Fiskeri- og kystdepartementet legg med dette
fram ei melding til Stortinget om dei fiskeriavtalane Noreg inngår
med andre land. Ei slik melding skal leggjast fram årleg.
Meldinga blei første gong lagt fram i 1995. Ein viser i
den samanheng til St.meld. nr. 49 (1994-95) om dei årlege
fiskeriavtalane Noreg inngår med andre land.
Ein omfattande del av norsk fiske (målt
i vekt) skjer på bestandar som vi deler med andre land.
Dette var bakgrunnen for at Regjeringa forhandla fram rammeavtalar
som både gav fiskekvotar til dei landa som utvidinga til
soner på 200 n. mil fekk verknad for frå 1. januar
1977, og som tok vare på tradisjonelle norske fiskeinteresser
i dei økonomiske sonene til andre land.
Etter FNs havrettskonvensjon av 10. desember
1982 har kyststatane suverene rettar til å utnytte ressursane
i havet innanfor dei økonomiske sonene. Dei kyststatane som
deler ein eller fleire fiskebestandar skal samarbeide om regulering
og vern av bestandane. Utvidinga av nasjonal fiskerijurisdiksjon
til 200 nautiske mil på slutten av syttitalet førte
såleis til ein overgang frå fleirsidige forhandlingar
innan ramma av NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission)
til tosidige forhandlingar mellom dei kyststatane som saman har suverene
rettar til fiskebestandane. Dette inneber at såkalla tredjeland
som ikkje har kyststatsrettar i det aktuelle området, ikkje
tek del i avgjerder om forvaltninga av bestandane slik dei gjorde
tidlegare.
Kyststatane har ei plikt til å fremje
ei forsvarleg ressursforvaltning som samstundes skal ta omsyn til
dei økonomiske behova til kystbefolkninga. Norske styresmakter
legg vekt på dette når den norske fiskeripolitikken
blir utforma. I tråd med dette fører Noreg årleg to-
og fleirsidige forhandlingar med ei rekkje land om forvaltning og
vern av fiskebestandar, om gjensidig fangstløyve- og fiskekvotar,
og om einsidig løyve for fiskarar i nokre land til å fiske
i dei norske 200-mils-sonene. Noreg har inngått ulike typar
fiskeriavtalar som opnar for utanlandsk fiske i norske havområde.
Stortinget gav 11. juni 1996 samtykke til ratifikasjon av
FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 og FN-konvensjonen av
4. desember 1995 om fiske på det opne hav, som supplerer
FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982. FN-avtalen om fiske
på det opne hav forpliktar også til samarbeid
om forsvarleg forvaltning av vandrande og langt migrerande bestandar. Noreg
har derfor i aukande grad og på ulikt sett tatt del i samarbeidet
i ulike relevante internasjonale organisasjonar.
Denne meldinga omtalar kvoteavtalane for 2005, norsk
deltaking i fleirsidig fiskerisamarbeid og i regionale forvaltningsorganisasjonar.
Det blir vidare gjort greie for bestandsutrekning, rådgiving,
tilstandsrapportar og langsiktige forvaltningsplanar for dei viktigaste
bestandane som Noreg deler med andre land. Meldinga omtalar også dei
kontrolltiltaka som er sette i verk i Noregs økonomiske
sone (NØS) for å kontrollere norsk og utanlandsk
fiske på tildelte kvotar, i tillegg til kontrollsamarbeidet
med andre land og tiltak mot uregulert fiske. Til sist gir meldinga
ei oversikt over i kva grad norske og utanlandske fiskarar utnytta kvotane
sine i 2003 og 2004, og kva slags fartøygrupper som fiskar
på dei kvotane Noreg har i sonene til andre land.
Noreg og Russland blei samde om å føre
vidare den langsiktige forvaltningsplanen for torsk, som tok til å gjelde
frå 2004. Ein arbeider for å halde det gjennomsnittlege
fiskedøyingstalet på føre-var-nivå i
gåande 3-års periodar, samstundes som kvotesvingingane
ikkje varierer meir enn maksimalt +/- 10 pst.
