være "forseglet". Det er ikke fastsatt nærmere
regler om hvordan forseglingen skal være. Bruk av lakk
og segl er således ikke påbudt. Det avgjørende
må være at urnen er forsvarlig forseglet.
Det er ikke opplyst noe som tyder på at
det er skjedd noe ureglementert med innholdet i urnen
Valglovgivningen regulerer ikke direkte hvilket
tidspunkt en velger må anses å ha avgitt stemme,
og hvoretter det er for sent å ta stemmen tilbake. Etter
departementets oppfatning må det likevel anses å følge
av lovens system at stemmen er avgitt når den legges ned i
urnen.
Valgloven inneholder ikke noe krav om at velgeren skal
underskrive på en liste for avgitt forhåndsstemmegivning.
Det var derfor etter departementets oppfatning ikke feil at velgeren
ikke ble tilbudt å skrive under på at stemmen
var avgitt
Departementet anbefaler på denne bakgrunn
at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi
over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen
i Skjervøy kommune tas ikke til følge.
Stan Stancheff har i brev av 13. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i
Oslo.
Klageren hevder at valget er gjennomført
i strid med EMK Art, 6 14 og Tilleggsprotokoll 1 til konvensjonen om
beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter.
Klageren anfører at valget ikke har vært hemmelig,
ut fra følgende forhold:
– Stemmeurnene
var uplombert
– Valgsedlene var åpne
(ikke lagt inn i konvolutt)
– Flere velgere gikk sammen inn
i stemmeavlukket
– Velgerne måtte ikke
signere i manntallet eller legitimere seg
– Antall opptalte stemmer tilsvarer
ikke stemmer som var krysset av
Klageren krever omvalg.
I samme brev krever klageren også at
Stortinget behandler klage på kommunestyrevalget, samt
valg av ordfører, i 2003 i Oslo.
Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte
27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret
behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn.
Fra dette siteres:
"Det klages på at stortingsvalget 2005 ble
gjennomført i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjon
Art 6 og Art 14 i tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse
av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Klager finner
stortingsvalget i Oslo ugyldig og krever omvalg.
Klager
anfører at det nye stemmesystemet førte til at det
ikke var hemmelig valg. Stemmeurnene var uplomberte og stemmesedlene
ble ikke lagt i konvolutt. Flere velgere gikk inn i stemmeavlukket
sammen og velgerne måtte ikke signere i manntallet eller
legitimere seg. Videre anfører klager at antall opptalte
stemmer ikke tilsvarer antall avkryssede velgere. Det opplyses også at
klager klagde over de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.
Det
følger av valglovens § 9-8 at alt valgmateriell skal
oppbevares og transporteres på betryggende måte. Valgloven
stiller ikke krav til at valgurnene skal forsegles i løpet
av valgdagen, dette skal kun gjøres etter endt stemmegivning
søndag dersom valget foregår over to dager, jf
valgforskriftens § 33 og 34. Stemmestyrene har imidlertid
et ansvar for at det er etablert betryggende rutiner for oppbevaring
av innholdet i valgurnene.
Når det gjelder
klagen over åpne stemmesedler (ikke lagt i konvolutt) er
dette en endring i valgloven som ble vedtatt av Stortinget. For øvrig
vises det til valgforskriftens § 19 (2) der det fremkommer
at stemmesedlene som skal brukes på valgtinget produseres
på en slik måte at det ikke er mulig å se
hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen. Stemmesedlenes
utforming ved stortingsvalget i Oslo tilfredsstiller kravene i valgforskriftens § 19.
Sak om stemmesedlenes utforming ved stortingsvalget 2005 ble behandlet
i valgstyrets møte 31. mai 2005 sak 19.
Stancheff
klager over at det var flere velgere i valgavlukket samtidig. I
henhold til valglovens §§ 8-5 (1) og 9-5 (5) "kan
velgere som har behov for det, selv be stemmestyret om å få nødvendig
hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk
funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer
som er til stede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre
hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt".
