I denne proposisjonen legg Nærings- og handelsdepartementet fram endringsforslag på statsbudsjettet for 2005.
Sikkerhetsportalen er eit prosjekt under Moderniseringsdepartementet
(MOD) i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.
Det er avdekka behov for å auke ramma for prosjektet til
22 mill. kroner. Det blei lagt til grunn at Brønnøysundregistra
skulle tilføre 1 mill. kroner, slik også MOD gjorde
i september 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å redusere løyvinga
under post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner og auke løyvinga under
post 22 Forvalting av altinnløysinga med 1 mill. kroner.
Samla løyvingar over kapitlet utgjer
1 060 mill. kroner, fordelt med 130 mill. kroner under post 70,
315 mill. kroner under post 71 og 615 mill. kroner under post 72.
Tilskotsordningane er regelstyrte, og særleg
talet på sjøfolk som er omfatta av ordningane,
er avgjerande for storleiken på refusjonsutbetalingane.
På bakgrunn av utbetalingsrapportar for ordningane hittil
i 2005 og venta utbetalingar resten av året, gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om at løyvingane under kap.
909 blir auka med netto 50 mill. kroner, frå 1 060 til
1 110 mill. kroner.
Det er lagt til grunn at løyvingane
til kontingent i den europeiske romorganisasjonen ESA skal justerast
dersom valutakursen på euro har endra seg i budsjettåret
i høve til kursen som blei lagt til grunn for saldert budsjett.
Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget
framlegg om å redusere løyvinga med til saman
5,1 mill. kroner, frå 89,5 til 84,4 mill. kroner.
Det er lagt til grunn at løyvingane
til internasjonal romverksemd skal justerast dersom valutakursane
på euro og amerikanske dollar har endra seg i budsjettåret i
høve til kursane som blei lagt til grunn for saldert budsjett.
Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget
framlegg om å redusere løyvinga med til saman
10,5 mill. kroner, frå 181,4 til 170,9 mill. kroner.
Ei samarbeidsavtale med EU om Galileo
vil ikkje bli klar før i 2006. Nærings- og handelsdepartementet
gjer av den grunn framlegg om at løyvinga på post
72 Nasjonale følgjemiddel, blir gjort overførbar
ved å tilføye stikkordet "kan overførast".
Nærings- og handelsdepartementet gjer
framlegg om å redusere løyvinga på post
95 Innskot i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling,
med 1,2 mill. kroner.
Over statsbudsjettet for 2005 er det løyvd
11,5 mill. kroner til å dekkje transaksjonskostnader og
fagleg bistand i samband med mellom anna aksjesal i selskap under
NHD si forvalting.
I 2005 har det vore nytta konsulenthjelp for
om lag 8,5 mill. kroner til eigarmessige vurderingar av selskap som
Nærings- og handelsdepartementet forvaltar. Vidare er det
betalt VPS-gebyr på om lag 1,5 mill. kroner. I tillegg
kjem transaksjonskostnader og bistand knytt til børsnotering
og sal av aksjar i Cermaq. Staten sine utgifter knytt til salet
og børsnoteringa utgjer samla om lag 33 mill. kroner. Nærings-
og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget framlegg
om å auke løyvinga med til saman 30 mill. kroner,
frå 11,5 til 41,5 mill. kroner.
Grunna DnB NOR ASA sin emisjon knytt til opsjonsprogram
for tilsette i mars 2005 blei statens eigardel i selskapet redusert
frå 34 til 33,75 pst. I samsvar med føresetnaden
i fullmakta frå Stortinget kjøpte Nærings-
og handelsdepartementet i mai 2005 3,3 mill. aksjar i DnB NOR ASA
i marknaden for 211,5 mill. kroner, slik at den statlege eigardelen
på ny utgjorde 34 pst.