I fiskeriforhandlingane med Russland om ein
kvoteavtale for 2005 blei partane samde om ein totalkvote (TAC)
for norsk arktisk torsk på 485 000 tonn, medrekna 21 000
tonn murmansktorsk. Det er framleis grunn til å uroe seg
over situasjonen for norsk kysttorsk. Kvoten er derfor ikkje sett
høgare enn til 21 000 tonn for 2005. Dette er i tråd
med forvaltningsplanen vedteke under den 31. sesjonen i fiskerikommisjonen.
Noreg og Russland fører også vidare
ein forvaltningsplan for hyse tilsvarande den som vil gjelde for torsk,
men med den skilnad at kvotesvingingane her kan jamnast ut frå år
til år med inntil +/-25 pst. Noreg og
Russland har sett ein totalkvote for norsk arktisk hyse på 117
000 tonn for 2005.
Ettersom loddebestanden er på eit botnnivå,
blei det heller ikkje i 2005 opna for fiske etter lodde. Noreg og Russland
er også for 2005 samde om eit kvotebyte på eksklusive
bestandar.
I forståing med Russland har Noreg
i 2005 vidareført vestgrensa for den felles forvaltninga
av kongekrabbe ved 26º austleg lengdegrad (Magerøya)
for å kunne redusere spreiinga av kongekrabbe vest for
denne grensa. Noreg står på denne måten
fritt til å vedta dei tiltak ein finn nødvendige
og tenelege vest for denne grensa for å avgrense den vidare
spreiinga av kongekrabbe, inntil ein veit meir om dei økologiske
effektane av denne introduserte arten. Noreg og Russland blei einige
om ein norsk kvote på 280 000 krabber i 2005, det same
som i 2004. Den russiske kvoten for 2005 er på 1 400 000
krabber. Landa er vidare einige om å vidareføre
samarbeidet om forsking på kongekrabbens biologiske og økologiske
effektar.
Innanfor ramma av Den blanda norsk-russiske
fiskerikommisjonen har Noreg og Russland dei seinaste åra gradvis
utvida fiskerisamarbeidet til nye område. I 1993 blei partane
samde om å etablere "Det permanente utval for forvaltnings-
og kontrollspørsmål på fiskerisektoren".
Gjennom dette samarbeidet er ei rekkje konkrete tiltak sette i verk
for å betre kontrollen med ressursane både på sjø-
og landsida. Mellom anna er det etablert rutinar for eit auka samarbeid
mellom kontrollstyresmaktene i dei to landa, inkludert utveksling
av informasjon om fangst- og landingsdata.
Eit hovedfokus for Det permanente utval i 2004
var arbeidet med å styrkje kontrollen med omlasting av fisk
i Barentshavet. Utvalet la fram eit forslag til eit kontrollregime
retta mot denne aktiviteten, og partane har forplikta seg til å implementere
dette i nasjonalt regelverk.
Som for 2004, speglar også kvoteavtalen
med EU for 2005 den vanskelege bestandssituasjonen for fleire av botnfiskbestandane
i Nordsjøen. Partane har mellom anna vedteke å føre
vidare kvoten for torsk på same nivå som i 2003,
då denne blei kraftig redusert. Vidare er totalkvotane
for hyse, sei og rødspette reduserte frå 2004
til 2005. Noreg og EU er dessutan samde om å fortsette
det felles arbeidet med å forbetre beskatninga av botnfisk.
I samarbeidet mellom Noreg og EU er det ei hovudutfordring å betre
beskatningsmønsteret i Nordsjøen. Her er utkast
av fisk eit særleg og samansett problem. EU praktiserer
eit utkastpåbod, medan utkast er forbode i Noreg for alle
kommersielt viktige fiskeslag. Ei løysing på utkastproblemet
er ei hovudutfordring for Noreg og EU. Som eit ledd i reformen av
EUs felles fiskeripolitikk, som blei vedteken i desember 2002, har EU-Kommisjonen
lagt fram ein handlingsplan som tek sikte på å innføre
tiltak for å redusere utkastet. Mellom anna vurderer Kommisjonen å foreslå eit
forbod mot utkast frå 2006 på grunnlag av pilotprosjekt
og dialog med medlemslanda og fiskerinæringa.