Denne endringen i valgloven ble vedtatt 18. april 2005 og er en
innstramming av reglene for hjelp i valglokalet fra tidligere valg.
Ved gjennomføringen både av forhåndsstemmegivningen
og i valglokalene på valgdagen ble denne bestemmelsen fulgt. Det
var oppslag utenfor valglokalene der det fremgikk at reglene for
assistanse var endret, og at det ikke var anledning til å være
flere i stemmeavlukket samtidig. Dersom en velger ikke ville rette
seg etter regelverket ble velgeren avvist. Bystyrets sekretariat
har ikke fått tilbakemeldinger på at dette har
vært et problem verken ved forhåndsstemmegivningen
eller i valglokalene.
Det klages også over
at velgerne ikke måtte signere i manntallet eller legitimere
seg. I henhold til valglovens §§ 8-4 (2) og 9-5
(2) skal valgstyret/valgfunksjonærene sette kryss
ved rett navn i manntallet. Valglovens stiller ingen krav til at
velgeren skal legitimere seg, men valgfunksjonærene i valglokalene
kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg.
Valgstyret
behandlet i møte 16. september 2005 sak 44 valgstyrets
møtebok for stortingsvalget 2005. Av møteboken
fremkommer det at avviket mellom opptalte stemmer og kryss i manntallet
i henhold til stemmestyrenes møtebøker var på 19
flere opptalte stemmer enn kryss i manntallet.
I henhold
til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne stortingsvalget
i en kommune ugyldig dersom det er begått feil som antas å ha
hatt innflytelse på utfallet av valget, og som ikke er
mulig å rette.
De påklagede forhold
anses ikke å ha hatt innvirkning på utfallet av
valget og direktøren anbefaler valgstyret på denne
bakgrunn å ikke ta klagen til følge.
...."
Siden klagen ikke er endelig behandlet av valgstyret når
riksvalgstyret treffer sitt vedtak, legges administrasjonens saksfremlegg
og utredning til grunn.
Departementet har følgende merknader
til klagen:
Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens
formål er å legge til rette for at borgerne ved
frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter
til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Etter departementets syn
er valglovens regler på dette punkt fullt ut i tråd med
de krav Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller og
som klageren henviser til.
Det er fastsatt i valgloven § 9-5 hvordan
stemmegivningen skal foregå i valglokalet på valgdagen.
Systemet bygger på at velgeren i enerom og usett skal velge sin
stemmeseddel, gjøre ønskede endringer, brette sammen
seddelen, ta den med til en valgfunksjonær som stempler
den og så selv å legge den i urnen. Når Oslo
kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse med valglovens
bestemmelser.
Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble
for øvrig vedtatt av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen
for endringen var forslag fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte som departementet
fulgte opp i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om
lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.
Valglovutvalget viser til at det er viktig at
prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt.
Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske
tiltak som å sørge for en kvaliteten på stemmeseddelpapiret
som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter
at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby
til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette
stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig
at velgerne selv er påpasselige.
Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets
forslag overfor Stortinget. I Innst. O. nr. 81 (2001-2002) har Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette
punktet.
En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig
forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves
det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse
andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke
være gjennomlesbare når de er brettet sammen.
Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre
hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen
på riktig måte.
Etter departementets syn var det ingen ting å utsette på stemmesedlene
som Oslo kommune brukte.
Det er ikke et krav etter valgloven at stemmeurnene skal
være plombert i stemmelokalet. Grunnen er at når urnen
er full, skal det være mulig å tømme
innholdet over i en større oppbevaringsenhet. Valgloven
bygger ellers på at de valgfunksjonærer som personlig
er til stede i valglokalet utgjør en garanti for at det
ikke skal forekomme fusk. De er flere sammen og skal kontrollere
hverandre. De skal eksempelvis overvåke at urner ikke åpnes
i den hensikt å se hva velgere har stemt.