Staten eig 45 pst. av aksjane i Nammo AS. Ved
Stortinget si handsaming av St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154
(1999-2000) Statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS, fekk
Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å justere
staten sin eigardel i Nammo AS i intervallet 34-51 pst. Regjeringa
har vedteke at Nærings- og handelsdepartementet kan nytte
nemnde fullmakt frå Stortinget til å kjøpe
5 pst. av aksjane i Nammo AS. Staten vil dermed auke sin eigardel
til 50 pst., noko som reduserer Patria Oyj sin eigardel til 50 pst.
Kjøpet av aksjane vil utgjere ca. 62 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å løyve
til saman 273,5 mill. kroner under ny post 96 Aksjar.
Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (2004-2005)
samtykte Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kunne
utgiftsføre betalingar knytt til pålagte miljøtiltak etter
verksemda til Raufoss-gruppa utan løyving på førehand.
Departementet har fått krav om utbetalingar for om lag
10 mill. kroner i samband med oppryddinga av den historiske forureininga.
Etter planen vil det bli aktuelt med ytterlegare utbetalingar før
utgongen av 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å løyve 15
mill. kroner under posten for 2005. Departementet gjer merksam på at storleiken
på utbetalingane er usikker.
På bakgrunn av tapssituasjonen i Innovasjon
Norge i 2002 og 2003 blei ein i handsaminga av 2004-budsjettet samd
om at tapsfonda knytt til risikolåneordningane skulle styrkast
over ein periode på fire år. Tapsfondet blei tilført
totalt 138 mill. kroner i 2003 og 2004. Innovasjon Norge har rekna
ut at behovet for ytterlegare styrking er 20 mill. kroner. Nærings-
og handelsdepartementet vurderer det som mest føremålsteneleg å løyve
heile beløpet i 2005, og gjer på dette grunnlaget framlegg
om å auke løyvinga under posten med 20 mill. kroner
i 2005, frå 85 til 105 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2005 blei det løyvd
3,3 mill. kroner til ei ordning med administrasjonsstønad
til distriktsretta såkornfond. Fonda i ordninga vil ikkje
bli operative i 2005. Nærings- og handelsdepartementet gjer
derfor framlegg om å redusere løyvinga med 3,3 mill.
kroner, til kr 0.
Innlån og avdrag har i 2005 auka fordi
Innovasjon Norge nyttar meir kortsiktige lån enn ein la
til grunn ved salderinga av budsjettet. Dette inneber òg
at avdraga aukar om lag tilsvarande, jf. kap. 5325, post 90. Nærings-
og handelsdepartementet gjer derfor framlegg om å auke
løyvinga med 5,4 mrd. kroner, frå 30,0 til 35,4
mrd. kroner.
EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, godkjende 15. juli
2005 den distriktsretta såkornordninga. Godkjenninga
innebar ei innsnevring av ordninga, både med omsyn til
storleiken på oppfølgingsinvesteringar
og dei kommunane ordninga skal femne om. Departementet er i dialog
med ESA om å endre vilkåra for oppfølgingsinvesteringar
for alle såkornfonda.
Opphavleg la ein opp til å opprette
tre av dei fire distriktsretta såkornfonda i Sør-Noreg
og eitt i Nord-Noreg. Av omsyn til godkjenninga frå ESA
og for å behandle Tromsø likt med universitetsbyane
i Sør-Noreg ønskjer Nærings- og handelsdepartementet
no å opprette to av fonda i Sør-Noreg og to i
Nord-Noreg, der eitt skal vere lokalisert til Tromsø. Fondet
i Tromsø vil få gunstigare finansielle vilkår
enn dei landsdekkjande fonda, men kan ikkje investere utanfor det
distriktspolitiske verkeområdet.
Inntektene under post 3 Mønsteravgifter
vil bli om lag 1,2 mill. kroner høgare enn budsjettert,
medan løyvinga under post 4 Ymse avgifter vil bli om lag
1,7 mill. kroner lågare enn budsjettert for 2005. Årsaka
til avviket under post 3 er ei auke i fornyingsavgifta og ei generell
utvikling med fleire design i kvar søknad. Post 4 omfattar
ein rekkje ulike avgifter der nokre har falle bort som følgje
av ei endring i forskrifta i 2003.