I 1999 blei Noreg, EU og Færøyane
samde om ein trepartsavtale for forvaltning av makrell i Nordaust-Atlanteren.
Med denne avtalen aksepterte Noreg og EU at Færøyane
er kyststat til makrellen. Partane har inngått tilsvarande
avtalar for 2001, 2002, 2004 og 2005. Fordelinga av makrell mellom
Noreg og EU er eit spørsmål som partane forhandlar
om og følgjer opp i dei årlege tosidige forhandlingane.
På grunnlag av kunnskap om utbreiingsmønsteret
til bestanden har ein på norsk side meint at ein har eit
rettkome krav til ein høgare del av makrellen. Det norske kravet
er til no avvist frå EUs side.
Dei tre kyststatane vedtok ein såkalla
"referanse-TAC", som var utgangspunkt for drøftingane i
NEAFC om regulering av makrellfisket i internasjonalt farvatn for
2005. På årsmøtet i NEAFC vedtok partane
ei regulering av makrell i internasjonalt farvatn som inneber ein
kvote for dette området på 40 185 tonn. Både
Russland og Island har sett fram formelle reservasjonar mot denne
reguleringa.
Noreg har inngått tosidige kvoteavtalar
for 2005 med Færøyane og Grønland. Det
er for 2005 også utveksla kvotar med Island i tråd
med "Smottholsavtalen" og den tilhøyrande tosidige avtalen,
medan Noreg i 2004 vidareførte trepartsavtalen med Island
og Grønland om regulering av lodde i området mellom
Island, Grønland og Jan Mayen.
I avtalene forpliktar Færøyane
og Grønland seg til å avgrense sitt totale fiske
i Barentshavet til dei artane og kvotane dei har fått tildelt
i avtalane med Noreg og Russland, utan omsyn til om fisket skjer
i eller utanfor Noregs og Russlands jurisdiksjonsområde.
Det var semje mellom Noreg og Grønland
om innhaldet i ein avtale om kontrollsamarbeid. Partane tek òg
i løpet av 2005 sikte på å gjennomføre
eit pilotprosjekt som gjeld elektronisk fangst- og aktivitetsrapportering.
Det er ikkje inngått ein fempartsavtale
mellom Noreg, Russland, EU, Færøyane og Island
om regulering av fisket etter norsk vårgytande sild i Nordaust-Atlanteren
for 2005. Partane har vore samla fleire gonger for å nå fram
til ei semje. Noreg har i forhandlingane om ein avtale for 2005
framleis eit krav om ein auke i den norske delen av totalkvoten.
Noreg grunngir kravet sitt ut i frå prinsippet om sonetilhøyring,
og dessutan at Noreg fekk ein urimelig låg del av TAC då den
første fempartsavtalen blei inngått i 1997.
Noreg har i mangel av ein fempartsavtale underskrive
ein førebels tosidig avtale med Russland for 2005. Avtalen
med Russland inneber at dei kan fiske 50 000 tonn sild
i NØS nord om 62ºN.
Sidan 1999 har dei landa som er definerte som
kyststatar til kolmule - Noreg, EU, Færøyane,
Island og Grønland - arbeidd med å etablere eit
forvaltningsregime for heile kolmulebestanden. Desse partane
er einige om at ein må sikte seg inn mot eit reguleringssystem
med to komponentar: eit kyststatsregime og ei separat NEAFC-regulering
av fisket i internasjonalt farvatn. Kyststatane har sidan februar
2000 hatt fjorten drøftingar om kolmuleforvaltninga utan å kome
til ei endeleg løysing.