Derimot er det påkrevd med forsegling
når valgmateriell skal fraktes, for eksempel mellom stemmestedet og
valgstyrets lokaler. Hensynet plomberingen skal ivareta er sikkerhet
for at det ikke skjer noe ureglementert med innholdet i urnen. Det
er ikke stilt av hensyn til hemmelig valg.
Klageren har ikke utdypet sin anførsel
eller angitt nærmere i hvilke tilfelle det var flere velgere
inne i avlukket samtidig.
Valgloven § 9-5 femte ledd fastsetter
at en velger som har behov for det, selv kan be stemmestyret om nødvendig
hjelp ved stemmegivningen. Dersom velgeren har en alvorlig psykisk
eller fysisk funksjonshemning, kan han/hun kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper blant
de som er til stede i valglokalet. En representant for stemmestyret
skal alltid være med inn i avlukket når
velgeren har behov for assistanse, og det er velgeren selv som skal
ta initiativ for å få hjelp. Departementet viser
til valgstyrets redegjørelse der det fremgår at det
ikke er rapportert om brudd på reglene på dette området.
Valgloven § 9-5 annet ledd første
punktum fastsetter at stemmestyret skal sette et kryss i manntallet.
Velgeren skal ikke signere i manntallet.
Valgloven § 9-5 annet ledd annet punktum
fastsetter at stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer
seg. Det er ikke fastsatt nærmere krav til legitimasjon
i loven. Det avgjørende er at stemmestyret må være
sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være.
Klager har anført at antall opptalte
stemmer ikke tilsvarer antall stemmer som var krysset av. Klageren
har ikke utdypet sin anførsel eller angitt nærmere
hvilke tall som ikke stemmer overens.
Valgstyret har i møte konstatert at
det er opptalt 19 flere stemmesedler enn det er satt kryss i manntallet. Denne
uoverensstemmelsen er uten betydning for resultatet av valget i
Oslo.
Departementet vil tilrå at klagen over
stortingsvalget ikke tas til følge.
Klageren fremsatte i 2003 klage over kommunestyrevalget
og valg av ordfører i Oslo. Klagen over kommunestyrevalget
ble behandlet av departementet og ikke tatt til følge ved
brev av 27. oktober 2003, da det ikke var dokumentert feil som kunne
ha betydning for utfallet av valget i Oslo. Klagen over ordførervalget
ble avvist ved brev av 7. november 2003 fra Oslo kommune, fordi
klageren ikke ble ansett å ha klagerett. Det er de samme
klagene som fremsettes på nytt.
Departementet viser til at riksvalgstyrets og
Stortingets kompetanse etter valgloven er begrenset til å vurdere
forhold i tilknytning til stortingsvalg, jf. valgloven §§ 13-1
og 13-3. De to klagene foreslås derfor avvist på formelt
grunnlag.
Troms Rød Valgallianse (RV) v/Jens
Ingvald Olsen har i brev av 5. september 2005 til fylkesvalgstyret
bedt om at det blir vurdert om en aksjon iverksatt av Fremskrittspartiet
(FrP) i Troms er i samsvar med valgreglene i Norge. I
brevet hevdes det at FrP betaler kr 200 til personer som fyller
bensin på bilen sin.
RV ber også om at brevet blir oversendt
til ledelsen for OSSEs valgobservatører som var Norge i
forbindelse med stortingsvalget.
Troms FrP har i brev av 15. september gitt tilsvar
til RVs klage. Det opplyses at de har gitt et tilbud til bilistene
om å refundere det de måtte betale for bensinen utover
kr 8 pr. liter. Tilbudet ble gitt alle bilister, og det var ikke
knyttet noen betingelser til det.
Valgloven § 13-1 åpner adgang
til å klage over "forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av stortingsvalget". Etter departementets
oppfatning er klageadgangen begrenset til å gjelde forhold valgmyndighetene
- lokalt eller sentralt - har ansvaret for. Partienes valgkampaksjoner
faller utenfor området for valglovens klageregler, med
mindre det kan dokumenteres at de er koblet til feil valgmyndighetene
har begått i forhold til de plikter de er pålagt.