På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga
under post 3 med 1,2 mill. kroner, frå 2,2 til 3,4 mill.
kroner, og redusere løyvinga under post 4 med 1,7 mill.
kroner, frå 4,7 til 3,0 mill. kroner.
Omfanget av gebyrpliktige registreringar i Brønnøysundregistra
har auka meir enn forventa i 2005. På dette grunnlaget
gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å auke
løyvinga på post 1 med 20 mill. kroner, frå 396,7
til 416,7 mill. kroner.
Rekneskapsoversikter og overslag frå Sjøfartsdirektoratet
indikerer at det vil bli ein svikt i gebyrinntektene under
post 4 på om lag 4,5 mill. kroner i høve til løyvinga
på 40 mill. kroner. Hovudårsaka til endringa er
ein reduksjon i talet på registrerte skip i NIS i høve
til det som blei lagt til grunn i saldert budsjett. På dette
grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg
om å redusere løyvinga med 4,5 mill. kroner, frå 40
til 35,5 mill. kroner.
Skipsregistra har fått innmeldt
langt fleire saker som gjeld nyregistrering (særleg av
fritidsbåtar), eigarskifte, pant og refinansiering enn
det som var lagt til grunn i saldert budsjett. På dette
grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg
om å auke løyvinga med 1,8 mill. kroner, frå 6,2
til 8 mill. kroner.
Cermaq ASA blei lista på Oslo Børs
24. oktober 2005 til kr 44 pr. aksje. Cermaq emitterte 5 mill. aksjar, og
staten selde om lag 29,2 mill. aksjar som ledd i listinga. Staten
sitt eigarskap i Cermaq ASA er redusert frå 79,38 til 43,54
pst. Kursen på kr 44 pr. aksje gir eit samla verde på Cermaq
ASA på vel 4 mrd. kroner. Til samanlikning var den bokførte
kapitalen i selskapet vel 2,5 mrd. kroner ved utgongen av første
halvår 2005. På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga
med 1 284 mill. kroner, frå 2 317 til 3 601 mill. kroner.
Nærings- og handelsdepartementet gjer
framlegg om å redusere løyvinga på post
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, med 33,1 mill. kroner, frå 186,6
til 153,5 mill. kroner, og å auke løyvinga til
avdrag på uteståande fordringar med 40 mill. kroner,
frå 100 til 140 mill. kroner på post 92 Avdrag
på utestående fordringar, SIVA SF.
Som følgje av hyppigare refinansiering
av lån enn forventa er det behov for å auke løyvinga.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg
om å auke løyvinga med 5,8 mrd. kroner, frå 30,3
til 36,1 mrd. kroner.
Staten si varekrigsforsikring (SVF) blei avvikla
i 2004. Det blei berre behov for å nytte om lag kr 115 000
av dei avsette midla. Den resterande delen av avsetjingsmidla er
tilbakeført til statskassa. På dette grunnlaget
gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om ei ny
inntektsløyving på post 50 på 1,6 mill.
kroner.
Dei faktiske rentene blir lågare i
andre halvår enn det som låg til grunn for løyvinga.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om at renteinntektene blir redusert med 14 mill. kroner,
frå 300 til 286 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2005 blei det budsjettert
med 2 mill. kroner i netto rentemargin for 2004. Innovasjon Norge
sitt rekneskap for 2004 viser ein netto rentemargin på kr
2 780 962,14. Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette
grunnlaget framlegg om å auke løyvinga med kr
800 000, frå 2,0 til 2,8 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2005 er det lagt til grunn
eit aksjeutbyte frå Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
på 107 mill. kroner for rekneskapsåret 2004. Brannen
i Svea Nord-gruva i juli 2005 vil gi selskapet eit stort økonomisk
tap. Regjeringa har kome til at utbytet for 2004 bør justerast
ned til 7 mill. kroner, tilsvarande det som er fastsett for dei
to føregåande åra. På dette grunnlaget
gjer Nærings- og handelsdepartementet framlegg om å redusere
utbyteløyvinga med 100 mill. kroner, frå 8 909,5
til 8 809,5 mill. kroner.