Tilrådinga frå Den rådgivande
komiteen for fiskeriforvaltning (ACFM) for 2005 var eit samla uttak
på 1 075 000 tonn. Fangsten i 2005 er alt større
enn tilrådinga, og venteleg vil fiskedøyinga bli
langt over denne verdien. Slik det ser ut no har rekrutteringa til gytebestanden
vore svak sidan 2004. Ein nedgang er uunngåeleg dersom
rekrutteringa blir normal og uttaket held fram med å overskride
tilrådingane frå Det internasjonale havforskningsrådet
(ICES) og NEAFC. Dette vil føre til sterke avgrensingar
i det framtidige kolmulefisket.
Partane i NEAFC blei på årsmøtet
i 2004 ikkje einige om reguleringstiltak for fiske av uer i Irmingerhavet
i 2005. Noreg fastsette derfor ein unilateral kvote basert på ein
TAC på 82 000 tonn, som er i tråd med det kyststatane
Danmark (på vegne av Færøyane og Grønland) og
Island la seg på. Partane har imidlertid etter årsmøtet
blitt samde om reguleringstiltak også for uer i 2005 basert
på ein TAC på 75 200 tonn.
Delar av uerbestanden i Irmingerhavet, som blir
forvalta av NEAFC, har dei seinaste åra vore observert
og delvis utnytta i NAFO-området. Den norske uerkvoten for
2005 er, som i åra 2001 til 2004, ein totalkvote for begge
områda.
Rekefisket ved "Flemish Cap" (NAFO-område)
har sidan 1996 vore regulert gjennom grenser for kor mange fartøy
som kan delta i fisket, og kor mange døgn dei kan fiske
samla. Norske fartøy kan samanlagt fiske i 1 985
fiskedøgn i 2005, og 32 norske fartøy kan ta del i
fangsten.
Noreg er medlem av og tek del i dei årlege
møta i dei regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonane
NAFO ("Northwest Atlantic Fisheries Organization") og NEAFC. Frå norsk
side deltek ein også i IWC ("International Whaling Commission")
og NAMMCO ("North Atlantic Marine Mammal Commission") i forhold
til forvaltninga av kval. Partsmøtene til CITES ("Convention
of International Trade on Endangered Species of Fauna and Flora"),
som Noreg tek del i, er også viktige i forhold til forvaltninga
av kval. Noreg tek også del i det internasjonale fiskerisamarbeidet innan
organisasjonen ICCAT ("International Commission for the Conservation
of Atlantic Tunas"), der vi blei offisielt medlem frå 1.
mars 2004. Noreg er dessutan medlem i den regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen
SEAFO ("South East Atlantic Fisheries Organization").
Noreg er medlem i Det internasjonale havforskingsrådet,
ICES. ICES er ein ubunden, vitskapleg organisasjon som gir regionale
fiskeri- og miljøorganisasjonar, EU og statane ved Nord-Atlanteren
råd om forvaltninga av dei marine ressursane og det marine
miljøet i området.
Tradisjonelt har delegasjonane til dei ulike
fiskeriforhandlingane bestått av representantar frå Fiskeri-
og kystdepartementet, Utanriksdepartementet, Fiskeridirektoratet,
Havforskingsinstituttet, Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund
og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening.
Norges Kystfiskarlag var for første gong representert i
den norske delegasjonen til fiskeriforhandlingane med Russland hausten
2003.
Før forhandlingane med andre land om
forvaltningsspørsmål startar, held Fiskeri- og
kystdepartementet konsultasjonar med organisasjonane i næringa.
Dersom særlege omsyn talar for det, rådfører
Fiskeri- og kystministeren seg med resten av regjeringa.
Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen, NAFO,
fastset kvotar i internasjonalt farvatn i området mellom
Grønland, Canada og USA.