Det er etter departementets oppfatning politiet og påtalemyndighetene
- og i siste instans domstolene - som må avgjøre om
det foreligger brudd på straffelovens bestemmelser om valgfusk
o.l.
På denne bakgrunn vil departementet
tilrå at klagen avvises da den gjelder forhold som ikke
kan påklages.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klagen fra Troms RV over Troms FrPs aksjon der
de refunderer en del av bilistenes bensinutgifter, avvises.
Hanne Victoria Hølaas har i brev av
15. september 2005 til Troms fylkesvalgstyre påklaget gjennomføringen
av stortingsvalget ved Stakkevollan skole, Tromsø.
Klager har en kombinert syns- og hørselshemming, og
er derfor avhengig av assistanse i stemmeavlukket. Det forhold at
hennes ledsager ikke fikk bistå henne uten at en valgfunksjonær
var til stede inne i avlukket ble en ekstra stressfaktor som forsterket
hennes opplevelse av utrygghet og mangel på mulighet til å gjennomføre
et hemmelig valg. Hennes generelle oppfatning av stemmelokalet var
kaos og stor trengsel.
Av plassmangel inne i stemmeavlukket valgte
hun å forholde seg kun til valgfunksjonæren. Hun
mener valgfunksjonæren avslørte manglende formidlingsevne
når det gjaldt tilrettelegging for stemmegivningen, noe
som førte til at hun avga stemme til et annet parti enn
det hun ønsket å stemme på. Hun mener
at valgfunksjonæren viste at hun skulle ta stemmeseddelen
som befant seg under partinavnet og ikke over.
Etter å ha avlagt stemmen, oppdaget
hun at hun at hun hadde benyttet feil stemmeseddel. Dette fordi
hun hadde tatt med seg en ekstra seddel fra den samme bunken som
hun benyttet seg av. Hun bad om å få bytte stemmeseddel,
men dette ble ikke imøtekommet fra stemmestyrets side.
Det eneste de kunne gjøre, var å sende en merknad
til valgstyret, en merknad som ikke kunne etterkommes.
Hun ønsker nå å få endret
sin stemme slik at den blir registrert for det partiet hun ville
ha stemt på.
Klagen har vært forelagt Tromsø kommune.
I brev av 21. september 2005 til fylkesvalgstyret uttaler kommunen:
"Klagen har vært forelagt stemmestyret i
krets 06 Stakkavollan og vedkommende medlem av stemmestyret som
møtte velgeren har forklart at velgeren ble tilbudt hjelp
da hun ankom valglokalet. Stemmestyrets representant var med velgeren
inne i stemmeavlukket og førte velgerens hånd
over stemmeseddelkassetten for å ”vise” plasseringen
av stemmesedlene. Velgeren ønsket deretter å gjennomføre
valghandlingen på egen hånd, hvoretter stemmestyrets
representant gikk ut av stemmeavlukket. Velgeren avga sin stemme
og forlot valglokalet.
Senere samme dag møtte
velgeren på nytt opp i valglokalet og ønsket å få stemme
om igjen da hun mente å ha tatt feil stemmeseddel ved stemmegivningen.
Dette ble avvist av stemmestyret."
For øvrig peker kommunen på at
samtlige stemmelokaler i kommunen har minst ett stemmeavlukke som
er utstyrt med stemmeseddelkassetter merket med blindeskrift av
den typen som leveres av Blindeforbundet.
Det følger av valgloven § 9-5
femte ledd at velger som har behov for det, kan be stemmestyret
om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen.
Velgere som lider av alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan
i tillegg til en representant for stemmestyret peke ut en hjelper
blant de som er til stede i lokalet.
I situasjoner hvor informasjon skal formidles,
kan det oppstå misforståelser. Dette synes å være
tilfelle i denne saken, hvilket er å beklage. Departementet
kan, ut fra det som er beskrevet, ikke se at valgfunksjonæren har
opptrådt i strid med regelverket.