Bestanden av blåkveite i NAFO-området
er dramatisk endra, og Vitskapskomiteen anbefalte eit uttak av blåkveite
på 16 000 tonn i 2004, mot ein kvote på 42 000
tonn i 2003. Det er særleg Canada og EU, og til ein viss
grad Russland og Japan, som desse tiltaka får størst
følgjer for. Heile kvoten på 19 000 tonn for 2005 er
no delt mellom dei som har fiska mest på blåkveite
i NAFO-området dei siste åra. Noreg er ikkje blant
desse landa, og kan ikkje fiske blåkveite før
totalkvoten kjem opp på 30 000 tonn. Då gjeninnførast
ein "others"-kvote på 1 300 tonn.
I kontrollkomiteen, STACTIC (Standing Committee on
International Control), blei det i 2003 for første gong
gjennomført ein systematisk og altomfattande gjennomgang
av korleis medlemmene følgde NAFO-regelverket i 2003. Dette
skal skje årleg. Det var mellom anna avdekka direkte fiske
på artar under moratorium, feilrapportering og brot på reglane
om maskevidde og reglane for VMS (Vessel Monitoring System). Ein
har ikkje sett at norske fartøy har brote regelverket. Berre
Canada og EU driv kontinuerleg kontroll til havs, og spesielt EU
er oppteken av at andre må bidra.
Den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen NEAFCs
myndigheitsområde er i utgangspunktet avgrensa til områda
utanfor 200-milssonene.
NEAFC har gjort vedtak om å avgrense
fangsten av norsk vårgytande sild i områda utanfor
nasjonal jurisdiksjon i 2004, men vedtaket vil først tre
i kraft når ein kyststatsavtale for norsk vårgytande
sild er på plass.
NEAFC har innleidd ein prosess med sikte på å etablere
eit forvaltningsregime for djuphavsressursane utanfor jurisdiksjonsområda
til kyststatane. På årsmøtet i 2004 var
det semje om at partane i 2005 skal redusere innsatsen i fiske etter
djuphavsartar med 30 pst. Det var også semje om å utvide
talet av artar som skal omfattast av denne reguleringa frå 22
til 49 artar.
NEAFC vedtok på årsmøtet
i 2004 å stenge fem område for fiske med bunntrål
og fastståande reiskap. Stenginga skal gjelde ut 2007,
og ICES skal i denne perioden arbeide vidare med spørsmål
knytt til det vitskaplege grunnlaget for stenging av sårbare
habitat. Fleire av arbeidsgruppene i NEAFC skal arbeide vidare med
saka, mellom anna med spørsmålet om korleis organisasjonen
kan få ei meir økosystembasert tilnærming
til forvaltninga i NEAFCs myndigheitsområde.
Årsmøtet i 2004 vedtok vidare å etablere
ein tvisteløysingsmekanisme for løysing av saker
der to eller fleire parter er ueinige om tolkinga av konvensjonen eller
vedtak i medhald av konvensjonen. NEAFC er med dette vedtaket den
første regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen som
har etablert ein eigen og hurtigarbeidande tvisteløysingsmekanisme.
Noreg er medlem av Den internasjonale kvalfangstkommisjonen,
IWC, som regulerer fangst av større kvalartar. IWC blei
oppretta for å sikre ei berekraftig forvaltning av kvalressursane,
og Noreg deltek på årsmøta og andre møte
om forvaltning av kval. I 1982 vedtok IWC eit totalforbod mot all
kommersiell kvalfangst. Noreg har reservert seg mot dette forbodet,
og er derfor ikkje bunden av det. Den norske kvoten er basert på det
arbeidet som er gjort i IWCs vitskapskomité. For 2005 har
Noreg autonomt fastsett ein norsk kvote på 797 dyr.
Stortinget har oppmoda regjeringa om å auke
det årlege uttaket av vågekval vesentleg og i
tråd med tilrådingar frå norske forskarar.
Under årsmøtet i fjor opplyste Noreg at ein vil
foreslå ei justering av kvoteberekningsmodellen, slik at
den tek omsyn til det som er spesielt for vågekval i norske
farvatn. Ein reknar med at det vil medføre høgare
kvotar for norsk fangst.