Når en stemmeseddel er stemplet og
lagt i urnen, er det ikke adgang til å ta den ut. Det er
heller ikke adgang til å gjøre endringer mht antall
opptalte stemmesedler på grunnlag av ønske fra
en velger.
Departement anbefaler at klagen ikke tas til
følge.
Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger av
klagen.
Klagen fra Hanne Victoria Hølaas i
Tromsø kommune tas ikke til følge.
Gro Evensen har i e-post av 12. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved
Hellerud videregående skole i Oslo kommune.
Det klages over den nye valgordningen der stemmeseddelkonvolutten
er fjernet og erstattet med at stemmeseddelen skal brettes. Klageren
mener at dette fører til at valget dermed ikke blir hemmelig.
Hun hevder også at det ikke ble gitt skikkelig informasjon
om den nye valgordningen da hun avga sin stemme, og som en følge
av dette brettet klager stemmeseddelen feil slik at listens navn
var synlig.
Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte
27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret
behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn.
Fra dette siteres:
"Bystyrets sekretariat har vært i kontakt
med inspektør på Hellerud videregående
skole og det opplyses at en representant for stemmestyret til enhver
tid var plassert ved inngangen for å orientere om den nye
organiseringen av valget som ble benyttet første gang i
2003. Ved inngangen var det dessuten utplassert to store plakater
med orientering om at stemmeseddelkonvolutter ikke lenger skulle
brukes og at stemmesedlene skulle brettes og stemples. I 2003 var
det betydelige problemer i forbindelse med bretting av sedlene,
men ved årets valg gikk det greit. På Hellerud
videregående skole ble det ikke registrert velgere som
hadde problemer med å forstå orienteringen fra
stemmestyret og plakatteksten.
Fra statlig og kommunalt
hold har det, i forkant av valgdagen, vært omfattende informasjon
på TV, i aviser og i husstandsbrosjyrer om valgordningen
og om hvordan velgerne skal brette stemmesedler.
I
henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne
stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er
begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet
av valget, og som det ikke er mulig å rette.
På bakgrunn
av ovennevnte anses de påklagede forhold ikke å ha
hatt noen innvirkning på mandatfordelingen. Direktøren
anbefaler valgstyret å ikke ta klagen til følge."
Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens
formål er å legge til rette for at borgerne ved
frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter
til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det følger
av valgloven § 9-5 hvordan stemmegivningen skal foregå i
valglokalet på valgdagen. Systemet bygger på at
velgeren i enerom og usett skal velge sin stemmeseddel, gjøre ønskede
endringer, brette sammen seddelen, ta den med til en valgfunksjonær
som stempler den og så selv å legge den i urnen.
Når Oslo kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse
med valglovens bestemmelser.
Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble vedtatt
av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen for endringen var forslag
fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning,
valgte som departementet fulgte opp i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og
kommunestyrer.
Valglovutvalget viser til at det er viktig at
prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt.
Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske
tiltak som å sørge for en kvalitet på stemmeseddelpapiret
som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter
at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby
til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette
stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig
at velgerne selv er påpasselige.
Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets
forslag overfor Stortinget. I Innst. O. nr. 81 (2001-2002) har Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette
punktet.
En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig
forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves
det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse
andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke
være gjennomlesbare når de er brettet sammen.
Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre
hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen
på riktig måte.
Etter departementets syn var det ingenting å utsette på stemmesedlene
som Oslo kommune brukte.
Valgloven har ingen regler om hvordan informasjon om
valgavviklingen skal finne sted. I forkant av valgdagen har det
både fra statlig og kommunalt hold vært omfattende
valginformasjon på TV og i aviser. Alle landets husstander
har også mottatt en brosjyre om valgordningen og hvordan
stemmeseddelen skal brettes.
Som Oslo kommune påpeker ble det også informert om
ordningen i valglokalet. I tillegg var det på hver enkelt
stemmeseddel en anvisning på hvor man skulle brette seddelen
og brettestedet var falset. Plasseringen av stempelfeltet på baksiden
av stemmeseddelen var også en indikator på hvordan
stemmeseddelen skulle brettes.
På bakgrunn av den omfattende informasjon
som er kommet fra både statlige og kommunale myndigheter om
hvordan stemmegivningen foregår på valgdagen, bør
velgerne ha hatt gode muligheter til å tilegne seg den
nødvendige kunnskap om ordningen. Departementet vil understreke
at velgerne også har et ansvar for å følge
med på den informasjon som blir gitt.
Departementet kan ikke se at valgloven ikke
er blitt fulgt i dette tilfellet. På denne bakgrunn anbefales
det at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Gro Evensen over gjennomføringen
av stortingsvalget ved Hellerud videregående skole i Oslo tas
ikke til følge.
Geir Hauge har i brev av 14. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i
Oslo kommune.
Det klages over at velgere som ikke avgir stemme ikke
blir informert og da ikke har muligheten til å kontrollere
at det er satt kryss ved korrekt velger i manntallet. Det klages
også over at stemmeberettigede som avgir stemme ikke har
anledning til å kontrollere at denne stemmen er talt opp
riktig. Klager mener samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon og
kriminalitet, og blir stadig mer komplisert på grunn av
den teknologiske utviklingen, dette kan innebære at valgfusk
ikke oppdages. Det opplyses også at klager klagde over
de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.
Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte
27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret
behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn.
Fra dette siteres:
"I henhold til valglovens §§ 8-4
(2) og 9-5 (2) skal valgstyret/valgfunksjonær
sette kryss ved rett navn i manntallet. Stemmemottaker ved forhåndsstemmegivningen
skal påse at det fremkommer av stemmegivningen hvem velgeren
er, valgfunksjonærene i valglokalene kan kreve at en ukjent
velger legitimerer seg slik at man sikrer at det er satt kryss ved
rett navn i manntallet. Bystyrets sekretariat har ikke mottatt melding om
at det har vært knyttet problemer til avkryssingen i manntallet,
eller at det har vært satt kryss ved feil navn i manntallet.
I
henhold til valglovens § 10-7 skal valgstyret føre protokoll
- valgstyrets møtebok - i forbindelse med forberedelse
og gjennomføring av valg. I tillegg skal fylkesvalgstyrets
protokoll føres i forbindelse med stortingsvalg. Valgoppgjøret
for Oslo kommune ble godkjent i valgstyrets møte den 16.
september 2005 sak 44 og 45. Valgoppgjøret for Oslo kommune
blir kontrollert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som sender
sin protokoll til Stortinget og riksvalgstyret.
I
henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne
stortingsvalget i en kommune ugyldig dersom det er begått
feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet
av valget, og som ikke er mulig å rette.
De
påklagede forhold anses ikke å ha hatt noen innvirkning
på utfallet av valget og direktøren anbefaler valgstyret
på denne bakgrunn å ikke ta klagen til følge."
Klager har ikke selv avgitt stemme, men klager
fordi han mener at det er mulig å jukse ved å utgi
seg for andre og ved å bytte ut avgitte stemmesedler til
et parti med stemmesedler til et annet parti. Klager viser ikke til
noen konkrete eksempler hvor dette skal ha skjedd.
Etter valgloven §§ 8-4 (3)
og 9-5 (2) kan valgmyndighetene kreve at en velger legitimerer seg.
Det er således ikke etter loven en plikt for velgere å legitimere seg
for å avgi stemme. Det er stemmemottakerne som etter en
konkret vurdering i det enkelte tilfelle må vurdere om
velgeren har godtgjort sin identitet.
Prosedyrene for opptelling av stemmesedler,
som blant annet innebærer at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer
kontrollerer hverandre, skal sikre at utbytting av stemmesedler
ikke skal kunne foregå.