Konvensjonen om internasjonal handel av trua
dyre- og planteartar, CITES ("Convention of International Trade
in Endangered Species of Fauna and Flora"), regulerer internasjonal
handel med artar frå vill fauna som anten er trua av utrydding,
eller som kan bli det om ikkje handelen blir regulert.
Dei siste 10 åra har det vore ei aukande
interesse i CITES for å liste fisk og andre marine artar.
Noreg har på prinsipielt grunnlag gått imot listeføring
av kommersielle marine artar inntil ein har fått klarlagt
kva for konsekvensar ei slik listeføring kan få for
fiskeriforvaltinga, sikra at dei kriteria som CITES legg til grunn
for listing er høvelege for marine artar og fått
på plass ein samarbeidsavtale mellom CITES og FAO, slik
at naudsynt kompetanse er involvert.
Noreg har fått aksept for at forslag
til listing av marine artar skal vurderast av eit ekspertpanel i
FAO før CITES kan ta stilling til dei.
Dei årlege forhandlingane Noreg fører
med andre land er baserte på rådgivinga frå Det
internasjonale havforskingsrådet, ICES. Rådgivinga
frå ICES utarbeidast av ACFM. ACFM hentar inn vitskapleg
bakgrunnsmateriale frå medlemslanda og gir årlege
råd om fangstmengder for dei viktigaste fiskeslaga i Nordaust-Atlanteren.
Sidan 1997 har Noreg vore med på å vedta
langsiktige forvaltningsplanar for alle fellesbestandane i Barentshavet
saman med Russland, dei viktigaste botnfiskbestandane og sild i
Nordsjøen saman med EU, makrell i Nordaust-Atlanteren saman
med EU og Færøyane og norsk vårgytande
sild saman med EU, Russland, Island og Færøyane.
Slike planar er ein viktig føresetnad for å oppnå målet
om ei berekraftig forvaltning av alle dei kommersielle fiskebestandane
som Noreg deler med andre land.
Noreg har no fått på plass
kontrollavtalar og avtalar om gjensidig satellittsporing med dei
viktigaste samarbeidspartane på fiskerisektoren, mellom
anna med Russland og EU-landa.
Fiskeridepartementet vedtok 1. juni 2000 å innføre satellittovervaking
av alle norske fiske- og fangstfartøy over 24 m. Slike
fartøy er no underlagt sporing i område både
under norsk og utanlandsk fiskerijurisdiksjon. Vidare kan alle norske
fartøy, uavhengig av størrelse, sporast ved fiske
i internasjonalt farvatn. Utanlandske fiskefartøy blir
underlagt krav om satellittsporing i Noregs økonomiske
sone i tråd med tidspunkta som er avtala i dei ulike tosidige
avtalane.
Norske styresmakter har dei seinare åra
innført ei rekkje tiltak for å hindre ulovleg
og uregulert fiske. Eitt sentralt tiltak har vore den såkalla
"svartelistinga" av fartøy som har drive uønska
aktivitet i område utanfor norsk jurisdiksjon. Fartøy
som har delteke i uregulert fiske i internasjonalt farvatn kan bli
nekta lisens i Noregs økonomiske sone. Ein kan vidare nekte
desse fartøya å føre norsk flagg, og
under visse vilkår også nekte dei å lande
fangst.
Dei norske fartøya har nytta kvoten
på fellesbestanden torsk nord om 62ºN fullt ut
i 2003 og 2004, medan det sto noko att av hysekvoten i begge desse åra.
I Nordsjøen blei dei norske kvotane
av fellesbestandane makrell og sild oppfiska i 2003 og 2004, medan det
sto att ein rest av seikvoten begge åra. Kvotane på dei
andre konsumfellesbestandane blei ikkje utnytta i same høge
grad.
Til saman blei det i 2003 fiska 465 000 tonn
kolmule i internasjonalt område, medan det i 2004 blei
fiska 456 000 tonn. I 2003 og 2004 blei kolmulekvotane
i både Færøy-sona og EU-sona nytta meir
eller mindre fullt ut.