Det er ikke dokumentert, eller forsøkt
dokumentert, at det er skjedd noe uregelmessig i tråd med
klagerens anførsler ved valget i Oslo.
På denne bakgrunn anbefaler departementet
at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Geir Hauge over gjennomføringen
av stortingsvalget i Oslo tas ikke til følge.
Ove Virik Jørgensen har i brev av 13.
september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget
ved Åttekanten skole i Hvaler kommune.
Klagen gjelder det forhold at det manglet en
bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet i et stemmeavlukke
ved Åttekanten skole valgdagen, da velgeren kom inn i stemmeavlukket.
Etter litt leting fant en representant for stemmestyret én
stemmeseddel for Fremskrittspartiet i en annen bunke og ga denne
til klageren. Klageren ventet på at det skulle komme en
ny bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet. Da dette ikke
skjedde, fikk han, da han ba om påfyll, beskjed om at han
klarte seg med den ene stemmeseddelen for Fremskrittspartiet. Først
etter at klager påpekte at det dermed ikke ble et hemmelig
valg for hans vedkommende, fikk han utlevert en bunke med stemmesedler
for Fremskrittspartiet.
Hvaler kommune anfører at det aktuelle
stemmelokalet hadde to klasserom. Det ene klasserommet
var valglokale med to stemmeavlukker. Det andre klasserommet fungerte
som venterom og også i dette rommet lå det stemmesedler
for alle partier. Det var ikke flere enn maksimum to velgere samtidig
i klasserommet som fungerte som valglokale. Dette var også tilfelle
i herværende sak. Stemmestyret fylte opp stemmeavlukkene
med stemmesedler kontinuerlig. I tillegg lå det blanke
stemmesedler som kunne nyttes til å påføre ønsket
parti.
Ifølge Hvaler kommune er det ikke mulig å dokumentere årsaken
til at det bare var én stemmeseddel for Fremskrittspartiet
i klagerens stemmeavlukke. Det anføres likevel at ca. l/3
del av stemmene i Hvaler kommune ble gitt til Fremskrittspartiet.
Av denne grunn kan det være at stemmesedlene for dette
partiet ble raskere omsatt, enn for de øvrige partiene.
Kommunen anfører videre at klageren
hadde mulighet til å nytte det andre stemmeavlukket i valglokalet.
I dette stemmeavlukket var det flere stemmesedler for Fremskrittspartiet.
Dette stemmeavlukket var ledig etter at klagerens ektefelle hadde
gått til valgurnen. I tillegg hadde velgeren mulighet til å nytte
en blank stemmeseddel og skrive navnet på det partiet han ønsket å gi
sin stemme. Kommunen kan derfor ikke se at valglovens bestemmelser
om hemmelig valg ikke ble oppfylt for klageren.
Valgstyret i Hvaler kommune vedtok i sitt telefonmøte
22. september 2005 at valgstyret tar til etterretning situasjonen
som oppstod for velgeren. Kommunen vil legge til rette for at slike
situasjoner ikke skal gjenta seg ved gjennomføring av fremtidige
valg.
Det følger av valgloven § 1-1
at formålet med loven er å legge forholdene til
rette for at borgerne skal kunne avgi sin stemme uten at andre blir
kjent med deres stemmegivning. Prinsippet om hemmelig valg er helt grunnleggende
i vår valglovgivning. Etter valgloven § 9-5
skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik
at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.
For at lovens bestemmelse om hemmelige valg
skal oppfylles, er det nødvendig at stemmestyret hele tiden passer
på at alle stemmeavlukkene har et tilstrekkelig antall
med stemmesedler for alle de politiske partiene som stiller til
valget, slik at hver enkelt velgers valg av stemmeseddel blir hemmelig.
En velger skal ikke komme i den situasjon at vedkommende må insistere på å få fylt
opp avlukket med stemmesedler for alle de politiske partiene. Den
situasjonen som oppstod da klageren skulle avgi sin stemme synes
unødvendig og burde latt seg ordne uten noen kommentarer
fra stemmestyrets representanter. Det er imidlertid ikke opplyst noe
som tyder på at dette har påvirket valgresultatet. Departementet
anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Ove Virik Jørgensen over
gjennomføringen av stortingsvalget ved Åttekanten
skole i Hvaler tas ikke til følge.