Norske linefartøy utnytta omlag 53
pst. av botnfiskkvotane av blålange, lange og brosme i
EUs farvatn i 2002 og om lag 47 pst. 2004. I færøyske
farvatn har norske fartøy fiska nesten heile botnfiskkvoten
i både 2003 og 2004.
Noreg har kvotar ved Grønland etter
dei årlege kvoteavtalane med Grønland og EU. For
norske fiskarar er kvotane på blåkveite, kveite,
uer og reker av stor verdi. Desse kvotane blir stort sett godt utnytta.
I sesongen 2003/2004 og 2004/2005
nytta dei norske fartøya nesten heile den norske loddekvoten
i områda ved Jan Mayen, Grønland og Island.
Det norske fisket i Skagerrak var i hovudsak
konsentrert om reker og sild i 2003 og 2004.
Rekefisket ved Flemish Cap blei innsatsregulert
i 1996. Rekefisket ved Flemish Cap er eit viktig potensielt driftsalternativ
for rekeflåten, særleg er dette tilfelle for Grønlandsrekeflåten.
Når det gjeld utanlandsk utnytting
av kvotar, er det eit generelt trekk at kvotane av torsk, hyse og
sei nord om 62ºN er godt utnytta av dei landa som har kvoterettar
i området.
Hovudtyngda av EUs fiske i Nordsjøen
og i Skagerrak skjer på botnfiskartar (torsk, hyse, sei
o.a.), sild, makrell og industrifisk som tobis, augepål
og kolmule. I følgje offisiell fangststatistikk har EU
i dei seinare åra hatt relativt god utnytting av torske-,
hyse- og seikvotane sine i Nordsjøen. Utnyttinga av dei
fastsette kvotane i Skagerrak har også vore gjennomgåande
høg for EU.
Når det gjeld EUs fiske i NØS
i Nordsjøen var det låg utnytting av kvotane,
med unntak for makrell der kvoteutnyttinga var høvesvis
70 pst. og 83 pst. i 2003 og 2004.
I 2003 fiska Færøyane 35 pst.
av seikvoten sin i NØS i Nordsjøen, medan 54 pst.
av seikvoten blei utnytta i 2004. I høve til kvotane sine
har Færøyane fiska mykje sild og makrell i Nordsjøen
i 2003 og 2004.
Grønland har sidan kvoteavtalen blei
inngått i 1991 vore lite aktiv i fiske på konsumartar
i Nordsjøen. I 2003 og 2004 har det vore aktivitet frå eitt
grønlandsk fartøy.
I hovudsak utnyttar Sverige godt de bilaterale
kvotane sine i norsk del av Nordsjøen, og Polen nytta seikvoten
sin godt i 2003.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Lars Peder Brekk, og frå Venstre, Gunn Berit Gjerde, syner til departementet si utgreiing om dei ulike fiskeriavtalane Noreg har med andre land i 2005 og fisket etter desse avtalane i 2003 og 2004.
Komiteen meiner det er avgjerande for Noreg som fiskerinasjon at vi har eit internasjonalt avtaleverk som regulerar fisket i dei farvatna vi delar med andre land. Hendingar i Barentshavet denne hausten syner i seg sjølv kor viktig desse avtalane er og at dei vert etterlevde av avtalepartane.
Komiteen har merka seg at oppsyn og ressurskontroll er ein del av avtaleverket. Særleg viktig er samarbeidet med russiske fiskeristyresmakter. Næringskomiteen har tidlegare år uttrykt ønskje om felles forvaltnings-, forskings- og kontrolløysingar mellom Noreg og Russland og er nøgd med at samarbeidet mellom våre to nasjonar gradvis vert utvida.
Ulovleg og uregulert fiske er framleis eit stort problem. Komiteen ber difor om at ressurskontrollen vert styrka i åra framover og at norske styresmakter samstundes aukar innsatsen for å vinne internasjonal forståing for ei bærekraftig ressursforvaltning.