May-Britt Treider har i epost av 14. september
2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget i Ullensaker kommune.
Karen Elisabeth Christoffersen har i brev av
15. september 2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget
i Ullensaker kommune.
Begge klagene gjelder det samme forholdet, og departementet
foreslår at de behandles samlet.
Klagene går på det forhold
at det skal være mulig for uvedkommende å gå bak
dem som er inne i stemmeavlukkene og se hva de stemmer.
Det opplyses at de stemmeavlukkene det klages
på er overtatt fra Oslo kommune. Avlukkene er i tre og består
to vegger som utgjør en trekant. Det er ikke gardin på avlukkene.
Kommunen innrømmer at dersom avlukkene settes i en lang
rekke, kan det forekomme noen kan gå bak en person som
er i gang med sin valghandling. Plasseres avlukkene to og to med
gang imellom, skal dette ikke kunne forekomme.
Kommunen opplyser at avlukkene ble brukt på fire av
stemmestedene i kommunen, men at det bare er fra to stemmesteder
man har fått klage. Det opplyses videre at både
på Jessheim og Kløfta var det avlukker med gardin
rundt hele, slik at de som ønsket det kunne benyttet disse.
Ifølge stemmestyret ved ett av de aktuelle stemmestedene
ble disse i liten grad benyttet av velgerne. Velgerne fikk informasjon
fra valgfunksjonærene om hvilke avlukker som kunne brukes.
De fleste valgte å bruke de avlukkene som ikke var fullstendig
avskjermet.
Valgloven § 9-5 fastsetter at velgeren
skal brette sammen stemmeseddelen "i enerom og usett".
Om plasseringen av stemmesedlene og utformingen av
stemmeavlukkene har departementet bl.a. uttalt i veiledning som
er lagt ut på Internett:
"Det følger av valgloven at velgerne skal
få avgi stemme i enerom og usett. Dette kravet tilfredsstilles enklest
ved å legge stemmesedlene i et eget stemmeavlukke med forheng/gardin
som kan trekkes for, slik at velgerne kan velge den stemmeseddelen
de ønsker å benytte og brette denne uten at noen
får innsyn. Stemmesedlene kan alternativt legges ut på et
stemmeseddelbord. Dette bordet må da sikres mot innsyn
fra andre, på tilsvarende måte som om stemmesedlene hadde
ligget inne i et avlukke.
Dersom det blir benyttet
stemmeavlukker hvor en ikke kan trekke for et forheng for å hindre
innsyn, må disse i så fall plasseres slik i lokalet
at innsyn hindres på tilsvarende måte som om det
var benyttet forheng. Dette kan oppnås ved å plassere
avlukkene for eksempel inne i et hjørne med åpningen
inn. Et annet alternativ er å plassere avlukkene så nærme
veggen at det ikke er mulig for andre å gå bak
dem.
..."
På grunnlag av det som er opplyst,
finner departementet at plasseringen av stemmeavlukkene noe mangelfull
med hensyn til å sikre hemmelig valg. Mangelfull plassering
av avlukkene kan imidlertid avhjelpes ved tilstrekkelig tilsyn fra
valgfunksjonærene i valglokalet. Det er ikke opplyst at
noen velgere faktisk har gått bak avlukkene, bare at dette
var mulig.
Det er ikke kommet frem opplysninger som tyder
på at plasseringen av stemmeavlukkene har ført
til at velgere er blitt forhindret fra å stemme, eller
har stemt annerledes enn de ellers ville gjort. Plasseringen av stemmeavlukkene
synes derfor ikke å ha hatt betydning for valgresultatet.
Departementet tilrår at klagene ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klagene fra May-Britt Treider og Karen Elisabeth Christoffersen
tas ikke til følge.