Komiteen har merka seg at departementet er uroa over situasjonen for norsk kysttorsk og at kvoten er avgrensa til eit uttak på 21 000 tonn i 2005. Det er i samsvar med tilrådingane frå den 31. sesjonen i fiskerikommisjonen. Komiteen er samd i at kvoten vert halden på eit lågt nivå til bestanden har teke seg oppatt.
Komiteen er òg uroleg for bestanden av lodde og er tilfreds med at det i 2005 ikkje er opna for fiske etter lodde.
Noreg har i forståing med Russland vidareført vestgrensa for den felles forvaltninga av kongekrabbe ved Magerøya i Finnmark. Vest for Magerøya er det fritt fiske. Aust for Magerøya er fisket kvoteregulert. Kongekrabben er ein framand art i norsk fauna. Det vert no gjort ei evaluering av forvaltninga av kongekrabben. Komiteen har vidare merka seg at Noreg og Russland er samde om å vidareføre forskingsamarbeidet om dei biologiske og økologiske følgjene av kongekrabben.
Komiteen syner til at årsmøtet i den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen vedtok ei regulering av makrellfisket i internasjonalt farvatn med ei totalkvote på 40 185 tonn. Russland og Island har formelle reservasjonar mot denne reguleringa. Komiteen meiner det er særs viktig å få aksept for denne reguleringa.
Heller ikkje i 2005 har det vore mogeleg å få til ein fempartsavtale mellom Noreg, Russland, EU, Færøyane og Island om fisket etter norsk vårgytande sild i Nordaust-Atlanteren. Partane har vore samla fleire gonger utan å få i stand ein avtale. Komiteen meiner framleis at det er ønskjeleg å nå fram til ein slik avtale.
Det same gjeld kolmulefisket, kor uttaket er langt større enn tilrådinga frå den rådgjevande komiteen for fiskeriforvaltning. Komiteen ser klårt at dette overfisket kan føre til sterke avgrensingar i det framtidige kolmulefisket. Det er difor sterkt ønskjeleg med eit betre forvaltningsregime på dette området.
Komiteenvil peike på at det i ulike samanhengar har kome fram at tapt fiskereiskap er til hinder for fisket. Dette er eit stort miljø- og fiskeriproblem som vedkjem fleire nasjonar og internasjonalt farvatn. Noreg har sidan 1980-tallet rydda opp tapte garn i eigne havområde. Komiteen vil be om at såkalla "spøkelsesfiske" vert tema for fiskerisamarbeidet med andre nasjonar og at norske fiskeristyresmakter tek initiativ til ein internasjonal avtale om oppryddig av tapt fiskereiskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at under kvoteforhandlingene mellom Russland og Norge er torskekvoten for 2006 redusert med 14 000 tonn for norsk/arktisk torsk, samtidig som ulovlig fisket torsk i Barentshavet i 2004 var mellom 80 000 og 107 000 tonn. Disse medlemmer er bekymret over at årelangt overfiske kan gi seg utslag i reduserte nasjonale kvoter og medføre et dårligere driftsgrunnlag for fiskeflåten.
Disse medlemmer viser til at under kvoteforhandlingene mellom Russland og Norge er kongekrabbekvoten for 2006 fastsatt med 3 millioner individer til Russland og 300 000 individer til Norge. Russland får en økning på 1,6 millioner individer fra 2005 til 2006, samtidig øker den norske andelen fra 280 000 individer til 300 000 individer, en økning på kun 20 000 individer fra 2005 til 2006. Disse medlemmer er noe forundret over det lave norske totaluttaket og økning for 2006, siden kongekrabben er en økonomisk ressurs og dessuten medfører store problemer for den tradisjonelle fiskeflåten.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
St.meld. nr. 39 (2004-2005) - om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2005 og fisket etter avtalane i 2003 og 2004 - vert lagt ved møteboka.
Oslo, i næringskomiteen, den 8. desember 2005
Lars Peder Brekk
leiar |
Steinar Gullvåg
ordførar |